Kommentarer

13.04.2024: Forfatterens innlegg er så urimelig og ute av takt med virkeligheten at det burde forbigås i stillhet. Når den eneste kommentaren til innlegget er fra en person med anlegg for konspirasjonsteorier som synes å mene at helseinstitusjoner og helsepersonell ikke har krav på beskyttelse fra militære angrep bør det likevel få et svar. Dette var forstemmende lesning om en konflikt som har kostet mer enn 30 000 menneskeliv der sykehus, andre helseinstitusjoner og helsepersonell er angrepet i strid med internasjonale bestemmelser og til protester fra det internasjonale samfunnet. En stor andel av de...

11.04.2024: Når legeforeningen bevisst velger å framstille krigen mot Hamas som et ensidig israelsk «overgrep», uten å nevne Hamas' militarisering av sykehus som fjerner den juridiske beskyttelsen, gjør det noe med tillitten til legeforeningen. Hvordan blir tillitten til leger? Hvilke andre sannheter blir fortiet eller fordreid? I disse konspirasjonsteoritider burde legeforeningen se sitt kall til å framstå som etterrettelige, sannferdige og tillitsvekkende. De har tross alt et ansvar for en hel befolkning og skal ikke bare tilfredsstille enkelte politiske aktivister.

11.04.2024: Alv Dahl har mange spørsmål. Han stiller et viktig spørsmål vedrørende det å gi enda flere oppgaver til leger som er presset på tid, men vi vil hevde at vi ved å inkludere det eksistensielle perspektivet vil kunne spare ressurser på sikt. Og at det er bio-delen av den biopsykososiale modellen (BPSM) som får forrang per i dag, er kan hende riktig. Vi vet at medisinstudenter får opplæring i bruk av BPSM, og håper den også brukes ved problembasert læring. Vi mener at det ikke nødvendigvis er noen forskjell på BPSM, «fire gode vaner» og pasientsentrert tilnærming, da alle tre tar utgangspunkt i...

10.04.2024: Helsedirektoratet er enig med Helsingen m.fl. (1) i at det er et stort ansvar å være den eneste aktøren med mandat til å utvikle nasjonale faglige retningslinjer. Fagmiljøer som gjennomgår våre produkter, vurderer troverdighet, og foreslår områder med behov for forbedring, er derfor svært velkomne. Vi har i tidligere innlegg redegjort for utviklingsprosessen (2, 3) og svart på flere av bekymringene som forfatterne har formidlet i Tidsskriftet (4, 5, 6, 7). Helsedirektoratet vil påpeke en unøyaktighet i artikkelen til Helsingen. Det er en misforståelse at det er Helsedirektoratet som «forvalter...

02.04.2024: I denne artikkelen trekker redaktøren frem viktige koblinger mellom hungersnøden i Bengal under andre verdenskrig og hvordan politikken til det britiske imperiet bidro til de tre millioner menneskeliv som gikk tapt, og hungersnøden som utvikler seg i Gaza nå (1). Redaktøren nevner at «nå truer en menneskeskapt hungersnød» i Gaza og at «det ikke bare skyldes krigshandlingene, men at nødhjelp ikke slippes inn» (1). Redaktøren nevner imidlertid ikke en gang at det er Israel og den israelske statens politikk som hindrer at mat og andre essensielle varer slippes inn i Gaza, og som dermed driver...

02.04.2024: Borgunn Ytterhus stiller viktige spørsmål til vår kommentar om den biopsykososiale modellen, og gir en betimelig påminner om modellens lange tilblivelseshistorie. Det er også riktig at sosial forståelse av helse kan romme en eksistensiell dimensjon. Aaron Antonoskys salutogene forståelse av helse kan definitivt spille en viktig rolle i moderne medisin, noe Walseth og Malterud tidligere har skrevet godt om i Tidsskriftet (1). Det blir etter vårt syn likevel en forenkling å trekke likhetstegn mellom salutogenese og det sosiale aspektet i den biopsykososiale modellen. Vi mener det blir riktigere...

02.04.2024: Svaret på ingressen er for meg helt opplagt; ja. Registrene er verdifulle data, og den som eier dem har makt. In casu Norge er det opplagt. Og det er et problem i seg selv.

29.03.2024: Takk for at du reagerer på uttrykket «tredjelandsleger». Det gjør vi som forfattere også. Derfor tok vi det med i kronikken, for å vise at leger som er utdannet utenfor EØS av noen anses for å ha en lavere rang. En angivelig usikker kvalitet over deres utdannelse. De knallharde kravene for å få autorisasjon viser dette. Både bruken av uttrykket «tredjelandsleger» og kravene til de som omfattes av uttrykket, fortjener en debatt, noe vi prøvde å initiere med vår kronikk. Vi anbefaler kollega Autran å lese hele kronikken. Vi er enige i at «Tredjeland», uansett hvilken gruppe det brukes om, kan...

27.03.2024: Lien og Malkomsen omtaler den biopsykososiale modellen (BPSM) introdusert av George Engel. De hevder at den er i krise fordi den ikke har inkludert eksistensielle spørsmål. Slike spørsmål har klinisk betydning, og derfor bør leger ta dem opp med relevante pasienter. Det er foreslått før av den danske psykologen Peter la Cour blant annet (1). I en tid der leger flest er presset på tid, bør en tenke seg nøye om før de pålegges nye oppgaver slik Lien og Malkomsen legger opp til. Innen de kommer med slike oppfordringer, bør de ha sjekket status for BPSM blant norske leger. Grunnen er gitt av Engel...

26.03.2024: Kunne redaksjonen skrive litt om hva som skjedde denne dagen. DENNE dagen er starten på den tragiske krigen som utspiller seg nå under Ramadan og Purim. Israelske rettsmedisinere arbeider enda med identifikasjon av de døde. Kanskje får vi en artikkel om dette arbeidet i Tidsskriftet i kommende nummer? La oss ikke glemme at der er ofre på begge sider av grensegjerdet.

23.03.2024: De eksistensielle utfordringer våre pasienter gjennomgår, utgjør uten tvil en medmenneskelig utfordring for leger og andre helsepersonell. Løsningen som Lars Lien og Anders Malkomsen presenterer er, etter mine begreper, helt feil. Jeg mener at eksistensielle kriser er ikke et medisinsk anliggende, og det vil være menneskelig uverdig å gjøre dette til et biopsykososialt spørsmål. Det blir, slik jeg ser det, å objektivisere nok et menneskelig grunntrekk – nemlig spørsmålet om vår egen eksistens. Den eksistensielle krisen, stor eller liten, er en subjektiv opplevelse som alle mennesker...

22.03.2024: Takk for artikkelen, som bengaler traff den hardt!

22.03.2024: Veldig bra, Marte. Vi sitter i hver vår båt og er på omtrent samme sted. Utfordringene er der så absolutt, men kursen er satt og det er lysninger i horisonten. Kanskje er det ikke så lett for alle å forstå at den digitaliserte morgendagen som kaster om på «vedtatte sannheter» er her, men vi som vet heier selvfølgelig på dere. Tar jeg ikke helt feil vil både vi som jobber med psykisk helse og rus, og dere i somatikken runde de første «evidensbøyer» i 2025 - jeg gleder meg.

22.03.2024: Jeg reagerer veldig på artikkelen bruker begrepet "tredjelandsleger". Dette er ikke bare et upresis og utdatert begrep, men også nedlatende, som bidrar til å fremme stereotypiske forestillinger om leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits. Det innebærer leger utdannet fra land som USA, Canada, Australia, Brasil, Japan, osv. Hvordan kan vi diskutere autorisasjonsprosessen for disse legene på en mer rettferdig og inkluderende måte, uten å stigmatisere deres bakgrunn og kompetanse?

20.03.2024: Først vil jeg takke Lien og Malkomsen for at de tar opp den eksistensielle dimensjonen ved sykdom og helbredelse i tidsskriftet. Når det er sagt, ga teksten opphav til spørsmål jeg håper forfatterne vil svare på. Jeg er selv sosiolog og ansatt som professor i helsevitenskap, NTNU. Her er jeg tilknyttet fagenhet for allmennmedisin og medisinsk etikk, og slik sett omgis jeg av mange leger til daglig. Eksistensielle dimensjoner og kompleksiteten i sykdom og lidelse er absolutt noe her snakkes om jevnlig. Jeg overraskes derfor av at det i overskriften skrives om «eksistensiell krise i den...

18.03.2024: I vår artikkel om gravide med kritisk sykdom utløst av Covid-19 (1) har vi påpekt at ingen av våre pasienter var vaksinert og vi har diskutert mulige forklaringer. Om Folkehelseinstituttets (FHI) vaksineråd skriver vi følgende: «Vaksine til gravide var ikke anbefalt ved oppstart av vaksineprogrammet i desember 2020, og først i januar 2022 fikk alle gravide kvinner tilbud om vaksine uavhengig av svangerskapets varighet.» Vi har hentet våre opplysninger fra FHIs nettside «Råd og informasjon for gravide og ammende» (2). Denne inneholder aktuelle vaksineråd, og nederst på nettsiden finnes en...

18.03.2024: Ved mitt sykehus hadde vi en (nå pensjonert) prest som jevnlig hadde gruppesamtaler. Dette var et populært tiltak. Det var også gudstjeneste en gang i uken. Undring over hva som er «meningen med livet» kan ha rot i unyttet potensial. Jeg tror ikke legen nødvendigvis skal ta ansvar for å bøte på det, men siden overlegen som regel er øverste ansvarlige for behandlingen, må de lære seg å jobbe tverrfaglig og ikke gi for mye tilfeldige medisiner.

16.03.2024: Det er jo gjerne dyrere å bo i vakre, naturskjønne omgivelser. Personlig økonomi virker som en viktig variabel å kontrollere for å forstå denne sammhengen riktig.

12.03.2024: Vi gratulerer Helse Bergen med opprettelse av multidisiplinært (MDT) møte om kolorektale polypper. I artikkelen «Multidisiplinært team styrker samarbeidet om kolorektale polypper» av Chawla m.fl., belyses viktige aspekter ved vurdering og behandling av kolorektale polypper, som uten tvil vil føre til oftere korrekt behandling av disse pasientene. Det vises til at vi i det norske handlingsprogrammet har gode retningslinjer for behandling av tarmkreft i kontrast til manglende nasjonale retningslinjer for behandling av kolorektale adenomer (1). Som hovedregel bør alle benigne polypper behandles...

09.03.2024: Aslam og kolleger deler viktige erfaringer ved behandling av alvorlig syke gravide med covid-19 i Norge i Tidsskriftet, men feilrapporterer rådene om koronavaksine til gravide i Norge. Folkehelseinstituttet (FHI) fulgte nøye med på kunnskapen om alvorlig sykdom hos gravide fra starten av koronapandemien, og Medisinsk Fødselsregister etablerte utvidet rapportering om gravide innlagt på sykehus med covid-19. På tross av klare internasjonale anbefalinger ble gravide ekskludert fra utprøvingsstudiene for koronavaksinene (1). Land som USA og Storbritannia tilbød likevel gravide vaksine på grunn av...

08.03.2024: I et motsvar til vårt debattinnlegg «Etisk ryggrad i møte med politisk konflikt» (1) avfeier presidenten i Legeforeningen vårt anliggende fullstendig med at foreningen ikke har valgt politisk side, men kun forholder seg til og står opp for den medisinske nøytraliteten (2). Svaret står ikke til troende. Når man leser parolene og hører appellene fra blant annet oppropet «Hele landet for fred i Gaza» i Oslo 16. desember (3), er fraværet av fordømmelse av Hamas slående, og med denne tausheten kommer Legeforeningens politiske ensidighet tydelig fram. De forholder seg kun til Israel som krigførende...

07.03.2024: Tusen takk til Ulrik Malt for presiseringen vedrørende begrepsbruk i vår nylig publiserte kasuistikk om CO-senskader (1). Det stemmer at kasuistikken kun beskrev delresultatene fra nevropsykiatrisk undersøkelse. Vår pasient ble omfattende testet av en nevropsykolog både ca 2,5 mnd etter eksponeringen og deretter etter ytterligere 14 mnd. Verken samtale eller screening (SCL-90) avdekket mistanke om psykiske senskader. Intellektuell funksjon ble beregnet fra WAIS-IV med åtte deltester. Testresultater ble sammenliknet med referansegruppe med tilsvarende alder og utdanning. Vår pasient gjennomgikk...

07.03.2024: Muskel og skjelettsmerter og da spesielt ryggsmerter, er en av de vanligste problemene pasienter kommer til sin fastlege for å få hjelp med (1). Det er likevel svært lite å lese om smerter og behandling av smerter i Legeforeningens Tidsskrift. Derfor registrerer en med stor interesse en nylig påbegynt debatt om behandling av rygg(smerte)-problemer. To ryggspesialister, Werner og Brox debatterer rygg-/smertepasient, prosjektleder i Ryggforeningen i Norge (2), Geir Sigurd Henriksen sitt svært interessante innlegg om at ryggpasienter trenger at det fokuseres på smertebehandling, ikke bare på...

01.03.2024: Jeg ønsker å kommentere artikkelen skrevet av Ødegaard og kolleger som kritiserer Legeforeningen for politisk ensidighet (1). Forfatternes hovedargument synes å være Legeforeningens manglende evne til å gi Hamas tilstrekkelig skyld for den pågående krisen i Gaza. Forfatterne spør hvorfor "solidaritetsmarkeringer ikke tar klar og tydelig avstand fra Hamas' terrorvirksomhet og kynisk bruk av helseinstitusjoner og egne sivile som menneskelige skjold" (1). Så vidt jeg kan se, tok Legeforeningen ikke stilling til hvem som hadde skylden, men ba bare om at "Helseinstitusjoner må ikke bombes, og...

28.02.2024: Gustavsen og medarbeidere har skrevet en leseverdig kasuistikk om det de kaller nevropsykiatrisk syndrom etter kullosforgiftning (1). Men betegnelsen nevropsykiatrisk er forvirrende. En nevropsykiatrisk undersøkelse består av flere elementer (2). Ved siden av en nevrologisk undersøkelse, kartlegges ikke bare legemlige, men også psykiske symptomer og adferd; personlighet og kognitive funksjoner. Kognitive funksjoner kartlegges ideelt sett ved hjelp av et nevropsykologisk testbatteri administrert og tolket av nevropsykolog. I en nevropsykiatrisk utredning inngår dessuten alltid et...

28.02.2024: Ville det vært mindre illevarslende (ominøst) med forkortelsen AMI (venn) her?

27.02.2024: Å øke bruken av norske medisinske uttrykk er i utgangspunktet noe vi stiller oss bak. I dette konkrete tilfellet ønsker vi - ansatte og medlemmer av referansegruppen til Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering ved locked-in syndrom – likevel å holde fast ved uttrykket «locked-in syndrom». Tilstanden er sjelden. Betegnelsen «locked-in syndrom» er godt beskrivende og veletablert. Vi mener det vil tjene pasientene best å holde fast ved begrepet. En endring vil kunne virke forvirrende og eventuelt skade kompetansearbeidet som er gjort om tilstanden. At sjeldne diagnoser benytter samme...

26.02.2024: Helsetilsynet har akkurat laget en artikkel om samme tema (1). Litteratur 1. Helsetilsynet. Fødselsdepresjon kan være forbundet med økt selvmordsfare. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/tilsynsmeldingen/2024/foedselsdepresjon-kan-vare-forbundet-med-oekt-selvmordsfare/ Lest 26.2.2024.

26.02.2024: Aurebekk hevder at det tidligere rapporterte forholdstallet 4:1 mellom autistiske gutter og jenter er for høyt og baserer dette på en australsk studie (1). Etter mitt skjønn er denne studien påfallende, med en uvanlig metodikk og manglende kildehenvisninger. Den beskriver heller ikke fremgangsmåten godt nok til å la leseren vurdere hvorvidt resultatene og konklusjonene er troverdige og gyldige. Den norske studien som siteres fant et forholdstall på 4,4:1 mellom autistiske gutter og jenter (2). Det er ut fra dette funnet at forfatterne diskuterer hvorvidt jenter kan ha blitt underdiagnostisert...

26.02.2024: Dersom man setter seg inn i systematikken og metodikken som ligger bak de vitenskapelige rådene i NNR2023-rapporten (1), vil man tydelig se begrunnelse og logikk for rådet om å begrense inntak av rødt kjøtt. Både epidemiologiske, kliniske og mekanistiske studier inngår i vurderingen av evidensstyrke i NNR2023. Begrepet «sterk evidens» brukes kun dersom eksplisitte kriterier er oppfylt. Basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer konkluderer bakgrunnsartikkelen av Meinilä og Virtanen (2) at det er «sterk evidens» for at ubearbeidet rødt kjøtt øker risiko for kolorektal kreft, kardiovaskulær...