Kommentarer

KOMMENTAR
05.07.2024: Dette var veldig gode og viktige refleksjoner omkring tvangsmiddelet beltelegging som benyttes på psykiatriske avdelinger bak lukkede dører, og som det snakkes for lite om. Det er utrolig viktig med bevissthet omkring temaet og måten det håndteres på, herunder beslutning, gjennomføring og arbeidsstedets kultur. Jeg vil også understreke viktigheten av å ha de «riktige» folkene med humanistisk grunnholdning i bemanningen. Samtidig er det viktig å anerkjenne og ivareta personell som jobber i enheter der det brukes tvangsmidler. Det er ikke nødvendigvis en jobb for alle. De ansatte som ikke egner...
KOMMENTAR
05.07.2024: Takk til dere som gjører en så stor forskjell i hverdagen til så mange skjebner der nede! Det er sårt å se så mye ondskap og urett som utspiller seg fra flere hold og de uskyldige som bøter med livet, død og amputasjoner. Det hele virker så grotesk, ondt og skremmende. Gutter og jenter av godhet - styrke og gode tanker til dere.
KOMMENTAR
05.07.2024: Vi har behov for å komme med noen korrigeringer og presiseringer knyttet til psykologspesialisters rolle ved tvangsvedtak. Vi har ingen statistikk som antyder at den medisinske oppfølgingen er dårligere enn tidligere, eller at bruken av beltelegging har økt etter at også psykologspesialister kan treffe vedtak om bruk av tvangsmidler. Lederen tok utgangspunkt i pasientsikkerhet og behovet for å presisere for legekolleger og ledere i sengeposter at pasienter i belteseng må tilsees jevnlig av medisinsk personell da det kan oppstå alvorlige somatiske tilstander som kan trenge rask vurdering og...
KOMMENTAR
04.07.2024: Vi leste med interesse Ihle-Hansen og medarbeideres debattinnlegg om langtidshjerterytmeovervåkning etter hjerneslag. Konklusjonen om ikke å bruke implanterbar rytmeovervåkning for å finne atrieflimmer etter hjerneslag bør imidlertid nyanseres. Blant pasienter med hjerneslag utgjør ikke-emboliske hjerneinfarkt (lakunære infarkter) ca. 50%. Disse infarktene skyldes småkarsykdom og skal primært ha forebyggende behandling med platehemmere. En stor gruppe pasienter har imidlertid bildefunn som gir mistanke om embolisk årsak, men uten at det er påvist en embolikilde. Disse klassifiseres som...
KOMMENTAR
02.07.2024: Har et varmere klima siden den lille istid gitt dårligere helse? Nei. Dødsfall pga. naturkatastrofer gikk ned fra 1900 til 1980 og har siden vært uendret (1). I 2022 var verdens matproduksjon 56% høyere enn i 2000, og fra 1990 har forekomsten av malaria vært omtrent uendret (2). At noen unge har klimarelatert angst skal ikke underslås, men årsaken er sannsynligvis påvirkning fra skole og media, ikke klimaendringer i seg selv. I India og europeiske byer tar kulde langt flere liv enn hete (3), og påstanden om at hetebølger sommeren 2022 tok 62000 liv i Europa (4) er tvilsom. For det første burde...
KOMMENTAR
29.06.2024: Det skal være 0,05% av befolkningen (2500/5400000). Selv om det å måle tvang i andel av befolkning er en av de mer spesielle talløvelsene jeg har sett.
KOMMENTAR
28.06.2024: Are Brean har skrevet en høyst aktuell advarsel om røvertidsskrifter (engelsk predatory journals). Jeg tillater meg å legge til her om vår egen opplevelse av et slikt tidsskrift fra noen år tilbake. Historien er tidligere omtalt på min blogg 12.09.2022 (1). Det begynte med en tilsynelatende vennlig melding fra en kollega. Vi jobbet på et manuskript og hadde fått en e-post fra redaktøren i tidsskriftet som skulle få æren av å publisere det. Redaktøren skrev (min oversettelse): "Jeg har nettopp sjekket vår nettside og ser at manuskriptet ditt er akseptert for publisering. Det er et...
KOMMENTAR
26.06.2024: Jeg er enig med forfatterne. Tvangsekteskap er blitt mindre vanlig. Nå er barna preget av norsk kultur, og det er ikke lenger foreldrene som bestemmer. Loven mot søskenbarnekteskap var mer aktuell tidligere, ikke nå. De som elsker hverandre og er fetter og kusine bør få lov å gifte seg også i framtida.
KOMMENTAR
20.06.2024: Anne Kveim Lies bommer i kritikken av min bokanmeldelse. Den norske aids-strategien Kveim Lie mener det er feil at Folkehelseinstituttet «sto bak den norske aids-strategien», og at «den første tiltaksplanen kom til i et samspill mellom forskere fra Folkehelseinstituttet, fagpersoner fra Helsedirektoratet og eksterne eksperter (s.195-197)». Jeg skrev om kontrollprogrammet mot aids-epidemien, utgitt 2. juli 1985 (1), ikke tiltaksplanen som kom 15 måneder senere (2). Boka omtaler ikke kontrollprogrammet som ble skrevet av Arve Lystad ved Folkehelseinstituttet på vegne av Arbeidsgruppa for aids og...
KOMMENTAR
10.06.2024: Det burde nedlegges en stor innsats for å informere folk om dette. Effekten av alle giftstoffene kan være fatal for liv og helse. Min mening er at istedenfor å satse på mer medisin, flere sykehus og behandling av symptomer, burde man styrke innsatsen for å informere grundig og lettforståelig. Start gjerne med å ramse opp de 27 stoffene med gift som er i norske jordbær på innholdslisten (1). Det står ofte «kan inneholde spor av nøtter», og det burde derfor også stå «kan inneholde spor av Boskalid, Fenhekdamid,…» osv. Å lære folk å produsere egen mat og egne medisiner fra naturen ville også være...
KOMMENTAR
08.06.2024: Takk til Preben Aavitsland for en generøs og god anmeldelse av Ketil Slagstads fantastiske bok om norsk Aids-historie, Det ligger i blodet - som alle bør lese! Først vil jeg presisere at jeg som Slagstads tidligere veileder er rungende inhabil. Men jeg har også arbeidet med norsk AIDS-historie og vil for ettertiden nyansere noen av konklusjonene han trekker i den delen (Aavitsland er kanskje også littegrann inhabil, siden han er en aktør i boka?). Aavitsland nevner at overvåkningen av epidemien ikke nevnes og at Slagstad er ukjent med MSIS-rapportene. Jeg kjente meg ikke igjen i det, og har nå...
KOMMENTAR
07.06.2024: En ekstermt viktig tematikk som forfatteren tar opp på nyansert og presist vis. Et helsevesen der både det private og det offentlige er sterkt motivert av økonomiske insentiver er bruk av mange og dyre undersøkelser uten indikasjon en sterk driver av overbehandling og feilbehandling. Jeg har lenge savnet et sterkere fokus på dette og savner spesielt tilslutning fra psykiatrien der dette åpenbart er et stort problem som jeg ikke kan se at noen har adressert
KOMMENTAR
07.06.2024: Ønsker å gratulere forfatterne til en artikkel som er i høyeste grad relevant og veldig bra skrevet. Informasjonen er systematisk, evidensbasert, lett forståelig og anvendbar i mange sin klinisk hverdag. Håper at mange leser denne artikkelen og lar seg inspirere å bidra til økt livskvalitet blant våre eldre medmenesker.
KOMMENTAR
05.06.2024: Artikkelen påpeker at det rapporteres langt lavere blødningsforekomst ved trombolyse i Norge (4% referert i artikkelen, 5,8% i siste årsrapport (1)) enn i forskningsartikkelen fra Taiwan (9% for pasienter som bruker DOAK, 7,4% for de uten DOAK). Den norske kilden man refererer til er Norsk Hjerneslagregisters årsrapport. Hovedårsaken til den store forskjellen er at hjerneslagregisteret kun registrerer blødninger innen 36 timer som gir en klinisk forverring tilsvarende 4 poeng eller mer på NIHSS (2, s.10), mens forskningsartikkelen inkluderte alle blødninger, uavhengig av forverret klinikk...
KOMMENTAR
31.05.2024: Som historikere er Slagstad og Lie naturlig nok opptatt av tidligere tider, og de engster seg for manglende tillitt som et hinder for forskning ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK). I 2017 ble det opprettet en egen Nasjonal behandlingstjeneste for barn og unge på Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vår erfaring er at pasienter og foreldre som kommer hit har et stort ønske om å bidra i forskning. Samtidig er det et svært viktig aspekt at det byr på ekstra vitenskapelige og etiske utfordringer ved forskning knyttet til "utprøvende behandling"...
KOMMENTAR
21.05.2024: Forfatterne refererer til meg flere ganger i dette innlegget. Jeg nøyer meg med to kommentarer. Først, redelig og etterrettelig argumentasjon. En påstand blir ikke sann av å gjentas flere ganger. Forfatterne skriver: «Den internasjonale domstolen (ICJ) har anerkjent det pågående angrepet mot palestinere som plausibelt folkemord» (1). Nei, domstolen har ikke det. Hvis forfatterne har lest sin egen referanse (2), lurer jeg på om de enten ikke har forstått den eller om de mistolker den bevisst. Hva domstolen faktisk har uttalt ble presisert i et BBC-intervju med ICJ-dommer Joan Donoghue 25.04...
KOMMENTAR
15.05.2024: Tusen takk for nyttig artikkel. Artikkelen påpeker rettmessig at det er nyttig å skille mellom uønskede hendelser som når pasienten og de som ikke gjør det, og om hendelsen bidro til skade. Dette forholdet ivaretas i klassifiseringen for uønskede hendelser knyttet til medisinering, som er utviklet av til National Coordinating Council for Medication Error Reporting and Prevention (NCC MERP) i USA (1). I Norge så har NCC MERP sin indeks for klassifiseringen av uønskede hendelser vært benyttet til å gradere alvoret av en pasientskades konsekvenser siden 2011, ved nasjonal måling av pasientskade...
KOMMENTAR
14.05.2024: Takk til Eiliv Lund og Bernt A. Engelsen for deres kommentar til vårt debattinnlegg (1). Det gir anledning til noen ytterligere refleksjoner. Engelsen har et svært viktig poeng i at lojaliteten til ledere på ulike nivåer i helsetjenesten i økende grad er vendt bort fra pasienten og til ledelsesnivået over. Det er også helt korrekt når Lund påpeker at dårlig skjøtsel av den offentlige helsetjenesten fører til at private tilbud ekspanderer, noe som i sin tur fører til et mer todelt helsevesen. Men dette er dessverre en tendens som kan spores vesentlig lengre tilbake enn til Ernas Solbergs...
KOMMENTAR
13.05.2024: Undertegnede mener og at vi har helseledere og helsepolitikere som ignorerer fagmiljøene. Men i min over 44 årige sykehuskarriere har jeg opplevd at mange leger som ledere og mellomledere har strukket sin systemlojalitet langt over rimelige grenser. Kanskje avdelingsledere bør ha sin lojalitet i avdelingene, sykehusdirektørene i sykehuset (ikke foretaket) etc. I «gamle» dager hadde vi en mer levende debatt mellom fagfolkene og helselederne – der systemet tillot at man tok utgangspunkt i den lojaliteten man følte i faget. Men mange avdelingsledere var svært forsiktige med å utfordre...
KOMMENTAR
10.05.2024: Artikkelen "Fakkeltog er ikke nok" reiser spørsmålet om hvordan drive aktiv helsepolitikk. Umiddelbart ser det svart ut. Krisen i helsevesenet startet for alvor med Erna Solberg regjeringens systematiske kutt over en seks års periode, i en tid da helseproblemene økte med en raskt aldrende befolkning og stort mottak av flyktninger fra Ukraina. Kuttene hun gjorde gikk med til å avskaffe arveavgift og nedsette skatter. Resultatet er som vi kan lese, private overtar fordi en stor del av befolkningen har råd til å kutte køene enten det er private forsikringer eller en tur innom et privat tilbud...
KOMMENTAR
10.05.2024: Compassion fatigue er noe vi burde snakke mer om, tenker jeg.
KOMMENTAR
07.05.2024: I Tidsskriftet nr. 3/2024 skriver assisterende sjefsredaktør i Tidsskriftet Ragnhild Ørstavik på lederplass: «Texas. Abortrestriksjonene i USA går på helsa og helsepersonell løs» (1). Hun viser til forholdene i en del amerikanske stater med svært strenge abortrestriksjoner, og at de strenge abortkriteriene har ført til død både for mor og barnet i mors liv. I Texas er abort kun tillatt ved medisinske nødstilfeller. Det beskrives f.eks. at svangerskap måtte fullføres selv der fosteret led av anencaphali eller bilateral nyreagenesi. Etter at disse eksemplene er listet opp, viser Ørstavik til...
KOMMENTAR
29.04.2024: Takk til Morten Andreas Horn for en interessant kommentar til min debattartikkel om økonomisk kompensasjon for egg- og sæddonasjon (1). Horns refleksjoner rundt saksgangen i Rådet for legeetikk og redegjørelse for synspunktet til rådet er opplysende (2). Videre følger jeg ham i at å skulle bøte på forskjellsbehandlingen av egg- og sæddonasjon er forenlig med å mene at eggdonorer bør få mer eller at sæddonorer bør få mindre – eventuelt at ingen av dem bør få utbetalt noe som helst. En annen mulighet er at kompensasjonen begrenses til faktiske utgifter/inntektstap for dem begge, slik Rådet for...
KOMMENTAR
26.04.2024: Et verktøy benevnt NEATS (1) er benyttet til å gradere hvor «troverdig» Helsedirektoratets medisinsk faglige retningslinjer er (2). Retningslinjene fra Helsedirektoratet får lav «troverdighet». Det (2) påpekes imidlertid: «… at selv om en retningslinje i liten grad overholder standarder for troverdige retningslinjer, kan den likevel gi gode anbefalinger for klinisk praksis.» Det er jo det avgjørende. Et verktøy som NEATS bør være «eksternt validert». Det påstås at NEATS er slik validert (1), men det er kun utført en «intern validering», det vil si at det kun er vurdert om forskjellige grupper...
KOMMENTAR
26.04.2024: Såg en gång en ung man som fått en massa kulor under huden. Kändes som lipom. Några satt lite dumt till och gav obehag - så jag tog bort några och sände till PAD trots att det kändes lite onödigt. Det var Rhabdo- myo- sarcom!
KOMMENTAR
25.04.2024: Helt enig med Jack Gunnar, denne var forbilledlig tydelig og konsis! Jeg som er helseøkonom blir ofte spurt om denne typen introduksjonstekster, så denne vil være nyttig å gi til de som ønsker kort intro til helseøkonomisk evaluering i Norge. En liten presisering: Setningen "For å estimere QALYs..." er skrevet som om den eneste typen helseøkonomisk evaluering er de som gjøres som del av kliniske studier. Det er imidlertid kun en andel av studiene som utføres på den måten. I en oppsummering viste vi at ca 90 % av publiserte helseøkonomiske evalueringer var modellanalyser (1). 1. Wisløff T...
KOMMENTAR
25.04.2024: Det er ingen som eier de sentrale helseregistrene. Men det er nå én og samme dataansvarlig for disse registrene. Og det er bra. Omorganiseringen med dataansvar i FHI bør føre til mindre rapporteringsbyrde på helsetjenesten og bedre tilgjengeliggjøring og utnytting av data som finnes. Vi trenger dem til virksomhetsstyring, framskrivninger, statistikk, kvalitetsforbedring og forskning. Slutt å bruke begrepet "registereier". Lykke til med å forvalte og dele registerdata som vi alle eier.
KOMMENTAR
24.04.2024: Som medlem av Rådet for legeetikk 2018-21 var jeg med på høringsuttalelsen om kompensasjon for eggdonasjon, og jeg deltok også i en Dagsnytt Atten-debatt om saken 14.1.2021 (1). Jeg viser ellers til rådsmedlem Tilde Broch Østborgs utmerkede framstilling av Rådets syn, i en kronikk i Vårt Land 22.1.2021 (2). Programlederen i Dax18 tok meg på senga da hun tok opp dette med sæddonasjon. Vi i Rådet for legeetikk hadde nok ikke den gang tatt helt inn over oss at selv om kompensasjonen per sæddonasjon er langt lavere enn for hele prosedyren med eggdonasjon, så blir den samlede utbetalingen til...
KOMMENTAR
15.04.2024: «Forstemmende lesning», mener Lars Frich. Vel. I dagens debattklima er det ikke mangel på det. Et trivielt eksempel er denne typen hersketeknikk: erklær først at et synspunkt bør «forbigås i stillhet, skriv deretter et innlegg for å motsi det. Så. Hva er det Lars Frich mener er «forstemmende»? Mitt anliggende var, i korthet, dette: Selvfølgelig skal Legeforeningen uttale seg – og fordømme – angrep på sivile, brudd på folkeretten og brudd på medisinsk nøytralitet. Uansett hvem som har begått dem. Det har ikke skjedd her. Legeforeningen har utelukkende og ensidig fordømt Israel, mens Hamas’...