Kommentarer
09.04.2021:
Vi takker forfatterne A. Østrem og T. Øien for deres innspill om muligheten for å behandle allergi med immunterapi. Vi er enige i at mange kolleger i allmennmedisin trygt kan tilby sublingual allergen immunterapi (SLIT) og at dette vil øke tilgjengeligheten av behandlingen. Vi har allikevel noen kommentarer til innlegget. SLIT mot bjørk- og gresspollenallergi kan forskrives av alle leger, men vår erfaring på de regionale sentrene for astma, allergi og annen overfølsomhet (RAAO) er at det er viktig at den som forskriver både har kunnskap og interesse for behandlingen. Det understrekes at det er...
08.04.2021:
Denne artikkelen er et illustrerende eksempel på at innvandrere blir beskyldt for smittespredning av Covid-19, noe som dels forankres i en bred (og stigmatiserende) oppfatning av spesifikke etniske grupper. Vi retter søkelyset særlig på tre problematiske forhold: 1) Forfatterne velger å «predikere» infeksjonsrater i bydeler i Oslo gjennom å analysere offentlig tilgjengelig data på tre høyst kollineære variabler som ble samlet inn under samme periode (innvandrerandel, sosioøkonomisk status og husstandstetthet). Dette uten a) å starte med en hypotese, b) en analyseplan som viste at de ikke...
08.04.2021:
Jeg takker for innspillet fra Kjersti Helgeland. Dette er viktige spørsmål. Innenfor hvert fag ligger læringsmål og læringsutbytte til grunn for undervisningen på medisinstudiet. Læringsmålene er overordnede og generelt kortfattede, mens læringsutbytte beskriver den kunnskapen og de ferdighetene studenten skal ha tilegnet seg etter undervisningen. Ved UiO er medisinstudiet organisert i 8 moduler. I likhet med Helgeland lurte jeg på om det legges til rette for at en nyutdannet lege har tilstrekkelig kunnskap om seksuell helse og om hvordan han/hun/hen skal snakke om sex på en god måte med...
08.04.2021:
Takk for mange tilbakemeldinger gjennom Tidsskriftet og andre kanaler. Et hyppig forekommende spørsmål har vært test for multikollinearitet. Under fagfellevurdering og manuskriptbearbeiding ble også eksterne statistikere konsultert. Cut-off for toleranse for multikollinearitet var satt til
07.04.2021:
I Tidsskriftet 21/0213, beskriver medisinsk redaktør Øyvind Stople Sivertsen, i en lederartikkel, skvisen fastleger blir satt i når de møter krav og forventninger om å få attest for å få trene på delvis koronastengte treningssenter. I forbindelse med dette skriver han: "...Og blir man en streng lege, er dynamikken kjent. «Alle andre» får jo lov, så da går pasienten i stedet til en av de andre gruppene som tillates å lage attester. Eller en annen lege, for eksempel en av de mange tilgjengelige engangslegene, der det meste kan løses for de som har penger. Noen velger å se gjennom fingrene med...
31.03.2021:
Det er et stort problem i ME-debatten når kritikk mot tvilsomme forskningsmetoder avvises som angrep på den frie forskningen. Hets og trakassering er selvsagt uakseptabelt. Brean går imidlertid videre og hevder at «også forskningsfinansieringen angripes der den ikke passer med aktivistenes egen agenda». Referansen er forskningsrådets BEHOV-ME program fra 2016 og et leserinnlegg fra en av søkerne (forskergruppe fra Ahus) som ikke fikk støtte. Jeg var en av to representanter fra Norges ME-forening i det rådgivende brukerpanelet i forskningsrådet på 15 personer, og argumenterte for å prioritere...
30.03.2021:
Som den forrige kommentaren til artikkelen peker på, finner man en høy korrelasjon mellom de variablene som har vært brukt som prediktorvariabler. Dette innebærer en betydelig multikollinearitet (graden av lineær sammenheng mellom flere forklaringsvariabler i en multippel regresjonsmodell). Multikollinearitet er et godt kjent problem i lineær regresjonsanalyse. Multikollinearitet kan øke variansen til koeffisientestimatene og påvirke den statistiske signifikans av uavhengige variabler (1). Koeffisientestimatene blir da ustabile og følsomme for mindre endringer i modellen. Dette innebærer at...
30.03.2021:
Sjefredaktør Are Brean antyder i Tidsskriftet 5/21 at ME-foreningen bidrar til ufri forskning. Begrunnelsen ser ut til å være at vi nekter å svare på om vi er aktivister og koordinerer innsending av klager. Vi vil først si det helt krystallklart: ME-foreningen er ikke aktivister, og koordinerer ikke innsending av klager, til verken forskere eller institusjoner. Vi tar avstand fra all påstått hets, hatmeldinger og sjikane av forskere. Brean henviser til et oppslag i Dagbladet Magasinet i 2020, der ME-foreningen valgte å svare på en rekke tendensiøse spørsmål om blant annet koordinering av...
30.03.2021:
Takk for en spennende artikkel som forsøker å belyse viktige elementer i håndtering av smittsomme sykdommer, her covid. I denne sammenheng er det riktig å også ta med «politisk ukorrekte» variabler om de ansees som viktige for å slå ned smitten. Mange forklaringsvariabler korrelerer, men å ta med ekstremt sterkt (rho>0.9) korrelerte variabler i en multivariabel regresjonsanalyse gir store utfordringer med tolkningen. Personlig tror jeg det hadde blitt bedre å utelatt innvandrer i den multivariable regresjonsanalysen og heller kommentert etterpå at innvandrer i Oslo er sterkt korrelert med både...
26.03.2021:
Angående eksempelet på ME/CFS vil jeg gjerne gjøre noen nyanseringer. Det fremstilles som om det ikke finnes faglig kritikk mot de omtalte forskerne som har gått ut i media om sjikanering, men det er feil. Det har blitt reist betydelig faglig kritikk mot forskningen på gradert treningsterapi og kognitiv adferdsterapi for ME/CFS, som utgår fra teorien om at ME/CFS opprettholdes av «unhelpful illness beliefs» og dekondisjonering (1,2,3). Skepsis er en naturlig del av den vitenskapelige metode. Kritikk må lyttes til for å gjøre vitenskapen bedre. Å se på vitenskapelig kritikk som hets blir feil...
26.03.2021:
Hei, spennende artikkel - takk. Jeg har et par spørsmål fra et statistisk perspektiv, og som innvandrer selv (på forhånd, beklager språkfeil). 1) Hvor mange smittetilfeller var det i disse bydelene? (Altså ikke per 100 000 innbyggere, men faktisk antall. Jeg lette etter N men kunne ikke finne det). 2) Hva med "model fit" av deres justerte analyse? 3) Har dere testet for multicollinearity? Figur 1A og Figur 1C viser en tett sammenheng mellom innvandrerandel og den avhengige variabelen, og mellom husstandstetthet og den avhengige variabelen. Har dere sørget for at disse to uavhengige variablene...
24.03.2021:
Vi vil gjerne takke for dette faglige innspillet som åpner opp for at debatten omkring selvmordsforebygging må utvides. Mange pårørende og etterlatte etter selvmord i Norge har lenge visst dette. Antagelsen om all all suicidalitet hører psykiatrien til er gjennomgående i store deler av samfunnet. Selvmordsforebygeende arbeid må foregå på mange parallelle plan, og hvis vi begrenser søkelyset vårt på psykiatriske diagnoser vil vi utelukke mange av de som lider. Vi ser frem til at debatten åpnes opp, i lys av Regjeringens nye nasjonale handlingsplan for selvmordsforebygging, som påpeker nettopp...
23.03.2021:
Som tidligere omtalt i Tidsskriftet er en spesialistutdannelse i rettsmedisin (rettspatologi) etterlengtet (1). Men en spesialistutdannelse er ikke det eneste som skal til for å kvalitetssikre den rettsmedisinske tjenesten som leveres i dag – og som er så viktig for rettssikkerheten. Det er verdt å gjøre seg noen refleksjoner. Norsk lovverk innebærer en noe tilfeldig seleksjon av dødsfall til rettslig eller medisinsk obduksjon (2, 3) . En stor andel av dødsfallene som obduseres på rettsmedisin, skyldes naturlig død. Derfor må rettsmedisinere, i tillegg til å ha kompetanse på skadevurdering- og...
20.03.2021:
Diagnosen og dermed også artikkelens tittel er dessverre feilstavet. Den korrekte betegnelsen på sykdommen er facioscapulohumeral muskeldystrofi, der den første delen av ordet selvfølgelig henspeiler på affeksjon av ansiktsmuskulatur. Dette har altså ikke noe med fascier å gjøre. Det er litt uheldig at en stavefeil i dette tilfellet endrer betydningen av ordet og dermed beskrivelsen av sykdommen. Misforståelsen er ganske vanlig, men Tidsskriftet burde ikke ha bidratt til å sementere den.
19.03.2021:
Tidsskriftet 4/2021 hadde fokus på eit generelt relevant tema, skrøpelegheit. Vi ønsker å supplere dei klinisk retta innlegga med data frå Helseundersøkinga i Trøndelag (HUNT). HUNT er ei av dei største befolkningsundersøkingane i Noreg, gjennomført kvart ti-år sidan 1984. HUNT4 inkluderte Trondheim og Sør-Trøndelag og vart avslutta i februar 2019. Til saman har over 240.000 trøndarar deltatt i HUNT-studiane og funn er generaliserbare til Noreg (1). Det er utfordrande å setje ei (kronologisk) aldersgrense for screening av skrøpelegheit, som er eit mål på biologisk alder. HUNT-data kan belyse...
17.03.2021:
I siste nummer av Tidsskriftet blir det presentert en bemerkelsesverdig publikasjon om en mann i 50 års alderen med utenlandsk opprinnelse. Han tok kontakt med sin fastlege på grunn av tørrhoste og med residiverende feber. Etter påfølgende henvisning til i det lokale sykehus ble det ved røntgenundersøkelse påvist infiltrater i høyre lunges overlapp og høyresidig plevravæske. I forrige århundre ville en kompetent lege oppfatte dette som overveiende sannsynlig lungetuberkulose som krevde adekvat bakteriologisk diagnostikk i form av sputum-mikroskopi og dyrkning. Ved manglende positive funn måtte...
17.03.2021:
Debattinnlegget er formet som en anbefaling for ett medikament, nemlig et bisfosfonat som har så lang halveringstid at det kan gis som årlige infusjoner. Verken virkningsmekanisme eller effekt er sikkert dokumentert å være forskjellig fra andre bisfosfonater, for eksempel Aldendronat, med så kort halveringstid at de må tas som ukentlige tabletter. Et nylig publisert arbeide konkluderer riktignok med at medikamenter gitt som infusjon eller injeksjon synes å ha bedre effekt enn de perorale, men det er flere alternativer til slike (1). Den enkleste av disse, også når det gjelder refusjonsregler...
16.03.2021:
Takk for klar og flott artikkel. Men det er vel neppe noe nytt i dette? Hvordan følges denne problemstillingen opp i medisinutdanningene? Hva lærer medisinstudenter om betydningen av god seksuell helse og seksuell nytelse i seg selv? Og om hvorfor og hvordan de kan ta opp temaet med pasienter? Hva skal til for å skape en endring «som monner» innen helsevesenet?
15.03.2021:
Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? En faktasjekk (2) viser at sykefraværet i Norge i 1994 lå på 2,4 %, ifølge...
08.03.2021:
Jeg ble så berørt av lese artikkelen. Utrolig rørende og lærerikt artikkel.
08.03.2021:
Vi leste med stor interesse kasuistikken om en mann i 40 årene med akutt mental og sirkulatorisk påvirkning etter sannsynligvis relativt moderat falltraume, da han ikke hadde synlige skader av det. Forfatterne foreslår kokainforgiftning som en meget plausibel hovedforklaring av forløpet, basert på de kliniske funnene og de toksikologiske analyser. Vi ønsker å påpeke at en kardial beriberi, også kalt Shoshin beriberi (1, 2), også kan være en passende forklaring. Denne muligheten passer sykehistorien av antatt langtkommen kronisk alkoholisme med levercirrhose og akutt sirkulatorisk kollaps...
26.02.2021:
«Dette står i motsetning til kliniske forsøk med friske voksne, der LSD hovedsakelig er rapportert å gi en behagelig rus (13, 14). Negative ruseffekter ses imidlertid oftere ved høye doser (15, 16). At barn som forgiftes med LSD sannsynligvis eksponeres for høyere doser per kilo kroppsvekt enn voksne, kan være en mulig forklaring på hvorfor flertallet i dette materialet opplevde negative effekter.» Det er godt dokumentert at opplevelsen under påvirkning av LSD og andre psykedeliske stoffer påvirkes særdeles sterkt av omgivelsene (set and setting). I de kliniske forsøkene forberedes pasientene...
21.02.2021:
Takk for et fint og viktig innlegg! Anafylaktisk reaksjon er en livstruende bivirkning, og klassifiseres alltid som alvorlig. Helsepersonell har meldeplikt for alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon. Melding skjer elektronisk via melde.no. Folkehelseinstituttet og RELIS behandler meldinger om anafylaksi etter vaksinasjon mot covid-19 og koder de i Bivirkningsregisteret som Legemiddelverket har ansvar for (1). Ifølge nyeste oppsummering av anafylaksi meldt etter mRNA-vaksinasjon i USA (2) er slike reaksjoner fortsatt svært sjeldne. I Storbritannia er det også rapportert om anafylaktiske...
12.02.2021:
Dette bidraget til diskusjon og revisjon av prosessen omkring søknad om uføretrygd gir jeg som tidligere overlege i NAV min fulle tilslutning! Guri Årseth er en klar stemme i forsvaret av pasientens medbestemmelsesrett og går inn for en reduksjon av den paternalistiske overhøyhet legen representerer. Å få frem et tilnærmet balansert likeverd i legens beskrivelse sammenlignet med pasientens egenvurdering av sin funksjonsevne vil være verdifull for NAV og deres bedømmelse. Det synes riktig i et rettsperspektiv og et rettssamfunn. Kanskje det også kan være med å gi et mer lyttende NAV og mindre...
12.02.2021:
Takk til fastlege Fretland for hans innlegg og interesse for temaet. Vi lytter til hans argumenter, men vil samtidig få understreke at dokumentasjonen på LDL kolesterol anbefalingen i vår artikkel er grade 1, level A, dvs. den sterkeste og best dokumenterte anbefalingen. Bivirkningene av statiner er i nylig vist å være mer sjelden enn tidligere antatt (1, 2). Derimot er noceboeffekten av å forvente bivirkninger helt åpenbar (3). Studien fra NORCOR gruppen, som refereres i vårt innlegg, viser at målnivået
12.02.2021:
Arne Høiseth skriver i sin kommentar at «verken helseforskningsloven eller REKs vurdering gjelder for bearbeiding av foreliggende data», og legger til at «også Datatilsynet påpeker dette.» Han synes altså å hevde at dersom man forsker på allerede innsamlede helseopplysninger, så trenger man verken REK-godkjenning eller samtykke. Skulle Høiseth ha rett ville det innebære at debatten om passivt kontra aktivt samtykke i de etiske komiteene er irrelevant. Det ville også innebære at REK- og NEM-systemet har drevet en juridisk feilaktig praksis over flere år. Men Høiseth tar nok feil. Han blander...
12.02.2021:
Svært relevant og fin kronikk! Egenerklæring bør innføres!
10.02.2021:
Berge Solberg og Hilde Eikemos diskusjonsinnlegg (1) gjelder utelukkende forskning basert på allerede innhentede persondata. De baserer sin diskusjon på at Helseforskningsloven gjelder for slik forskning og at REKs vurdering kreves. Verken Helseforskningsloven eller REKs vurdering gjelder for bearbeiding av foreliggende data. Også Datatilsynet påpeker dette (2). Bearbeiding av persondata er underlagt Personopplysningsloven og «General Data Protection Regulation» (GDPR). Lovene gir personer rettigheter over egne data (kapittel 3 i GDPR), men også betydelige avvik fra disse rettigheter når data...
10.02.2021:
Mange tenker at de som sliter med selvmordstanker, nødvendigvis har en psykisk lidelse og må settes i kontakt med psykisk helsevern. Det vil si at hvis man selv, eller noen en kjenner opplever selvmordstanker, så skal man gå til fastlegen og få henvisning til psykolog. Dette er bra, og kan være en viktig del av det å få ryddet opp i underliggende psykiske belastninger på sikt. Men hva skjer hvis man sammenstiller denne tenkemåten med artikkelens påstand om at «meningen med livet henger sammen med sosialt felleskap»? Den første tenkemåten har flere konsekvenser: 1. Den som opplever...
Downs syndrom og vaksine