Kommentarer
24.03.2022:
Vi vil takke Hege Raastad for en god kommentar (1) til vår artikkel om kommuneoverlegers opplevelse av egen rolle (2). Vi er glad for at artikkelen har bidratt til debatt og refleksjon rundt kommuneoverlegerollen. Rollen kan inndeles på ulike måter. Raastad presenterer på en god måte i sin kommentar, inndeling av rollen etter lovpålagte oppgaver. Vi er enige med Raastad i at administrativt ansvar for fastlegeordningen er en oppgave kommunene har ansvar for, men som ikke pålegges kommunelegen direkte gjennom lovverket. Vår inndeling i tre hoveddeler med rådgiver, lokal helsemyndighet og...
23.03.2022:
Takk til Nina F. Steinkopf og Øistein Jansen for deres kommentarer. Som Nina F. Steinkopf sier, er anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM) et hovedkriterium for CFS/ME både i de kanadiske kriteriene og i flere andre nyere kriteriesett, og mange har de seinere år framholdt dette som selve kardinalsymptomet. Men bruk av PEM løser ikke dilemmaene i utredning av utmattelse. For det første har mange personer med annen sjukdom (f. eks. depresjon) ingen eller negativ effekt av fysisk trening (1). Og en del personer med utmattelse som ikke forverres av anstrengelse kan være mer plaget enn dem med...
22.03.2022:
Nakkesmerter er svært vanlige i befolkningen og en hyppig årsak til redusert funksjonsevne (1). I en debattartikkel i Tidsskriftet nylig (2) beskrives en meta-analyse publisert av de samme forfatterne, som har studert effekten av spinal manipulasjon (SMT) ved akutte nakkesmerter basert på seks randomiserte studier (RCT) (3). Studiens primære målsetting var å undersøke effekten av spinal manipulasjon på akutte nakkesmerter (<6 ukers varighet), det vil si endringer tilkommet i behandlingsperioden (intra-gruppe analyse). Det sekundære formål var å kalkulere standardisert gjennomsnittlig forskjell...
21.03.2022:
Professor Brox underbygger holdningen til Holtedahl i sin kommentar "Placebomanipulasjon eller manipulasjon ved akutte nakkesmerter?" [1]. Han viser til at resultatene kan skyldes seleksjonsbias, manglende blinding og placeboeffekt? Her er vi helt enig med Brox, spesielt med en heterogenitet på >90% som vi fant og oversatt, betyr at alle studiene er tydelig ikke-uniform. Hvis Brox hadde lest vår publiserte meta-analyse [2] så hadde han sett at bare fire av de seks inkluderte studiene var med i Cochrane rapporten fra 2015 [3]. Meta-analysen var en sårt trengt oppdatering av kunnskapsgrunnlaget...
21.03.2022:
Takk for interessant artikkel om studien om hvordan kommuneoverleger opplever sin egen rolle. Som veileder i samfunnsmedisin erfarer jeg at rolleforståelse som kommuneoverlege er et gjennomgående tema som vi arbeider mye med. En nøkkel til å forstå rollen og oppgavene er å bruke følgende utgangspunkt: 1) Hvilke roller og oppgaver har jeg i kraft av bestemmelser i regelverket, direkte eller delegert? 2) Hvilke (eventuelle) andre roller og oppgaver har jeg fastsatt i ansettelsesavtale med kommunen? Et eksempel: Kommunelegen er medisinskfaglig rådgiver for kommunen, jf. helse- og...
21.03.2022:
Det er gledelig å se at debattinnlegget «Manipulasjonsbehandling mot akutte nakkesmerter?» publisert 22. desember 2021 vekker interesse [1]. Hensikten var naturligvis å spre kunnskap omkring et prevalent muskel- og skjelettproblem som daglig behandles i primærhelsetjenesten, men dessverre savnes det overbevisende vitenskapelig evidens for denne [1]. Kliniske forskeres oppgave er å belyse vitenskapelige kunnskapshull og prøve å tette dem. Kommentaren fra Holtedahl, med den polemiske tittel «Manipulasjon av nakken eller av leseren?» gir inntrykk av en personlig holdning til aktuelt tema, men...
18.03.2022:
Dette var det en usedvanlig "inkjevetta" artikkel; masse honnørord; ingenting konkret. Eksakt hva er det forfatterne mener at "fremtidens medisinere" skal gjøre med klimakrisen? Man kunne likegodt ha skrevet en artikkel om at nå må alle leger være greie med pasientene, kaste mindre mat, sykle mer til jobb eller lese bøker. At det finnes globale og politiske utfordringer som også leger må forholde seg til er innlysende; verken mer eller mindre. Det er ikke nok til å skrive en fagartikkel om. Jeg leser Tidsskriftet for å lære noe - få motivasjon eller repetere noe etc. Å lese denne artikkelen ga...
10.03.2022:
Jeg leste med interesse kommentaren (1) til Torkel Steen, «Tidsskriftet som innvandringspolitisk platform» (publisert 28. Februar), og må ærlig innrømme at jeg ikke hadde fått med meg kronikken han kritiserer. Derfor må jeg takke Dr. Steen for denne «heads up» til det jeg opplevde som en nøye dokumentert og innholdsrik situasjonsbeskrivelse av den humanitære krisen i Middelhavet, noe som har holdt på nå i snart ti år (2). At Hagas opplevelser gjorde inntrykk på ham, og at disse inntrykkene deles med leserne av Tidsskriftet, skulle bare mangle. Emosjonelt overladet er artikkelen ikke. Men...
09.03.2022:
I Tidsskriftet nr. 4/2022 skriver Øystein Kalsnes Jørstad, Thora Elisabet Jonsdottir og Eva Meling Ødegaard om førerkortregelverket knyttet til synsfeltutfall (1). Forfatterne påpeker i innlegget at regelverket kan innebære en forskjellsbehandling av en- og toøyde. De skriver at «[n]år enøyde kan inneha vanlig førerkort, bør toøyde tillates å kjøre med et synsfeltutfall tilsvarende en fysiologisk blind flekk i størrelse og lokalisasjon». Grunntanken bak helsekravene til førerkort er at tilstander med lik risiko skal behandles likt. Uavhengig av om det gjelder tilstander med sammenlignbar...
09.03.2022:
Siste setning i første avsnitt er ikke helt korrekt. Vi hadde en humanitær katastrofe til og med mye nærmere Sentral-Europa enn Ukraina fra 1991 til 1999, Bosnian war (1). Her var det omtrent 100.000 døde og mer enn 2 millioner flyktninger (2, 3). Dessuten flere massakrer av sivile som f.eks. Srebrenica massakren, og så beleiringen av Sarajevo. Så det blir litt feil å ikke nevne denne konflikten i Europa, hvor Vesten og FN hadde komplett bomma (4). Rart at folk allerede har glemt denne hendelsen. Litteratur 1. BBC. Balkan war: a brief guide. 18.3.2016. https://www.bbc.com/news/world-europe...
09.03.2022:
Det stemmer dessverre som Anders Svare skriver at det ofte er tilfeldig hvem som ender opp med CFS/ME-diagnose. Det stemmer også at det er viktig hvilke symptomer personen har (1). Det er dog underlig at Svare diskuterer diagnostisering av ME uten å nevne kardinalsymptomet, som også Helsedirektoratets veileder beskriver (2); anstrengelsesutløst symptomforverring; Post-Exertional Malaise (PEM). PEM er et absolutt krav for å stille diagnosen både jfr. Canada-kriteriene (3), International Consensus criteria (4) og NICE (5). Felles for disse kriteriesettene er også at psykisk sykdom skal være...
07.03.2022:
Mekanismene som utløser fatigue er funnet i blod og ryggmargsvæske. Se arbeidet til Cato Brede og Roald Omdal (1). Litteratur 1) Aukland I, Lunde S. Slik beviste de at fatigue ikke er latskap. Stavanger universitetssjukehus 1.6.2021. https://helse-stavanger.no/om-oss/nyheter/slik-beviste-de-at-fatigue-ikke-er-latskap Lest 7.3.2022.
28.02.2022:
Resultatene i en oversiktsartikkel kan skyldes seleksjonsbias, manglende blinding og placebo. «Manipulasjonsbehandling alene eller i kombinasjon med en annen behandling, er effektivt ved akutte nakkesmerter. Bivirkningene er få, milde og forbigående.» Dette kan vi lese i ingressen i et nylig publisert innlegg i Tidsskriftet (1). Det er publisert under vignetten debatt, men presenterer en oppsummering på 1,5 side av en studie forfatterne nylig har publisert i et internasjonalt tidsskrift. Det er uvanlig at Tidsskriftet gir så stor spalteplass og grunn til å undre seg over ingressen. Hva sier...
28.02.2022:
Morten Andreas Horn og Siri Brelin skriver under tittelen «Dødshjelp: Selvbestemmelsens grenser» at døende påvirkes av presset fra omverdenen; de ser og føler på at de utgjør en byrde for andre (1). De skriver vi må ta på alvor når pasienter forteller oss at de ønsker å dø, men at det ikke er gitt at vårt svar skal være å hjelpe dem med å ta sitt liv. Jeg vil minne Horn på at han under en debatt på Litteraturhuset 9. april 2014 sa at selv om dødshjelp er forbudt i Norge i dag, så er risikoen for å bli «tatt» for å ha ytt dødshjelp forsvinnende liten (2). Samtidig var omfanget av illegal...
28.02.2022:
Vi takker Diana Hoff for hennes kommentar (1) til vår kronikk om Legeforeningens holdning til dødshjelp. Hun begrunner en positiv holdning til dødshjelp, et spørsmål som splitter leger, med et problem de fleste leger trolig er enige om: Vi strever med balansen mellom det å gi livsforlengende behandling til mennesker som ønsker og har nytte av det, og overbehandling av mennesker som ikke lenger har glede av å bli holdt i live. Norske pasienter har rett til å takke nei til livsforlengende behandling (2). Men denne rettigheten er til liten nytte for «de som ikke kan si nei»; pasienter som pga...
28.02.2022:
Vi har med interesse lest den utførlige historiske redegjørelsen for denne pasientgruppen fra transplantasjonskirurgiens pionertid. Forfatterne viser under resultater at de som har fått nyre fra levende donor har langt større overlevelse enn de som har fått fra død donor (1). Den første gruppen er imidlertid signifikant yngre enn den siste. Det blir så hevdet at «for pasienter innen samme femårige aldersgruppe ser medianoverlevelse ut til å være omtrent den samme enten donor var levende eller død (data ikke vist)». Dette gjentas i diskusjonen. Konklusjonen blir da at det er alder og ikke...
28.02.2022:
Lien og Malts kommentar gir oss anledning til å takke Norsk psykiatrisk forening (Npf) for at de ønsker å bidra til å realitetsjustere forventningene til psykiatrien ved å engasjere seg i kampanjen «Gjør kloke valg». Npfs innspill var ikke offentliggjort da vi sendte inn vår kronikk (1), og vi tar selvkritikk på at vi ikke gjorde nøyere undersøkelser rundt hvorvidt noe var i anmarsj. Dermed er vi også enige i at vår påstand om manglende intern forventningsavklaring i psykiatrien kan modifiseres noe. Det er også tillitsvekkende at Npf tar selvkritikk på sendrektigheten i sine forslag. Vi har...
25.02.2022:
Takk til Robin Holtedahl for hans kommentar til Chaibi et als debattartikkel (1). Holtedahls kommentar gir redaksjonen anledning til å presisere våre rutiner for håndtering av interessekonflikter. I likhet med de fleste seriøse medisinske tidsskrifter verden over setter vi som krav at alle forfattere må fylle ut og sende inn interessekonfliktskjemaet fra International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) (2). Det er den enkelte forfatters ansvar å fylle ut dette skjemaet så komplett som overhodet mulig, ved å oppgi alle interessekonflikter som kan tenkes å være relevante for det...
24.02.2022:
Takk for fin artikkel. Tallenes tale er klar. Rike Norge "snylter" på andre nasjoners studiekapasitet, det har vært tilfellet i mange tiår. Burde ikke vi heller, i tillegg til å utdanne våre leger, utdanne leger for andre nasjoner, for eksempel fra den såkalt 3. verden, sånn som Danmark og andre gjør? Vi har råd! I Grimstadrapporten (1) ser man at Norge utdanner 47% av legene som trengs i Norge, og kun har 11 studieplasser/100 000 innbyggere. I Danmark, som utdanner 100% av sine leger og attpåtil utdanner Norske og andre, har de 24 studieplasser/100 000 innbyggere. I rapporten anbefales det at...
23.02.2022:
Takk for kommentaren. Kjønnsforskjeller er viktige på dette området da kvinner rapporterer mer smerte og bruker mer smertestillende legemidler generelt. I vår artikkel har vi sett på ulike pasientgrupper med vedvarende opioidbruk (1). Interessant nok fant vi ikke den typiske kjønnsforskjellen blant pasienter som fikk opioider på blå resept for langvarige smerter. Den største gruppen av vedvarende opioidbrukere var imidlertid de som fikk opioider på hvit resept og i denne gruppen var det eldre kvinner (70+) som dominerte. I denne artikkelen har vi ikke presentert disse kjønnsforskjellene og har...
22.02.2022:
Dag O. Hessen hevder i Tidsskriftet nr. 12, 2021 (1) behovet for å revidere Hippokrates i forhold til de ufødte: «Vi trenger en hippokratisk ed for de ufødte». Den hippokratiske skole ser imidlertid ut til fra første stund å ha vært opptatt av etikken for de ufødte, ved at de ufødte skulle få overleve uten å gi dem giftstoffer, eller på engelsk gjerne oversatt slik: «I will give no sort of medicine to any pregnant woman, with a view to destroy the child.» (2). Biologen Hessen sitt anliggende er overlevelse for de ufødte i en verden med giftstoffer. Så lenge den klassiske hippokratiske ed...
22.02.2022:
Jeg har lest med interesse kronikken av Morten A. Horn og Siri Brelin om aktiv dødshjelp (1) og etterfølgende kommentar av Eivind Meland (2). Jeg er en pensjonert øyelege og en av de mange lesere som har en positiv holdning til eutanasi. Man kan føle seg litt fornærmet med å lese utrykk som "moralsk glideflukt" og "liberale likegyldighet", som gir inntrykk av at våre meninger er etisk mindreverdig. Jeg ville påstå tvert imot, at et ønske om innføring av eutanasi basert på en sterk følelse av at det vil hjelpe mennesker i nød er absolutt like høyverdig som andre meninger. Det er ingen tvil om...
22.02.2022:
Takk for kommentaren som tar opp et veldig viktig tema. Langvarige smertetilstander er sammensatte og ulike faktorer spiller inn som påvirker og opprettholder smertene. Det er derfor helt nødvendig med et behandlingstilbud som ikke bare omfatter bruk av opioider eller andre smertestillende medikamenter. Det behøves imidlertid mer forskning på effekten av de ulike formene for ikke-medikamentell behandling for pasienter med langvarig smerte. Det er også problematisk at ikke-medikamentelle behandlingsformer foreløpig er lite tilgjengelig. Pasienter med langvarige smerter er en heterogen gruppe og...
22.02.2022:
Takk for fin artikkel. Store kjønnsforskjeller, men dette kommenteres eller diskuteres ikke. Skyldes det at kvinner lever noen år lengre, eller annet?
21.02.2022:
Tusen takk til Ditlev Jensen for hans kommentar om sjangeren Tidligere i Tidsskriftet (1). Han etterlyser mer informasjon om forfatterne som har skrevet de forskjellige sakene. Forfatterens navn er alltid inkludert dersom informasjonen finnes, enten det er under den originale tittelen, eller helt til slutt i saken. Det varierer basert på hvor det står i de originale artiklene. Begge de nevnte eksemplene inneholder forfatterens navn og by (1, 2). I flere av artiklene nevnes også navnet spesielt i innledningen (3, 4), og av og til gis kontekst om de involverte personene i selve artikkelen (5)...
21.02.2022:
I likhet med doktor Nils Opheim Lid, har også jeg en liten stabel hurtigarkiverte tidsskrifter (1). Nylig tok jeg øverst fra bunken det refererte nummeret, og etter å ha lest intervjuet, fant jeg raskt frem til teknisk redaktør Julie Didriksens interessante serie Tidligere i Tidsskriftet. Artikkelen fra 1919 bar tittelen Plasterkorsetbandage for underarm og haand. «Tipset» sies å være fra en Oslolege. Det har lenge undret meg at det ikke blir gitt mer informasjon om forfatterne. Derfor tok nysgjerrigheten overhånd. Forfatteren er Hans Ludvik Carl Huitfeldt (1876 - 1969) (2) som ble cand. med...
18.02.2022:
Fint med fokus på dette, men savner flere refleksjoner om hvorfor det er slik. Det er lett (og «politisk korrekt») å peke på at foreskriving kanskje bør strammes inn. Men hva er alternativet? Tilbys pasientene tilstrekkelig og tilgjengelig tilbud til psykiatrisk behandling/avrusning/smerteklinikker? Flott artikkel, men kunne godt belyst kompleksiteten på dette feltet med noen linjer i diskusjonen.
17.02.2022:
Takk for betimelig kommentar til samfunnets og ikke minst medias urealistiske forventninger til psykiatrien. Forventningen er at psykiatrien skal fjerne ubehaget i befolkningen uten å skape ubehag som for eksempel tvang og bruk av medikamenter med bivirkninger. I tillegg ligger det i vår medisinske utdanning en forventning om at vi alltid skal kunne hjelpe, og lite holdningsskapende arbeid om å stille krav til pasienters egeninnsats. I en kursrekke jeg hadde for leger om «den vanskelige pasient» ble det nærmest oppstandelse når jeg som rollefigur sa til «pasienten» jeg tror ikke jeg kan hjelpe...
17.02.2022:
Svært nødvendig tema å diskutere. Takk til forfatterne! Psykiatrien står i en umulig spagat mellom krav om pasientens rettigheter, mindre tvang og autoritær atferd - og samtidig krav om ivaretakelse, som grenser til å forutsette at pasientene ikke har ansvar for sine liv. Vi skal attpåtil ta vare på deres somatiske helse. Et annet problem som forfatterne ikke nevner er at grensene for hva som kan kalles sykdom, og dermed psykiatriens oppgave, er vage. Et eksempel er debatten DSM 5 skapte ved å fjerne sorg etter alvorlig tap som eksklusjonskriterie for depresjonsdiagnosen. Diagnosekriteriene...
Kommentar