06.02.2003: Redaktøren oppfordret oss til å skrive en faglig vurdering av hendelsen siden det var mange uklarheter i mediene. Vi prøvde derfor å belyse de faglige sider ved hendelsen for å gi leseren bakgrunn for egen bedømmelse av situasjonen så langt det er mulig med mangelfull kunnskap om detaljer. Vi beklager vår bruk av ordet vellykket, som kan lede til misoppfatning av hva vi mener om hendelsen. Vi vil derfor benytte anledningen til å si noe om sakens moralske/politiske sider. Vi er imot at målet helliger midlet og tar derfor sterkt avstand fra terrorisme, som uansett begrunnelse går utover...

06.02.2003: Hvordan ville psykiateren og indremedisineren George L. Engel kommentert debatten i Tidsskriftet mellom Anne Luise Kirkengen og Ulrik Fredrik Malt (1) –  (3)? Engel var opphavet til begrepet biopsykososial medisin. Engels epokegjørende artikkel i Science i 1977 (4) tok utgangspunkt i en opprivende konflikt i den amerikanske psykiaterforening. Engel argumenterte mot at psykiatrien skulle vende tilbake til den biomedisinske modell. Han hevdet at både psykiatrien og medisinen befant seg i en felles krise, der den biomedisinske modell ikke gav svar på de vitenskapelige og sosiale utfordringer...

06.02.2003: Anne Luise Kirkengen gjør seg til talskvinne for fenomenologi som det beste vitenskapsteoretiske grunnlaget for å forstå og behandle subjektive helseplager uten sikker tradisjonell biologisk sykdomsforklaring, såkalte funksjonelle somatiske lidelser (1). Det er imidlertid en kompleks årsakssammenheng bak slike lidelser. Både biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold er av betydning. Ingen vitenskapsteori har lyktes å integrere alle disse aspektene i én overordnet teori. Psykosomatisk medisin har derfor ikke noen samlet teori. Det betyr ikke, som Kirkengen feilaktig synes å tro...

23.01.2003: Jeg reagerer på Geir Jacobsens artikkel i Tidsskriftet nr. 27/2002 (1). Selv om jeg synes at temaserien om forskningsmetoder er nyttig, og at artikkelen stort sett er god, må jeg kommentere noen feil. Jacobsen kaller pasient-kontroll-studier retrospektive studier. Dette er feil. Pasient-kontroll-studier kan også være prospektive. I alle pasient-kontroll-studier inkluderer man syke (pasienter) og ikke-syke (kontrollpersoner) først. Hensikten er å studere tidligere eksponering for én eller mange faktorer og sammenhengen mellom sykdom og eksponering. Hvis observatøren befinner seg på et punkt i...

23.01.2003: En rekke begreper er knyttet til ulike epidemiologiske design, noen mer detaljerte enn andre, men uten at det automatisk øker forståelsen for faget. Emile Saad reagerer på at jeg presenterer de analytiske design som retrospektive (pasient-kontroll) og prospektive (kohort) studier. Med hensyn til måten data samles inn på, har Saad rett i at pasienter kan inkluderes etter hvert som de blir syke, i en pasient-kontroll-studie – altså prospektivt – og at man kan identifisere og klassifisere personer som eksponerte eller ikke ved å finne frem til hva de foretok seg lenge – eventuelt årevis – før en...

23.01.2003: I Tidsskriftet nr. 28/2002 omtaler Ragnar Bye metanolanalyser i sprit mistenkt for innhold av metanol (1). Det gis ingen beskrivelse av hvordan analysen skal utføres, men det argumenteres for at dette bør offentliggjøres slik at den kan brukes som hurtigmetode ved akuttmottak o.l. for rask bekreftelse ved mistanke om metanolforgiftning. Å offentliggjøre en slik metode som «alle» kan utføre, vil raskt åpne for «alternativ import» av sprit igjen. En diskret forsendelse av metoden til helseinstitusjoner, uten noe blest om saken, vil tjene hensikten uten å føre til gjenoppblomstring av...

23.01.2003: Jeg leser med tilfredshet at Svein Erik Strande i prinsippet er enig i at en slik metode bør bli tilgjengelig for fagfolk, men at vi er noe uenige om hvordan den bør publiseres. Først en presisering av ordet «alle» (kan utføre analysen): Med dette mente jeg at verken spesielle kunnskaper eller instrumenter var nødvendig. Men visse kjemikalier er nødvendig, og disse kan ikke kjøpes over disk og er heller ikke lenger vanlige apotekkjemikalier. Så allerede her vil det ligge en praktisk begrensning. Jeg har mindre tro enn hva Strande har, på at en offentliggjøring vil «åpne for «alternativ import»...

23.01.2003: I en leder i Tidsskriftet nr. 28/2002 omtaler redaktøren skattefritaket for behandlingsforsikringer som innføres fra årsskiftet (1). Hun kritiserer ordningen og skriver bl.a.: «Når det er kø for å få behandling i Norge, og man forsikrer seg for å unngå å stå i den køen, så er det åpenbart at de som har forsikring vil få lov til å snike i køen. (…) Det hevdes også at hensikten ikke er å skyve noen ut eller bakover i køen, bare «utnytte ledig kapasitet». Men hvis det fantes ledig kapasitet, ville det vel heller ikke vært noen kø?» Redaktøren har nok hatt skylappene på da dette ble skrevet. Som...

23.01.2003: Atle Fretheim og medarbeidere har i en artikkel i Tidskriftet nr. 23/2002 bl.a. drøftet behandling med kolesterolsenkende legemidler for profylakse av hjerte- og karsykdommer (1). I artikkelen omtales også kort omega-3-fettsyrenes betydning. En av oss (IA) påviste allerede i 1986 at infarktpasienter kunne ha underskudd på disse fettsyrene (2). Nå konkluderer imidlertid Fretheim og medarbeidere med at nytten av slike produkter ikke er overbevisende dokumentert i kliniske studier. De henviser til GISSI-Prevenzione-undersøkelsen og hevder at det der ble funnet en liten, men statistisk signifikant...

23.01.2003: Vi takker Knud Landmark & Ivar Aursnes for kritiske kommentarer til våre retningslinjer. I GISSI-studien ble gevinsten ved bruk av omega-3-fettsyrer overbevisende vist, og vi er enige i at vår beskrivelse av effekten som «liten» lyder litt lite entusiastisk (selv om risikoreduksjonen som ble oppnådd var betydelig lavere enn i statinstudiene). Den viktigste grunnen til at vi ikke la stor vekt på GISSI-studien, var at alle deltakerne hadde etablert hjertesykdom – våre anbefalinger omhandler primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Metaanalysen som det vises til, ble publisert etter at vi hadde...

09.01.2003: Aftenposten skriver 12.11. 2002 at Legeforeningen arrangerte et seminar med tittelen «Snus – noe griseri» (1). Nå var det riktignok Tobakksfritt som arrangerte, men siden møtet ble holdt i Legenes hus og foreningens navn stod på papirene, ble Legeforeningen oppfattet som ansvarlig for arrangement og tittel. Legeforeningen har brukt mye tid og ressurser på antirøykepropaganda. Røyking er et stort helseproblem. Likevel kan det diskuteres om det er vår forenings oppgave å drive antirøykekampanjer. Det lar jeg ligge. Men det bekymrer meg at foreningen nå begir seg ut på korstog mot annen styggedom...

09.01.2003: I Tidsskriftet nr. 27/2002 har Gunnar Saunes et leserinnlegg med en rekke grunnløse og feilaktige kommentarer og påstander om homofile mennesker (1). Spørsmål til respondenter i Oslo om seksuell aktivitet gir ikke grunnlag for å trekke noen konklusjon om antall homofile i Norge, slik Saunes feilaktig gjør. Man kan mene at promiskuitet er umoralsk (enten det gjelder homofile eller heterofile), men å hevde at promiskuitet per se er usunt, har Saunes ikke belegg for. Både for promiskuitet og vaginalt så vel som analt samleie hos heterofile og homofile er det bruken av kondom som er avgjørende for...

09.01.2003: På spørsmålet mitt om reorienteringsterapi er etisk uforsvarleg, svarer Morten Selle eit bastant ja. Det har han etter mitt syn ingen grunn til. Selle kan utvilsomt finne litteratur og undersøkingar som støttar hans syn. På same måte kan eg påvise kjelder som støttar mitt. Merton Strommen har skrive ei svært interessant bok om emnet (1). Boka er, trass i negativ omtale av Selle, vel verd å lese – om ikkje anna som ei motvekt til all homopropagandaen vi finn, det vere seg i medier eller tidsskrift av ulikt slag. Eg vil tilrå ho på det varmaste. At born med homoseksuelle «foreldre» kan ha 3 – 4...

09.01.2003: Høyesterett avsa 20. november 2002 en dom om utmåling av erstatning for fremtidige utgifter til pleie, omsorg og tilsyn. Katrine Bråtane ble 11 år gammel påkjørt av en lastebil under en ridetur og ble varig lammet fra skuldrene og ned. Venstre bein ble amputert. Da skadelidte på skadetidspunktet var under 16 år, ble hun tilstått standard erstatning for barn til dekning av tap i fremtidig erverv og menerstatning. Saken for Høyesterett gjaldt utmåling av erstatning for påførte og fremtidige utgifter. Det årlige erstatningsbeløp for fremtidige utgifter ble av lagmannsretten satt til kr 250 000...

09.01.2003: Åshild Bjørnerem og medarbeidere viser i Tidsskriftet nr. 26/2002 at halvparten av fødeinstitusjonene i Norge gir rutinemessig oksytocinprofylakse (1). På grunnlag av andre studier (2, 3) konkluderer forfatterne med at alle fødeinstitusjoner i Norge bør tilby rutinemessig medikamentell blødningsprofylakse. Vi er uenig i måten resultatene fra studiene blir tolket på. Det hevdes at en Cochrane-metaanalyse (2) viste at rutinemessig blødningsprofylakse i form av uteruskontraherende medikamenter reduserte forekomsten av blødning og bruk av blodtransfusjon, men i denne metaanalysen sammenliknes...

09.01.2003: Vi takker for kommentaren. Innlegget gir ikke grunn til å endre vår anbefaling om at alle fødeinstitusjoner bør tilby rutinemessig medikamentell blødningsprofylakse. På landsbasis vil en slik rutine, gjerne sammen med øvrig aktiv håndtering slik det er presisert i Cochrane-oversikten, spare et antall kvinner for stor blødning og ikke minst blodtransfusjon. Sistnevnte argument er tungtveiende. Det moderate antall injeksjoner som må til for å unngå en stor blødning, er en mindre ulempe sett i forhold til forventet gevinst. De kliniske motforestillingene og bivirkningene er minimale. Nytten av...

09.01.2003: I Tidsskriftet nr. 27/2002 har Torgeir Bruun Wyller en leder om sengebehovet ved medisinske avdelinger (1). Det er et viktig tema. I den offentlige debatt har ventelistene overdøvet spørsmålet om korridorpasientene. Overbelegget er kanskje sykehusenes viktigste kapasitetsproblem. Wyller kritiserer Helse Øst for ikke å ha forstått disse problemene. Jeg kjenner ikke strategien til Helse Øst, men nedleggelsen av det geriatriske tilbudet ved Akershus Universitetssykehus tyder på at Wyllers kritikk er berettiget. Det hadde vært hyggelig om Wyller hadde referert til Helse Sør. Der legges nå siste...

09.01.2003: Jeg er lei for at jeg ikke nevnte Helse Sørs strategi, men ingen detaljer fra denne var – så vidt jeg kunne se – tilgjengelige på Internett da artikkelen gikk i trykken. Jeg tror derfor jeg har mitt på det tørre i min antakelse om at Helse Øst var det første regionale helseforetaket til å presentere en overordnet strategi, og at denne som sådan var vel verd å kommentere. Det er gledelig at Helse Sør ser ut til å ha gått inn i problemene rundt indremedisinsk sengekapasitet på en langt grundigere måte enn Helse Øst, og jeg vil takke Pål Friis for at han gjør oppmerksom på det. Som Friis også...

09.01.2003: Sjögrens syndrom er en relativt vanlig autoimmun bindevevssykdom (1). De mest plagsomme symptomene er tørrhet i øyne, munnhule og genitalia. Pilokarpin er et naturlig alkaloid fra en søramerikansk busk, Pilocarpus jaborandi, kalt sikleplante av tupiindianerne i Brasil (2, 3). Pilokarpinhydroklorid 5 mg tabletter har vært tilgjengelige i USA siden 1994 og i Sverige siden 1997 og skal ifølge litteraturen ha lite bivirkninger (svette, magebesvær). Kontraindikasjoner er trangvinkelglaukom, akutt iritt, ukontrollert hjerte-/nyresykdom og ukontrollert astma (2). Jeg har nylig behandlet en pasient...

09.01.2003: Hans Blystad fra Nasjonalt folkehelseinstitutt slo våren 2002 fast i MSIS-rapport for uke 13 at beskyttelse mot myggestikk er den beste malariaprofylakse (1). I den nye veilederen i malariaprofylakse fra Folkehelseinstituttet gjentas dette (2). Der anbefales som førstevalg myggmidler inneholdende 20 % DEET eller mer. I et førstesideoppslag i Dagbladet i sommer var det løsrevne sitater om konsentrasjonsavhengig farlighet av DEET-holdige myggmidler (3), med Giftinformasjonssentralen, Statens forurensningstilsyn og Folkehelseinstituttet som kilder. I MSIS-rapport for uke 44 kom det så en kort...