Kommentarer
08.02.2021:
Henning og Nakken har i Tidsskriftet en meget lesverdig artikkel om den tidlige epilepsiomsorg i Norge (1). Forfatterne konsentrerer seg om utviklingen av pleiehjemmet på Solberg gård i Bærum til dagens SSE (Spesialsykehuset for epilepsi). De omtaler diakon Ludvig Waale som startet pleiehjemmet i Kristiania i 1995, og med tittelen på artikkelen angis at dette er starten på den spesialiserte epilepsiomsorgen i Norge. Dette kan ikke være helt korrekt. Æres den som æres bør: Johan Anton Lippestad (1844-1913) var pedagog og en foregangsmann for undervisningen av mentalt tilbakestående barn i Norge...
08.02.2021:
Jeg deler professor Körners oppfatning om at den omtalte studien (1) i seg selv ikke gir grunnlag for endring av praksis. Jeg synes imidlertid at det er verdt å merke seg at det i den siste oppdateringen av World Society of Emergency Surgery fra 2020 (2) anbefales at en konservativ tilnærming diskuteres med alle pasienter som har en ukomplisert appendisitt med fravær av appendikolitt. I den siste PasOpp-undersøkelsen (nasjonal brukererfaringsundersøkelse) fra 2019 (3) angir 68 % av pasientene at de opplevde at legene de møtte var i stor grad eller i svært stor grad interessert i deres...
08.02.2021:
Modig skrevet. Selverkjennelse kan være smertefullt, men skaper utvikling og menneskelig vekst.
08.02.2021:
I kronikken anbefales det meget ambisiøse mål for kolesterolsenking i tråd med retningslinjene til European Society og Cardiology (ESC) og European Atherosclerosis Society (EAS). I praksis viser det seg svært vanskelig å oppnå målene. Pasientene følger dårligere opp behandlingen ved større doser medisin (adherans), det er uproporsjonert frykt for bivirkninger av statiner og behandlende leger er ikke ivrige nok til å følge opp gjeldende retningslinjer (1, 2). En undersøkelse fra Sveits blant 11 779 personer som brukte statiner, viste at bare 49,6 % oppnådde ESCs anbefalte LDL-målverdi i sin...
29.01.2021:
Kjære Espen Husøy, Takk for tankevekkende kommentar. Det er fint å høre at det jeg skriver er gjenkjennelig for andre leger. Ja, forberedelse er et viktig verktøy som kan minske graden av usikkerhet, og som bør tas i bruk når tiden tillater det. Jeg er enig i at det virker som om vanskelighetsgraden og oppgavenes kompleksitet øker med legens ansiennitet. I faget vil det nok alltid være en grad av usikkerhet, og yrket preges på den måten av behovet for å konferere og diskutere faglige, etiske og eksistensielle problemstillinger. Jeg takker for velkomsten og ser ydmykt frem til utfordringene som...
22.01.2021:
Takk for en viktig kommentar og jeg er enig i at påstanden er for kategorisk. Kommentaren gir meg anledning til å nyansere. I en studie av sykefraværet i befolkningen i 2006 (1) sammenlignet vi fordelingen av lette og diffuse psykiatriske diagnoser med diffuse muskel- og skjelettdiagnoser. Antakelsen var at dette er sykdommer som kan være vanskelig å skille fra hverandre, og vi var interessert i om det var systematikk i hvilke yrkesgrupper som hadde hvilken diagnose. Resultatet var klart: høy utdannelse økte signifikant sannsynligheten for en psykiatrisk diagnose sammenlignet med en diffus...
20.01.2021:
Takk for veldig fin artikkel! Det var mye her som ga behagelig gjenklang, ikke minst hvilken kunst det er å utøve hensiktsmessig stillhet og hva det krever av «fingerspitzgefühl». Gjennom mange år som fastlege, og etter å ha jobbet noen år med unge mennesker med rusmiddelproblemer, vil jeg tilsvarende bekrefte at jeg kjenner meg igjen i at stillhet i aller høyeste grad kan være tidsbesparende, samtidig som det krever tålmodighet, trygghet, yrkesstolthet og disiplin av legen/terapeuten. Det hadde vært interessant å snakke mer om betydningen av tilstedeværelse, blikkontakt og annen non-verbal...
20.01.2021:
I et portrettintervju i Tidsskriftet 15. desember hevder Rostrup Nakstad: «… jeg er ikke i tvil om at vår håndtering har spart tusenvis av liv her til lands.» Han peker på rapporten fra Imperial College London, som i mai anslo at man sannsynligvis har spart 12 000 liv på «den norske modellen» (1). Det er bare uker siden at Ulvestad i en grundig artikkel om pandemi-modellering la Nakstads kalkyle over den norske modellens fortreffelighet død (2), og British Medical Journal dokumenterte at eksisterende immunspor fra tidligere koronaforkjølelser dramatisk endrer prediksjonsmodellene (3). Likevel...
20.01.2021:
Takk for en viktig leder. Den norske legeforening og WMA har gjort og gjør en fin jobb for at vi forhåpentlig snart skal få oppleve en tryggere verden fri for atomvåpen.
18.01.2021:
Mange interessante poenger, men én setning, som Tidsskriftet har valgt å fremheve i teksten, er merkelig: «Diagnoser er ikke objektive sannheter, de skapes i møtet mellom pasient og lege». Vi som daglig jobber med medisinsk diagnostikk vil som regel ha motsatt utgangspunkt, nemlig at diagnoser skal være så objektive og sanne som mulig. Det gjelder enten vi diagnostiserer for eksempel kreft, lungeemboli, appendicitt eller covid-19. Jeg tror alle, ikke minst pasientene, er tjent med at det også gjelder diffus muskel- og skjelettsykdom og depresjon, som brukes som eksempler på diagnoser i...
18.01.2021:
Flott at dere høyt stiller spørsmål og la ut artikkelen. Det trengs så absolutt at enda flere begynner å undre seg både høyere og tydeligere angående alle disse stadige nye EU-forordninger som det forventes at med den største selvfølgelighet, raskt og problemfritt, blir innført som gjeldende standard i det norske samfunnet. Selv om Norges egen befolkning har takket nei til medlemskap i EU to ganger, og selv om forordningene ikke nødvendigvis er til det beste for samfunnet vårt.
18.01.2021:
Takk for at du deler noe jeg tror de aller fleste har kjent på, ønsket om å kunne svare på alt og vite alt under et pasientmøte. Det er virkelig en ubehagelig følelse når man famler rundt etter svar og kjenner at pasienten raskt mister tillit. Målet om å unngå dette ubehaget gjør forhåpentligvis at man finner måter å unngå at det skjer alt for ofte, for eksempel ved å prøve å forberede seg noen minutter hvis man vet hvilken problemstilling som dukker opp. Det er likevel slik at selv om man blir en erfaren lege med 20 års bak seg i yrket, som du sier, så stopper man ikke å spørre kollegaer for...
18.01.2021:
Dersom rekrutten hadde ervervet immunitet ved tidligere gjennomgått infeksjon så forklarer dette prøvesvar ved ankomst til tjeneste. Dersom han ble utsatt for en lav mengde covid-19-smitte under oppholdet så kan dette kanskje forklare en lett stigning i antistoff og en svakt positiv PCR og senere negative PCR (etter at antistoffene og immunsystemet har eliminert eller «coatet» den nye smitten).
03.01.2021:
Norge er et lite land med en befolkning på 5,5 millioner, omtrent som en bydel i Shanghai. Vi burde klare å lage et e-helsesystem som fungerer slik Prøsch argumenterer for. I organisasjonen til Helseplattformen er det nettopp slik hun vil ha det, hundrevis av fagfolk fra klinikken samarbeider med IT-ekspertisen for å gjøre den innkjøpte løsningen til et godt system for Norge. Man prøver å unngå feilene som ble gjort i Danmark. At man skal satse på mastodonten Akson før Helseplattformen er oppe og står er for meg ubegripelig. Vårt lille land burde ta et skritt om gangen! Det er ikke så lenge...
03.01.2021:
Jørgen G. Bramness og Anne Line Bretteville-Jensen spør om cannabis er farligere enn tidligere antatt, da en ny metaanalyse anslår forekomsten av avhengighet blant brukere til 13 %, kontra 10 % i tidligere forskning (1). Usikkerheten knyttet til det nye estimatet, 10-15 %, gjør det imidlertid ikke mulig å konstatere en forskjell. Ser man på estimatene for tverrsnittstudier (8-11 %) og observasjonsstudier (9-12 %) hver for seg, er det tilsynelatende ingen forskjell (2). Fremfor å anerkjenne denne usikkerheten, fokuserer Bramness og Bretteville-Jensen på at andelen avhengige er enda høyere –...
23.12.2020:
En kronikk i Tidsskriftet om pandemimodeller etterlater inntrykket at slike modeller er objektive (1). En modell er basert på forutsetninger med ulik grad av usikkerhet. Pandemimodellene inkluderer parametere som kontakt, frekvens, mortalitet, inkubasjonstid og infeksiøs periode. I koronapandemiens første fase var disse i stor grad ukjente. Frekvensen av asymptomatiske bærere, asymptomatisk smittespredning eller kryssimmunitet som følge av eksponering for endemiske koronavirus er andre parametere som fortsatt er usikre. Det er også usikkert hvordan mennesker endrer handlingsmønstre i takt med...
21.12.2020:
Det beslutningsgrunnlaget som gjør folk flest mest avmektige, er det som ikke er etterprøvbart og som man ikke kan argumentere mot, hvor en ekspert vurderer effekten av ulike tiltak, og hvor mange intensivpasienter man forventer etter 5, 7 og 9 dager. Disse tallene er umulige å gjette seg fram til, og man trenger en matematisk modell for at de skal være systematiske. I motsetning til intuisjon, er modeller kalibrert til data, slik at de er i overensstemmelse med tidligere observasjoner. Et annet problem er hvem sin intuisjon man skal basere beslutninger på. Det er vanskeligere å stole på at et...
18.12.2020:
I sine forsøk på å kontrollere pandemiske utbrudd, anvender forskere og helsemyndigheter matematiske modeller. Modellenes prediksjoner får innvirkning på myndighetenes valg av til dels svært inngripende tiltak, og det er derfor rimelig å kreve at modellenes treffsikkerhet valideres mot virkeligheten. Ikke alle deler dette synspunktet, og nylig ble kravet utlagt som et feilrettet målekriterium for modellers bruksverdi (1). Mens gode modeller gir mennesket makt over livsbetingelsene, gjør dårlige modeller mennesket avmektig. Dersom modellene ikke valideres mot virkeligheten, blir det umulig å...
17.12.2020:
Jørgen G. Bramnes og Anne Line Bretteville-Jensen skriver om cannabis i Tidsskriftet, 18. utgave, 15/12 2020 (1). Allerede i overskriften forstår den våkne leser at dette er spekulasjoner: «Cannabis – farligere enn vi trodde?». Problemet med artikkelen er at selv om den våkne leser kan finne den interessant eller irriterende, alt ettersom, så finnes det andre som tar artikkelen som en bekreftelse på at cannabis er «farligere enn vi trodde». Det minste problemet er hvordan informasjonen er innhentet, verre er det med tolkningen. Avhengighet er for eksempel ikke et parameter for farlighet...
17.12.2020:
I artikkelen «Kreftoppfølging bør endres» uttrykker Vistad og medarbeidere skepsis til dagens prosedyrer for oppfølging av pasienter behandlet for gynekologisk kreft (1). Innlegget motiverte oss til å presentere noen av våre erfaringer. Formålet ved regelmessige kliniske undersøkelser av pasienter behandlet for kreft er at residiv diagnostiseres i et asymptomatisk stadium. For hode/halskreft som domineres av plateepitel-karsinom, blir de fleste residiv avslørt ved symptomer pasientene presenterer. Mange residiv blir dessverre ikke diagnostisert i tide. Informasjonen kan være mangelfull...
17.12.2020:
Vi vil takke Backe og medarbeidere for et engasjert debattinnlegg mot unødvendig bruk av antibiotika og mot sykeliggjøring av gravide. Dette engasjementet deler vi ved Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). «Veilederen» Backe og medarbeidere viser til er Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, utgitt av Helsedirektoratet. ASP er en sentral del av redaksjonsgruppen for disse retningslinjene. Helt siden første utgave i 2008 har retningslinjene anbefalt screening for asymptomatisk bakteriuri tidlig i svangerskapet. Nasjonal faglig retningslinje for...
16.12.2020:
Til tross for den noe irettesettende formen, oppfatter vi fortrinnsvis Alv A. Dahls kommentarer til vårt essay som utfyllende. Vi synes dessuten at kommentarene er i overkant kategoriske: Dahl synes å mene at DSM ikke har en biologisk tilnærming til psykiske lidelser, men siterer DSM-manualer om patofysiologiske prosesser. Patofysiologi er biologi. I essayet skriver vi at Rosenhan aldri publiserte noe mer om dette temaet. Dahl har rett i at Rosenhan i ettertid forsvarte Science-artikkelen, men han forsket ikke - eller hva han nå gjorde eller ikke gjorde - mer med dette som tema. Vår omtale av...
12.12.2020:
Takk til Slåtsve og medarbeidere for interessante kommentarer og viktig supplerende informasjon (1) som illustrerer ett av hovedpoengene i vår kronikk (2): Det er ikke enkelt å fastslå prevalensen av diabetes i Norges befolkning. Verken våre registerdata eller data fra primærhelsetjenesten i et avgrenset område som Salten er perfekte for formålet, men kompletterer hverandre. Slåtsve og medarbeidere fant lavere prevalens i Salten i Nordland (3), enn vi gjorde for landet som helhet basert på registre (4). Vi har ingen umiddelbar forklaring på forskjellen, men har noen innspill som kanskje kan...
12.12.2020:
Takk til Nakken og Brodtkorb for en flott oversikt om nye medisiner mot epilepsi. Det konkluderes med at de nye legemidlene ikke har innfridd forventningene og at det fortsatt ikke er oppnådd anfallsfrihet hos mer enn rundt to tredjedeler av pasientgruppen. Som forfatterne riktig beskriver virker de nye medisinene kun symptomatisk, uten virkning på årsaken til epilepsiene. Således er uttrykket «anti-epileptisk medisin», feilaktig og internasjonalt er uttrykket antiepileptic drugs nå erstattet av antiseizure medication. På norsk er det foreslått å gå over til uttrykket anfallsforebyggende...
11.12.2020:
Vi takker for svært relevante kommentarer til vårt innlegg om kortikosteroider som mulig behandling til sykehjemspasienter med covid-19 og respirasjonssvikt. Vi er helt enige med Thomas Skrede i at kunnskapsgrunnlaget foreløpig er usikkert, og at man kan være i tvil om hvilke pasienter som kan ha nytte av kortikosteroider. Vi presiserte også i vårt innlegg at kortikosteroider ut fra dagens kunnskap neppe er aktuelt for en stor andel av personer i sykehjem med Covid-19. Men om man skal være varsom med å trekke slutninger basert på preliminære resultater, skal man være enda mer varsom med å...
11.12.2020:
Tiltredes, som fhv. leder av Retningslinjer for svangerskapsomsorgen (2005), hvor bl.a. professor Bjørn Backe var en viktig bidragsyter. Det er mange flere ting vi burde slutte med - som Helsedirektoratet har tatt inn i retningslinjene, etter at vi "fjernet" disse anbefalingene for 15 år siden.
10.12.2020:
Haavaldsen og medarbeidere innleder sitt debattinnlegg (1) med å påstå at Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet diskuterer om fødsel bør igangsettes hos alle gravide i svangerskapsuke 41. Men det er ikke FHI og Helsedirektoratet som diskuterer dette spørsmålet. Det er uenigheten i de norske fagmiljøene som har ført til at Helsedirektoratet har bedt FHI oppsummere forskning om effekt av igangsetting ved 41 svangerskapsuker + 0-2 dager, sammenliknet med avventende holdning til 42 fullgåtte uker. Forfatterne av debattinnlegget er uenige i vår tolkning av resultatene i vår...
10.12.2020:
Gjerden og Slørdals essay har feil og utelatelser som reduserer informasjonsverdien. Feilene først: 1) Forfatterne hevder at DSM-III klassifikasjonen er biologisk og definerer psykiske lidelser som hjernesykdommer. Det stemmer ikke: «The approach taken in DSM-III is atheoretical with regard to etiology or pathophysiological process except for those disorders for which this is well established and therefore included in the definition of the disorder» (1). Denne etiologiske åpenheten gjentas i senere DSM-utgaver. 2) Forfatterne hevder at Rosenhan ikke publiserte mer om sitt prosjekt. Det gjorde...
10.12.2020:
Alle bør være enige i at man ved Covid-19 og truende respirasjonssvikt ikke bør fratas muligheten til effektiv, medikamentell behandling, - det være seg eldre eller pasienter i sykehjem. Dødelighetstallene viser med all tydelighet at eldre er svært utsatt for komplikasjoner og død (1). Men har vi faktisk effektiv behandling for den pasientgruppen forfatterne argumenterer for? Forfatterne baserer sine ønsker om å tilby steroider til norske sykehjemsbeboere med Covid-19 og respirasjonssvikt på foreløpig publiserte resultater fra Recovery-studien (2), men støtter disse resultatene egentlig opp om...
Epilepsiomsorgens start i Norge