Kommentarer

19.02.2024: Se også denne debattartikkelen: Slik lager vi nasjonale faglige retningslinjer

14.02.2024: Lien et al. forklarer at psykiatriens grunnlag er «et bio-psyko-sosialt perspektiv, som også berører eksistensiell problematikk» (1). Ringen blir referert (2) og tatt feilaktig til inntekt for det synet, men «bruken av tvang, medikamenter, [...] diagnoser» og brukermedvirkning, som Ringen tar opp, blir ignorert. Leucht og medarbeidere oppsummerer 60 års forskning på antipsykotika og finner at 23 % av pasientene som fikk antipsykotika og 14% av de som fikk placebo oppnår god symptomreduksjon (3). Altså hadde 9% flere god nytte av medikamentet enn av placebo. Likevel medisineres nesten alle...

13.02.2024: «De nye nordiske kostrådene bygger på solide systematiske kunnskapsoppsummeringer». Slik lyder tittelen på debattinnlegget til Blomhoff og kollegaer (1). Dette burde gjort det enkelt å følge et konkret råd tilbake til evidensen. For rådet om å spise maks 350 g rødt kjøtt i uka, er dette imidlertid svært kronglete. NNR har i prosessen endret hvilke kunnskapsoppsummeringer som skal ligge til grunn, og de velger å se bort fra enkelte solide systematiske kunnskapsoppsummeringer som konkluderer med at sammenhengene som ses er små og usikre (2). NNR har også endret hvilken evidens som skal ligge til...

13.02.2024: Forfatterne skriver at høyeffektiv immunmodulerende behandling med bremsemedisiner er god behandling for de fleste, men at noen likevel opplever attakk og sykdomsforverring (1). Jeg mener at dette er misvisende, siden over 50 prosent fortsatt har sykdomsaktivitet (2). De viser til en registerstudie fra 2023 (3), og sier at B-celleterapi med okrelizumab var like effektivt som stamcellebehandling. Imidlertid brukte registerstudien hverken livskvalitetsmåling eller MR-undersøkelse. Dette er store studiesvakheter, ikke minst fordi stamcellestudier viser markant bedring i livskvalitet, til...

13.02.2024: Synne Muggerud Sørensen omtaler en studie av Bråthen og medarbeidere som omhandler forekomst av rusmidler blant personer som i løpet av et år ble vurdert av et traumeteam (1, 2). Hun siterer forskerne og anfører at ruspåvirkning har betydning ved mange ulykker. Det er gammelt nytt for leger, og har også vært beskrevet for snart 50 år siden i norske undersøkelser av et representativt utvalg av hospitaliserte personer med kroppsskader (3). Det som forskningen til Bråthen og medarbeidere ikke omfatter, og som Sørensen heller ikke omtaler i sin kommentar, er hva som kjennetegner de som innlegges...

09.02.2024: Takk for god kronikk angående aktuelle tema. Som erfaren øre-nese-hals-lege tillater jeg meg å tilføre informasjon til kronikkforfatterne under «helseproblemer». Som ØNH-leger finner vi, og behandler ofte, irreversibel skade på nese-midtskillevegg i form av nese-septum-perforasjoner i forbindelse kokainmisbruk og sniffing av kokain. Disse er ofte vanskelig å behandle og gir betydelig forringelse av livskvalitet for ofte unge pasienter.

05.02.2024: Jeg, som ME-pasient, er sterkt imot paternalisme i helsevesenet fordi jeg har sett hvor skadelig det kan være når pasienters virkelighet og opplevelser ikke blir tatt på alvor. For meg handler det om mer enn å bare ta de mest effektive helsemessige beslutningene; det handler også om å respektere andre mennesker og deres rett til selvbestemmelse. Å overkjøre pasienters ønsker og rettigheter, under påskudd av at det er til deres eget beste, ignorerer viktigheten av deres autonomi og verdighet.

02.02.2024: Har man en like nitid overvåkning av psykisk lidelsestrykk i den generelle befolkning? De som ikke må gå til lege primært for å få opiat? Hvis ikke er jo sammenligning med «befolkningen» uten relevans. Fin artikkel, eg berre undrast.

02.02.2024: Synes det er underlig at artikkelforfatterne mener at "lukket inne-syndrom" er mer logisk enn det engelske "lukket-inne syndrom". Inne-syndrom som er lukket virker feil. Det er jo innelukkingen som er det vesentlige. Vet ikke hva som er filologisk riktig, men "lukket-inne syndrom" synes jeg er mer logisk.

02.02.2024: Jeg takker kollega Joan Crespi for kommentaren (1) til artikkelen av Midelfart-Hoff og Doan (2), «I skyggen av en krig», og ønsker å argumentere imot denne kommentaren for å presentere et alternativt perspektiv. Mens det er forståelig at forfatteren vektlegger inkludering og samarbeid på individnivå med russiske kolleger, må vi også vurdere den komplekse konteksten av den pågående krigen. For det første er det viktig å anerkjenne at internasjonale organisasjoner har et ansvar for å reagere på alvorlige brudd på menneskerettighetene og folkeretten. Russlands handlinger i Ukraina kan oppfattes...

02.02.2024: Hvordan vet man at det ikke er smertetilstanden som gir økt forekomst av "psykisk lidelse"?

01.02.2024: Det er helt sikkert en del pasienter som har såpass liten innsikt i, eller kunnskap om, egne utfordringer/sykdom, at det er til fordel for pasienten at legen overstyrer hva som bør eller skal gjøres, dvs. utøver paternalisme i en eller annen grad. På den annen side har jeg etter å ha fått ME, heldigvis etter mer enn 35 år i fullt arbeid, sett at det kan være all grunn til å lytte til og ikke minst tro på pasienten og la pasienten i stor grad ha medbestemmelse. Nye ME-pasienter er prisgitt at legen har god nok kunnskap til ikke å risikere behandling som fører til forverring, ettersom dette er...

29.01.2024: Takk for god artikkel. Det er vanskelig å finne noen som kan rydde opp i Helse Midt, og det er få eksempler på god ledelse i helse – se min bok Helseledelse (1). Men kanskje Helse Vest kan overta fallittboet? Helseplattformen har ingen fremtid, se boken Destruktiv Digitalisering (2) og kritikk fra Danmark og Finland (3, 4) – i tillegg til den norske. Helseplattformen er enormt ambisiøs, ledelsen har ikke forstått hvor mye. Fremtidens journalsystem skal hjelpe leger, sykepleiere og andre i et fag som selv er i sterk utvikling. Da bør man ha med noen som vet litt om utviklingen, det gjelder også...

25.01.2024: Svar til denne debattartikkelen kan leses her: Smertebehandling av ryggpasienter | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)

23.01.2024: Takk til Kolsrud for fokus på et vesentlig problem. For de seniorleger som likevel kan og vil jobbe, kan en av mulighetene være å arbeide i det offentlige som lønnsmottaker i opptil 167 timer/kvartal uten at pensjon blir beskåret (1). Siden det er blitt forbud mot innleie (2), kan man ansettes som lønnsmottaker i vikarbyrå, og da ha fornøyelsen av også å få obligatorisk tjenestepensjon (OTP) (3). Eller jobbe helprivat som selvstendig i enkeltpersonforetak (ENK) – der pasientene må betale fullt, fordi seniorlegen selvsagt ikke kan få deltidsdriftsavtale med helseforetak. Endelig er det...

22.01.2024: Dette er nok en vandrehistorie. I Æsculap 1952 står det slik (1): "En kirurg er en mann som kan noe, men ikke vet noe. En medisiner derimot vet nok noe, men kan ingenting. En psykiater hverken kan eller vet noe, mens En patolog både kan og vet noe, men da er det bare for sent." Litteratur 1. Gjennom nøkkelhullet. Æsculap 1952; 32: 80. https://www.nb.no/items/56d3eff78e6a18d09ba2790608dd81ae?page=83 Lest 19.1.2024.

18.01.2024: Takk for en rørende beskrivelse av din opplevelse av å bli pasient, og veien til empati med deg selv og dine medpasienter.

17.01.2024: I sin kommentar til vår artikkel utdyper kollega Emilia Kerty det komplekse samspillet mellom øynene og hjernen (1). Vi vil presisere at mens visuell agnosi er en defekt i visuell gjenkjennelse, er visuell anomi, også kalt optisk afasi, å anse som en forstyrrelse i språkprosessering der et objekt gjenkjennes visuelt, men ikke kan settes ord på (2). I motsetning til en pasient med visuell agnosi kan en pasient med visuell anomi beskrive objektet, demonstrere hvordan det brukes eller besvare spørsmål om det. I tråd med dette lurer Kerty på om vår pasient kunne bruke objektene hun så, men ikke...

17.01.2024: Vedrørende kirurgers og nevrologers kunnskap, gjøren og laden. Det opprinnelige sitatet er fra boken "Godplayer" (1983) av den britiske forfatteren Robin Cook (egentlig Robert William Arthur Cook): “Surgeons know nothing but do everything. Internists know everything but do nothing. Pathologists know everything and do everything but too late” (1). Senere har vittige sjeler tilføyet "A psychiatrist is someone who knows nothing and does nothing" (2). I mitt fag (anestesiologi) har vi alltid sammenliknet nevrologer med ornitologer: "Similar observation and listening skills and free to celebrate...

16.01.2024: Takk til Njål Flem Mæland for hans tankevekkende artikkel med overskriften «Medisin og mening – Hva kan vi lære av Ivan Iljits’ død?» (1) I artikkelen får vi høre at først helt på slutten av livet får Ivan en slags endelig fred, i det han en time før han dør forstår hva som har plaget ham. Siden Tolstojs kortroman om Ivan Iljitsj kom ut i 1886, har verdenssituasjonen endret seg. Verden opplever nå en global miljøkrise, naturmangfoldskrise og kriger på flere kontinenter, herunder i Europa. Som en følge av alt dette, sliter ikke minst mange unge med bekymring for fremtiden (2). Det blir stadig...

15.01.2024: Flott bidrag med noen gode hovedpoenger, god humor og betydelig selvironi!

15.01.2024: Det er mange fastsatte, tungrodde rutiner som erfarne klinikere med ansvar for faglig ledelse bør ha endringsinnflytelse på. Det har de ikke. Jeg skal begrense meg til den elektroniske journalskriving i psykiatrien i DIPS. Ved moderate til alvorlige tilstander, etter den første innleggelsen på akutt avdeling i en kort periode, blir pasienten flyttet til en annen avdeling og til slutt til DPS. Det er nødvendig at innkomstjournal inneholder detaljert anamneseopptak med familie/sosialt/funksjonsnivå m.m. og kliniske vurderinger, undersøkelsesfunn samt behandlingsplan. Men ved flytting til annen...

09.01.2024: Siden GPT-4 representerer et teknologisk paradigmeskifte er det viktig å belyse både muligheter, utfordringer og risiko som er knyttet til denne språkmodellen. Det er viktig med en substansiell analyse rundt hva GPT-4 faktisk er kapabel til og det generelle kunnskapsgrunnlaget viser at den presterer lang bedre enn ChatGPT på de fleste områder (1, 2). Samtidig er det en begrensning i det nåværende kunnskapsgrunnlaget internasjonalt rundt både ChatGPT og GPT-4 ved at det er tilbakeskuende i sitt vesen, det tar ikke høyde for den norske utdanningskonteksten og det adresserer i liten grad de mer...

08.01.2024: Takk for flott innlegg. Alltid morsomt å lese dine små fortellinger fra Dokterklubben. Ikke vanskelig å kjenne seg igjen. Du peker på noen bekymringsfulle ting for fremtidens kolleger. Mange flotte folk som desverre kommer til å bruke mye av tiden sin på tull og tøys og frustrasjon over all ikke-pasientretta tidstyveri vi er blitt pålagt.

08.01.2024: En anekdote fra forrige århundre. Som ung lege på legevakt, trekker jeg neste akuttjournal fra pulten for de ventende pasienter. "Tannpine" er problemstillingen. Hos en ellers ung og frisk pasient. Jeg er lege, ikke tannlege! Jeg sukker i resignasjon. Før jeg henter inn pasienten forteller en av sykepleierne meg at pasienten har et stort kokainforbruk. Jeg tar imot pasienten og undersøker munnhulen som er upåfallende. Deretter henter jeg nitrospray og gir pasienten en dose under tunga. Da jeg kom tilbake etter en kort stund var smertene borte. Jeg ga en tablett aspirin og med EKG-bekreftelse...

08.01.2024: Det er ikke noe hinder for å arbeide videre etter pensjon fra stilling i det offentlige. Man oppretter enkeltmannsforetak, registrerer seg i Brønnøysundregistrene og arbeider videre på oppdrag som selvstendig næringsdrivende.

04.01.2024: I en presentasjon av GPT-4 datert mars 2023 (1) påpekes følgende, etter å ha anført 2023 som året for AI-teknologi: «Når det er sagt, lider GPT-4 fortsatt av de samme problemene som tidligere modeller. Å gi feilinformasjon og hallusinasjoner er noen av dem.» Et annet arbeide, også fra 2023, har vurdert hvilke konsekvenser GPT-4 kan ha innenfor medisin og konkluderer med at, tatt i betraktning mulighetene for å begå feil i en virkelig verden, er det viktig å utvise forsiktighet og forstand, samt å minimere risiko assosiert til bruken (2). Språkmodellene synes å fungere når det gjelder å finne...

04.01.2024: Dette er for snilt og vassent. Rikspolitikerne lar de regionale helseforetakene få holde på med å fokusere på økonomisk lønnsomhet, mens befolkningens behov for helsemessig trygghet i hverdagen knapt snakkes om. I forordet til Samhandlingsreformen av 2009 skrev helseminister Bjarne Håkon Hanssen: «Skal vi lykkes med gode pasientforløp, må vi sette kommunene i stand til å gi pasientene etterbehandling, rehabilitering og annen oppfølging. Pasientene skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Det skal vi klare med samhandlingsreformen» (1). En forutsetning for reformen var at kommunene...

03.01.2024: I vitenskapen kan en sjelden med skråsikkerhet sette to streker under et svar. Det gjelder også estimering av overdødelighet, noe Knudsen og kolleger (1) har diskutert. Ved å benytte befolkningsstandardisering, aldersstandardisering og bl.a. sesongjusterte ARIMA-modeller med årene 2010-2019 som referanseperiode, estimerte de norsk overdødelighet i 2022 til 11,5% og 5,2% for 2020-2022. En enklere metode som bruker 2016-2019-snittet som referanseperiode estimerer overdødelighet i 2022 til 12,3% og 5,0% for 2020-2022 (2). Avvikene er moderate siden referanseperioden i sistnevnte estimat er kort...

03.01.2024: Takk til Gran og Stensrud (1) for et nyttig innlegg om konkurrerende hendelser og sensurering i forløpsanalyser. I en forløpsanalyse kan f.eks. dødsfall sensureres bort som en konkurrerende hendelse hvis primærutfallet er et annet. Imidlertid påpeker Gran og Stensrud (1) at standardmetoder i forløpsanalyser antar at sensurering er uavhengig av hendelsesrisikoen. Derfor, å «sensurere ved død er ofte et dårlig valg; en hypotetisk verden uten død har sjelden noe med virkeligheten å gjøre» (1). Betraktningene er tankevekkende i lys av en forløpsanalyse hvor Lundberg-Morris, Leach (2) konkluderte...