Kommentarer

08.08.2023: Beslutning om screening tas på grunnlag av kriterier utarbeidet av WHO. Hamdy og medarbeidere presenterte funn i ProtecT med betydning for disse kriteriene. Vi satt i vår lederartikkel resultatene inn i en faglig sammenheng. Hensikten med screening er ikke å fange opp flest mulig kreftsvulster, men å fange opp dødelige svulster, gitt at de kan identifiseres i tidlig fase hvor behandlingen virker. Nytten måles i form av reduksjon i dødelighet og ikke i form av antall pasienter. Det er for lettvint, slik Knut E.A. Lundin gjør, å hevde at overbehandling er uunngåelig uten å beskrive typen og...

28.07.2023: Vi leser med interesse kronikken «Endoskopisk firehåndsteknikk ved hypofysesvulster» hvor forfatterne gjør rede for sine gode erfaringer med denne metoden som har vært innført ved Oslo universitetssykehus de senere årene (1). Endoskopi har flere fordeler og noen ulemper, og dette ser ut til å være en fin teknikk i forfatternes hender. De mener imidlertid at teknikken nå bør være førstevalg ved operasjon av hypofysesvulster og utvalgte skallebasissvulster. De ønsker videre at komplekse svulster i sellaområdet bør vurderes operert med endoskopisk firehåndteknikk i sentre med høyt volum og...

25.07.2023: Når jeg som pasient har tatt opp krenkelse av mine intimgrenser, så blir jeg ikke møtt med noen form for seriøsitet. Det blir respondert med at personell må få lov til å ta på pasienten, som er tullete å si. Det er kun av medisinske og diagnostiske årsaker at personell skal ta på pasientene. Det å klappe på kinnet, tafse litt på ryggen, klappe pasienten på brystet mens man ligger og venter på å bli lagt i narkose og med bare litt tilfeldig berøring på brystene - er overhode ikke nødvendig eller ønsket av medisinske årsaker. En pasient er normalt dritt lei av den typen "godhet" som mange med...

24.07.2023: Det er betre at legane konsentrerer seg om å forebygge og behandle sjukdommar. Det er lange ventelister for behandling av mange sjukdomar. Mange pasientar har ikkje fastlege. Det er altså nok av oppgåver å ta seg av.

13.07.2023: Takk til Sigurd Høye for hans kommentar til vår kronikk i Tidsskriftet (1). Vi vil berømme arbeidet Høye og resten av redaksjonen gjør for å kontinuerlig oppdatere Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Vi synes også det er positivt at det planlegges en skandinavisk studie som skal gi mer kunnskap om de resistensdrivende egenskapene til penicillin og amoksicillin. Høye skriver at verden kan se annerledes ut fra et sykehusperspektiv. Vi vil minne om at ca 25 % av antibiotika gitt til barn i norske sykehus gis peroralt (2), og at vi i motsetning til i...

12.07.2023: Det kom ikke noe råd mot ultraprosessert mat i de nylig lanserte nordiske ernæringsanbefalingene (NNR). Dette står i kontrast til informasjonen som gis i bakgrunnsdokumentasjonen til anbefalingene, noe som har skapt debatt. Hjelmesæth, Torheim & Arnesen er likevel undrende til at mange nå mener at det bør gis råd mot ultraprosesser mat, og beskriver noe av den grundige prosessen som ligger bak de nordiske ernæringsanbefalingene i sitt debattinnlegg 29 juni 2023 (1). De skriver at komiteens hovedbegrunnelsen for å avstå fra anbefalinger om ultraprosessert mat var svakhetene i NOVA...

07.07.2023: Huvudoperatör var jag, vakthavande LIS-lege på øre-nese-halsavdelingen. Assistenten var vakthavande LIS-lege på kirurgisk avdeling.

07.07.2023: Ved meta-analyser er det en fordel å ha opplysninger med betraktelig flere desimaler enn det som er fornuftig ut fra tolkning i en artikkel. Det kommer av at i meta-analyser er tallene fra hver enkelt artikkel et grunnlag for videre beregninger, og da blir tallene fra hver artikkel mellomresultater i disse beregningene. Meta-analyser bygger ofte på antall, gjennomsnitt og standardavvik i kontrollgruppa og intervensjonsgruppa, vanligvis ved et tidspunkt etter behandling. Hvis det er grunn til å anta at en artikkel kan bli brukt som grunnlag for meta-analyser, kan det være fornuftig å oppgi...

06.07.2023: Takk for innsendt kommentar til kronikken vår. Vaksinering av pasienter hvor det er tvil knyttet til samtykkekompetanse er ofte krevende. Dette vil særlig gjelde sårbare pasienter, som det er viktig å ivareta rettighetene til. Under koronapandemien kommer slike spørsmål på spissen. Tilfellet du refererer til synes sammensatt, og det er vanskelig for oss å ta konkret stilling til det. Mer generelt kan vi si at forebygging og behandling av smittsomme sykdommer som hovedregel alltid kan gagne både den enkelte og andre. Hva som er viktigst vil variere avhengig av blant annet tiltakets og...

06.07.2023: Vi vil takke A. W. Blomkvist for hans kommentar hvor han gjentar de samme liberalistiske synspunkter som han har kommet med tidligere i Minerva og som ikke tilfører debatten noe nytt. Det som undrer oss er at han ikke tar opp problemene med den sterke cannabisen som var et hovedpunkt i vårt innlegg. Vi vil presisere at vi ikke har uttalt oss om avkriminalisering av besittelse og bruk av cannabis, men konsentrert oss om cannabis negative konsekvenser i tråd med WHO-rapporten (1). Som klinikere er vi bekymret. Det er konsensus om at cannabisbruk fører til avhengighet hos 1 av 10, hos 1 av 6...

06.07.2023: Vi setter pris på interessen for vår artikkel om behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (1). Per Bergsholm mener at elektrokonvulsiv terapi (ECT) bør være med som et alternativ under avansert parkinsonbehandling (2). Han har helt rett i at ECT også kan ha positive effekter på motoriske parkinsonsymptomer. Flere av medforfatterne i vår oversiktsartikkel har sett det hos egne pasienter. Vi mener likevel at ECT ikke kan sidestilles med dyp hjernestimulering eller pumpebehandling som et alternativ til avansert behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Indikasjonen...

06.07.2023: Hans Torvald Haugo, generalsekretær i Norges Optikerforbund, mener på bakgrunn av vår artikkel i Tidsskriftet om synskravene til førerkort, at Øyelegeforeningens førerkortgruppe ønsker monopolisering av helsetjenester. Han skriver at 320 000 sjåfører potensielt vil flyttes fra fastlege og optiker til øyelege og øke kapasitetsbehovet i spesialisthelsetjenesten med nær 50 %. Dette er en urimelig påstand. De fleste med behov for helseattest trenger bare en enkel synsundersøkelse, og må selvfølgelig ikke undersøkes av øyelege. Håndtering av synsfeltutfall i spesialisthelsetjenesten representerer...

06.07.2023: Det er forståelig at Morten Nordby er skuffet over at opprøret mot helseattestkravet for eldre bilførere som han selv har stått i spissen for ikke fikk gjennomslag (1). Jeg har fire merknader til hans kommentar: 1) Ifølge Nordby er analysen (2) unyansert fordi jeg bruker begreper som ‘anekdoter’ og ‘personlige erfaringer’ i omtale av argumentasjonen mot helseattestkravet, mot begreper som ‘kilder’ og ‘helsefaglig’ i omtale av mindretallets argumentasjon. Jeg påpeker i artikkelen at begge sider baserte mye av sin argumentasjon på personlige anekdoter. Samtidig var mindretallet langt klarere i...

05.07.2023: Jeg leste med stor interesse kronikken Tarmflora og tarmsykdom-en edruelig formaning i siste Tidsskrift (1). Kronikken gjorde meg glad, og med over 60 års fartstid som aktiv tarmfloraforsker tillater jeg meg å komme med noen kommentarer (2). Bruk av fecestransplantasjon som behandling er gammel kunnskap. Det er velkjent at kineserne begynte med fecestransplantasjon for flere tusen år siden samt at beduinene lærte soldater i Afrika under andre verdenskrig å bruke peroralt inntak av fersk, varm kamelfeces som behandling av dysenteri. Kronikken er skrevet av unge forskere og professorer som maner...

05.07.2023: Jeg spør meg hvem som var operatøren. Var det lege i spesialisering alene?

05.07.2023: Medisinstudent ved Universitetet i Bergen Gard Aasmund Skulstad Johanson etterlyser i Tidsskriftet den 29. oktober at Legeforeningen kommer på banen når det gjelder plassering av Grimstadutvalgets forslag om 440 nye studieplasser (1). Selv vil Skulstad Johansen ha alle de nye studieplassene plassert i dagens fire medisinske fakulteter. Legeforeningen er glad for å se engasjement fra dagens studenter i det viktige spørsmålet om fremtidig utdanningskapasitet i Norge. Landsstyret i Legeforeningen vedtok i 2016 at Norge burde utdanne 85 % av legebehovet ved utdanningsinstitusjoner her i landet (2)...

03.07.2023: Spalten Noe å lære av ble lansert av daværende medisinsk redaktør i Tidsskriftet Pål Gulbrandsen i 1999 (1), og jeg fikk gleden av å relansere den da jeg hadde samme rolle i 2004 (2). Tillat meg derfor et lite host fra hornet på veggen når May Brit Lund nå stiller noen høyst berettigede spørsmål til verdien av kasuistikker (3). Ideen med Noe å lære av-spalten var fra starten at kasuistikkene først og fremst skulle tjene et pedagogisk formål, og det ubeskjedne forbildet var kasuistikkene i New England Journal of Medicine. Kasuistikkene bygges opp med dette for øye, og det er egentlig ikke et...

03.07.2023: Kjernen i saken om «En syk skinasjon» er om Dagbladet drev helseforskning, og dermed skulle søkt REK om å få lage artikkelserien. Ifølge helseforskningslovens § 4a er forskning definert som «virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom» Vårt svar: Vår hensikt var å problematisere kritikkverdige forhold i samfunnet og å stille idrettsledere til ansvar. For å kunne gjøre det, måtte vi dokumentere problemet. Brorparten av det vi drev med oppfylte heller ikke kriteriene for «vitenskapelig metodikk». Løsrevne sitater fra Dagbladets Skup...

03.07.2023: Jeg er enig med Kalchenko i at det ikke er lett for folk å forstå hva ultraprosessert mat er. Mitt faglige utgangspunkt fra risiko og helsekommunikasjon er at en ikke bør unngå å formidle et budskap fordi det er komplekst. En bør heller ikke forenkle kompliserte budskap ved å endre kjernebudskapet, men heller tilpasse måten budskapet kommuniseres på. Å eksempelvis kun kommunisere at folk bør velge fullkornsbrød fremfor fint brød, vil utelate sentral informasjon for at folk skal kunne ta informerte valg. Fullkornsbrød blir også laget ultraprosessert og kan være tilsatt ekstra gluten, søtning...

30.06.2023: Begrepet ultraprosessert mat defineres som: “… ready-to-eat/heat formulations whose manufacture involves several stages and various processing techniques and ingredients, mostly of exclusive industrial use…” i bakgrunnsdokumentet om ultraprosesert mat, i de nordiske kostrådene (Nordic Nutrition Recommendations; NNR 2023, 1). Jeg tror ikke at denne definisjonen er enkel å forstå for folk flest. Jeg ville valgt følgende formuleringer i stedet: Spis så lite bearbeidet kjøtt (for eksempel pølser) som mulig. Begrens inntaket av sukkerholdig brus, energidrikker, frityrstekte potetprodukter og...

30.06.2023: Takk til Thaulow og Klingenberg for en nyttig og viktig diskusjon rundt anbefalingen av fenoksymetylpenicillin (heretter kalt penicillin) som førstevalg ved antibiotikakrevende luftveisinfeksjoner hos små barn (1). Her er det mye å være enig i, men vi mener likevel at det er noen momenter å ta tak i. Det er et stadig press på norske antibiotikaretningslinjer (2), både på grunn av internasjonale føringer, mangelsituasjoner, spørsmål rundt behandlingseffekt og nå altså bekymring rundt etterlevelse hos små barn som følge av bitter smak. Samtidig ønsker andre land en «skandinavisering» av egne...

30.06.2023: Den prinsipielle forskjellen mellom journalistikk og forskning er stor, skriver redaksjonssjef i Dagbladet, Siri Gedde-Dahl, i sitt tilsvar til Tidsskriftet (1, 2). Påstanden er dekkende for forskjellen på journalistens og forskerens samfunnsoppdrag om henholdsvis å ta opp kritikkverdige forhold og samfunnsproblemer (1) og å fremskaffe ny kunnskap om helse og sykdom (3). Den praktiske forskjellen derimot kan være så vanskelig å få øye på at Helsetilsynet nå skal vurdere om Dagbladet har begått helseforskning (4). Når Dagbladet skriver at "Vi har brukt nye metoder som røntgenundersøkelser...

30.06.2023: Jeg lurer på hvor mange leger og forskere det er som fokuserer på kosthold og livsstilsendring for pasienter med type 2-diabetes, enten i tillegg til medikamenter eller i stedet for medikamentell behandling? Fokuset synes å jevnt over ligge på de ulike legemidlene man har tilgjengelig. Det gjelder ikke bare type 2-diabetes, men også andre kost- og livsstilssykdommer, for eksempel høyt kolesterol. Det er mange som kan få bukt med sykdommen(e) med relativt enkle kost- og livsstilsendringer heller enn livslang medisinering med dertil hørende risiko for bivirkninger av nevnte medikamenter.

29.06.2023: Protonpumphemmere (PPI) til barn. Helge L. Waldum, Professor, NTNU Helge.waldum@ntnu.no Jeg leste med interesse artikkelen om bruk av protonpumpehemmere til barn [1]. Basert på fysiologiske studier gjennom 40 år har vi advart mot slik bruk [2], særlig til barn som har en lang forventet livslengde foran seg. Forfatterne påpeker korrekt at det ikke er studier som viser noen effekt av protonpumpehemmere på oppgulping hos spedbarn [1]. Bruk av protonpumpehemmere kan på lang sikt ha skadelige konsekvenser på grunn av følgende to mekanismer som begge kan ha lang latenstid: For det første er...

28.06.2023: Bjerklund Johansen og Zahl omtalte nylig i Tidsskriftet den britiske Protect-studien (1, 2), der tre metoder (kirurgi, strålebehandling og aktiv overvåkning ( AO)) for behandling av prostatakreft ble sammenlignet og der man etter 15 års oppfølging ikke fant statistisk signifikant forskjell i dødelighet mellom gruppene. Vi hadde gleden av å være tilstede da professor Hamdy startet sin presentasjon av studien med å si at den ikke gjelder pasienter diagnostisert med aggressiv høyrisiko prostatakreft. Og dette er et viktig poeng: Protect-studien inkluderte primært pasienter med lavrisiko...

28.06.2023: I Tidsskriftets redaksjonelle kommentar om Dagbladets artikkelserie «En syk skinasjon» anføres at serien «satte et viktig fokus på kvinnelige unge utøvere og mulige langtids effekter av lite næringsinntak i forhold til treningsmengde. … Det er utvilsomt en god artikkelserie, …» (1, 2). Tidsskriftet setter med dette et kvalitetsstempel på artikkelserien og karakteriserer idrettsledere og idrettsleger som unnfallende. Hverken idrettsledere eller idrettsleger har vist unnfallenhet. Det de har gjort er å ta vare på det de har kompetanse til å ta vare på. Unnfallenheten ligger hos andre, hos oss...

28.06.2023: Magnussen skriver i sin kommentar til vår artikkel om hvordan «finansieringssystemet kan innrettes for å gi befolkningen en best mulig helsetjeneste innen de rammer som fellesskapet stiller til rådighet» (1). Nordmenn har i økende grad privat helseforsikring. Det er i dag 1,4 millioner barn og voksne med slik forsikring (2). Samtidig som antall fastlegekonsultasjoner har økt fra 2,6 konsultasjoner per innbygger per år i 2016 til 3 i 2021 (3), har det også blitt flere private aktører. Disse rapporterer ikke inn antall konsultasjoner, så omfanget er umulig å anslå. Betydningen av å ha en...

21.06.2023: Herlig, det var og er det som gjør medisinen så spennende; blir vi bare "i hodene" og glemmer sansene, blir vi, etter min mening, en dårlige lege-utgave av oss selv.

21.06.2023: På vegne av alle medforfattere ønsker vi takke for kommentar av Jan Martin Maltau og Pål Øian på vår artikkel «En gravid kvinne i 30-årene med magesmerter, kramper og blødningssjokk». Preeklampsisyndromet har mange ansikter, der forskjellige gravide kan ha ulike tegn på det omfattende kliniske syndrombildet. Proteinuri er ikke alltid til stede verken ved HELLP-syndrom, eklampsi eller preeklampsi. Dette er nå også godt reflektert i de kliniske definisjonene av preeklampsi i norske og internasjonale veilederne i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Vi merker oss kommentaren om at kasuistikken...

19.06.2023: Dette var en flott og lyrisk tekst.