Kommentarer

14.09.2022: Det har vært vanskelig å identifisere alle norske leger som har skrevet kriminalromaner. Henimot umulig blir det når noen av dem endatil skriver under pseudonym. Jeg har bragt i erfaring, som det heter, at også forfatteren bak pseudonymet Henrik Fram, er en kollega. Romanen Anestesi (1) markedsføres som «en mørk actionthriller om menneskeskjebner, og om mørket som omgir oss når vi rammes av det verste som kan skje». Anestesilegen Thomas Bernts er hovedperson, og noe av handlingen skjer i medisinske miljøer. Ingen medisinske «mysterier» er avgjørende verken for forbrytelser eller oppklaring...

14.09.2022: Det er synd når vi snart nærmer oss den årlige internasjonale Alzheimerdagen (1), at en professor emeritus tar feil (2) om en sykdomstilstand som omtrent 101 000 mennesker lever med i Norge i dag (3). Når noen rammes av en demenssykdom blir de ikke bedre (3). Om de blir friske har de ikke demens. Det er så enkelt. Man bruker uttrykket begynnende demens fordi de patologiske endringene i hjernen ikke skjer over natten – de skjer gradvis (4). De kliniske manifestasjonene skal ha vart i minst seks måneder, og den kognitive svikten skal være av så betydelig grad at det påvirker pasientens evne til...

14.09.2022: Stortinget har vurdert og bestemt at alle gravide skal få tilbud om en ultralydundersøkelse i første trimester gjennom den offentlige spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet utarbeidet informasjonen til befolkningen på Helsenorge.no og til helsepersonell i kommunale helse- og omsorgstjeneste, på oppdrag av HOD. Morten Magelssen og kolleger har gått gjennom informasjonen, og kommer med en rekke kommentarer (1). Magelssen og kolleger tar opp viktige temaer knyttet til informasjon. De peker på at det burde være mer fokus på hva som taler for og hva som taler mot en slik undersøkelse...

12.09.2022: I en kronikk om langvarige plager etter hjernerystelse gir forfatterne en oversikt over nyere forskning på såkalte postcommotiosymptomer (PCS) etter hjernerystelse (1). Ifølge kronikken anså man tidligere langvarige symptomer etter hjernerystelse i hovedsak å være følger av psykososiale forhold og/eller håp om finansiell erstatning, mens nyere studier har gitt støtte for fysiologiske forstyrrelser i hjernen som underliggende årsak. De refererte studier bygger imidlertid i stor grad på dyreforsøk, med tvilsom relevans for mennesker – i alle fall med tanke på svært lette hodeskader – og har mer...

12.09.2022: Vi takker for engasjementet og kommentar til vår kronikk (1). Industrien er brukt som en analogi for å beskrive at helsevesenet, som alle andre organisasjoner, kan lære av erfaringer og data fra egen virksomhet for å forbedre pasientbehandlingen. Da handler det nettopp om å hjelpe de sårbare menneskene som oppsøker helsevesenet. For å skape et bedre og mer bærekraftig helsevesen bør vi benytte oss av den muligheten ny teknologi - som kunstig intelligens (KI) - kan gi. For å kunne vurdere om KI-løsningene faktisk gir nytte for egne pasientpopulasjoner trenger vi å bygge kompetanse for å...

09.09.2022: Hva med tungmetallopphopning i oppdrettsfisk når foret inneholder slike? Er det forskjell på feit og mager fisk?

07.09.2022: Vi takker president i Norsk psykologforening Håkon Kongsrud Skard for hans kommentar (1) til vår artikkel «Leger i psykisk helsevern – en kvalitativ studie» (2). Vi støtter helhjertet Skards oppfordring om at yrkesgruppene må stå sammen i arbeidet for å hjelpe pasientene i psykisk helsevern. Vi er også overbevist om at psykologer i psykisk helsevern møter mange av de samme utfordringene som psykiatere, og at vi løser dem best sammen. Da kan en god start være å lytte og anerkjenne hverandres opplevelse av hvordan samarbeidet fungerer, selv om man ikke umiddelbart kjenner seg igjen i det som...

05.09.2022: Takk til Bratholm & Small for kloke innspill i debatten (1). Klinisk erfaring er en undervurdert kilde til dokumentasjonen av en behandling. Deres erfaringer med hvilke preparater som hyppigst er beheftet med seponeringsreaksjoner støttes av internasjonal litteratur. Problemet er mest uttalt for nyere antidepressiver med kortere halveringstid. Ulike studier finner derfor gjennomgående at i SSRI-gruppen er paroksetin mest og fluoksetin minst assosiert med seponeringsreaksjonene (2). Det har blitt hevdet at antidepressiver har bedre effekt ved mer alvorlige depressive tilstander. Det er...

05.09.2022: Hensikten med min kommentar til Vogt og medarbeidere (1) var å skrape i overflaten av et floket tema. Det er uten tvil en sammenheng mellom østrogen, skjelettkalsium og bruddrisiko. Dette kan videre kobles sammen med menstruasjonsforhold, energitilførsel/forbruk, subkutant fettvev (slankhet) med mer (2). Men å skille mellom samvariasjon, kausalitet og å vurdere effektstørrelse, kan være avgjørende for å unngå meningsløse helsetiltak, for å unngå stigmatisering av visse idretter og kroppstyper - og for å unngå medienes vedvarende sammenkobling av «spiseforstyrrelser» med normalfysiologiske...

05.09.2022: Takk for et interessant innlegg om LIS1-utdanningen (1). Ny utdanning for leger i spesialisering trådte i kraft i 2017 for LIS1 og i 2019 for LIS2/3. Reformen er omfattende med blant annet klarere fokus på oppnåelse av definerte læringsmål (2). Dette gjør at vurderingen av læringsmålsoppnåelse (kompetansevurderingen) av LIS fra leder/veileder/supervisør vil være ganske avgjørende for kvaliteten på utdanningen. Som forfatteren påpeker, så er sannsynligvis kompetansevurderingen av ulik kvalitet, og et felt en må jobbe mer med. Det er nå mer enn 1000 LIS1-stillinger pr år i landet (3) og...

05.09.2022: Professor Bramness takkes for nye kommentarer i debatten (1). Han fastholder at det ikke er underordnet hva vi «kaller et fenomen» samt at «seponeringsvansker ved avslutning av antidepressiv behandling ikke oppfyller avhengighetskriteriene i hht ICD-10». Det har vært en lang utvikling av terminologi av fenomenet seponering av nye antidepressiver. Det blir mest presist for en gangs skyld å vise til de originale, engelske uttrykkene. Det er riktig at begrepet «withdrawal syndrome» gradvis har blitt skiftet ut med «discontinuation syndrome» i internasjonal SSRI-litteratur. Dette skiftet har vært...

05.09.2022: Det var med stor interesse vi leste innlegget «Kunstig intelligens i klinikken – en industri uten råvarer» i Tidsskriftet nr. 10 (1). Vi er helt enig med forfatterne om at vi trenger en helhetlig regulering av helsedata. Det er holdningene som ligger bak vi er dypt uenige i. Dette «skismaet» starter allerede med tittelen. Klinikken er ikke industri eller produksjon, har aldri vært og bør aldri bli det. Vi jobber for å levere en tjeneste for sårbare personer, som oppsøker oss for hjelp. Hva menes med «tilgang til helsedata i Norge koster forholdsmessig mye»? I forhold til hvilke andre land...

02.09.2022: I de fleste tilfelle vil det være liten forskjell på disse to målene, men alpha kan slå feil ut i gitte situasjoner. Cronbachs alpha har vel også en tendens til å favorisere lange skjema med mange spørsmål (1). I min egen artikkel med validering av PROMIS spørreskjema-oversettelse for to år siden (2) ble reliabiliteten rapportert primært med omega, og alpha tatt med nærmest som en fotnote. Glad for å se at flere også i Norge tenker at dette er et riktig valg. Litteratur: 1. Dunn TJ, Baguley T, Brunsden V. From alpha to omega: a practical solution to the pervasive problem of internal...

01.09.2022: Vi takker Nilsen og medarbeidere for nyttige innspill til vår artikkel (1, 2)! Det er lett å si seg enig i at nevrofysiologisk utredning har mer å bidra med enn ledningshastigheter og amplityder. Hos vår pasient var imidlertid det nevrofysiologiske bildet forenlig med både hereditær og inflammatorisk polynevropati, noe som ikke er uvanlig ved langvarig sykehistorie. Ordgrensen i Tidsskriftet er knapp, og vi valgte å prioritere det vi oppfatter som det viktigste læringspunktet for klinikere: Genetisk testing bør vurderes hos pasienter med mistenkt kronisk inflammatorisk demyeliniserende...

01.09.2022: Professor Arne Vaaler ved NTNU/St.Olav kommer med et tilsvar (1) på min kommentar til hans debattinnlegg om antidepressiver (2). Han sier at mitt innlegg fremmer synspunkter som holder liv i en feilaktig serotoninhypotese og at mine holdninger har gjort det så godt som umulig for pasienter å komme fram med sine erfaringer. Han slår meg i hartkorn med en industri som vil selge fluoksetin. Alle disse tingene synes jeg er underlig når jeg ikke nevner noe om dette, men bare ønsket å avklare hvordan avhengighetsbegrepet bør brukes i henhold til hva vi internasjonalt er blitt enige om. Og...

01.09.2022: Vi har med interesse lest Arne Vaalers innlegg i siste nummer av Tidsskriftet (1). Vi har sett at Vaaler også tidligere har engasjert seg i dette tema. Vi tviler ikke på at Vaaler lener seg på forskning på området. Det som undrer oss, er at dette ikke samsvarer med vår, etter hvert svært lange, kliniske erfaring. Vi er spesielt interessert i psykoterapi ved depresjoner, men mener at også antidepressiva har en viktig plass. Vi ser god effekt av medikamenter hos en del pasienter med depresjoner, best effekt hos gruppen med det som tradisjonelt har vært betegnet som endogene depresjoner, mindre...

31.08.2022: Takk til professor Jørgen G. Bramness for en opplysende kommentar i debatten om avhengighet av nyere antidepressiver (1). Han beskriver generelle holdninger både til nyere antidepressiver og benzodiazepiner som har fått være dominerende i flere tiår. Dette har hatt en rekke konsekvenser, som for eksempel hvordan «serotonin-hypotesen» om årsak til depresjoner fortsatt har innflytelse (2), og hvorfor det har vært så godt som umulig for pasienter som har brukt nyere antidepressiver å nå fram med sine erfaringer (3). Det er rett at det er gjort få studier med benzodiazepiner i monoterapi ved...

30.08.2022: Det kan være mange grunner til å oppdatere de norske retningslinjene for bruk av nyere antidepressiver, som professor Arne Vaaler tar til orde for i et innlegg i Tidsskriftet (1). Ikke minst er håndteringen av seponeringssymptomer, som er et stadig tilbakevennende tema, noe som kunne utdypes nærmere. Imidlertid må jeg imøtegå Vaalers bruk av ordet avhengighet. Vaaler hevder at antidepressiver skaper avhengighet. Dette er ikke riktig. Kriteriene for avhengighet er i henhold til ICD-10 (2) Sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta substansen Problemer med å kontrollere inntaket av...

29.08.2022: Det var med interesse jeg leste Miriam Sandvik sin leder i Tidsskriftet 9/22 (1). Interessen endret seg til undring når jeg leste Nesvåg og Skirbekk sin artikkel, som lederen bygget på (2). De syv informanter Nesvåg og Skirbekk hadde rekruttert basert på personlig kjennskap og anbefalinger, gir uttrykk for at psykologenes rolle i psykisk helsevern begrenser deres fagutøvelse og psykiaterens rolle. Undringen skyldes at denne beskrivelsen i liten grad stemmer overens med tilbakemeldingene fra våre medlemmer i tjenesten eller Psykologforeningens politikk. I tillegg stemmer det dårlig overens med...

29.08.2022: Vi ønsker å takke for fin artikkel i spalten «Noe å lære av» som stod på trykk i Tidsskriftet nr. 11 [1]. Nevrografi kan gi viktig diagnostisk og prognostisk informasjon ved polynevropatier. Men, i tillegg til informasjon om ledningshastighet og amplituder har nevrofysiologisk utredning mer å by på enn det som kommer fram i artikkelen. Ved ujevnt fordelt demyelinisering oppstår økt temporal dispersjon som blir synlig som polyfasiske motoriske svar ved proksimal stimulering. Ved multifokale endringer i ledningsevne oppstår i tillegg ofte konduksjonsblokk hvor amplituden er høyere ved distal...

29.08.2022: Takk for fin kommentar! Dette er en spennende diskusjon. På medisinstudiet blir det etter min oppfatning lagt altfor liten vekt på refleksjon omkring legens rolle i yrkeslivet. Å bruke fullt navn når man presenterer seg for en pasient er ikke bare et ledd i en høflighetskonvensjon. Det handler også om hvilke sosiale roller vi spiller i det daglige, og hvordan vi spiller ut disse rollene. I forbindelse med praksis i allmennmedisin ifjor fant jeg det fruktbart å bruke sosiologiske begreper for å diskutere legerollen ( http://www.utposten-stiftelsen.no/ Portals/14/Utposten11/UP11_7/32_33...

24.08.2022: I kasuistikken presenteres en gravid kvinne med en sjelden tilleggsdiagnose, matavhengig treningsindusert anafylaksi, også kjent som food-dependent, exercise-induced anaphylaxis (FDEIA). Pasientens sykehistorie sammen med den generelle beskrivelsen av FDEIA etterlater et inntrykk av at det er matinntak per se, kombinert med trening/fysisk aktivitet, som utløser anafylaksi ved denne tilstanden, men dette er sjelden tilfellet. FDEIA defineres nokså vidt som anafylaksi utløst av fysisk aktivitet i forbindelse med inntak av mat (1, s. 26-28), men opptrer i all hovedsak når man i forkant av fysisk...

23.08.2022: Dette initiativet støttes fullt og helt. Her ser vi altså 21 forfattere fra 15 lokale helseforetak som er samstemte om nytte og nødvendighet av felles strategi for diagnostikk og behandling ved akutt appendisitt (1). Konsensusbaserte nasjonale anbefalinger bør være målsettingen. Opplysninger om at praksis hittil har spriket mellom helseforetak og over landegrenser er ikke overraskende, men noe underlig. Trolig vil også tilnærming til andre intraabdominale infeksjoner være tjent med konsensus omkring diagnostikk og behandling. Jeg drister meg til å mene at både ukomplisert og komplisert...

22.08.2022: Thank you for pointing out the flaws inherent in the Norwegian Directorate of Immigration’s (UDI) employment of biological age assessment for asylum seeking minors. I have three criticisms of the practice in question. Firstly, the inherent flaw in relying upon a test where, so far, no biological marker succeeds in discerning an individual's chronological age as being above 0r below eighteen years. Prior to criticism from the Norwegian Medical Association in 2018, the same methodology was employed: age categorisation of X-rayed wrist (categorisation by Greulich & Pyle) and X-rayed dentition...

22.08.2022: I en kommentar til vår kliniske oversiktsartikkel om Prematur ovarialinsuffisiens (1) har Arne Høiseth under tittelen «Meningsløs informasjon uten kvantifisering av effekter» (2) etterlyst kvantifisering av effekten tidlig overgangsalder har på bruddrisiko. Her er det viktig at vi ikke blander kortene, og vi vil derfor presisere at denne oversiktsartikkelen omhandler kvinner med menopause før 40 år, og ikke generelt menopausealder og beinhelse. Kvinner med prematur ovarialinsuffisiens vil leve med lave østrogennivåer over 10 år lengre enn gjennomsnittet dersom de ikke tilbys...

17.08.2022: Vi er glade for responsen fra professor Ulrik Malt og håper at artikkelen vår bidrar til en debatt. Responsen understreker viktigheten av temaet i landets psykiatri. Vi som leger i spesialisering opplever behov for mer fokus på psykopatologi i utdanningen. Med dette ønsker vi å ta stilling til noen av de punktene i responsen. En norsk versjon av AMDP er ikke allment tilgjengelig for bruk per i dag. Det var imidlertid planer om dette (1) og deler ble oversatt i forskningsmessig hensikt (2). Vi har fått tilbakemelding fra AMDP om at utgivende forlag ikke har planer om publikasjon av en norsk...

12.08.2022: Det ligger slett ingen feil i dette. 36 % av legene svarte at de ikke var kjent med hva slags tilbud som fantes. Blant de resterende (64% av alle) - de som formodentlig var kjent med tilbud - oppfattet 74 % undervisningstilbudet som mangelfullt. Altså 74% av undergruppen som var kjent med tilbud (1). Litteratur: 1. Øyen O, Spurkland A, Leergaard TB. Bedre etterutdanning i anatomi for norske klinikere. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0350

09.08.2022: Jeg vil nødig kritisere bagateller, men det ble svært tydelig at det presenteres en statistisk feil i artikkelen. Den er av semantisk ubetydelighet, men kan dessuten lett renskrives. Den statistiske feil forekommer i andre kapittel, avsnitt to: «[…] 36 % av legene svarte at de ikke var kjent med hva slags tilbud som fantes, og blant de resterende oppfattet 74 % undervisningstilbudet som mangelfullt.» (1). Her er det tydelig at det har skjedd en liten aritmetisk feil, da 36% + 74% ikke tilsvarer 100%, som det presenteres i teksten. Litteratur: 1. Øyen O, Spurkland A, Leergaard TB. Bedre...

03.08.2022: Vi takker Ingar Arnøy og Kristin Hestmann Vinjerui for deres kommentarer (1, 2). Redaksjonen legger stor vekt på at artiklene som publiseres i Tidsskriftet, er skrevet på et så godt, presist og korrekt språk som mulig. Derfor legger vi mye arbeid i revisjon, redigering, språklig bearbeiding og korrekturlesing av alle manuskripter. Her skulle ordet norsk vært byttet ut med bokmål. Bokmål og nynorsk er sidestilte målformer, og den ene målformen er ikke mer norsk enn den andre. Her sviktet vi. Vi beklager feilen. Tidsskriftet tar språk på alvor og er glad for lesere som gjør det samme. Litteratur...

02.08.2022: I et debattinnlegg 23. mai 2022 etterlyses det et nasjonalt register som kan samle all informasjon om skader (1) . Samferdsels- og Helse- og omsorgsdepartementet er allerede i gang med dette arbeidet, og det er opprettet et «fyrtårnprosjekt» for å få et slikt nasjonalt register (2). Statistisk sentralbyrås statistikk over trafikkulykker med personskade er basert på politiets registrering og danner grunnlaget for myndighetenes trafikksikkerhetsarbeid. I en rapport fra Trygg Trafikk ble det dokumentert at statistikken kun fanger opp i underkant av 40 prosent av de hardt skadde som behandles i...