Kommentarer

KOMMENTAR
02.05.2023: Kjære Bernt, Takk for kommentaren! Begrepene "palatal tremor" og "palatal myokloni" brukes om hverandre i litteraturen, førstnevnte later nå til å være det mest benyttede. Vår pasient fikk påvist hypertrof olivær degenerasjon, men hadde ikke tegn til påvisbar skade eller sykdom som årsak til dette. Tilstanden ble derfor regnet som symptomatisk, uten at tilgrunnliggende patomekanisme ble avdekket. Som i ditt eget eksempel vil mange av pasientene med alvorlig tilgrunnliggende nevropatologi også ha andre utfall, da særlig fra bakre skallegrop.
KOMMENTAR
02.05.2023: Vi takker Klingenberg og Andresen for kommentaren til vår kronikk i Tidsskriftet (1). Vi vil berømme Klingenberg og medarbeidere for deres arbeid med å lage veileder i nyfødtmedisin. Videre er det et fremsteg at det er planlagt en Skandinavisk randomisert studie med probiotika til ekstremt premature barn som vil gi mer informasjon om effekt og trygghet. I kommentaren vises det til en observasjonsstudie der man inkluderte barn 1500 gram (median vekt 1100 gram) og en svangerskapsalder opptil 36 uker fra to tidsperioder (2). Interessant nok endret man også strategi med tanke på målområde for...
KOMMENTAR
28.04.2023: De siste par årene har Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) utgitt to rapporter som omhandler behandling av mennesker med alvorlig psykisk sykdom og voldsrisiko (1,2). I en debattartikkel konkluderer overlege Jeanette Bjørke at rapportene «bidreg til forvirring og fragmentering» (3). Ukom’s rapporter har primært fokus på «samfunnsansvaret». Det er klare anbefalinger om økt bruk av «politifunksjonen» i møtet med de alvorlig syke. Rapportene har noen fornuftige råd. Svakhetene er likevel så store at rapportene også bidrar til økt stigmatisering. Det er til enhver...
KOMMENTAR
27.04.2023: Jeg har fått en presisering fra Legemiddelverket: De har gått inn i de syv meldingene om dødsfall etter vaksinering fra 2011 til 2020, og de fant at ingen av dem kunne tilskrives en anafylaktisk reaksjon (personlig kommunikasjon, Eivind Brenna, Legemiddelverket). Dette understreker hvor lite dette problemet faktisk er. Jeg skjønner godt at én standard observasjonstid kan forenkle arbeidet for vaksinatører, for eksempel i forbindelse med implementering av barnevaksinasjonsprogrammet i skoler. I andre sammenhenger, som på mitt arbeidssted, tar det bare noen sekunder å slå fast om pasienten har...
KOMMENTAR
27.04.2023: "Koronapandemien rammet noen minoritetsgrupper hardere enn resten av befolkningen,...". Det blir viktig for oss i fremtiden å få virus til å ikke diskriminere over hvilken etnisitet og bakgrunn de har.
KOMMENTAR
27.04.2023: Lepra-pasienter kan oppleve akutt hypersensitivitet mot antigener fra leprabakterien, særlig under behandling når mange slike antigener frigjøres (1). Denne såkalte lepra-reaksjonen er en viktig årsak til nerveskader hos pasientene. Jeg vil takke Paul-Egil Gravem for hans påpekning av at dette er en viktig del av utfordringen ved lepra. WHO legger i sin nye globale strategi mot lepra stor vekt på riktig håndtering av lepra-reaksjoner og nevritter og på kirurgisk rehabilitering av pasientene som har skader (2), slik Gravem så riktig beskriver. Strategiens tre andre pilarer er forebygging av...
KOMMENTAR
24.04.2023: Takker for interessant innlegg om sjelden tilstand. Er palatal tremor (PT) og myoklonus identisk, eller forskjellig? Idiopatisk PT uten sykdom? Det er vel en dysfunksjon? Myoklonier og tremor kan utgå fra Cerebellum, og myoklonier er kjent utløst fra Nucl Olivarius inferior. Undertegnede har sett dette ved mutasjoner i POLG genet hos pasienter som oftest har epilepsi, ataksi og andre typer tremor og fortrinnsvis myoklonier. Lesjoner i Guillan-Mollarets triangel kan utløse myoklonier. For øvrig er vel tremor og myoklonier ansett som forskjellige nevrologiske manifestasjoner, eller er det kun...
KOMMENTAR
18.04.2023: Undertegnede har arbeidet som plastikkirurg ved All Africa Leprosy Rehabilitation and Training Center (ALERT) i Addis Abeba tilsammen ca. 5 år. Første periode 1986-88, og andre periode 10 år senere, fra 1996-1998. Også etter disse oppholdene har jeg besøkt sykehuset en rekke ganger, og har da mest vært involvert i undervisning i kortere perioder. Først må jeg få takke forfatterne for en fin historisk oversikt. Jeg vil imidlertid kommentere følgende utsagn: «Uten behandling kan sykdommen deformere hender, føtter og ansikt og gi alvorlige funksjonsnedsettelser»(1). Dette kan lett gi inntrykk av...
KOMMENTAR
17.04.2023: To legestudenter ved UiT Norges arktiske universitet foreslår i en kronikk før påske at medisinstudiet ved UiT bør ytterligere desentraliseres. I kronikken i Tidsskrift for den norske legeforening skriver sjetteårsstudentene Pia Bondø og Håvard Svanquist Søndenå at studiekvaliteten kan opprettholdes og forbedres ved å desentralisere studiet enda mer. En slik løsning er nå til vurdering ved UiT. Det skjer i forbindelse med at antallet plasser ved profesjonsstudiet i medisin økes til 181 fra høsten av. Alle deler av helsetjenesten i nord har store utfordringer med legedekningen. UiT føler derfor...
KOMMENTAR
17.04.2023: Som Gunnar Hasle skriver forekommer anafylaktiske reaksjoner etter vaksinasjon heldigvis uhyre sjeldent (1). Symptomer på anafylaksi oppstår vanligvis i løpet av 5-60 minutter etter eksponering og som oftest innen 15 minutter (2). Tilstanden er livstruende og krever umiddelbar behandling. Vasovagale reaksjoner, noen ganger med besvimelse, skjer betydelig oftere. Ved besvimelse er den største risikoen at den vaksinerte kan skade seg i fallet. De fleste vasovagale reaksjoner oppstår innen 15 minutter, men kan også komme senere (3,4). Mange land anbefaler en standard observasjonstid på 15...
KOMMENTAR
17.04.2023: Takk til Gråbø og medarbeidere for en interessant kronikk om bruk av probiotika for å redusere forekomsten av nekrotiserende enterokolitt (NEC) hos ekstremt premature barn (1). I denne pasientgruppen er NEC en av de vanligste årsaker til død og alvorlig sykdom. Det er et stort behov for forebyggende strategier. Vi er enige at det fortsatt er begrenset kunnskapsgrunnlag om nytten av probiotika for de mest premature barna grunnet lavt antall inkludert i randomiserte studier. Flere observasjonsstudier viser imidlertid redusert forekomst av NEC hos ekstremt premature barn som får probiotika (2)...
KOMMENTAR
14.04.2023: Takk for kommentar til denne debattartikkel (1). Etter hva jeg kjenner til er det de feilaktige estimatene som i overveiende grad har blitt gjengitt i media. Avslutningsvis skriver Ann Kristin Skrindo Knudsen og Hanne Gulsethsom for øvrig: «De beste diskusjonene får vi imidlertidig når kritikken er basert på korrekt informasjon. Vi mener Aarstad baserer sin kritikk av vår bruk av referanseperiode på en misforståelse av hva innholdet i tabell 1 viser til.» All den tid tabell 1 inneholdt feilaktige beregninger, noe også forfatterne innrømmer, sliter jeg med å forstå meningsinnholdet i sitatet...
KOMMENTAR
14.04.2023: Vår kronikk har utløst en diskusjon om optimal behandling av akutt appendisitt (1). Tilbakemeldingene vi fikk under kirurgisk høstmøte 2022 og under internundervisning på Sykehuset Østfold, har vist to sentrale temaer som ikke ble omtalt i kronikken: antibiotikaprofylakse og intervall appendektomi. Vi vil takke for kommentarene og ønsker å gi vår tilbakemelding på disse. I henhold til Helsedirektoratets retningslinjer er doksysyklin 400 mg og metronidazol 1 g førstevalg som antibiotikaprofylakse ved kirurgi for akutt appendisitt (2). Ved dette regimet opprettholdes terapeutisk...
KOMMENTAR
13.04.2023: Siden det brukes bilder fra dyreverden, passer det med en kommentar fra en dyrlege. Mitt beste tips er å lese om verdikonfigurasjon. Samfunnet forvalter helsevesenet som verdikjede, men er først og fremst verdiverksted. Så er det min uærbødige oppfatning at legene er flinke til å fikse ting, men så har dere sannelig bidratt til kaoset selv. Jeg blir ved min hest, du ved din pest.
KOMMENTAR
13.04.2023: Vi takker Jarle Aarstad for at han gjorde oss oppmerksomme på regnefeilen i tabell 1 i vår rapport om Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020 til høsten 2022 (1). Feilen er korrigert i det publiserte notatet som ligger ute på nettsidene til FHI (2). Imidlertid gjengir tabell 1, som Aarstad viser til som grunnlag for sin kritikk, kun deskriptive tall på totaldødeligheten. Tabellen gjengir ikke FHI sine beregninger av overdødelighet. Regnefeilen endrer derfor verken hovedresultater eller hovedkonklusjon i notatet, som er en overdødelighet på 7 prosent (usikkerhetsintervall 3 til 11 prosent...
KOMMENTAR
11.04.2023: Nei, ikke hvis en ser på internasjonale data (1). De viser snarere en nedgang. Og det er mange flere mennesker på jorden i dag enn for 100 år siden. Litteratur: 1) Our World in Data. Natural Disasters. https://ourworldindata.org/natural-disasters?fbclid=IwAR2C1uQR2N1_jegLjxUHjMuLP_ClFJMz5CHdLuSf5ce9L46yQxe9Ls0H1OE Lest 10.4.2023
KOMMENTAR
11.04.2023: Takk for inspirerende artikkel om ledelse. Det inspirerte til å hente frem noe gullkorn fra min tid som humorlege: Ledelse er tredelt. Det er lett å se bare du ser det på den rette måten: Le - del - se. Å forstå dybden i dette enkle ordet le-del-se, krever modning gjennom års fordypning i hver av de tre delene. Det er ikke nok å le-se seg til kunnskap. Du må forstå og internalisere. Å le er frigjørende. Humor og latter er inkluderende, men kan oppleves både hemmende og ekskluderende. Å bruke humor på en varm og inkluderende måte er en kunst som krever livslang læring. Å dele er å vise omsorg...
KOMMENTAR
31.03.2023: Meget spændende og oplysende artikel om mange af de områder i vor kultur, retspleje, menneskelighed, presse- og lægeetik og syn på svage og socialt udsatte mennesker, som heldigvis har ændret sig meget til det bedre de sidste hundrede år. Man burde - i disse woke-tider - faktisk gerne erindre om denne positive udvikling i vort samfund, ikke mindst til de "snakkende klasser" med deres ofte historieløse samfundssyn og koncentrerede fokus på dagens krænkelser, uretfærdighed, ulighed og rettigheder.
KOMMENTAR
31.03.2023: Medisinere går i flokk fordi det har for store konsekvenser å ikke gjøre det. Ære være de som går i utakt, selv om de også tidvis kan komme til å påføre skade - det må ikke glemmes.
KOMMENTAR
31.03.2023: Takk!
KOMMENTAR
31.03.2023: «Skråblikk» er heldigvis ingen oftalmologisk diagnose. Du ser rett!
KOMMENTAR
30.03.2023: Dette var fint, og noe av det beste jeg har hørt fra et sykehus på lenge. Du må bevare ditt gode humør og skrå blikk, da kommer du til leve lenge i sykehuset.
KOMMENTAR
30.03.2023: Tusen takk for klar oppfordring til å utrede hyperferretinemi, og ikke minst at det ble gjort klart at alkoholoverforbruk er den hyppigste årsaken. Å usannsynliggjøre jernoverbelastning, alkoholoverforbruk og metabolsk syndrom synes enkelt, leversykdom kanskje noe vanskeligere. Men hvordan er det (rett og) rimelig å gå frem for å påvise eller usannsynliggjøre eventuell malignitet eller inflammasjonstilstand? Hvor langt skal man gå? Og i hvilke utredninger synes rimelig i hvilke aldersgrupper og pasientpopulasjoner? Med en så klar oppfordring til å utrede, hadde jeg ønsket meg en noe klare...
KOMMENTAR
28.03.2023: Takk for velskrevet leder, med et poeng som det rasjonelle produksjonsstyrte, DRG drevne og NPM styrte helsevesen er i ferd med å fjerne fra legejobben - å generere håp, å «sminke» de harde talls tale for den syke, og å beholde motivasjonen for å "halde fram", selv når nederlaget er synlig for alle.
KOMMENTAR
22.03.2023: Mette Løkeland-Stai viser til Verdens helseorganisasjons (WHO) nye retningslinje om abort (1, 2). Sentralt står anbefalingen om at landene bør fjerne alle hindre i lovverket for fri tilgang til abort. WHO kritiserer både begrensninger ut fra svangerskapslengde og kriterier for senabort. Det rammer også Norge, der abort er selvbestemt kun de 12 første svangerskapsukene, og deretter frem til levedyktighet innvilges av en nemnd som vurderer om kriterier er oppfylt. WHO går derfor langt i retning av å anbefale fri abort i hele svangerskapet. I norsk sammenheng er det et ytterliggående forslag (3)...
KOMMENTAR
22.03.2023: Mette Løkeland-Stai, overlege ved Kvinneklinikken i Helse Bergen og Abortregistret, har nylig skrevet en leder der hun i lys av Verdens helseorganisasjons (WHO) nye retningslinjer hevder det er behov for revisjon av abortlovgivningen i Norge (1). Begrunnelse for WHOs nye retningslinjer er at det ikke finnes dokumentert at en restriktiv abortlovgivning reduserer antallet aborter, men øker antallet illegale og utrygge aborter. WHO anbefaler ikke noe tidspunkt i svangerskapet som grense for svangerskapsavbrudd (2). Forfatteren beskriver hvordan bruk av abortpillen Mifepriston-prostaglandin har...
KOMMENTAR
22.03.2023: Takk for dette utrolig fine, ærlige og lærerike intervjuet. Jeg ønsker alt det beste for denne psykiateren.
KOMMENTAR
21.03.2023: Helsedirektoratet er enig i de faglige innspillene i kronikken til Birkeland og medarbeidere (1). Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for diabetes fokuserer på pasientens totale risikobilde, ikke bare blodsukkerkontroll. En registerstudie fra Sverige har vist at pasienter som har verdier i målområdet for risikofaktorene langtidsblodsukker (HbA1c), blodtrykk, LDL-kolesterol og proteiner i urinen og som ikke røyker, har liten eller ingen økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag eller død sammenliknet med den generelle befolkningen (2). Retningslinjen vektlegger derfor tiltak som...
KOMMENTAR
17.03.2023: Slagstad og medarbeidere konkluderer i Tidsskriftet med “Siden vi på norsk bare har ett ord for kjønn, har vi en unik mulighet til å tenke helhetlig om kjønn i tråd med den biopsykososiale medisinske modellen» (1). Det var George Engel (1913-99) som introduserte den biopsykososiale modellen i medisinen (2). Han har senere utdypet hva han mente (3), og i et intervju i Tidsskriftet beklaget han at han bidro til å skape en misforståelse om at dette var en deskriptiv og kausal helhetsmodell for medisinen (4). Engel var inspirert av Ludwig van Bertalanffy’s (1901-72) generelle systemteori (5). Van...
KOMMENTAR
16.03.2023: Vi leser med glede professor Salvesens og professor Staffs råd om innføring av pre-eklampsi screening ved tidlig ultralyd i Norge (1). Det har lenge vært kjent at lavdose aspirin for høyrisikokvinner reduserer risikoen for preeklampsi. En stor randomisert studie som ble publisert for 4,5 år siden, i august 2017, viste hele 60 % reduksjon (2). Tvilling- og flerlinggravide er ofte ekskludert av denne typen forskning, og de var ikke inkludert i denne studien heller. Dagens norske anbefaling om aspirinprofylakse er basert på en risikokalkulering som inkluderer kjente risikofaktorer for preeklampsi...