Kommentarer

03.01.2024: Igjen er det en diskusjon om rekkefølgekravet for LIS1-tjenesten kan avvikes. Og jeg er helt enig med Sivertsen (1) – det er nettopp dårligere kvalitet vi får om vi går bort fra rekkefølgekravet i LIS1-tjenesten. Ikke bare for kvaliteten på tjenesten, men også av hensyn til pasientsikkerheten. Hovedformålet med del 1 er å gi nyutdannede leger en felles faglig plattform og gi trygghet i det videre legearbeidet. Del 1 er lagt opp slik at LIS1-legene tilegner seg ferdigheter i sykehustjenesten som er essensielle for å kunne arbeide med en så stor grad av selvstendighet som kreves av en lege i...

02.01.2024: Som nordmann, men lege utdannet i Danmark på det progressive Syddansk Universitet, og senere spesialist i pediatri og barneallergolog i Sverige, har jeg alltid følt at noe av det viktigste man gjør som lege er å være seg selv og medmenneske i møte med pasienter og familiene (som barnelege ofte flere familiemedlemmer enn pasienter).

02.01.2024: Det mest interessante er at de som kommer etter oss vil bli nødt til å arbeide lenger enn det vi i dag får lov til!

02.01.2024: Tusen takk for denne velskrevne og innsiktsfulle teksten, Njål.

02.01.2024: Forfatterne Henning Yu Nilsen, Anna-Katharina Litzen Jørstad og Stephen James Ryan et al. beskriver i Tidsskriftet en interessant sykehistorie (1). Pasienten er grundig vurdert, og forfatterne har også gitt en fin oversikt over forskjellige visuelle persepsjonsforstyrrelser. Jeg vil komme med en presisering rundt begrepet visuell agnosi. Forfatterne skriver: «Pasienten var orientert for tid og alder, men hun hadde ekspressiv dysfasi og brukte derfor lang tid på å svare på spørsmål. Ved nevrooftalmologisk undersøkelse var det ikke mulig å undersøke visus med vanlig synstavle. Pasienten anga at...

02.01.2024: Styret i Norsk psykiatrisk forening har vært svært aktivt i media i løpet av 2023 og kommet med en rekke artikler, innlegg og kommentarer som kretser om at psykiatriske lidelser er å forstå som sykdommer på linje med somatiske sykdommer (1). Disse utspillene har høstet kritikk (2). I Tidsskriftet 18/23 forsøker Lien, Shaygani og Reitan å utdype sitt syn gjennom kronikken «Hva innebærer en medisinsk forståelse av psykiatrisk sykdom?» (3). Forfatterne beskriver hvordan alle organer i kroppen kan utsettes for slitasje og skade og dermed funksjonssvikt, og forteller oss at slik er det også med...

02.01.2024: Takk for et flott bilde av fregner i skjelettet (osteopoikilose), et funn som ikke bare er uskyldig og tilfeldig. Funn av osteopoikilose kan indikere at en autosomalt dominant tilstand kalt Buschke-Ollendorff syndromer foreligger i familien. Dette er en tilstand med høy penetrans (det betyr at de fleste som arver genfeilen har noen symptomer eller funn) og variabel ekspressivitet, dvs. at graden av affeksjon varierer fra person til person, også innad i en familie (1). I tillegg til fregner i skjelettet kan man se hudforandringer (dermatofibromer/elastomer, fra milieaktige til mandelstore) og...

02.01.2024: Kolsruds artikkel er viktig (1). Arbeidstidsregler tilpasset en annen tid bør ikke stå i veien for at oppegående seniorleger kan jobbe, i et Norge med legemangel, hvis de ønsker. I stedet for rigide aldersgrenser fra en fordums tid, kan man vurdere egnethetsregler, for eksempel i form av kvalifikasjonstester, som man kjenner til i medisinen ellers. Eldre legers forening er den største undergruppen av Legeforeningen, men jeg har inntrykk av at gruppen blir lite hørt, som i det norske samfunnet ellers. Seniorleger bør også kunne trekkes inn i geriatrien. I tillegg til det faglige kjenner vi det...

19.12.2023: Hei, Takk for spørsmålene. Beskyttelse av sivile er en av de sentrale delene av krigens folkerett. Sivilbefolkningens krav på beskyttelse endres ikke av at stridende uten uniform blander seg blant dem, men det gjør det vanskeligere for motparten å identifisere de stridende styrkene. Det kan resultere i feil som den angripende parten ikke nødvendigvis kan klandres for. Både skoler, moskeer, kirker og andre sivile bygninger som benyttes til militære formål kan miste beskyttelsen mot angrep så lenge den militære bruken pågår. Et angrep må likevel gjennomføres på en måte som tar hensyn til det...

19.12.2023: Vi har tidligere skrevet om truslene fra tyrkiske myndigheter mot den tyrkiske legeforeningen (1,2). 30. november falt dommen –hele sentralstyret i den tyrkiske legeforeningen er fradømt vervene sine (3). De har to uker på å anke dommen, som enn så lenge (per 4. desember) ikke er begrunnet (4). Dommeren har utpekt fem leger til å organisere nyvalg i foreningen (5). Dommen mangler sidestykke, men er utfordrende på mange områder. Turkish medical association, TMA , ble etablert i 1953, har hatt 14 presidenter, 11 av dem har vært fengslet. Det er allikevel første gang det har falt en dom som dette...

15.12.2023: Høiseths kommentar (1) fortoner seg som en avsporing av det jeg skriver i kommentaren min og dette blir dermed en klassisk stråmannsargumentasjon som bør korrigeres. Først spør Høiseth følgende: «Mener Krumsvik at store språkmodeller (Large language models (LLM)) som ChatGPT og GPY-4 er kommet så langt i utviklingen at vi kan og bør bruke store samfunnsressurser på å få frem ny medisinsk innsikt basert på disse metodene?» Jeg nevner overhodet ingenting om å bruke store samfunnsressurser til dette i min kommentar, så hvor Høiseth tar dette i fra er jeg svært undrende til. Og han følger opp med...

14.12.2023: Takk for interessant og opplysende artikkel. Sivile personer og sivil infrastruktur skal også beskyttes i krig. Men: Hva dersom aktive krigere tar av seg sin uniform og blander seg med sivile? Eller skoler det gjøres rakettoppskytninger fra? Eller hva med moskeer som brukes til å skjule tuneller eller våpenlagere?

14.12.2023: Takk til forfatteren som tar opp et viktig tema! Det er lenge siden jeg studerte, så jeg kjenner ikke til hvordan de ulike universitetene legger opp sin undervisning. Jeg er imidlertid umiddelbart enig i følgende: "Studenter burde i større grad lære hvordan implisitte og ofte ubevisste holdninger kan påvirke omgangen med pasienter, og hvordan strukturelle skjevheter kan gi systematiske ulikheter i helse. Også systematiske forskjeller i kliniske og parakliniske metoder burde vært dekket" (1). Dette bør ikke bare være et tema under studiet, men også senere under eventuell spesialisering. Det er...

12.12.2023: Det synes som en fornuftig oppfordring fra kollega Thomas Schwartz. Da jeg dro til Afrika i 2008 minnes jeg det ikke var vanlig med rabies-preeksponerings-vaksine for norske helsearbeidere. WHOs generelle anbefaling for vaksine gjelder dem som kan komme kontakt med varmblodige dyr, levende som døde, i endemiske områder (1). Vaksinen gir full immunitet og har få bivirkninger. I Kenya dør omtrent 2000 mennesker i året av rabies. Forekomst hos hund er oppgitt til å være «endemisk med kontroll» (2, 3). Så her burde jeg ha tatt vaksine før jeg ble så direkte eksponert. Hunden vår var vaksinert, men...

11.12.2023: Veldig bra og innholdsrik artikkel.

11.12.2023: Nylig kunne vi lese i Tidsskriftet om at nasjonale faglige retningslinjer bør holde kvalitet og utarbeides etter bestemte standarder. Systematisk vurdering av evidens er viktig når det gis anbefalinger om sykdom og helse (1). I Norge kan vi støtte oss på gode internasjonale retningslinjer med systematisk vurdering av evidens (2). Det samme gjelder ernæring. Nasjonale kostråd bør baseres på systematiske oppsummeringer av forskningsfeltet, inkludert epidemiologisk, biologisk/mekanistisk og klinisk forskning (3). Dessverre er det flere som glemmer dette. Kommentar angående plantebasert kosthold...

08.12.2023: Knudsen og medarbeidere skriver at det finnes "Ingen fasit for beregning av overdødelighet". Jeg vil hevde at noen statistiske metoder er bedre enn andre. De fleste som dør i Norge er gamle og har en alvorlig, potensielt dødelig sykdom (1). Forventet levealder på sykehjem er rundt 2 år. Forventet levealder hos 85-åringer er 6-7 år. Alle som døde av Covid-19 i Norge var eldre og syke: bare 6 personer under 50 år døde av Covid-19, og median alder for døde var 83 år (2). Gruppen av gamle skjøre kan ikke lett telles, men antallet er begrenset. Når dødeligheten i denne gruppen er konstant eller...

08.12.2023: Takk til Jørn Einar Rasmussen og Camilla Guldahl Cooper for et nyttig og viktig innlegg om krigens folkerett (1). Og takk til Tidsskriftet for initiativet til en slik invitert faktabasert og klargjørende artikkel. I disse dager har demagogien gode vilkår på bekostning av kunnskap. Når retorikken kjennetegnes av besvergelser og slagord, er det særdeles viktig å gi plass til saklighet og kunnskap. Før man ukritisk fyrer løs om brudd på folkeretten, krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og folkemord, bør man i det minste være klar over hvordan disse begrepene er definert. For eksempel, slik...

08.12.2023: I debattinnlegget skriver forfatterne bl.a.: «Da styret i Helse Sør-Øst besluttet å innføre LVMS-plattformen som regional laboratorieløsning for patologi, var vedtaket avgrenset til patologi…» Da styret i Helse Sør-Øst RHF i 2012 vedtok å anskaffe ett felles regionalt laboratoriesystem, framgikk det eksplisitt av underlagsdokumentene at LVMS skulle dekke behovene til følgende laboratoriefag: (i) Medisinsk biokjemi, (ii) klinisk farmakologi, (iii) hormonanalyser, (iv) immunologi, (v) mikrobiologi, (vi) patologi og (vii) blodbank (1). Forfatterne angir at innføring av digital patologi er et...

07.12.2023: Vel valde kommentarar og fin framstilling av den praktiske kognitive testing på legekontoret. Eg er også med på at kognitiv testing i fastlegens regi i visse tilfelle er ei relativ styrking av vurderingsgrunnlaget. Utfordringa nå bør vera å finne fram til meire relevante testar. Bakgrunnen for den aktuelle gjennomgang av testmaterialet er den storm av motstand dei kognitive testane og den tilknytte vurdering skapte ved innføringa av testregimet. Især bruken av dei kognitive testane førde til at stortingsfleirtalet i februar 2021 gjekk inn for å sløyfe obligatorisk helseattest ved fornying av...

07.12.2023: Det er fint at mitt lille innlegg om profesjonsetikk har utløst en diskusjon om rusbehandling for leger, selv om de to kollegene som har reagert på bruken av begrepet «råtne epler» ikke har forstått hva jeg mener. Jeg har aldri hevdet at en lege med rusproblemer er et råttent eple, bare hvis vedkommende skaffer seg selv rus ved å skrive rusresepter til sine pasienter. I internasjonal pasientsikkerhetsforskning er det et stadig tilbakevendende tema hvordan man kan identifisere de 3% av legene som er opphav til halvparten av klagene. Her er uttrykket «bad apple» gjengs (1). Jeg vil tro at et...

06.12.2023: Takk for tankevekkende og lærerik kaustikk! Leser dette mens jeg er på tropemedisinkurs i Tanzania. Av ukjent grunn ser det ikke ut til å være vanlig blant norske helsearbeidere i Afrika å vaksinere seg mot rabies (i motsetning til kollegaer fra mange andre land). Historien din forteller at dette bør man vel sterkt vurdere, i hvert fall ved langtidsopphold.

06.12.2023: RJ Krumsviks kommentar om maskinlæring krever en klargjøring (1): Mener Krumsvik at store språkmodeller (Large language models (LLM)) som ChatGPT og GPY-4 er kommet så langt i utviklingen at vi kan og bør bruke store samfunnsressurser på å få frem ny medisinsk innsikt basert på disse metodene? I så fall vil det støtte Direktoratet for e-helses arbeide med Helseplattformen. I sin argumentasjon viser Krumsvik til to internasjonale publikasjoner og påstår at den ene viser at språkmodellene kan foreta egne beslutninger og at det allerede har gitt interessante forskerfunn (2, 3). Jeg kan ikke se at...

06.12.2023: Takk til Giskeødegård og Lydersen for en fin gjennomgang av hva maskinlæring er. Og på mange måter kan man si at ikke-veiledet maskinlæring har fått en særlig aktualitet det siste året med den kunstige intelligensutviklingen generelt, samt utviklingen av de store språkmodellene som ChatGPT og GPT-4. For helsesektoren har det de konsekvensene at selve maskinlæringen har blitt mer avansert og klarer nå å foreta maskinelle dyplæringsbeslutninger selv basert på ikke-veiledet maskinlæring (1). Dette har gitt en rekke interessante forskningsfunn (2). At dette er stadig mer datagenerert, ikke bare...

06.12.2023: Takk for belysende kommentar fra Skaar og Myrstad! Selv om de aller skrøpeligste pasientene er ekskludert fra studiene, er effekten av SGLT2-hemmere godt undersøkt hos pasienter med høy alder og mer moderate grader av skrøpelighet. Pasienter over 75 år utgjorde henholdsvis en fjerdedel og drøye 40 % av deltagerne i studiene som testet SGLT2-hemmere ved hjertesvikt med redusert (HFrEF) (1,2) og bevart (HFpEF) ejeksjonsfraksjon (3,4). I en av studiene på HFrEF ble 50% av de inkluderte pasientene kategorisert som skrøpelige. Effekt og relativ økning av bivirkninger er konsistent over...

06.12.2023: Siden 2009 har jeg jobbet som støttekollega i Legeforeningen. Sammen med min kollega, Anders Gaasland, har jeg ledet prosjektet "Legehjelp til leger med rusproblemer" siden 2018. Som støttekollega har jeg bistått kolleger, som Olaf Gjerløw Aasland i Tidsskrift for Den norske legeforening refererer til som "råtne epler" (1). Det er mulig at noen kolleger ikke burde praktisere som leger, men min erfaring har lært meg at selv de dyktigste kan gjøre dårlige valg. Dette skyldes ikke at de er "råtne epler", men fordi de er mennesker. Jeg mener at vi alle risikerer å fatte dårlige beslutninger i...

06.12.2023: Takk for relevant og betimelig spørsmål fra kollega Kristin Brekke om hvorfor jeg ikke avlivet min rabiessyke hund i Kenya. Joda, jeg forsøkte på det. Et avsnitt fra det opprinnelig innsendte manus forklarer kanskje hvorfor avlivning ikke ble noe av: «Parallelt med forsøket på å overleve, ble distriktsveterinæren kontaktet. Primært for avliving. Det ville han ikke – som rimelig var. Avliving ved hjelp av en bevæpnet politimann ble foreslått, men passet dårlig i en hage med små barn.» Dette avsnittet ble foreslått tatt ut av redaksjonen. Trolig pga. plasshensyn. Kanskje jeg burde tatt familien...

04.12.2023: Takk for interessant og skummel kasuistikk. Hvorfor avlivet du ikke hunden?

30.11.2023: Kjell Flekkøy argumenterer i sin kronikk i Tidsskriftet (1) for at de kognitive testene som i dag benyttes ved fornying av førerkort for eldre bilførere bør gå ut (1). Flekkøy skriver at fastlegene skal vurdere fysiske og mentale funksjoner som er relevante for bilkjøring eller mer presist vurdere om personen har tilstrekkelig god helse for å kunne inneha førerkort. Det er ingen uenighet om at tilstrekkelig kognitiv funksjon (som evne til konsentrasjon, evne til å være oppmerksom på flere ting samtidig, psykomotorisk tempo, samt å handle rasjonelt og planmessig) er nødvendig for å kjøre bil...

28.11.2023: Dette gjelder ikke Tidsskriftet, men artikkelen over var jo også litt generell, så jeg fikk lyst til å kommentere. Jeg har vært fagvurderer for ulike tidsskrift der jeg har mottatt svært dårlig skrevne utkast til artikler. Så har jeg hørt fra noen forskere, som har fått igjen en fagvurdering, der fagvurderer har takket for endelig å ha fått en gjennomarbeida artikkel i stedet for sånne utkast. Disse utkastene er grunnen til at jeg blir lei, og kanskje en av årsakene til "reviewer fatigue"? Jeg gjør jobben til sisteforfatter gratis. Sånne utkast burde være mulig å plukke ut maskinelt. De...