Kommentarer

17.02.2022: Takk for betimelig kommentar til samfunnets og ikke minst medias urealistiske forventninger til psykiatrien. Forventningen er at psykiatrien skal fjerne ubehaget i befolkningen uten å skape ubehag som for eksempel tvang og bruk av medikamenter med bivirkninger. I tillegg ligger det i vår medisinske utdanning en forventning om at vi alltid skal kunne hjelpe, og lite holdningsskapende arbeid om å stille krav til pasienters egeninnsats. I en kursrekke jeg hadde for leger om «den vanskelige pasient» ble det nærmest oppstandelse når jeg som rollefigur sa til «pasienten» jeg tror ikke jeg kan hjelpe...

17.02.2022: Svært nødvendig tema å diskutere. Takk til forfatterne! Psykiatrien står i en umulig spagat mellom krav om pasientens rettigheter, mindre tvang og autoritær atferd - og samtidig krav om ivaretakelse, som grenser til å forutsette at pasientene ikke har ansvar for sine liv. Vi skal attpåtil ta vare på deres somatiske helse. Et annet problem som forfatterne ikke nevner er at grensene for hva som kan kalles sykdom, og dermed psykiatriens oppgave, er vage. Et eksempel er debatten DSM 5 skapte ved å fjerne sorg etter alvorlig tap som eksklusjonskriterie for depresjonsdiagnosen. Diagnosekriteriene...

16.02.2022: Vi takker Ragnar Andersen for hans kommentar (1) til vår kronikk om Legeforeningens holdning til dødshjelp. Vi er enig med Andersen i at Canada er et relevant eksempel – men med motsatt fortegn: Canada legaliserte i 2016 dødshjelp etter at Høyesterett året før hadde avgjort at totalforbudet mot dødshjelp var i strid med det kanadiske charteret. Dette skjedde etter at en rekke tidligere framstøt for legalisering hadde feilet. Vi mener at en avgjørende faktor for legaliseringen av dødshjelp i Canada var at legeforeningen (CMA) gikk bort fra opposisjon mot dødshjelp, til en posisjon der de ville...

15.02.2022: Nylig publiserte Tidsskriftet artikkelen «Statiner gir sjelden bivirkninger» av John Munkhaugen og medarbeidere (1). Det er ingen tvil om at statiner reduserer risikoen for fremtidige kardiovaskulære hendelser hos pasienter med etablert hjerte- og karsykdom (2). Derimot er den forventede nytten ved primærforebygging ikke så godt dokumentert som ved sekundærforebygging, selv om det er indikasjonen for ca. 2/3 av statinbrukere (3). Samtidig vet vi at omtrent 1/4 av pasienter som starter med statiner, slutter å ta dem hovedsakelig på grunn av opplevde muskelplager (4). Munkhaugen og medarbeidere...

14.02.2022: Under overskriften «Feilaktig om lindrende sedering og behandlingsbegrensning» skriver Morten Andreas Horn og Siri Brelin at Kjeldstadli benytter et utdatert begrep («passiv dødshjelp») om det som i dag omtales som «behandlingsbegrensning» (1). Mulig at dette begrepet er utdatert av norske leger, men i Tyskland benyttes det fremdeles juridisk og av helsevesenet. Jeg mener at det gir en riktig beskrivelse av hva som egentlig skjer. Forfatterne Geier og Thun skriver 3. februar i NDR at dødshjelp er et omstridt tema i Tyskland. Juristene skiller mellom assistert suicid så vel som aktiv, passiv og...

11.02.2022: Hve tenker dere om betydningen av statinpanelet - farmakogenetisk analyse? Som fastlege bruker jeg det av og til.

10.02.2022: Torgeir Fjermestad reagerer på forslaget til ny tvangslov hvor det anføres at behandlingsteamet på den kommunale institusjonen som behandler demens ikke lenger får bestemme nødvendig medisinering (antipsykotika) alene (1). Man må konsultere en psykiater selv om de fleste psykiatere ikke har sett en kommunal institusjon fra innsiden siden turnustjenesten. Fjermestad har rett i sin bekymring. Dessverre har forslaget til ny tvangslov flere andre underlige forslag knyttet til psykofarmaka. Prinsippet om at legen skal bruke det mest effektive legemiddelet og i en dose som er tilpasset den enkelte...

10.02.2022: Jana Midelfart-Hoff og medarbeidere har en lærerik kasuistikk i Tidsskriftets nr. 2 i år, der de beskriver en pasient med epilepsi, som så fikk nærsynkoper og besvimelser som først ble tolket som forverring av epilepsien, men hvor det siste anfallet skyldtes forbigående hjertestans (1). Etter pacemakerimplantasjon ble hun anfallsfri. EKG-utskriften (deres Fig.2) og sykehistorien innbyr til noen kommentarer: Under 24-timers EKG-registrering besvimte hun. Rett forut var hjerterytmen normal. Så får P-bølgene litt lengre intervall (ca. 50/min), og det blir AV-blokk grad 2 (annenhver P-bølge...

08.02.2022: Meland hevder at han har vanskelig for å forstå at det kan være skremmende og krenkende å hevde at vi har personlig moralsk ansvar for våre handlinger uavhengig av hva myndigheter vedtar (1), og viser til Nürnberg-dommene. Nürnbergprosessen fikk stor folkerettslig betydning ettersom dommene fastsatte rettsprinsipper for avstraffelse av krigsforbrytere og bidro til utvidelse av menneskerettighetsvernet (2). I en rettsstat er det likevel rimelig å anta at innbyggerne følger opp det som er av lover, også om du selv kan være uenig. Dessuten har vi en rett til å bestemme over eget liv. Ole Martin...

08.02.2022: To ganger i januar, henholdsvis 3. og 21., har Eivind Meland inne en kommentar der han gir sin sterke støtte til artikkelen «Legeforeningen bør fortsatt si nei til aktiv dødshjelp» skrevet av Morten Horn og Siri Brelin 13. desember 2021 (1). I sin argumentasjon skriver han bl.a. «Vi har forpliktelser for fremtiden og for "flokken vår", som Per Fugelli ville ha sagt det» (2) , og henviser til minneord om Per Fugelli i Tidsskriftet 15.09.17 (3). Per Fugelli ble anerkjent blant annet for mange kloke ord, og i denne sammenheng synes jeg det kan være på sin plass å referere litt fra takketalen...

08.02.2022: Vi er helt enige med Guttorm Brattebø når han i Tidsskriftet nr. 1, 2022 påpeker at det er en skandale at man i løpet av to pandmiår ikke har oppskalert intensivkapaisteten i norske sykehus (1). Det er imidlertid ikke overraskende, men en logisk følge av måten sykehusene styres på. Organisering i foretak, og finansiering basert på stykkpris, er markedsimiterende mekanismer. Sykehusene får store deler av sine inntekter bestemt av hvor mange pasienter de skriver ut og hvor dyre diagnoser de setter. Suksess for ledere på alle nivåer måles i hvor mange penger de sparer. Kraftige negative...

07.02.2022: Jeg takker Torkel Steen for hans kommentar til min kronikk om den humanitære situasjonen i Middelhavet (1). Jeg er enig med Steen i at migrasjon reiser komplekse problemstillinger og utfordrer oss i et skjæringspunkt mellom medisin, etikk og politikk. Mitt mål med kronikken var å gi et innblikk i de menneskelige lidelsene i havområdene utenfor Libya, med utgangspunkt i mine erfaringer som skipslege. Det stemmer som Steen antyder at det tidligere har blitt lansert teorier om at sjøredning fungerer som en trekkfaktor på flyktninger til Middelhavet og bidrar til at flere mennesker legger ut på...

07.02.2022: Horn og Brelin argumenterer i Tidsskriftet (1) for at Legeforeningen fortsatt bør si nei til dødshjelp. Sett fra legenes side er Legeforeningens etiske regler og Straffeloven §277 trygge kjøreregler. Det gir klare retningslinjer. Jeg har selv vært i den situasjon at jeg på dette grunnlag følte meg trygg, og lettet, med å kunne avslå å bidra til legeassistert livsavslutning. For noen leger vil en slik avgjørelse være en etisk selvfølge, for andre en ”enkel” utvei i et vanskelig dilemma. Selv har jeg etterpå hatt en vond følelse av at jeg sviktet pasienten. I noen situasjoner vil det helt klart...

02.02.2022: Tidsskrift nr. 1/2022 har som hovedoppslag: «Hvor skal legene utdannes?» I flere artikler, inkludert leder (1), omtales ordningen med desentralisert utdanning av medisinstudenter med den hensikt å styrke rekrutteringen til stillinger i distriktene, i første rekke til primærhelsetjenesten. I lederartikkelen henvises det til erfaringer fra andre land som Nasjonalt senter for distriktsmedisin har samarbeidet med, bl.a. Sverige og Island. Samarbeidet har dreid seg om utviklingen av en strategisk modell for å rekruttere og beholde helsepersonell i distriktene. Modellen baserer seg på langsiktig...

01.02.2022: Vi er enig med Einar Kinge i at pasienter med rastløse bein også burde utredes for venøs insuffisiens og for aterosklerose. Dette burde forfatterne av artikkelen «Rastløse bein - en studie fra allmennpraksis» [1] diskutert og derfor skrev vi vårt leserbrev. Vi er ikke enige med Einar Kinge i at «det er viktig å forstå at det dreier seg om to forskjellige tilstander med forskjellig patofysiologi og symptombilde.» For det første, det femte diagnosekriteriet om «andre åpenbare årsaker» er ikke så åpenbart. Selv erfarne klinikere kan miste en nevrovaskulær, venøs diagnose uten ultralyd. Jeg har...

31.01.2022: Takk til Per Mathisen for hans tankevekkende kommentar til min lederartikkel (1). Min hensikt var selvsagt ikke å hetse vaksineskeptikere, men å belyse hva som er den beste måten å møte vaksineskepsis på, og at skremselspropaganda neppe er særlig hensiktsmessig eller effektivt. Jeg har hverken skrevet eller ment at vaksinene er "helt ufarlige", og det hadde selvsagt vært dypt umoralsk ikke å tilby vaksine til dem som tidligere har vært i tvil. Tidsskriftets redaksjon setter pris på debatt, og vil gjerne høre stemmen til de som «tenker annerledes om disse tingene enn det som er "politisk...

31.01.2022: Pillgram-Larsen og Tønnessen har helt rett i sin kommentar at siden median pasientoverlevelse er tilnærmet uavhengig av donorstatus (levende/død) når pasientenes alder ved operasjonen er innenfor samme 5-årige aldersgruppe, men er avtakende i alder ved operasjon, blir konklusjonen at det er alder ved operasjon og ikke donors status som er avgjørende for pasientoverlevelse. Dette illustreres ved følgende figur ( appendiks 1). Vi beklager at dette ikke kom klart fram i vår artikkel i Tidsskriftet (1). Litteratur Namek S, Schweder T, Lie M. Pasienter nyretransplantert ved Ullevål sykehus 1963–83...

31.01.2022: Takk til Torkel Steen for hans kommentar til Jon Magnus Hagas kronikk (1). Deler av hans kritikk er rettet mot redaksjonen, og han fortjener derfor et svar fra redaksjonen. Steen er bekymret over at Tidsskriftet har akseptert kronikken for publikasjon, og anfører at "det finnes ganske sikkert også medlemmer/lesere/betalere som mener innvandringen har endret Norge i uheldig retning." Dette siste har han helt sikkert rett i. Noe annet ville ha vært rart, for legers meninger er like ulike som alle andre menneskers. Når det er sagt, oppfatter vi ikke at Hagas kronikk handler om norsk...

27.01.2022: Året begynner dårlig for Tidsskriftet, med hets mot vaksineskeptikere på redaksjonell plass i nr. 1-2022 (1). Assisterende sjefredaktør Ragnhild Ørstavik har forstått noe vaksineskeptikerne ikke har forstått, at vaksinene er helt ufarlige. Til tross for at det i starten av pandemien var flere dødsfall som fikk stor medieoppmerksomhet. Senere har det vist seg at de vaksinene som nå er i bruk kan forårsake peri-/myokarditt og blødningsforstyrrelser hos kvinner. Men vaksineskeptikere som er redd for bivirkninger har ifølge Ørstadvik misforstått. Med en ikke liten porsjon arroganse skriver hun at...

26.01.2022: Som pasient og kroniker er jeg skrekkslagen over sanksjonsregimet som er innført mot leger. Dessuten er satsene hårreisende sammenlignet med nivået for andre forhold. Med en slik mistillitserklæring skjønner jeg ikke hvordan de i det hele tatt våger å slippe legene løs på sårbare pasienter. Jeg er redd det ikke kommer til å være en eneste fastlege igjen til slutt. Håper det kan lages en smørbrødliste på hvordan man går fram for å som pasient selv søke dekning for medisiner. Tror det er flere enn meg som med glede vil bidra til å gi HELFO litt å jobbe med.

26.01.2022: I nr. 12/21 publiserer Tidsskriftet en kronikk om europeisk innvandringspolitikk (1). Den er godkjent i løpet av 11 dager, hvilket er kjapt for Tidsskriftet. Tema er at «sjøfartsnasjonen Norge» ikke kan la «sjøfolk» omkomme i Middelhavet. Det trekkes også paralleller til kampanjen mot drukning blant fritidsbåtbrukere i Norge. Saklig? Jeg leste kronikken, men lot være å kommentere, fordi man fort blir «stemplet». Men da ingen andre har kommentert, syns jeg det trengs: Det er lett å være enig i at det som har skjedd i Middelhavet over flere år, er en tragedie. Men så er spørsmålet hvordan man...

25.01.2022: I en kommentar (1) til vår kronikk om dødshjelp (2) bruker Ole Peder Kjeldstadli avdøde Jarle Ofstad som kilde for påstanden om at «norske leger i lang tid har praktisert eutanasi som en akseptert del av sitt yrke». Ofstad beskrev i boka «Den siste hjelper» bruken av lindrende sedering i livets sluttfase som en form for skjult dødshjelp. Påstanden går igjen i dødshjelpsdebatten, til tross for at den har blitt tilbakevist mange ganger. Vi viser bl.a. til en kronikk i Dagens Medisin av Materstvedt og medarbeidere (3), og kapittel 10 i vår dødshjelpsantologi (4). Det er bred faglig enighet om at...

25.01.2022: Jeg takker for at dere diskuterer dette på en så fin og nyansert måte. Vi som samfunn trenger diskusjonen. Som pårørende og venn til både lidende og døende mennesker reagerte jeg på ett punkt i Eivind Meland sin første kommentar (1): "I stedet for å anerkjenne at lidelse er et grunnvilkår i livene våre og en kilde til personlig vekst, forfører vi mange inn i illusjoner om et symptomfritt liv." Vi vil vel alle beundre mennesker som vokser på lidelse, som kanskje også på beundringsverdig vis transformerer erfaringen til nytte og inspirasjon for andre - som for eksempel Nelson Mandela. De fleste...

24.01.2022: Bruk av tolk har blitt en regelmessig del av pasientkommunikasjonen for mange leger. Mine erfaringer med bruk av tolk er stort sett bare positive, og i mange tilfeller ville konsultasjonen vært ubrukelig uten tolk. Innenfor mitt fag som er ortopedi, så er det ganske få absolutte indikasjoner og dermed blir det summen av mange forskjellige aspekter som tilslutt avgjør valg om operasjon. Jeg føler at sparringen med pasienten og dvelingen rundt forskjellige nyanser ikke kommer opp på samme nivå som der hvor man kan snakke direkte med pasienten. Dette er et syn som flere av mine kollegaer deler...

21.01.2022: Stian Lydersen og Mette Langaas sammenlikner John PA Ioannidis sine artikler om hvor mange falske positive funn det er i medisinsk forskning med en artikkel av Jager og Leek og argumenter med at Ioannidis sin forskning «ikke bygger direkte på data», mens «Jager og Leek baserte seg på rapporterte p-verdier og gjorde beregninger basert på forventede fordelinger av p-verdier når nullhypotesene er sanne eller usanne». Det er vel heller motsatt: Ioannidis baserer seg på data, mens Jager og Leek baserer seg en statistisk modell laget for genetiske analyser og en hypotetisk fordeling av observerte p...

21.01.2022: Jeg har vanskelig for å forstå at det skal være skremmende og krenkende å hevde at vi har personlig moralsk ansvar for våre handlinger uavhengig av hva myndigheter vedtar. Etter Nürnberg-dommene må vi skjønne at dette er grunnleggende menneskerettsforståelse som skal beskytte våre menneskelige fellesskap mot forbrytelser. Jeg er ikke likegyldig til lidelser i livets siste fase. Jeg støtter enhver pasient sin rett til å si nei til medisinsk behandling i livets sluttfase. Jeg er tilhenger av lindrende behandling ved livets slutt. Jeg er derimot sterk motstander av at leger med intensjon tar...

20.01.2022: Petter Gjersvik og Preben Aavitsland har i Tidsskriftet nr. 1/2022 ein interessant artikkel om korona og greske bokstavnamn. Om "omikron" kunne det og nemnast at bokstaven bare tyder "liten o" (mikro-o), i motsetnad til "omega" (= stor eller mega-o). Den logiske uttalen på omikron burde derfor vere med trykket på "i" og ikkje på den første "o"-en, slik det oftast blir uttalt i dag.

18.01.2022: Professor emeritus Eivind Meland kommenterer i Tidsskrift for Den norske legeforening 3. januar kronikken "Legeforeningen bør fortsatt si nei til dødshjelp" (1). Han skriver at han er stolt av å være medlem i en forening som ikke gir seg den liberale likegyldighet i vold med et nøytralt standpunkt til et så grunnleggende moralsk spørsmål. Meland trekker så filosofen Hans Skjervheim opp av hatten og sier at han i sin tid forklarte hvordan liberalitet kunne overdrives til likegyldighet og utvikles til en form for autoritær illiberalitet, en liberalitet vi må beskytte oss mot, og han hevder at vi...

17.01.2022: Arvesen og Zahl kommenterer i Tidsskriftet nr 18, 2021 (1) Bjorvatn og medarbeideres artikkel om rastløse bein i allmennpraksis (2). Overskriften er «Kirurgisk behandling av rastløse bein er utbredt og effektivt». Påstanden bygge r på egne kliniske erfaringer og litteraturreferanser. Senere modifiseres utsagnet i overskriften til at «det er god dekning for å anbefale at pasienter med rastløse bein og overfladisk venøs insuffisiens behandles med metoder som endovenøs laserablasjon (EVLA) etter påvisning av venøs insufficiens med fargedupleks, altså ultralyd som avdekker venøs refluks». Det...

14.01.2022: Det som er skrevet under fortolkning har vært gjenstand for debatt i flere tiår; husker dette fra min tid som kommuneoverlege på 90-tallet. At det ikke har skjedd endringer underveis er synd. Krever at noen tar tak i dette.