Kommentarer

02.10.2023: Informative and concisely written.

26.09.2023: Et tilsvar (1) til min kommentar i Tidsskriftet (2), der jeg etterlyser mer redelighet i diskusjonen om ultraprosessert mat, har som overskrift “Diskusjonen dreier seg om kunnskapsgrunnlaget for kostråd”. Ja, det er nettopp dette kunnskapsgrunnlaget jeg belyser i min kommentar. Forfatterne innleder med å poengtere at NNR2023 hovedsakelig har brukt kvalifiserte systematiske kunnskapsoppsummeringer (qSR) av høy kvalitet som bakgrunnsrasjonale for å utarbeide anbefalinger. I bakgrunnskapittelet til Bere og Juul, kunne vi lese at NNR 2022-prosjektet utførte en innledende, sonderende oversikt (3)...

26.09.2023: Marit Kolby etterlyser mer redelighet i diskusjonen om ultraprosessert mat. Hensikten med vår artikkel var imidlertid ikke å gjenoppta diskusjonen om ultraprosessert mat, men å «utdype hvilke minimumskrav som stilles til kunnskapsgrunnlaget om forskjellige matvarers betydning for helsen før myndighetene kan gi befolkningen spesifikke kostråd» (1). For å belyse problemstillingen viste vi til at de nye nordiske ernæringsanbefalingene (2), som er et rammeverk for nasjonale myndigheter, har brukt hovedsakelig kvalifiserte systematiske kunnskapsoppsummeringer av høy kvalitet som bakgrunnsrasjonale...

25.09.2023: Innlegget mitt vert vel oppfatta som eit gufs frå ei fortid ingen vil attende til, men stundom er det ikkje av vegen å sjå ei sak i eit tidsperspektiv. Eg tok embetseksamen i 1964 og i mange år hadde me berre papirjournalar. Det hadde sine føremonar og ulemper, men det fungerte - tydelegvis betre enn Helseplattforma. Uautorisert tilgang til ein innelåst papirjournal var svært vanskeleg, og eg kan ikkje hugse noko tilfelle der systemet truga pasienttryggleiken. I dagens stode må mottoet vere "skund deg langsamt" ("festina lente" på latin). Å innføre eit system som har vist seg ikkje berre...

20.09.2023: Aakhus og Luth mener at vi har utrykt oss upresist vedrørende ECT (1). Vi beklager hvis vår kommentar kan misforstås når det gjelder konklusjonene fra Helsedirektoratets arbeidsgruppe for ECT (2). Vårt lille tilleggspoeng var bare at motoriske plager ved Parkinsons sykdom heller ikke er en anbefalt indikasjon i de norske retningslinjene for ECT, uten at vi kjenner begrunnelsen for det (3). Bakgrunnen for hele denne diskusjonen er at vi i vår artikkel om anbefalt behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom, helt bevisst ikke har nevnt ECT (4). ECT kan ha god effekt på alvorlige og...

20.09.2023: Kåre Moen hevder i sin lederartikkel (1) at kvalitativ forskning bør baseres på samfunnsvitenskapelig innsikt. En grundig, og for oss leger relevant gjennomgang av kvalitativ forskning, ble gitt av Kirsti Malterud i Tidsskriftet allerede i 2002 (2). Malterud påpeker at teoretisk samfunnsvitenskap ikke behøver å være overførbar til medisinsk forskning, og hun viser til et arbeide som insinuerer at det kan være «a form of sociological imperialism» (3). Er det en slik imperialisme som gjør seg gjeldende når Direktoratet for e-helse gjør bruk av kvalitative data i sin utvikling av anbefalinger og...

20.09.2023: Vi har med interesse fulgt diskusjonen mellom Bergsholm og Dietrichs med kolleger vedrørende nytten av elektrokonvulsiv terapi (ECT) ved Parkinson sykdom (1-3). Undertegnede var fagrepresentanter i arbeidsgruppen som utviklet Helsedirektoratets retningslinje for ECT (4). Dietrichs og kolleger skriver at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å anbefale ECT som et generelt tilbud til parkinsonpasienter som trenger avansert behandling og skriver videre "...derfor er heller ikke Parkinsons sykdom nevnt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer om bruk av ECT". Man kan, med denne...

14.09.2023: I kronikken «Alternativ behandling og gråsoner» beskriver Norheim, Kristoffersen og Jong fra NAFKAM hva de anser som alternativ behandling (1). Som de skriver, kan det mange ganger være vanskelig å ta stilling til hva alternativ behandling er. Det er et stort, heterogent og til dels uoversiktlig område. Integrativ behandling nevnes kort og kunne kanskje med fordel fått noe mer omtale? Jeg savner spesielt å høre hva Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin anser som komplementær medisin. Innenfor EU/EØS området er dette et mye brukt uttrykk både innenfor forskning og i...

12.09.2023: Som tidligere utenlandsmedisinerstudent med eksamen fra 1963, ønsker jeg å berømme redaktøren som i sin leder i Tidsskriftet nr 11, 2022 (1) skriver at det er «skammelig» at i overkant av halvparten av landets kommende leger utdannes i utlandet - og at det er på tide å bringe studieplassene hjem. Helt siden tidlig på 1950 tallet har det at norske studenter startet å studere medisin ved utenlandske universiteter vært en kilde til forargelse for norske helseinstitusjoner og myndigheter. Legeforeningen mente det ville bli for mange leger, mens det medisinske fakultet i Oslo stilte spørsmål om...

07.09.2023: Vi viser til artikkel i Tidsskriftet, som maner til mer edruelighet rundt bruken av begreper som “dysbiose” og “lekk tarm” (1). Det støtter vi fullt ut. I artikkelen blir vi imidlertid sitert som et eksempel på ikke-edruelig omgang med følgende formulering: «Videre har det blitt hevdet – også her i Tidsskriftet – at inflammasjonen, og dermed sykdomstilstandene, kan stoppes ved å gjenopprette tarmbarrieren (15, 16).», der vår publikasjon er nummer 16 (2). Dette ønsker vi å nyansere. Vi forstår budskapet i artikkelen dithen at begrepet «lekk tarm» ikke bør benyttes som betegnelse på en...

05.09.2023: Takk for viktig og underholdende innlegg. Enig i at opprydding av utydelige og overlappende diagnosevalg i ICPC-2 og ICD-10 hadde vært nyttig. Dere understreker verdiskapningen av MSIS og underrapportering. Det samme gjelder for "Melding om arbeidsrelatert sykdom" på skjema 154 B/N. Arbeidsrelatert sykdom er alle typer sykdom som er eller mistenkes å være relatert til arbeid. "Melding om arbeidsrelatert sykdom" er meldepliktig jf. Arbeidsmiljøloven § 5-3. Meldingene gir tilsynsmyndighetene verdifull kunnskap om aktuelle arbeidsrelaterte tilstander, og er et aktivt redskap i forebygging av...

04.09.2023: Elling Bere og Simon N. Dankel har kommentert vårt debattinnlegg «Hva kreves av kunnskap før man gir kostholdsråd?» (1). Forfatterne stiller seg først og fremst kritiske til NNR-komiteens beslutning om avstå fra spesifikke anbefalinger om ultraprosessert mat i de nye nordiske ernærings-anbefalingene (NNR 2023), en beslutning som vi erfarer at NNR-komiteen selv ønsker å utdype nærmere på et senere tidspunkt. Forfatterne kritiserer også manglende omtale av den elegante laboratoriebaserte randomiserte kontrollerte studien til Kevin Hall i vår innledning, hvilket er forståelig (2). Vi prioriterte...

01.09.2023: Vi viser til kommentar til vår artikkel "Behandling av spastisitet ved norske sykehus" (1) ved Guro Lillemoen Andersen, publisert 30.08.23. Det er i kommentaren bedt om at vi presiserer "at dette kun gjelder voksne pasienter ", med referanse til funnene i artikkelen «Bruk av botulinumtoksin A til barn med cerebral parese" publisert av Raftemo et al. i Tidsskriftet i 2019 (2). Vi beklager at vi ikke inkluderte studien til Raftemo et al. i diskusjonen i vår artikkel. Det er ut fra denne tydelig at det gjøres botulinumtoksinbehandling ved langt flere avdelinger for barnehabilitering enn det vi...

31.08.2023: Georg Orwell var en kjenner av menneskeligheten og redegjorde for utvikling av reformer i sine skriv. Likhetstrekkene mellom boken Kamerat Napoleon (eng: Animal Farm) og resultatet av helsereformene så langt er slående. I begge tilfeller stiftes ny visjon. Gammelt styre drives ut, og nytt styre flytter inn. Det nye styret går inn for å avskaffe det gamle. Nytt regelverk skrives på låveveggen og rettes fortløpende. Sauekor synger reglene dagen lang inntil de låter kjent og husker ikke endringene eller forrige vers. Arbeidshestene, de lojale, gjør sin plikt hver dag. Felles mål er den nye mølla...

31.08.2023: Vi leste med interesse kronikken om strukturerte helsedata (1). Vi mener forfatterne legger for mye vekt på det frustrerende. I Norsk diabetesregister for voksne har vi utviklet en strukturert, elektronisk pasientjournal som vi mener har gjort pasientkonsultasjonene raskere, mer effektive, har bedret behandlingskvaliteten og gitt nasjonale data (2-4). Journalen fungerer både som fagjournal på diabetespoliklinikker og som datainnsamlingsverktøy for diabetesregisteret. Endokrinolog ved registeret, John Cooper, og lege Magne Rekdal ved programvare firma Emetra AS var ansvarlig for utviklingen av...

30.08.2023: Gratulerer til forfatterne med interessant artikkel. Resultatene som presenteres er fra «norske sykehusavdelinger og poliklinikker som tilbyr behandling av spastisitet». Det fremkommer imidlertid ikke at dette kun gjelder voksne pasienter. Det står riktignok at barnenevrologi er representert med «(1 av 1)» (1). Norsk kvalitets og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP) mottar informasjon fra alle habiliteringstjenester for barn i Norge og vet derfor at de fleste gir slik behanding. I en artikkel publisert i Tidsskriftet i 2019 av Raftemo et al der data fra en tilsvarende survey samt...

29.08.2023: Debattinnlegget vil begrunne hvorfor kostråd relatert til ultraprosessert mat ble utelatt i nye nordiske kostråd (NNR2023) (1), men argumentasjonen er problematisk. I første avsnitt blandes hensikten til norske kostråd med nordiske kostråd. Nye norske kostråd kommer først i 2024. Det er NNR2023 som nylig har vært debattert. Det fremstilles som om kritikken handler om manglende fraråding av ultraprosessert mat. Forfatterne av bakgrunnskapittelet til NNR tok til orde for å begrense inntaket av ultraprosessert mat (2). Evidensgrunnlaget for inntak av ultraprosessert mat og uhelse fremstilles som...

29.08.2023: Problemet er: DÅRLIG LEDELSE. Det meste som skrives av den byrokratiske ledelse kan beskrives: Dulgt tengt er dulgt sagt

25.08.2023: Are Brean er ikke bare en utmerket skribent, han har også stor innsikt i det han beskriver som det største problem vårt offentlige helsevesen står overfor i dag - nemlig styringen. Som pensjonert lege har jeg erfart hvordan direktørene i mine yngre dager lyttet til fagfolkene - særlig legene - og forstod at vår gruppe hadde de beste forutsetninger for å gi råd om veien videre. Nå mangler lederne denne respekten. De mangler dessuten evnen til å lytte. Tvert i mot opptrer noen av dem i hvite frakker, mens nøkkelkortet nå erstatter stetoskopet som legene i sin tid lot henge lett synlig på...

25.08.2023: Merkelig at sykdom har blitt som en annen handelsvare, ingen og da mener jeg absolutt ingen kan bestille og ha sykdom på lager. Ingen kan si hvor mange syke som må behandles, ingen kan forutse hvilke sykdommer pasienter kommer på sykehuset med. Og da kan det heller ikke lages ett budsjett når man ikke har fakta. Istedenfor å kaste bort tid og energi på omlegginger, nybygg og direktører som møtes til ingen nytte, bruk heller penger på å hjelpe de syke som trenger det. Ansett leger og sykepleiere ikke økonomer og it spesialister.

24.08.2023: Jeg takker Torgeir Bruun Wyller for gode kommentarer med utfyllende synspunkter og nyttige refleksjoner. Vi er, i all hovedsak, enige: det publiseres for mange kasuistikker - og det publiseres for mange vitenskapelige artikler generelt. Mitt poeng var at det har skjedd en markert dreining der kasuistikker har blitt markedets bestselgere og gått fra å være korte brev til redaktøren til å ha egne fagspesifikke tidsskrift med artikler like lange som originalartikler. I min debattartikkel var det denne utviklingen jeg satte søkelyset på, og ønsket å problematisere. Når det gjelder Noe å lære av...

22.08.2023: Jeg leser Tidsskriftets kasuistikker i "Noe å lære av" med stor interesse og gleder meg over disse som en kilde til undring og vedlikehold av medisinsk kunnskap som jeg ikke bruker til daglig. Dette gjelder i høyeste grad også artikkelen av Bugge og medarbeidere som presenterte sykehistorien og utredningen av "En mann i 50-årene med brystsmerter og synkope". De siste kasuistikkene har jeg lest "sammen med" den nye "følgesvennen" ChatGPT-4. Hovedregelen min er aldri å spørre ChatGPT om noe som jeg ikke selv vet svaret på siden ChatGPT er kjent for å kunne "hallusinere". For kasuistikkene bryter...

17.08.2023: Kronikken Tarmflora og tarmsykdom – en edruelig formaning i Tidsskriftet 26. juni 2023, tar opp betydningen av tarmfloraens betydning for helse og sykdom. Det er en ære å bli referert som nr. 1. Kronikken bekrefter det jeg skrev i Dagens medisin, forskning og kunnskap er viktig i dette feltet (1). Men her utfyller jeg betydningen av tarmflora/tarmens mikrobiom på helse og sykdom. Min kunnskapsformidling er begrunnet i medisinsk forskning. Erfaringer har initiert min søken etter forskning og kunnskap om årsakssammenhenger, spesielt innen psykisk helse. Se mitt innspill og høringssvar til NOU...

17.08.2023: Takk for en engasjert kommentar til min artikkel. Først og fremst: Jeg er helt enig med deg i at dette ikke handler om tissepauser, men, som jeg skriver, om fremtiden for det offentlige helsevesenet. Jeg brukte eksempelet fordi det tidlig var fremme i media og ga et bilde av en arbeidshverdag der selv helt basale personlige behov må vike. Jeg er heller ikke av den oppfatning at saken ikke hadde vært av betydning dersom det bare var (unge) kvinner som opplevde arbeidsforholdene som vanskelige. Jeg ønsket å løfte hvorvidt vi kvinner oftere føler oss mer trygge når vi deler følelser og personlige...

14.08.2023: Eg gret medan eg las. Betre kan det ikkje formulerast. Takk. Emerittert kirurg.

14.08.2023: Truls E. Bjerkelund Johansen og Per-Henrik Zahl omtaler den såkalt Protect studien i sin lederartikkel i Tidsskriftet nr 8, 2023 (1). Som en leder artikkel i Tidsskriftet forventes et høyt og balansert vitenskapelig nivå, samt en konklusjon basert på oppdaterte publikasjoner. Protect studien beskriver 15 års oppfølging av ca 1500 menn med lokalisert prostata cancer (2). Studien ble publisert i New England Journal of Medicine, og har medført en rekke leserbrev. Det overordnete funnet var at randomisering til aktiv behandling med kirurgi, til aktiv behandling med strålebehandling eller til aktiv...

14.08.2023: Dette er utrolig godt skrevet. Og så viktig. Tusen takk for denne viktige påminnelsen, til oss alle.

10.08.2023: Det er interessant at Ørstavik gjennom sin kommentar på redaktørplass klarer å dreie fokus bort fra hovedpoenget med kampanjen #legermåleve. Overskriften «Menn må også tisse», er et glimrende eksempel på hersketeknikk, på minst tre måter. For det første bagatelliseres formålet med kampanjen, ved å fokusere på tissepausene. For det andre underslår hun at svært mange menn har bidratt med sine historier under emneknaggen. For det tredje devaluerer hun, ved å etterlyse menn, verdien av synspunkter framført av kvinner. Hvis bare kvinnelige leger mente det var for vanskelige arbeidsforhold i dag...

10.08.2023: Etter at denne artikkelen ble publisert er vi blitt oppmerksom på at det synes mer vanlig å bruke termene validering og test omvendt av hva vi har gjort. Vi håper imidlertid at det viktigste poenget kom frem, nemlig at man må verifisere modellen med data som er uavhengige og holdt utenfor modellbygging.

08.08.2023: Beslutning om screening tas på grunnlag av kriterier utarbeidet av WHO. Hamdy og medarbeidere presenterte funn i ProtecT med betydning for disse kriteriene. Vi satt i vår lederartikkel resultatene inn i en faglig sammenheng. Hensikten med screening er ikke å fange opp flest mulig kreftsvulster, men å fange opp dødelige svulster, gitt at de kan identifiseres i tidlig fase hvor behandlingen virker. Nytten måles i form av reduksjon i dødelighet og ikke i form av antall pasienter. Det er for lettvint, slik Knut E.A. Lundin gjør, å hevde at overbehandling er uunngåelig uten å beskrive typen og...