03.04.2003: Anders Waage kommer i sitt innlegg med sterk kritikk av min anmeldelse av Kreft – den indre fienden. Han bebreider meg for ikke å anbefale boken som en god veiledning i molekylærbiologi. Hvordan han har klart å lese seg til dette, er vanskelig å skjønne når min konklusjon er: «Av denne grunn er det min oppfatning at denne boken kanskje best egner seg for studenter i helsefag, allmennpraktikere og leger i sykehus som ønsker seg en rask og enkel innføring i molekylærbiologiens spennende verden» (1). Kanskje skyldes det at han tydeligvis er blitt sterkt provosert av at jeg påpekte at...

03.04.2003: Vi takker for en utmerket anmeldelse av vår bok Selvets mysterier (1) i Tidsskriftet, skrevet av kollega Jan C. Frich (2). Frich kommenterer den uforskammede mangelen på referanseliste i boken. Vi er like fortørnet over at forlaget, ved en glipp, ikke trykte vår referanseliste. Gjentatte henvendelser om å legge ved en referanseliste som løsblad har ikke ført frem. Frich kommenterer også siste kapittel, som bryter opp sjangeren fra ren tekstanalyse til klinisk beretning. Kapitet inneholder journalopplysninger fra to kolleger i Oslo, dr. Kleppe og dr. Jørgensen. Frich antar at dette er diktning...

03.04.2003: I grunnlagsmaterialet fra Aplf for avstemmingen om listesystemet (fastlegeordningen) gikk det frem at en «normalpraksis» var en liste på 1 500 betjent med ca. 28 timers åpningstid i uken. Dette skulle gi en inntekt tilsvarende en praksis med fullt driftstilskudd klasse 3. Dette stemmer kanskje for unge kolleger med lav gjennomsnittsalder i listen, men det vil aldri stemme for eldre leger med høy andel tilvalgte eldre pasienter. Kolleger har stått frem i pressen og fortalt at med 2 500 listepasienter har de ledig time på dagen. Min og andre eldre legers erfaring er at en liste på 1 000 – 1 100...

20.03.2003: Tidsskriftet har hatt en interessant diskusjon omkring sengebehovet i medisinske avdelinger (1) –  (3). Det er gledelig at det nå omsider synes å være en økende forståelse for at sengetallet i de medisinske avdelingene må opp. Ved St. Olavs Hospital har legestillingene og sykepleierstillingene økt med hhv. 37 % og 30 % fra 1995 til 2001, samtidig som sengetallet er blitt redusert med 2 % (4). Forutsatt at pasienttyngden ikke har endret seg, skulle man i 2001 ha kunnet dekke legetjenesten for 1 089 innlagte pasienter, mens det gjennomsnittlige belegget bare var 793 pasienter. Når sykehuset i...

20.03.2003: Etter flere innlegg i avisene om ultralyd, husket jeg en historie fra 1960-årene. I årene 1964 – 66 arbeidet jeg ved barnekirurgisk avdeling ved The Children’s Hospital i Boston. Der hadde de nylig anskaffet et ultralydapparat. Selv om bildene var temmelig uskarpe, klarte jeg å fremstille hjernesvulster, blødninger i hjernen og vannhode hos barn. Jeg skrev et manuskript om mine funn, og etter at den svenske nevrokirurgen L. Leksell i 1955 publiserte sin artikkel «Echo-encephalography I. Detection of intracranial complications following headinjury» i Acta Chirurgica Scandinavica (1), tenkte jeg...

20.03.2003: Under overskriften Skadene ved passiv røyking ikke klarlagt i Aftenposten 19. januar 2003 har 11 professorer funnet at det er riktig tid og sted å forsøke å trekke teppet bort under beina på helseministeren. Jeg tviler selvfølgelig ikke på professorenes kompetanse og rett til å stille kritiske spørsmål til noen av de studiene som er lagt til grunn for odelstingsproposisjonen om passiv røyking. Det jeg imidlertid tillater meg å undres over, er hvilke motiver som ligger til grunn for å velge debattsiden i Aftenposten for en artikkel, som i parentes bemerket, er forbausende inkonsekvent på...

20.03.2003: Truls E. Bjerklund Johansen gir i en artikkel i Tidsskriftet nr. 2/2003 en kort oversikt over medikamenter mot urininkontinens (1). Han skriver at urgeinkontinens skal behandles med antikolinergika med tolterodin som førstehåndspreparat og at pasienten skal henvises til urolog dersom primærbehandlingen ikke har effekt. Jeg savner en henvisning til at det også finnes ikke-medikamentelle behandlingsformer ved urgeinkontinens. Slik det er fremstilt i artikkelen, får leseren inntrykk av at det kun er tablettbehandling som er indisert. Imidlertid kan pasienter med urgeinkontinens også ha nytte av...

20.03.2003: Artikkelen var bestilt av redaktøren til spalten Legemidler i praksis og skulle inneholde en kortfattet omtale av medikamentell behandling. Den pretenderer ikke å gi en fullstendig oversikt over behandling av urininkontinens. Det er riktig at utredning og behandling av urininkontinens er vanskelig. Derfor er det viktig at de som tar hånd om slike pasienter har de nødvendige kvalifikasjoner. I spesialitetsrådets vurdering av spesialitetsstrukturen i Norge 2002, heter det om spesialiteten fødselshjelp og kvinnesykdommer at «dette er et bredt sammensatt fagfelt med blant annet gynekologisk...

06.03.2003: Redaktørens minileder i Tidsskriftet nr. 2/2003 (1) inneholdt en påstand som jeg vil påstå er helt feil. Charlotte Haug sier om alkoholens mulige positive virkninger: «Et legemiddel med samme effekt ville utvilsomt blitt godkjent.» Tidsskriftet inneholder mange gode artikler om alkoholens virkninger, og det som preger alle disse, er en klar skepsis til at man skal kunne bruke mulige gunstige virkninger på risikoen for hjerte- og karsykdommer som nyttig verktøy for folkehelsen. Tvert imot er Jørg Mørlands konklusjon helt klar på at alkohol slett ikke har slike gunstige virkninger som skulle...

06.03.2003: Vi har med interesse lest Tom Sundars reportasjer i Tidsskriftet nr. 2/2003 (1). Vi i Tønsberg mener at forutsetningene for å opprette et invasivt senter her for å utføre perkutan koronar intervensjon (PCI) så absolutt er til stede. Sykehuset i Vestfold har i dag åtte kardiologstillinger, hvorav seks er besatt med kardiologer og to med indremedisinere med spesialinteresse for kardiologi. En av de to sistnevnte stillinger innehas av en lege som blir ferdig kardiolog i 2004, mens en som allerede er ansatt, har erfaring med over 4 000 koronare angiografier og over 500 PCI-behandlinger i Tyskland...

06.03.2003: Jeg får tak i legen min når som helst det skulle være nødvendig eller ønskelig og hvor som helst han eller jeg skulle være, i Norge eller i utlandet. Siste gang var forleden, sent på natten. Min lege tok omgående affære og fikk meg innlagt i sykehus. Denne ordningen gir meg en trygghet jeg setter meget høyt, en trygghet jeg ikke ville ha hatt om jeg var henvist til å kontakte en ukjent lege på en legevakt om noe skulle hende utenfor kontortid. Min lege er Peter Dvergsdal, som ble hengt ut i Aftenposten fredag l7.1. 2003 med fullt navn og adresse, ved hjelp av Legeforeningens president, Hans...

06.03.2003: Jeg har vært medlem av Legeforeningen i over 50 år. Jeg har sittet i sentralstyret i seks år og har vært visepresident i to. Jeg er glad i Legeforeningen og har meget å takke den for. I alle år har jeg følt at jeg var orientert om hva som foregikk i foreningen. Ikke 100 % selvsagt, men tilstrekkelig til å kunne ta standpunkt i aktuelle saker. Plutselig er det ikke slik. Før jul leste jeg i Aftenposten at det var en alvorlig konflikt sentralt i foreningen. Generalsekretæren skulle si opp eller sies opp. Advokat var inne i bildet. Jeg leste med spenning de neste numrene av Tidsskriftet for å få...

06.03.2003: Det er flott at fastleger sørger for god tilgjengelighet for sine pasienter og at du er fornøyd med din lege. Jeg har aldri kritisert hvordan Dvergsdal fungerer som lege overfor sine listepasienter. Det har heller ikke vært tema i mediene. Temaet har derimot vært hvilken betaling fastleger kan kreve av sine pasienter – såkalte egenandeler. Det er forståelig at mange ikke er kjent med at fastlegene har forpliktet seg til å følge bestemte satser. Vi forutsetter at legene er kjent med disse slik at de kan innrette seg korrekt. De leger som inngår avtale for å praktisere som fastlege, frasier seg...

06.03.2003: Jeg viser til konflikten mellom tidligere generalsekretær og sentralstyret. Som medlem av Legeforeningen i mange år er jeg (og mange med meg) meget overrasket over hemmeligholdet av sakens fakta. Mediene har skrevet om dette, men det fantes ikke ett ord om konflikten i siste nummer av Tidsskriftet. Man skal aldri frykte sannheten, den kommer frem før eller siden. Medlemmene har krav på saklig informasjon snarest. Det har med respekt for foreningens medlemmer å gjøre. Slik dere nå velger å gjøre det, blir det grobunn for spekulasjoner i mange varianter. Det er ingen tjent med.

06.03.2003: I Aftenpostens morgennummer 17.1. 2003 slås det stort opp at lege Peter Dvergsdal i Bærum har skaffet seg en telefontjeneste som koster pasienten kr 12 per minutt (1). Det nevnes ikke at vi pasienter ved hjelp av denne tjenesten kan nå Dvergsdal morgen, kveld, lørdag og søndag – når vi måtte ha behov for det. Selv ville jeg kviet meg for å ringe ham utenfor kontortid hvis jeg ikke hadde visst at han fikk en aldri så liten godtgjørelse for å være tilgjengelig døgnet rundt. En tjeneste jeg som gammel med en enda eldre ektemann har hatt behov for flere ganger og er meget takknemlig for. Som...

06.03.2003: Baksaas & Solberg beskriver i sin artikkel i Tidsskriftet nr. 2/2003 (1) en milepæl i norsk kirurgisk historie. Axel Hermansen Cappelen (1858 – 1919) suturerte 4. september 1895 en laserasjon i venstre hjerte som følge av et knivstikk. Inngrepet var beskrevet i datidens lærebøker, men Cappelen (2) kunne ikke «…finde refereret noget Tilfælde, hvor det har været udført med Held». Som hos Baksaas & Solberg (1) krediteres Cappelen med det første forsøk på operasjon av en hjerteskade også av Asensio og medarbeidere (3) i en større historisk oversiktsartikkel om temaet. Ettersom Cappelens pasient...

06.03.2003: Takk til Kjetil Søreide for kommentar til vår artikkel. Det oppgis en sekundærreferanse til en suturering på hjertet som «skal være beskrevet» i 1893. I originalartikkelen i det som Ira Rutkow selv omtaler som primærreferansen i «an obscure periodical» (1) omtaler Heine Marks to pasienter med stikkskader i thorax (2). Ingen av dem fikk utført noen suturering på hjertet. Forfatteren eksplorerte stikkanalene, evakuerte hematomer og la på komprimerende kompresser og varmeflasker. Den ene pasienten overlevde. Marks antydet at sutur på hjertet var et alternativ, men utførte det altså ikke selv...

06.03.2003: I Tidsskriftet nr. 2/2003 får Dagblad-journalist Sissel Benneche Osvold spalteplass med denne overskriften (1). Undersøkelsen hun refererer til, omhandler amerikanske kvinner med betydelig høyere gjennomsnittsalder enn kvinner norske gynekologer og allmennleger anbefaler hormonbehandling til. Benneche Osvold beklager seg over at noen gynekologer ønsker at Norsk gynekologisk forening skal henvende seg til Pressens Faglige Utvalg om saken. Vi reagerte på Dagbladets førstesideoppslag om at 115 000 norske kvinner var i risikosonen. Dette er ikke sant – det er bare et fåtall norske kvinner som...

06.03.2003: Sissel Benneche Osvold etterlyser i Tidsskriftet nr. 2/2003 legenes deltakelse i den offentlige debatt (1). Bakgrunnen er at Norsk gynekologisk forening har bedt Pressens Faglige Utvalg vurdere Dagbladets dekning av forskning om postmenopausalt hormontilskudd. Benneche Osvold hadde heller sett at legene møtte henne i «kamp i åpent terreng». Men kan vi det? Journalist med forside og dobbeltside mot lege med leserinnlegg? Kamp i åpent terreng? Når man har fulgt pressens «kjør» i saker hvor man har førstehånds kjennskap til fakta, blir man ikke blendet av presisjonsnivået. Pressen setter...

06.03.2003: Torkel Steen hevder i Tidsskriftet nr. 1/2003 at det ikke er bevist at snus gir kreft (1). De to undersøkelsene Steen henviser til, viser økt kreftrisiko blant tidligere snusere (2, 3). Snusere som merker sårhet på stedet hvor snusen legges, vil kunne oppfatte dette som et forvarsel på at en mer alvorlig sykdom kan være under utvikling, og derfor slutte med snus. På en kongress i Stockholm høsten 2002 ble det lagt frem en kasusstudie med sju pasienter med munnhulekreft med utspring der snusen plasseres (J.M. Hirsch, 3rd International conference on smokeless tobacco, Stockholm 2002). De to...

06.03.2003: Mitt innlegg handlet om hvorvidt Legeforeningen bør bruke medlemmenes penger på helseopplysningskampanjer, og hvilke argumenter den i så fall bør bruke (1). Foranledningen var seminaret Snus, noe griseri. Jeg hevdet at opplysningskampanjer Legeforeningen deltar i, bør bygge på vitenskapelige fakta fremfor subjektive karakteristikker. Informasjonssjef Ellen Juul Andersen og profilert antitobakksprofessor Tore Sanner svarer med å gjenta at snus gir munnhulekreft og er grisete. Sanner hevder at to undersøkelser (2, 3) viser at snus gir kreft. Jeg siterer fra artiklenes konklusjoner: «In...

20.02.2003: Det har skjedd en endring i forskrivningsreglene for flunitrazepam (Rohypnol og Flunipan) tabletter. Disse preparatene er nå kommet i gruppe A, slik at det nå kreves egen reseptblankett ved forskrivning. Vi har snakket med mange legekontorer, og flere har angivelig ikke hørt om denne endringen. Informasjon om endringen ville lette arbeidsdagen for oss alle og ikke minst pasientene.

20.02.2003: På en ellers ny og tiltalende forside av Tidsskriftet nr. 1/2003, står: Alkohol og uhelse. Så vidt meg bekjent, eksisterer ikke ordet «uhelse» på norsk, iallfall finnes det ikke i nettutgaven av Bokmålsordboka, utarbeidet i samarbeid med Norsk språkråd (1). Mange bruker uttrykket. Jeg liker det ikke. Det høres svensk ut. Jeg vet heller ikke hva det er. «Helse» har mange betydninger, hva er så negasjonen? Kanskje vi står oss best på å bruke uttrykk som er bedre innarbeidet – som i det minste finnes i ordbøkene.

20.02.2003: Stortingsmelding nr. 16 (2002 – 2003) om folkehelsepolitikken, som er tilgjengelig på Internett (1), berører kommuneleger og samfunnsmedisinere på flere måter. Følgende problemstillinger er blant de mest aktuelle: I punkt 12 presiseres: «et av formålene med en sterkere satsing på folkehelsearbeidet er å vri samfunnets samlede innsats på helsefeltet fra det kurative mot det forebyggende. Ved å prioritere opp de forebyggende innsatsene, vil vi på sikt bidra til å bremse eller lette det stadig økende kostnadskrevende presset på de kurative tjenestene». Er det mulig å få til en slik prioritering...

20.02.2003: Egil Haug hadde i Tidsskriftet nr. 9/2002 en god og systematisk artikkel om behandling av hypotyreose (1). Artikkelen hentet jeg frem i forbindelse med følgende problemstilling: Pasienten er en ca. 40 år gammel kvinne, som siden 1998 har vært behandlet for hypotyreose, klinisk kjemisk optimalt behandlet, men klinisk fortsatt hypotyreot, noe hun sterkt ønsker å gjøre noe med. Første tiden var hun lett overbehandlet, noe hun husker tilbake på med tilfredshet. Derfor ønsker hun å øke dosen med Thyroxin-Natrium til samme nivå som under overbehandlingen. Det vil gjøre at hennes FT4-nivå blir lett...

20.02.2003: Jeg leste på tekst-TV om sykdom blant pårørende av rusmisbrukere og om hvilke konsekvenser det har for familiemedlemmer som lever og har levd med rusmisbruk (1). Jeg har ventet på noe slikt lenge. Jeg har selv levd med dette problemet i 20 år og har kjent og kjenner på kroppen hva dette innebærer. Nå er vi så heldige at vår familie har fått det bedre. Rusmisbrukeren har vært på en Minnesota-klinikk og har holdt seg tørr i tre år. Men jeg ble faktisk enda sykere da vedkommende sluttet å ruse seg. Jeg synes pårørende skulle få økonomisk hjelp til behandling av alle plagene vi er blitt påført...

06.02.2003: Redaktøren oppfordret oss til å skrive en faglig vurdering av hendelsen siden det var mange uklarheter i mediene. Vi prøvde derfor å belyse de faglige sider ved hendelsen for å gi leseren bakgrunn for egen bedømmelse av situasjonen så langt det er mulig med mangelfull kunnskap om detaljer. Vi beklager vår bruk av ordet vellykket, som kan lede til misoppfatning av hva vi mener om hendelsen. Vi vil derfor benytte anledningen til å si noe om sakens moralske/politiske sider. Vi er imot at målet helliger midlet og tar derfor sterkt avstand fra terrorisme, som uansett begrunnelse går utover...

06.02.2003: Hvordan ville psykiateren og indremedisineren George L. Engel kommentert debatten i Tidsskriftet mellom Anne Luise Kirkengen og Ulrik Fredrik Malt (1) –  (3)? Engel var opphavet til begrepet biopsykososial medisin. Engels epokegjørende artikkel i Science i 1977 (4) tok utgangspunkt i en opprivende konflikt i den amerikanske psykiaterforening. Engel argumenterte mot at psykiatrien skulle vende tilbake til den biomedisinske modell. Han hevdet at både psykiatrien og medisinen befant seg i en felles krise, der den biomedisinske modell ikke gav svar på de vitenskapelige og sosiale utfordringer...

06.02.2003: Anne Luise Kirkengen gjør seg til talskvinne for fenomenologi som det beste vitenskapsteoretiske grunnlaget for å forstå og behandle subjektive helseplager uten sikker tradisjonell biologisk sykdomsforklaring, såkalte funksjonelle somatiske lidelser (1). Det er imidlertid en kompleks årsakssammenheng bak slike lidelser. Både biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold er av betydning. Ingen vitenskapsteori har lyktes å integrere alle disse aspektene i én overordnet teori. Psykosomatisk medisin har derfor ikke noen samlet teori. Det betyr ikke, som Kirkengen feilaktig synes å tro...

06.02.2003: Hematologisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, fikk våren 1998 henvist en pasient med Gauchers sykdom (1). Etter at diagnosen var verifisert, forela vi resultatene av undersøkelser og blodprøver for en internasjonal ekspert, som mente at det var indikasjon for behandling med rekombinant glukocerebrosidase. Med den foreslåtte dose, 30 IU/kg annenhver uke, ville behandlingen komme på omtrent 3 millioner kroner per år. Avdelingens medikamentbudsjett var samme år på 3,2 millioner kroner. I juli 1998 sendte derfor undertegnede en søknad om særskilt finansiering av denne behandlingen til...