Kommentarer
05.12.2020:
Jeg vil bare uttrykke min takk for et så åpent for alle innlegg. Det synes klart at saken har mange sider, så tusen takk.
04.12.2020:
Vi takker K. Berge og medforfattere for interesse og engasjement i vår kasuistikk. Kommentaren illustrerer viktigheten av tverrfaglig samarbeid rundt pasienter med kompliserte problemstillinger.
03.12.2020:
Vi takker for innspill fra Søegaard og Eskeland, som gir oss mulighet til å presisere: Kronikken er ment å problematisere at lovverket gir ulike tilnærminger ved akutt sykdom. Dersom sykdommen anses å være «somatisk», har vi vide fullmakter til å undersøke og behandle uten samtykke. Dersom den er «psykiatrisk», er det mer snevre kriterier for når vi kan behandle uten samtykke. Det er et paradoks at noen pasienter, slik vi nevner i kronikken, først underlegges massiv somatisk behandling, av og til mot deres vilje, og så står helt ubeskyttet når den somatiske problemstillingen ikke lengre er...
03.12.2020:
Vi vil takke Elisabeth Stura for gode kommentarer til vår artikkel. Ved lavenergibrudd hos pasienter over 50 år bør man gjennomføre bentetthetsmåling og anbefale osteoporosebehandling når det er indikasjon for det. Blåreseptforskriften legger opp til at alendronat skal være førstevalget for de fleste. Dersom pasienten tar alendronat som forskrevet er behandlingen like effektiv for reduksjon av hoftebrudd som ved intravenøs behandling med zoledronsyre (1). Men ikke alle kan ta alendronat på anbefalt måte, eller har plass til ytterligere en tablett i dosetten. Særlig gjelder dette eldre...
02.12.2020:
Vi leste med interesse kronikken «Hvor mange har diabetes i Norge i 2020?» av Stene og medarbeidere (1). Estimert prevalens av type 2-diabetes basert på informasjon fra Reseptregisteret om bruk av glukosesenkende legemidler og diabetesdiagnoser fra spesialist- og primærhelsetjenesten oppgis her til 6,8–7,5 % i aldersgruppen 30-89 år og 4,4–4,8 % i alle aldersgrupper. Beregningene er basert på samme metode og definisjoner som brukt av Ruiz og medarbeidere (2). Som en del av ROSA 4 studien, et stort forskningsprosjekt som undersøker kvaliteten av diabetesbehandling i Norge i 2014, har vi nylig...
02.12.2020:
I Tidsskriftet 12/2020 rapporterer Grimnes og medarbeidere fra UNN en interessant og lærerik pasientkasuistikk om en mann i 60-årene med alvorlig endokrinologisk sykdom (1). Vi tror det kan være ytterligere læringspunkter relatert til hjertesykdom. Ved innleggelse hadde pasienten pustebesvær og ødemer, samt kardialt troponin T (hs-TnT) konsentrasjon på 69 til 57 ng/L. Ved høy hs-TnT-konsentrasjon bør hjertesykdom alltid avklares, sammen med for eksempel lungeemboli som kan gi troponin-utslipp sekundært til høyre ventrikkel-belastning. For hs-TnT assay kan det være kryssreaksjon med...
02.12.2020:
Multisenterstudien «Norwegian Capture the Fracture Initiative» (NoFRACT) tar for seg noe av det samme som denne artikkelen gjør, nemlig sekundær bruddforebyggende behandling (1), internasjonalt benevnt «Fracture Liaison Services» (FLS). National Osteoporosis Foundation påpeker at 80 prosent av pasienter som kommer til ortopedisk bruddbehandling ikke har fått farmakologisk bruddforebyggende behandling (2). Da er det å fange opp pasienter ved ortopediske avdelinger verdifullt. Ved å påstå at det å ha hatt et lavenergibrudd gir en vesentlig økt risiko for nye alvorlige brudd kan man argumentere...
30.11.2020:
Vi takker Gunnar Løvås for hans kommentar til vårt innlegg i Språkspalten. I læreboka (1) av Løvås står det i innholdsfortegnelsen: «krysstabell, se: kontingenstabell 39» og «kontingenstabell 39, 364». På side 39 har tabell 2.2 overskriften «Kontingenstabell for sovevane, alder og kjønn». Dette kunne tyde på at «kontingenstabell» var det foretrukne ordet i boka. Men ved nærmere ettersyn ser vi at i teksten over tabellen står det «krysstabell». Og på side 364 starter kapitlet «Analyse av krysstabeller» med teksten «En kontingenstabell eller krysstabell er en tabell som oppsummerer resultatene...
30.11.2020:
Takk for en lærerik artikkel. Forfatterne trekker frem zoledronsyre som foretrukket behandling etter hoftebrudd, men jeg savner et perspektiv om medikamentkostnad utenfor sykehus. Det er vel fortsatt ikke anledning til å gi zoledronsyre på blå resept, med mindre riktig administrert alendronsyre har gitt uakseptable bivirkninger? Noen pasienter får diagnose og første infusjon zoledronsyre på sykehuset med anbefaling om dette videre, men uten å bli informert om at dette er ganske kostbart uten blå resept. Hvor mye bedre er zoledronsyre enn bisfosfonat? Og bør man heller måle P1NP enn å ta...
30.11.2020:
Mitt hovedbudskap med artikkelen var at flere sykehjemspasienter med covid-19 må behandles på sykehus hvor de kan få den beste medisinske behandling istedenfor å behandles på sykehjemmet. Letaliteten for covid-19 er påfallende høy på sykehjemmene i forhold til på sykehus. Det er også observert i Sverige.(1). Det kan være forårsaket av at for mange av pasientene på forhånd er bedømt til å ha behandlingsbegrensninger på grunn av betydelig komorbiditet, høy alder og skrøpelighet. Dertil er den kurativ behandling på sykehjemmene dårligere enn på sykehusene på grunn av ressursmangel. Antall...
30.11.2020:
I språkspalten 23.11 tar professorene Stian Lydersen og Eirik Skogvoll til orde for klar norsk tale: Innen statistikkfaget bør begrepet krysstabell brukes istedenfor det engelskinspirerte kontingenstabell (1). I artikkelen viser de til to norske lærebøker som bruker begrepet kontingenstabell. For min del er det en stor ære å bli framstilt i tospann med statistikkfagets pionerforfatter Arnljot Høyland. Selv om han dessverre døde for mange år siden, lever hans åndsverk videre i beste velgående. I denne førjulstid er det naturlig å minne om hans samarbeid med Prøysen, der Høyland tonesatte...
27.11.2020:
FHIs oppnevnte ekspertgruppe om vaksineprioritering har anbefalt at de med høy risiko for alvorlig sykdom bør prioriteres foran helsepersonell i første fase, gitt det vi vet om vaksinenes virkemåte og at smittepresset i samfunnet er omtrent som i dag. Skulle smittepresset øke, bør hensynet til smittespredning vektes mer og prioriteringsrekkefølgen endres. Jon H. Laake med kolleger argumenterer for at helsepersonell som behandler koronapasienter og dermed risikerer smitte bør prioriteres først. Hvorfor har ekspertgruppen konkludert annerledes? Våre anbefalinger er basert på de fem målene vi...
27.11.2020:
Takk for kommentar fra Tor-Erik Widerøe til vår kronikk [1]. Som Widerøe skriver, er det vanskelig å utelukke forvekslingsfaktorer og bias i observasjonsstudier. Heldigvis er det også gjort en rekke studier med eksperimentelt design, og disse støtter funnene vi oppsummerte. Randomiserte kontrollerte studier vil sjelden ha like lang oppfølgingstid som en del av observasjonsstudiene, men ved å måle såkalte intermediatorer/risikofaktorer som igjen kan forårsake sykdom, kan dette supplere observasjonsstudiene. Eksempel på slike er glykosylert hemoglobin (HbA1c), blodtrykk og LDL-kolesterol. En...
23.11.2020:
I Tidsskriftet nr. 10, 2020 har Lars T. Fadnes, Erik K. Arnesen og Dagfinn Aune skrevet kronikken «Bør vi spise mindre kjøtt?» (1). De imøtegår bruk av «Nutritional Recommendations guideline development process» (NutriRECS) (2) som ut fra fem utvalgte, systematiske oversiktsartikler rangeres sammenhengen mellom bevis og anbefalinger for bruk av rødt og bearbeidet kjøtt mot livsstilsrelaterte sykdommer og død. Ved å rangere sikkerheten i bevis for hvert utfall, er funnene ikke sterke nok for å anbefale moderasjon av kjøttforbruket. De fant imidlertid signifikant sammenheng mellom stort...
23.11.2020:
Forfatterene Klinge, Glott og Skjeldal etterlyser et tilsyn for sakkyndighetsarbeid (1). Vi pasienter som er «brukere» av Norsk pasientskadeerstatning (NPE), NAV, har saker med forsikringsselskaper eller som får sakkyndige erklæringer i rettslige sammenhenger, er fullstendig enig i at det trengs et overordnet kontrollorgan av leger som utfører slike oppdrag. Svært mange leger som utfører sakkyndige oppdrag gjør en fremragende jobb. Men dessverre finnes det sakkyndige som svikter fagmessig, gjør tydelig hastverksarbeid, og ikke tar sitt ansvar på alvor. Eller verre, som velger å tilpasse...
20.11.2020:
Alf Kristoffersen hevder i sitt tilsvar til min kommentar at det ligger et fatalistisk slør over håndteringen av covid-19 i sykehjem. Det motsatte er tilfelle; vi har et svært aktivt forhold til behandling og omsorg for sykehjemsbeboere med koronavirusinfeksjon. I den tidlige fasen av sykdommen blir det etter grundige diskusjoner mellom sykehjemslege og overlege lagt planer for behandlingsnivå og -intensitet, håndtering av eventuell respirasjonssvikt, bakteriell superinfeksjon og plager som krever lindrende behandling. Alle våre vurderinger blir kommunisert til de pårørende, og beboer, dersom...
16.11.2020:
For spesielt interesserte er det nå lagt ut en supplerende artikkel på hjemmesidene til RELIS med flere detaljer og referanser om epidemiologi, mekanismer, mulige skadelige effekter og seponeringsstrategier. Litteratur: 1. Raknes G, Giverhaug T. Mer om problematiske protonpumpehemmere. https://relis.no/content/5144/Mer-om-problematiske-protonpumpehemmere (Publisert 10. 11. 2020).
16.11.2020:
Jeg leste med en viss undring artikkelen «Problematiske protonpumpehemmere», av Guttorm Raknes og Trude Giverhaug, i siste utgave av Tidsskriftet (1). Min gruppe har vært verdensledende på dette feltet i mer enn 30 år, og en lang periode var vi alene om å advare mot bruk av protonpumpehemmere (PPI). Jeg er derfor noe overrasket over at vi ikke er blitt referert. Det er påfallende at forfattere, fagfellevurderer og redaksjon ikke har satt seg nok inn i litteraturen til at dette har vært oppdaget. Min gruppe har publisert over 400 artikler. De fleste har hatt direkte eller indirekte relevans for...
16.11.2020:
«Å manøvrere i ukjent og farlig farvann krever klokskap og sindighet, ikke dårlig begrunnede bråsvinger. Det gjelder koronapandemien også. Det er så mye vi ikke vet»(1). Jeg er glad i Tidsskriftet og leser det med stort utbytte. I papirutgaven 16/2020 som lå i postkassen min i går har sjefredaktør Are Brean en veldig god lederartikkel: «Koronaseilasen». Den er godt begrunnet, klok og uten påstander som jeg ikke forstår. Samtidig får jeg e-post fra Tidsskriftet. Her har Are Brean en minileder: «Fotballfeber» (2). Jeg leser den og blir forvirret og fascinert. Tilnærmingen er totalt forskjellig...
16.11.2020:
Vedr. etterlysning fra Helge Waldum om referanse til egen forskning, er dette noe vi har tatt med i den utvidete artikkelen som er publisert på hjemmesidene til RELIS (1). Det er ingen tvil om at hans fagmiljø er ledende på området. Kronikkformatet har stramme rammer, og antall referanser måtte begrenses. Vi tar gjerne imot innspill dersom noe av innholdet i kronikken står i motsetning til Waldums bok eller forskning forøvrig. Litteratur: 1. Raknes G, Giverhaug T. Mer om problematiske protonpumpehemmere. https://relis.no/content/5144/Mer-om-problematiske-protonpumpehemmere (Publisert 10. 11...
16.11.2020:
Takk for veldig interessant artikkel som jeg umiddelbart er enig i. Barnevekststudien i regi av FHI (1, 2) viser nettopp slike tendenser. Overvekt hos barn er ujevnt fordelt, dels geografisk, men henger også sammen foreldres inntekt og utdanningsnivå. Vi hører det samme fra andre arenaer, som for eksempel skole: Noen barn har rammebetingelser som gir dem et betydelig bedre utgangspunkt. Rammebetingelsene har stor betydning for hvordan det går med barnet senere. Det gjelder også helsemessige forhold. Litteratur: 1. Biehl AKCM, Hovengen R, Grøholt E-K, Hjelmesæth J, Strand BH, Meyer HE. Parental...
13.11.2020:
Bård R. Kittang skriver at majoriteten i sykehjemspopulasjonen er skrøpelige langtidsbeboere, og det er riktig. Men at de som hovedregel vil ha liten nytte av overflytting til sykehus er et fatalistisk postulat som ikke er bra. Mange har lurt på hvorfor så mange dør på sykehjem og ikke på sykehus. Jeg mener fortsatt at terskelen for innleggelse på sykehus er for høy, og at det legges for stor vekt på mindre vesentlige forhold i forbindelse med behandlingen. For sykehjemspasientene fokuseres for mye på lindrende behandling og vante omgivelser som er mindre viktig for om pasienten skal overleve...
12.11.2020:
Alf Kristoffersen skriver i et debattinnlegg i Tidsskriftet at flere sykehjemspasienter med covid-19 bør behandles i sykehus (1). Jeg er helt enig med forfatteren i at sykehjemsbeboere med covid-19 fortjener en individuell vurdering med tanke på eventuell sykehusinnleggelse. Men majoriteten i sykehjemspopulasjonen er skrøpelige langtidsbeboere, og vil som hovedregel ha liten nytte av overflytning til sykehus, med mindre god lindring ikke lar seg gjennomføre i sykehjemmet. Kristoffersen skriver at dødeligheten ved covid-19 var betydelig høyere blant sykehjemsbeboere enn i en sykehuspopulasjon...
11.11.2020:
Noen av de forhold som Lydersen trekker frem (1) ble omtalt i Tidsskriftet allerede i 1990 (2). Det ble da påpekt at korrelasjonskoeffisienten (R) ble feilaktig benyttet til å beskrive overensstemmelser og målepresisjon. Bruken av R er mindre nå, sannsynligvis betinget i erkjennelse av slike feilanvendelser. I Lydersens redegjørelse utelukkes en viktig detalj i figur 1, nemlig at R beregnes ved å kalkulere ratio mellom «summen av kvadratet av residualene» (s2) og «total sum of squares» (TSS) som i Lydersens eksempel vil være summen av kvadrerte differanser mellom de enkeltes vekt og...
30.10.2020:
Siden 23.10.2020 er det mulig å søke om refusjon for Scatol. Viser til aktuelt oppslag på hjemmesiden til statens legemiddelverk (1). Litteratur: 1. Statens legemiddelverk. Tabletter mot skabb på blå resept. 27.10.2020. https://legemiddelverket.no/nyheter/tabletter-mot-skabb-pa-bla-resept
28.10.2020:
Det er bra og viktig at artikkelen tør sette lys på lovens svakheter her. Jeg savner å lese om andres kliniske erfaringer på dette området. Hvordan har lovendringene påvirket våre måter å vurdere den akutte pasienten som trenger tvangsinnleggelse, på?
28.10.2020:
Dette var en sår og fin artikkel! Slik jeg ser det handler det om verdisetting av ulike områder. Vi i det offentlige helsevesen er forbrukere av ressurser, mens de som holder til i glass og betong er såkalte verdiskapere. Det representerer et ødelagt syn på verden, uten forståelse for de virkelige verdiene og sammenhengene. Den verdien som helsevesenet skaper kommer aldri på børs, og da er det enkelt sagt ingen verdi. Takk for et tankevekkende innspill!
27.10.2020:
Vi er uenige med premissene og konklusjonen som Førde og medarbeidere presenterer her. En ny stor studie fant at opplevd tvang ved innleggelse fører til flere selvmordsforsøk det påfølgende året (1). Dette overrasker oss ikke. Tvangsinnleggelse kan være en stor psykologisk belastning og er ofte traumatiserende for pasienten. Tvinges man vekk fra familie, venner, nærmiljø, arbeid, og ikke minst låses inne og fratas grunnleggende friheter, er det en risikofaktor for selvmord (2). Det er bare én lidelse som har diagnostisk kriterium gjentatte selvmordsforsøk; ustabil/borderline...
25.10.2020:
Utrolig godt skrevet og reflektert. Jeg har selv stilt meg selv det samme spørsmålet flere ganger.
Se opp for prednisolonets mineralcorticoide effekt!