15.05.2003: I en meget detaljert artikkel i Tidsskriftet nr. 8 /2003 (1) beskriver Lars Meyer en nylig avdød kvinnelig leges tragiske psykiatriske/kriminelle atferd. De sakkyndige psykiatere fant at hun var sinnslidende på ett enkelt avgrenset område: i forholdet til en kollega. Hun var for øvrig kjent som en avholdt og dyktig lege. Hvilken hjelp hun fikk for sin psykiatriske lidelse, vet jeg ikke noe om, men hun fungerte som lege i mange år etter dette. Hun døde for tre år siden . Tidsskrift for Den norske lægeforening burde ha latt henne få hvile i fred.

15.05.2003: I Tidsskriftet nr. 4/2003 presenterte Bjørn Hofmann innvendinger til argumenter for at helsevesenet ikke trenger et grunnleggende sykdomsbegrep (1). Et hovedproblem med argumentene er ifølge Hofmann at de er basert på at sykdomsbegrepet må være et enhetlig begrep som inkluderer «så vel teoretiske som praktiske forestillinger; så som etablering av nye sykdommer, behandling, økonomisk støtte, sykmelding, moralsk tilregnelighet og strafferettslig egnethet». Hvis man i stedet antar at sykdomsbegrepet ikke lar seg definere på denne måten, men «synes å ha forskjellige underbetydninger», kan det...

15.05.2003: Halvor Nordby hevder at dersom sykdomsbegrepet ikke har et enhetlig og entydig normativt innhold, tilfredsstiller det ikke allmenne (språkfilosofiske) krav til et begrep. Hans kommentar er mer enn bare en språkfilosofisk spissfindighet. En fremstilling av hans innvending, som kanskje kan være mer familiær for den kyndige kliniker, er: Dersom vi ikke har et sykdomsbegrep som klart og korrekt kan skille sykdom fra ikke-sykdom, så er sykdomsbegrepet uinteressant. At sykdomsbegrepet kan være av betydning for helsepersonell selv om de høyeste ambisjoner brister, er nettopp hva jeg forsøker å...

15.05.2003: Jeg vil gjerne kommentere artikkelen til Tor Bjerkedal & Ola Thune i Tidsskriftet nr. 5/2003 (1). Et anslag for arbeidsgiverens kostnader for sykefraværet basert på den metoden Bjerkedal & Thune benytter seg av, er og blir et anslag. Undersøkelsen som deres påstander bygger på, er basert på grunnlagsmateriale fra Rikstrygdeverkets register over legemeldt sykefravær og Statistisk sentralbyrås utvalgsundersøkelse over egenmeldte sykefraværsdager. Dessuten tar de utgangspunkt i folketrygdens utgifter til sykelønnsordningen for arbeidstakere m.v. for å synliggjøre de økonomiske konsekvensene av...

15.05.2003: Vi takker for Arne Sandervangs kommentar. Det gir oss anledning til å understreke at vårt utgangspunkt ikke er økonomi, men en ofte brukt antakelse om at arbeidsgivernes utgifter til sykelønnsordningen tilsvarer folketrygdens. Denne antakelse bygger på en beregning av fordeling av sykefraværsdager på arbeidsgiverperioden, som utgjøres av de første 16 dager av sykefraværet som arbeidsgiver skal dekke, og dagene deretter som folketrygden skal erstatte. Denne fordelingen er ikke lenger som tidligere antatt 50 – 50, men nærmere 1/3 på arbeidsgiver og 2/3 på folketrygden. Vårt poeng er at om det...

15.05.2003: Den finske psykologen Jaakko Seikkula utviklet i årene før 1998 sammen med sine medarbeidere et nytt behandlingsopplegg ved psykoser. Dette var basert på et sosialt nettverk med en åpen dialog rundt pasienten og gjennomført lengst mulig poliklinisk. De har rapportert oppsiktsvekkende gode resultater av denne nettverksterapien (1). Seikkula arbeider nå ved universitetet i Jyvaskula og er dessuten blitt professor ved Sosialmedisinsk institutt, Universitetet i Tromsø. Han har avholdt seminarer i Norge om dette behandlingsopplegget som nå også blir prøvd ut flere steder i landet. På denne bakgrunn...

15.05.2003: Jeg har tidligere omtalt utelatelse av radiologer i artikler hvor radiologi har en sentral plass (1) og er vel kjent med Vancouver-gruppens konklusjon (2). Jeg mener at denne støtter forutsetningen om at medforfattere skal være med i en artikkel dersom dette er viktig for artikkelens helhetsvurdering. I Tidsskriftet nr. 4/2003 er det tre artikler hvor radiologi er essensielt i den diagnostiske utredningen og i planlegging av de kirurgiske inngrep (3) –  (5). Artiklene glimrer med sitt fravær av radiolog som medforfatter til tross for illustrerende radiologiske bilder. I en artikkel i...

30.04.2003: Vi har med interesse lest om alternativ behandling blant kreftpasienter i Tidsskriftet nr. 5/2003 (1) –  (3). Artiklene vil forhåpentligvis åpne for økt interesse og kunnskap og inspirere til metodisk gode undersøkelser innenfor feltet. Alternativ medisin er i artiklene definert som «enhver udokumentert kreftbehandling som ikke er startet av lege» (2) og «ikke-dokumenterte terapier anbefalt som behandling av selve kreftsykdommen, ofte som alternativ til konvensjonell behandling av kreft» (3), og mistelteinpreparatet Iscador beskrives som alternativ behandling (1) –  (3). Ved en slik plassering...

30.04.2003: Hvorvidt Iscador skal betraktes som alternativ eller komplementær behandling, er det like delte meninger om som det er sprikende resultater i de mange undersøkelsene som er offentliggjort. I tillegg til varierende publiserte effekter benyttes mistelteinpreparater med både lindrende, styrkende og helbredende intensjon. Den moderne bruken av Iscador startet med Rudolf Steiner (1861 – 1925), grunnleggeren av den antroposofiske medisin (1), og som kur mot kreft dateres bruken av Iscador til siste del av forrige århundre. Planten misteltein vokser som en saprofytt på andre planter, liknende en...

30.04.2003: Vi håper at Jarle Aarbakke & Knut Rasmussens artikkel Medikamentell terapi i Tidsskriftet nr. 4/2003 (1) ikke er representativ for den jevne norske leges kunnskaper om legemiddelindustrien. Allerede i innledningen, hvor de skriver at «utgiftene til farmaka stiger raskere enn øvrige helseutgifter» (1), er de på tynn is. Offentlige legemiddelutgifter målt i prosent av offentlige helseutgifter har vært stabile på rundt 8 % siden 1990 (2). Det viser at legemiddelutgiftene stiger i takt med de øvrige helseutgiftene. Farmakologisk grunnforskning er av opplagte grunner noe legemiddelindustrien kan en...

30.04.2003: Trombendarterektomi av a. carotis ved symptomgivende høygradig stenose er et profylaktisk inngrep for å unngå at pasienten skal få hjerneslag. Rolf Hanoa tar i Tidsskriftet nr. 6/2003 prisverdig opp viktige aspekter vedrørende carotiskirurgien i Norge (1). Han skriver at «i Norge er det langt igjen til å gjennomføre selv et lavt estimat av behovet for carotiskirurgi». Denne påstanden er ingen overdrivelse. Alle pasienter med symptomgivende høygradig carotisstenose bør bli vurdert for operasjon. Operasjonens nytteverdi er, som Hanoa skriver, godt dokumentert. Operativ behandling kan gjøres med...

30.04.2003: Noroviruset går sin seiersgang over USA (siden juni 2002) og Europa (1) –  (3). I USA er særlig én virusklon, Farmington Hill-stammen (GII/4), årsak til ca. 40 % av utbruddene siste år (1). Fra november 2002 til mars 2003 ble det registrert norovirusgastroenteritt hos 229 personer, derav 140 pasienter og 89 personell, ved åtte avdelinger ved Ullevål universitetssykehus. Utbruddet var sterkt assosiert med korridorpasienter, mangel på isolater, flersengsrom med fellestoalett på korridoren, overbelegg og underbemanning. Noen avdelinger hadde residiverende utbrudd. Tiltak mot smittespredning er...

30.04.2003: Jeg gav esken med rundstykker til legesekretæren. Hun smilte fornøyd idet hun kikket oppi den. «Så hyggelig, da!» sa hun, og jeg ble et øyeblikk litt usikker. Kunne jeg likevel fått avtale med legene på dette senteret uten å ha med lunsj til alle ansatte? Hadde jeg ikke fått tydelig instruks om det da jeg ringte og avtalte besøket, med beskjed om at de var åtte personer – tre av dem leger som jeg hadde bedt om avtale med. Kanskje hun ikke visste at jeg ble avkrevd denne servicen, at det var en annen sekretær som hadde funnet en mulighet for å presse meg til å medbringe mat. Eller kanskje hun...

30.04.2003: I Tidsskriftet nr. 4/2003 gir Bengt-Lasse Lund i NOR Gjensidige Forsikring en oversikt over støtteordninger som kan tre i kraft ved uførhet (1). Lund er bekymret over forsikringsselskapenes utgifter til disse ordningene. Som eksempel viser han til at en ufør person kan få 4,6 millioner kroner i skattefri engangserstatning i tillegg til en månedlig bruttoutbetaling på ca. 65 000 kroner. Private forsikringsordninger er en sak mellom forsikringsselskapene og dem som tegner forsikring. Mitt anliggende her er ansattes rettigheter ved yrkesskade, rettigheter som reguleres av folketrygdlovens...

30.04.2003: Terje Risberg og medarbeidere presenterer i Tidsskriftet nr. 5/2003 en studie om kreftoverlevelse hos brukere og ikke-brukere av alternativ medisin (1). Vi vil påpeke følgende forhold ved artikkelen: 911 pasienter ble forespurt om å delta i undersøkelsen, bare 421 ble inkludert i regresjonsanalysene. Et frafall på 54 % åpner for betydelig seleksjonsskjevhet, og forfatterne presenterer ingen analyse av pasientene som ikke deltok. Ved studiestart hadde brukere av alternativ medisin i større grad fjernspredning enn ikke-brukere (65 % versus 53 %) og fikk i mindre grad behandling med kurativt...

30.04.2003: Studien ble gjennomført i 1992 som en tverrsnittsundersøkelse. Pasientmaterialet er beskrevet i detalj i referanse 8 (1) i artikkelen (2). Av 911 inviterte pasienter var det 682 som ville være med i undersøkelsen. Dette tilsvarer en responsrate på 70,5 %, noe som er akseptabelt. 40 pasienter ble ekskludert grunnet manglende skriftlig samtykke eller fordi det manglet opplysninger om alder eller diagnose. I tillegg ble 12 pasienter ekskludert – de hadde ikke oppgitt hvorvidt de var brukere av alternativ medisin eller ikke. Blant dem som ikke ønsket å delta, var det mange svært gamle samt...

10.04.2003: I Dagbladet 26.2. 2003 var overskrifta i intervjuet med presidenten i Den norske lægeforening slik: «Ugreit å bruke legetittelen slik Fedon Lindberg gjør» (1). Eg trur ikkje det er berre Fedon Lindberg som bruker tittelen ugreitt. Men nokre av dei andre vert ikkje nemnde i TV og tabloidavisene. Underteikna har store problem med tinnitus, og vart av ein lokal øyre-nase-hals-avdeling tilrådd ein dr.med. … i Oslo som var ekspert på dette feltet. Eg fekk time 4.12. 2002 og starta reisa austover kl 8 om morgonen for å kome på det medisinske senteret. Då eg var installert på legekontoret, opplevde...

10.04.2003: John-Arne Skolbekken & Siri Forsmo retter i Tidsskriftet nr. 1/2003 usedvanlig sterk kritikk mot legemiddelfirmaet Lilly for at de benytter «relativ risikoreduksjon» og ikke «absolutt reduksjon» i en reklamebrosjyre for legemidlet raloxifen (1). Som delansvarlig for bruk av «relativ bruddreduksjon» ved publisering av bruddata (2) vil jeg kommentere disse synspunktene. Man må skille mellom informasjon som sier noe om individuell eller biologisk effekt av et medikament, og informasjon som sier noe om effekt på folkehelse og helseøkonomi. Brosjyren presenterer den informasjon som er av betydning...

10.04.2003: Absolutt og relativ risikoreduksjon er godt innarbeidede begreper i epidemiologen. Begrepene er likevel en kilde til misforståelser og forvirring. Arne Høiseths innlegg er en illustrasjon på dette. Vårt hovedankepunkt var en sammenblanding av epidemiologiske effektmål i reklamebrosjyren. Den kan derfor bidra til å skape et feilaktig bilde av legemidlets effektivitet. Det er videre ikke til å komme bort fra at det er epidemiologiske forskningsresultater som ligger til grunn for råd som gis til enkeltpasienter i behandling av risikotilstander som osteoporose. I transformasjonen av slike data fra...

10.04.2003: «Statens forsøk på å redusere utgifter til legemidler er vanskelig å svelge for legemiddelindustrien»,» hevder redaktør Charlotte Haug i sin leder i Tidsskriftet nr. 5/2003 (1). Før vi går inn på hva som faktisk er det vanskelige for industrien, samt hva vi vil gjøre med dette, er det nødvendig å oppklare noen fundamentale misforståelser. Prisen på legemidler fastsettes ikke av produsentene, men av Statens legemiddelverk, basert på en formel som gir priser under et europeisk gjennomsnitt. Produsenten har ingen innflytelse. Prisene på legemidler har gått jevnt og trutt nedover de siste fem...

10.04.2003: Seks legemiddelfirmaer som står for ca. 50 % av legemiddelmarkedet i Norge (1), har gått sammen i en dialog med norske myndigheter og samarbeidspartnere om en kritisk gjennomgang av dagens legemiddelpolitikk og en drøfting av alternative løsninger. I samarbeid med myndighetene ønsker vi å bidra med innspill som kan føre til utviklingen av en mer hensiktsmessig legemiddelpolitikk. Våre forslag er basert på forutsetningen om fortsatt kostnadskontroll for myndighetene, men med en klar profil i retning av sterkere pasientrettigheter og incitamenter for innovasjon. Vi ønsker en bred...

10.04.2003: I Tidsskriftet nr. 3/2003 har Mari Nes & John-Arne Røttingen et tankevekkende innlegg om rekrutteringskrisen i medisinsk forskning i Norge (1). Allerede for flere år siden ble det foreslått tiltak for å motvirke rekrutteringskrisen (2) –  (4), og det ble iverksatt visse tiltak, bl.a. vektlegging av medisinsk utdanning ved tilsetting i stipendiatstillinger og egne forskerlinjer i grunnutdanningen i medisin. Effekten av forskerlinjene blir tidligst synbar om 6 – 10 år. Konklusjonen blir derfor at tiltak som var nødvendige for å snu den negative utvikling, ikke ble satt i verk. Som påpekt av LVS...

10.04.2003: Norsk barnekirurgi har lang tradisjon (1). Barnekirurger opererer sjeldne og komplekse tilstander hos barn, mens vanlige tilstander som appendisitt, lyskebrokk og testisretensjon stort sett behandles av generelle kirurger eller andre grenspesialister. Barnekirurgiske tilstander er ofte alvorlige og sjeldne, og man trenger derfor mange år i faget for å oppnå et solid personlig erfaringsgrunnlag. Høsten 2002 anbefalte et utvalg oppnevnt av Nasjonalt Råd at spesialiteten i barnekirurgi skulle fjernes og arbeidsoppgavene overføres til kirurger i de øvrige subspesialiteter (2). Den norske...

10.04.2003: I Tidsskriftet nr. 4/2003 beskriver Tor Flørenes kirurgisk behandling av håndsvette og ansiktsrødming, torakoskopisk sympatektomi (1), og artikkelen er kommentert på lederplass (2). Ansiktsrødming og håndsvette er, som Flørenes beskriver, vanlige symptomer ved sosial fobi. Han beskriver videre at sosial fobi kan behandles med kognitiv atferdsterapi, men at resultatene er usikre og dårlig dokumentert. Dette var kanskje en riktig påstand for noen år siden med datidens psykologiske behandlingsmetoder, men det er ikke en korrekt beskrivelse av virkeligheten i dag. I tillegg til antidepressive...

10.04.2003: Jeg takker for kommentarene fra Egil W. Martinsen & Asle Hoffart. Det er positivt at det kommer et kvantitativt og kvalitativt bedre psykologisk behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Min erfaring er at pasientene hittil har møtt svært liten innsikt hos terapeutene og har hatt tilsvarende lite nytte av behandlingen. Det er noe vanskelig å forstå at mennesker med håndsvette hvor det bokstavelig talt drypper svettedråper fra fingrene, skal kunne helbredes med kognitiv terapi. Jeg lurer derfor på om det er de samme pasientene vi behandler. Det er nemlig ikke snakk om personer som tror de...

10.04.2003: Jeg er, i likhet med Christian F. Borchgrevink (1) og Svein Tore Baksaas (2) forbauset og skuffet over Legeforeningens håndtering av generalsekretærkonflikten. Sentralstyret og president har åpenbart ønsket å legge lokk på all ekstern informasjon – for å skjerme Magne Nylenna? eller seg selv? I Nina Husoms referatet fra det ekstraordinære landsstyremøtet på Lillestrøm (3) står det at Nylenna selv på forhånd har gitt skriftlig samtykke til at saksdokumentene som omhandler sentralstyrets håndtering av konflikten skal åpnes for landsstyredelegatene. Etter åpenbar intens lobby-virksomhet («det er...

03.04.2003: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 3/2003 vurderer Per-Henrik Zahl innføring og evaluering av screening (1). Dessverre inneholder artikkelen flere feil, og vi vil gjerne kommentere noen som angår mammografiprogrammet. Zahl skriver at mammografiscreening anbefales for aldersgruppen 40 – 70 år. Det norske mammografiprogrammet inviterer kvinner i alderen 50 – 69 år hvert annet år. De som følger anbefalingene, vil da få ti undersøkelser. Zahls regnestykke, som går ut fra at 5 % etterundersøkes i hver runde, er ikke riktig. Andelen kvinner som blir innkalt til etterundersøkelse, avtar med alder og...

03.04.2003: Bengt-Lasse Lund gav i Tidsskriftet nr. 4/2003 en god oversikt over ulike trygde- og forsikringsordninger og stilte spørsmålet om ordningene er for gode (1). Det er urovekkende at over 10 % av den arbeidsføre delen av befolkningen er uføretrygdet og ikke får delta i verdiskapningen i landet, at fellesskapet ikke utnytter den humane kapitalen de uføre utgjør, og at forsikringsselskaper, som Lund representerer, på denne måten får store utgifter. Det er to helt sentrale forhold vedrørende uførepensjonering som ikke berøres i Lunds analyse. Det ene er spørsmålet om hvor stor andel av dem som blir...

03.04.2003: Steinar Krogstad har rett i at han og jeg ser uføreproblematikken fra forskjellig ståsted i utøvelsen av vårt yrke, og jeg har full forståelse for hans kommentarer. Det jeg imidlertid ønsker skal være kjent for kolleger, er at det ikke er utenkelig at økonomiske forhold også kan være av betydning ved ønske om uførepensjonering. I vårt selskap ser vi ca. 15 000 saker hvert år med personskade/uføre/ulykke/sykdomserstatningskrav, og opplever nok et noe mer nyansert bilde enn det Krogstad beskriver.

03.04.2003: I Tidsskriftet nr. 23/2002 har Rolf Kåresen en anmeldelse (1) av Magne Børsets bok Kreft – den indre fienden (2). Børset har skrevet en fortjenestefull innføring i molekylærbiologi og basalforskning for legfolk og helsepersonell, som i høy grad også inkluderer leger. Basalforskning og klinisk medisin snakker ikke lenger samme språk. Like fullt er begge disiplinene gjensidig avhengig av hverandre, og legeutdanningen skal dekke begge områder. Hvor mange leger kan si noe fornuftig om transkripsjonsfaktorer, tyrosinkinaser, dødsdomener, intracellulære signalveier og hvorledes endringer i disse kan...