Kommentarer
25.10.2021:
Det var veldig hyggelig å lese intervjuet med deg. Lenge siden vi møttes på Gravdal Sykehus! Leiv Tormod Hansen
25.10.2021:
Nydelig og varmhjertet beskrevet livsløp til en engasjert, reflektert og veldig sympatisk kollega. Takk for det :)
22.10.2021:
I et debattinnlegg i Tidsskriftet beskriver Solli og Halkinrud (1) hvordan data fra flere helseregistre kan benyttes som kilde til statistikk. Som eksempel presenterer forfatterne hvordan de fikk tilgang til statistikk over komorbiditet blant kvinner med brystkreft. Utvalget ble definert i data fra Kreftregisteret (kvinner med brystkreft) mens data fra Reseptregisteret ble benyttet for komorbiditet. Forfatterne fikk utlevert ferdig statistikk (anonyme opplysninger). Forfatterne har rett i at dette er en metodikk som er lite benyttet, og vi i avdeling helseregistre i Helsedirektoratet er enige...
19.10.2021:
Känner igen mig, delvis. Fick en gång höra att allergitest på ryggen kan vara negativ, men alllergi kan utvecklas lokalt t.ex. på händerna. Jag klarar icke sprit eller klorhexidin på händerna. Barntvål till tvätt är OK. Oftast bara isopropranol rikligt som får torka in före påtagning av handskar. Så har jag gjort som operatör i 30 års tid. Mats E Nilsson, arbetat på ÖNH i Sverige, Norge och Kenya.
18.10.2021:
Børge Lillebo har skrevet en kommentar (1) hvor han ser ut til å ville komplettere informasjonen i en oversiktsartikkel om antikolinerge legemidler (2). Korreksen treffer ikke helt. Orfenadrin er et «dirty drug» som virker på flere reseptorsystemer og har vært brukt på flere ulike indikasjoner. På 1990-tallet var orfenadrin det mest brukte medikamentet for behandling av nevroleptikainduserte ekstrapyramidale bivirkninger. Det var nesten ikke i bruk ved Parkinsons sykdom. Et kombinasjonspreparat med paracetamol ble inntil 1996 markedsført som et analgetikum. I deler av verden selges fortsatt...
15.10.2021:
Som student så finner jeg denne artikkelen relevant. Gjennom de siste to årene som student har pandemien påvirket hvordan vi både leser, lærer og samarbeider på studiene. Spesielt kanskje hvor tett vi er på lærere og hvordan lesestoff blir distribuert.
14.10.2021:
Den 6.10.2021, dvs. 13 dager etter at denne artikkelen ble publisert på tidsskriftet.no (1), offentliggjorde Verdens helseorganisasjon (WHO) en definisjon av den omtalte tilstanden med betegnelsen post COVID-19 condition (2) (ICD-10-kode U09). Denne betegnelsen var et resultat av en systematisk og strukturert diskusjonsprosess med pasienter, forskere og klinikere over hele verden. På norsk må da tilstanden kalles post-covid-19-tilstand. I praksis vil nok mange stramme inn til post-covid-tilstand og i noen sammenhenger til kun post-covid. Den norske oversettelsen av ICD-10-koden U09 er dog...
14.10.2021:
Tusen takk for en utrolig fin artikkel på et vanskelig tema. Viktig for unge leger å ha gode rollemodeller innen legeyrket. Det er ikke en måte som er rett, men mange metoder som må tilpasses hver enkelt pasient sitt behov, der og da. Veldig vondt å se "ego-leger" som gjør ting på sin måte og krever at andre skal tilpasse seg det. Blir da en type makt-utførelse når pasient ikke kan bestemme tempo og delaktig være med på tilvenningen til problemet. Denne tar jeg med meg.
14.10.2021:
Veldig bra oppsummert og illustrert om hvordan helsa påvirkes biopsykososialt. Arven og legningen fra foreldrene gjør oss sårbare - men vi er ikke "dømt" til å aktivere alle positive gener eller sykdomsgener vi har i vår predisposisjon (1). Noen av våre gener kan skru seg av eller på - og det reguleres av våre leveregler, holdninger, eventuell mestringstro og visjon i samspill med foresatte, eventuelle søsken og sosialt miljø (2). Dette er en lærerik bok og den støtter seg på solid forskning bl.a. av skribenten selv. Litteratur 1) 1 Chess S, Thomas A. Temperamental Individuality from Childhood...
14.10.2021:
Ida Wiig Sørensen og kollegaer skriver fint om NIPT-basert trisomitesting (1) og forklarer spesielt godt hvordan testenes prediktive verdier avhenger av tilstandenes hyppighet. Kronikken tar utgangspunkt i det som er dagens praksis: screening for trisomi 13, 18 og 21. En eventuell fremtidig utvidelse av NIPT-basert screening, skriver de, vil kreve nye godkjenningsvedtak. Å utvide screeningtilbudet kan gjøres på to måter: å undersøke flere gravide, og å teste for flere tilstander. Det første har allerede skjedd, og det at NIPT nå er tilgjengelig for alle gravide som selv ønsker det er en viktig...
08.10.2021:
Takk for en usedvanlig klok betraktning. Bør leses og diskuteres av og blant alle medisinerstudenter.
07.10.2021:
Denne pasienten ble behandlet før koronavaksinene hadde kommet til Norge. Så han var ikke vaksinert.
05.10.2021:
Problemstillingen som S. Lydersen (1) diskuterer oppsto sannsynligvis sent på 1960-tallet da «signifikans» ble del av medisinsk forskning. Kunne man si at noe var «signifikant» var publikasjonen sikret. Signifikans kunne oppnås ved forskjellige knep, ofte benevnt "fisking". Data kunne «tortureres» (2), antall observasjoner kunne økes til signifikans oppsto, økt spredning på objektene økte sjansen for en signifikant korrelasjonsfaktor (R), og - jo flere spørsmål eller hypoteser, jo større var sjansen for å finne noe signifikant. For å hindre slik fisking ble det tillatt med kun ett spørsmål per...
05.10.2021:
Et vesentlig poeng er utelatt i denne kasuistikken. Var pasienten vaksinert? Jeg kan ikke forstå hvorfor dette poenget er utelatt? Patofysiologien her er jo dårlig forstått, og inntil vi vet mer må vaksinasjonsstatus i allefall oppgis, da den absolutt kan være av betydning. Jeg håper dette blir besvart.
04.10.2021:
Kjempeflott artikkel. Ble inspirert til ytterligere løft av denne pasientgruppen. Spesielt med hensyn til pubertetsutfordringer.
04.10.2021:
Ønsker å takke for denne meget gode beskrivelsen av følgende fra cellegift. Vi får med oss en perm fra sykehuset, og jeg savnet nettopp det som denne artikkelen snakker om. Vil anbefale at dette inkluderes i materialet. Det blir liten tid med kreftlegen til samtale om hvordan cellegiften oppleves. Og nettopp dette kan bidra til økt dialog og trygghet for at det man føler på er normalt fra noen som selv har kjent det på kroppen.
29.09.2021:
Jeg registrerer at foreldre til barn og ungdom med Downs syndrom nesten utelukkende er positive, og det er god lesning. Min erfaring tilsier at det er er kommunikasjon og ellers ivaretakelse av den psykiske helsa som er mest utfordrende, især for voksne pasienter. Det er derfor ønskelig med et studie av denne gruppa, for mer kompetanse på disse områdene. Det er skremmende å tenke på opplevelsene enkelte kan ha dersom de ikke har nære pårørende i slike sammenhenger. Det vil garantert medføre mange alvorlige misforståelser, utrygghet og angst.
23.09.2021:
Systematiske diagnoser er viktige for naturlig og kunstig medisinsk intelligens. Ta en systematisk diagnose som «Bakteriell cystitt». Den betyr åpenbart «blærekatarr» forårsaket av bakterier. Men den kunne fortalt mye mer. Etiologien «Bakteriell» er uklar, så diagnosen er ikke helt presis. Det ville være bedre med etiologien «E. coli». Det kan også være noe uklart med organet «cyst» som også kunne henvise til galleblæren, men det er lite sannsynlig, fordi de fleste benytter termen «kolecyst» i stedet. «Cyst» henviser ikke til «cyster», fordi diagnosen da ville mangle henvisning til en...
22.09.2021:
Tack för en intressant fallbeskrivning. På bilden ser patienten ut att även visa upp heterokromi med en ljusare färg på vänster ögats iris, alltså samma sida som hon har Horners syndrom. Kombinationen vore klassiskt för Horners syndrom som är medfödd eller uppkommen före 2-års åldern. Har ni försäkrat er att patientens Horners syndrom är nytillkommen och inte har funnits tidigare, tex genom jämförelse med gamla fotografier?
17.09.2021:
Njål Flem Mælands «Terapitimen» og «Olaf Bulls dikt Metope – lest som terapeutisk samtale» er to artikler som er interessante for enhver som har vært i en av rollene som pasient eller terapeut, ikke bare for medisinsk personell eller studenter. Lest i lys av hverandre, gir de noe i tillegg om faglig og menneskelig åpenhet og utvikling.
14.09.2021:
Det er ikke forenlig med god legeetikk å gå inn for skremsler basert på dårlig dokumentert vitenskap og feilaktige modeller, og skape falsk grobunn for frykt i befolkningen. Jeg gremmes av legeforeningen som jeg har vært medlem av i snart femti år!
14.09.2021:
Jeg regner med at de fleste av de som leser dette tidsskriftet er godt kjent med normalfordelingen. Hvis den skal brukes på psykiske lidelser, burde rundt 5 % av befolkningen ha en psykisk lidelse. Resten av befolkningen er da normal. Å hevde at 20-25 % av befolkningen hvert år har en psykisk lidelse er da en kraftig overdiagnostisering. Vi må akseptere at folk er forskjellige, og at psykiske problemer er normalt. Det er altfor lett for psykiatere å stille en diagnose. Boken «The Great Pretender» av Susannah Cahalan beskriver hvordan dette foregår i praksis. Etter min mening brukes det for mye...
14.09.2021:
Kaare Midtgaard og medforfattere gir en god og nyttig oversikt over utredning og behandling av fremre skulderluksasjon i Tidsskriftet (1). Det er gledelig å se at norske ortopeder er i front i utviklingen. Ettersom problemstillingene kan være mange og komplekse, finner jeg det hensiktsmessig å etterlyse noe mer informasjon og diskusjon om enkelte nøkkelpunkter. Dagens konsepter utfordres nok noe ved at man etter første gangs luksering anbefaler tidligere og oftere stabiliseringsoperasjoner (2, 3, 4). Jeg forstår det slik at man «skjærer gjennom» og oftere foreslår operasjon hos førstegangs...
08.09.2021:
Jeg vil takke Jon Magnussen for hans innspill, som gir meg anledning til å presisere noen av mine synspunkter. Til min glede konstaterer jeg at han i hovedsak ser ut til å være enig i at en justering av dagens system er påkrevet. Som jeg har påpekt, er vårt alternative forslag (1) på ingen måte «fiks ferdig», og det er flott at det kan danne utgangspunkt for en diskusjon om veien videre. Magnussen har helt rett i at ethvert finansieringssystem kan korrumperes og ha uønskede vridningseffekter. En ren rammefinansiering kan f.eks. bli et insentiv for sykehusene til å redusere nyttig aktivitet –...
02.09.2021:
I veilederen til Abortforskrifta så er det definert når fosteret er 12 fullgåtte veker dersom ein nyttar ultralyd. Det målet er bestemt til CRL (crown-rump-length) 66 (1). Alle foster med CRL under 66 mm er såleis innafor grensa for sjølvbestemt abort. CRL på 66 er 97,5 percentilen for foster ved 12 veker og 50 percentilen for foster ved 13 veker. I alle praktiske samanhangar som ikkje handlar om å vurdere om fosteret er innafor grensa for sjølvbestemt abort i følge norsk lov, vil ein difor registrere foster med CRL 66 mm som 13 veker og ikkje 12 veker. For å samanlikne aborttal i andre land...
02.09.2021:
Valget mellom en forvaltnings- eller foretaksmodell handler om forholdet mellom politisk, administrativ og faglig styring. Foretaksorganisering innebærer at deler av styringen flyttes fra politisk til faglig/administrativt nivå. En konsekvens kan bli en avpolitisering av beslutninger som i sin natur er politiske. I særlig grad gjelder det beslutninger knyttet til struktur (størrelse, lokalisering og funksjonsfordeling). En regional koordinerende enhet, slik foreslått her, vil formelt gi sterkere politisk ansvarliggjøring, men kan også styrke den administrative makten på bekostning av både fag...
01.09.2021:
Det finnes gode alternativer til New Public Mangement. Helseforetakene skal ikke styres som om de var kommersielle foretak. Vi trenger en tillitsreform, mer rammefinansiering og mindre innsatsstyrt finansiering. Vi må slutte å bruke store summer på å kjøpe kapasitet i private foretak når våre offentlige sykehus ikke leverer innen fristen, og i stedet bruke de midlene på å øke kapasiteten ved de offentlige sykehusene. Det er enklere å forholde seg til kun planlagt behandling, de offentlige sykehusene skal ha akuttberedskap, de skal drive utdanning og de får oftest ansvaret for de mest krevende...
30.08.2021:
I artikkelen Miljøgifter i norsk mat, tar Huitfeldt og Bolann blant annet til orde for å redusere inntaket av miljøgifter i befolkningen ved å endre kostråd om inntak av fisk. Det er en viktig problemstilling som adresseres, men de offisielle anbefalingene bør ikke endres uten en grundig gjennomgang av all tilgjengelig kunnskap. Et slikt arbeid er underveis. Miljøgifter finnes dessverre i maten vi spiser, men eventuelt uheldige effekter ved inntak av disse må veies opp mot helsegevinsten ved inntak av den samme maten. I Norge er innholdet av dioksin og dioksinliknende PCB i fisk kraftig...
27.08.2021:
Flott at det kommer en tydelig veileder for stramt tungebånd hos spedbarn. Jeg undrer meg bare litt over tallet 39% som fullammer ved 4 mnd. Det stemmer ikke med min opplevelse på helsestasjonen. Mange starter opp med smaksprøver ved 4 mnd alder og da kalles det ikke fullamming lenger selv om det i hovedsak er morsmelk de får. Kan dette påvirke prosentallet nevnt over?
Enighet