14.08.2003: I Tidsskriftet nr. 11/2003 tar president Hans Kristian Bakke opp spørsmålet om turnustjeneste i psykiatri (1). Psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Østfold hadde gleden av å ha turnusleger fra 2000 til 2002 som del av tredelt turnustjeneste. Flere av dem er kommet tilbake som leger under spesialisering. Forventninger om økt rekruttering til faget var derfor stor da Helsedepartementet tidligere i år gikk ut med at turnustjeneste i psykiatri skulle innføres. Desto større var skuffelsen da vår egen president sammen med helseminister Dagfinn Høybråten allikevel gikk inn for å utsette innføring av...

14.08.2003: Min leder i Tidsskriftet nr. 11/2003 (1) var ikke ment som en argumentasjon mot innføring av psykiatri som del av turnustjenesten. Tvert imot mener jeg det er god grunn for å gjøre det som er nødvendig for å se om det er mulig å innføre slik tjeneste innenfor de rammer som er satt for turnustjenesten. At slik tjeneste både vil kunne innebære nyttig faglig ballast for kommende allmennleger og virke rekrutterende til faget psykiatri, er det også bred enighet om. Det er også stor grad av enighet om at turnustjenesten ikke bør utvides utover dagens 18 måneder og at seks av disse skal være i...

14.08.2003: Det er en vanlig torsdag – en solfin junikveld, om enn litt kjølig. Det er noe eget med frikveld, selv om man etter 25 år som spesialist fortsatt elsker jobben. Vel, ikke helt fri. Arbeidsgiver leier ut PC til kr 832 per måned, så temperaturen gjør at man sitter foran denne og ser over litt beleggsstatistikk. Rødvinsglasset som skal sikre evig liv, har man latt stå pga. litt ugreie i gastrointestinaltractus. Telefonen ringer. Det er en kollega som har vakt. Bemanningen er jo marginal på vakter, så nå er da den ikke helt uvanlige situasjon igjen oppstått. Kollegaen er opptatt med...

26.06.2003: I undersøkelsen som SINTEF Unimed gjennomførte i 1999, er det to forhold som for meg indikerer at de totale kostnadene for sykefravær likevel ligger høyere enn det Hem antyder i sin kommentar. For det første inkluderer de 1 700 kronene per sykefraværsdag ikke lønn til den ansatte som er fraværende. Dette er en regnskapsdokumentert kostnad for bedriftene som kommer i tillegg til produksjonstapet pga. sykefraværet de første 16 dagene. For det andre var det mest signifikante konsekvensen av sykefravær økt arbeidsbelastning både i produksjonen og administrativt, samt forsinkelser og redusert...

26.06.2003: Jeg henviser til leder i Aplf Kjell Maartmann-Moes innlegg i Tidsskriftet nr. 10/2003 (1). Fastleger som har mange eldre pasienter med multimorbiditet på listen, har utvilsomt lengre og dermed færre konsultasjoner og lavere inntjening i praksis. Det er uhøflig og forkastelig å nekte pasienter å ta opp mer enn ett problem per konsultasjon, slik en del fastleger dessverre praktiserer. Jeg er enig med Maartmann-Moe i at det blir for komplisert med ulike basistilskudd for ulike innbyggere. Den enkleste og beste løsningen er etter mitt skjønn å øke normaltariffens tidstakst (takst 2cd). Denne kan...

26.06.2003: Det har lenge undret meg hvordan en del kolleger i ledende stillinger setter seg selv i allmennhetens skammekrok i møte med massemedier og helsepolitikere. Vi snakker her om fremragende fagfolk med lederansvar i fremskutte posisjoner. Likevel synes det som om de går i fellen og ender opp med svarteper i debatter, intervjuer og det helsepolitiske spillet. Det blir gjerne medisinske fagpersoner med «20 i innhold og 0 i stil» mot journalister og demagogiske politikere med «20 i stil og 0 i innhold». Det kan synes som om kollegene ikke er klar over at man egentlig snakker med allmennheten når man...

26.06.2003: I begynnelsen av 1990-årene ble det brukt nokså mye albuminløsninger i pediatrien generelt og i nyfødtmedisinen spesielt. De siste årene er imidlertid indikasjonene for bruk ved de aller fleste avdelinger blitt færre og færre, og ved mange nyfødtintensivavdelinger brukes det i dag knapt albuminløsninger. På et symposium om albuminbruk på verdenskongressen i pediatrisk intensivbehandling i juni 2000 i Montreal presenterte Desmond Bohn, en av nestorene i kanadisk neonatal og pediatrisk intensivmedisin, en metanalyse av tilgjengelig dokumentasjon, og konkluderte med at den eneste tilstand der...

26.06.2003: I Tidsskriftet nr. 9/2003 finnes en kommentar (1) til vår artikkel i et tidligere nummer (2) om medikamentell terapi. Av tekniske grunner fikk vi ikke replisert direkte. Vårt innlegg var et invitert bidrag til en artikkelserie som var ment å belyse noen vanskelige problemstillinger rundt temaet implementering av teknologi, som moderne legemidler representerer. Vi hadde håpet at innlegget skulle stimulere til en konstruktiv debatt basert på vårt forsøk på systemkritikk, med kritiske synspunkter på vårt bidrag som leger og forskere. Bortsett fra det nevnte innlegg har det imidlertid vært stille...

26.06.2003: I et innlegg i Tidsskriftet nr. 9/2003 (1) skriver representanter fra legemiddelindustrien bl.a. at når man søker om godkjenning av et medikament, er man pliktig til å rapportere resultatene fra alle igangsatte studier til legemiddelmyndighetene som skal vurdere dataene, og at «det er ikke mulig å «gjemme bort» eller «glemme» negative studier, i den grad noen vil forsøke det». Jeg bad i 1997 om innsyn i bivirkningsdokumentasjonen for legemidlet Seroxat, men Statens legemiddelkontroll nektet innsyn med den begrunnelse at bivirkninger i henhold til legemiddelloven er å betrakte som såkalte...

26.06.2003: I min undervisning i ernæring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har jeg iblant den glede å kunne hjelpe studenter med et helseproblem som ikke godt nok kjent blant leger i Norge. Her er historien til «Anna», en voksen kvinne med et tradisjonelt norsk kosthold. En av de mange med tykk pasientmappe. Anna var i mange år plaget med magesmerter og diaré. Følgende diagnoser er blitt stilt: Trass (som barn ønsket om å være lenge oppe), dårlige spisevaner («Anna, du spiser usunt, uregelmessig og for sent om kvelden»), menstruasjonsmerter («alle har smerter ved menstruasjon, p-pille vil hjelpe»)...

26.06.2003: Tak for omtale i Tidsskriftet nr. 10/2003 (1) af vores studie af sammenhængen mellem gravides indtagelse af kaffe og risikoen for dødfødsel og spædbarnsdød (2). I indlægget skrives det, at vi ikke fandt nogen sammenhæng mellem kaffe og vuggedød. Dette vil vi gerne have lov til at kommentere ligesom vi vil knytte en kommentar til vores resultater. Vi fandt i en undersøgelse af 18 478 graviditeter, at indtagelse af større mængder kaffe under graviditet øgede risikoen for dødfødsel, men ikke spædbarnsdød. Undersøgelsen blev gennemført som en prospektiv follow-up-undersøgelse og som følge heraf...

26.06.2003: Arne Sandervang kommenterer i Tidsskriftet nr. 10/2003 (1) en artikkel av Bjerkedal & Thune i Tidsskriftet nr. 5/2003 (2). SINTEF Unimed gjennomførte i 1999 en undersøkelse finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond (3). Vi fant da at bedriftenes kostnader ved sykefravær var i nærheten av 1 700 kroner per fraværsdag. Herav var om lag 1 000 kroner kostnader ved produksjonstap, mens 700 kroner utgjorde økte utgifter for bedriftene til vikarer, overtid og liknende. De økte utgiftene for bedriftene kan imidlertid ikke umiddelbart betraktes som en samfunnsøkonomisk kostnad. For eksempel vil økte utgifter...

12.06.2003: I Tidsskriftet nr. 5/2003 var det flere artikler om bruk av alternativ behandling i norske sykehus. Ingen av forfatterne hadde noen klar definisjon på hva de mener med alternativ behandling, men i artikkelen Bruk av alternativmedisinsk behandling ved norske sykehus (1) var transkutan nervestimulering nevnt. Vi regner med at forfatterne mener transkutan elektrisk nervestimulering (TENS). Teorien bak virkningsmekanismene ved transkutan elektrisk nervestimulering er bygd på nevrofysiologiske forklaringsmodeller med bakgrunn i vestlig medisin. Metoden har vært brukt i smertebehandling siden...

12.06.2003: I vår artikkel Bruk av alternativmedisinsk behandling ved norske sykehus er WHOs definisjon av alternativ medisin gjengitt i faktarubrikken: En vid gruppe av behandlingsmetoder som ikke er en del av landets egne tradisjoner og som ikke er integrert i det dominerende behandlingssystem. I artikkelen er beskrivelsen av utbredelsen av bruk av alternativmedisinsk behandling basert på den lokale sjefleges definisjon av slik behandling, uten at han/hun på noen måte er instruert i forhold til en eller flere definisjoner av hva alternativmedisinsk behandling er. Som vi angir i artikkelen var ikke alle...

12.06.2003: Andelen av medisinere i stipendiatstillinger ved de medisinske fakultetene er blitt sterkt redusert i løpet av 1990-årene, samtidig som andelen av leger i vitenskapelige stillinger ved disse fakulteter har vist nedgang. Dette ble dokumentert av Mari Nes & John-Arne Røttingen i Tidsskriftet nr. 3/2003 (1). En spørreundersøkelse utført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) blant norske spesialistenheter i medisin gav som svar at bedre forsknings- og arbeidsvilkår og høyere lønn vil kunne bedre rekrutteringen (1). At norsk medisinsk forskning gis dårligere arbeidsvilkår...

12.06.2003: Situasjonen i Norge er den at antall medisinere som engasjerer seg i medisinsk forskning er fallende og altfor lavt. Det er ikke bare dårlig avlønning som ligger til grunn for dette, selv om det nok er en viktig årsak. I tillegg kommer at forskning i dagens system gir merittmessig dårlig uttelling både innenfor spesialistutdanningen og innenfor ansettelser i kliniske stillinger. Jon Lamvik stiller et konkret spørsmål om LVS ønsker «at stipendiater, postdokstipendiater og professorer med medisinsk grunnutdanning skal gasjeres høyere enn de som ikke har medisinsk grunnutdanning, uavhengig av...

12.06.2003: En anonym legemiddelrepresentant spanderte nesten to spalters harme i Tidsskriftet nr. 9/2003 over respektløse legers (og det er visst oss alle) krav om smørbrød som betingelse for å ta imot nyttig faglig informasjon (1). Generaliserende kritikk av legers gjøren og laden får vi aldri nok av. Ja, jeg har undret meg over dette med smørbrødene. Hvordan kom de inn i verden? Før i tiden var det firmaene selv som bestilte time. Så kom representantene og presenterte sine budskap: Noen nye – de fleste velkjente. Vi utvekslet høflige ord, av og til minner fra felles møter som vi i vår naivitet trodde...

28.05.2003: En uheldig virkning av omorganiseringene i helsevesenet er ordningene for spesialister, og da i særlig grad spesialister innenfor kirurgifagene. Pasienter blir sendt ut av nærmiljøet og sågar til utlandet for å få behandling for tilstander som godt kan behandles på hjemstedet til en meget lavere pris. Mange av oss hadde drevet i kirurgifagene på heltid i flere år før ordningen med avtalespesialister trådte i kraft i 1998. Før den tid kunne vi honoreres etter normaltariffen i tillegg til det pasienten betalte. I 1998 kom kravet om driftsavtale, altså et årlig driftstilskudd for at man skulle...

28.05.2003: De tradisjonelle blodtrykksmålingene som gjøres på legekontor har sine begrensninger, og det er særlig to forhold som dette knyttes til: Blodtrykksmålingene kan variere pga. variasjon i prosedyrer for måling og pga. forskjellig måleutstyr. Det er forskjell mellom blodtrykk målt på legekontor og blodtrykk målt hjemme. Den første erkjennelsen har ført til retningslinjer for hvordan blodtrykksmåling bør gjennomføres (1). Den siste erkjennelsen har ført til bruk av hjemmeblodtrykksmålere eller ambulatoriske blodtrykksmålere. Spørsmålet om hvilken blodtrykksmåling man skal basere seg på ved...

28.05.2003: Vi takker for kommentarene fra Inger Norderhaug & Berit Mørland. De påpeker to forhold som begrenser blodtrykksmåling på kontoret. Det første er knyttet til variasjon i prosedyre og måleutstyr. I vår undersøkelse ble blodtrykksapparatene kontrollert og måleprosedyrer standardisert før studien startet. Til tross for dette fremkom det på forhånd helt uforutsigbare differanser i så vel størrelse som retning mellom de to målemetoder hos det enkelte individ. Dette skyldtes trolig fenomener Norderhaug & Mørland ikke nevner, men som er påpekt i vår artikkel, nemlig bevisste og ubevisste relasjoner...

28.05.2003: Representantene for Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) tar opp flere viktige momenter i sin kritikk av våre retningslinjer i en kommentar i Tidsskriftet nr. 4/2003 (1). Det er ikke grunnleggende uenighet mellom det de skriver og våre oppfatninger. Vi er for eksempel helt innforstått med at valg av intervensjonsgrense for behandling i stor grad representerer verdivalg – individuelle så vel som samfunnsmessige. Dette kommer da også klart frem i retningslinjene våre (2). I prinsippet er alle anbefalinger verdibaserte, i større eller mindre grad. Vi er enige i at systemet vi har brukt for...

28.05.2003: Begrepet funksjonsvurdering har fått ny aktualitet, både gjennom intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (1) og utformingen av den nye sykmeldingattesten. Fastlegen, som nå er pålagt å utføre en forenklet funksjonsvurdering, vil merke at oppgaven blir vanskelig uten mer kunnskap om pasientens arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø. Dagens arbeidsmiljø preges av mangfold, og sammenhengene mellom miljøfaktorer og helse er kompliserte. Når man samtidig vet at konsultasjonstiden er knapp og pasienten ofte er usikker på hva legen har behov for å få vite, kan vurderingsgrunnlaget bli...

28.05.2003: I en notis i Aftenposten 21.3. 2003, med overskriften Leger vil jobbe lenger, hevder direktør Per Haugum ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell at det skjuler seg en del «sovende» leger bak de 48 avslagene på fornyet legelisens. Han sier: «Vi gir ikke godkjenning til leger som vil beholde lisensen sin for å kunne skrive ut medikamenter til seg selv og vennene sine.» Jeg finner denne uttalelsen svært merkelig og tror direktør Per Haugum må ha misforstått jobben sin. Det han skal vurdere, er om legene er skikket til å utføre legearbeid, ikke antall konsultasjoner, ev...

28.05.2003: Etter helsepersonelloven § 54 bortfaller autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning når vedkommende fyller 75 år. Yrkestittelen kan likevel benyttes. Det er i forskrift bestemt hvilke kriterier som gjelder for å få lisens som helsepersonell over 75 år. Det er (jf. § 8): «Ved tildeling av lisens skal søkerens egnethet vurderes i forhold til den virksomhet som det er søkt om lisens for. Det skal legges avgjørende vekt på omfanget av den pasientrettede virksomheten vedkommende helsepersonell har til hensikt å utøve. Virksomheten bør ikke være mindre enn tilsvarende 20 % stilling. Det skal...

28.05.2003: I Hans Th. Waaler & Dag Hofoss’ kommentarartikkel Hvor mange leger trenger vi? i Tidsskriftet nr. 7/2003 (1) har det sneket seg inn en regnefeil. Ifølge Waaler & Hofoss utdannes det 770 leger per år, videre er fødselskullene ca. 60 000 og et fremtidig folketall omtrent fem millioner. Ut fra dette kommer de frem til at vi vil få 65 000 leger her i landet. Skal dette regnestykket stemme, må disse legene være ferdige med utdanning og turnustjeneste idet de blir født og forbli i yrket til de dør. Mer sannsynlig vil disse legene være yrkesaktive fra ca. 27 til 67 års alder i gjennomsnitt. Da får vi...

28.05.2003: Du har helt rett! Humanem errare est!

15.05.2003: Andelen leger i professorater i medisin synker dramatisk. Verst er situasjonen i basalfagene, der legene for lengst er kommet i mindretall. I løpet av en tiårsperiode har legeandelen i nye stipendiatstillinger i basalfag gått ned fra 50 % til under 20 % (1). Årsaken er antakelig sammensatt, men situasjonen vil ikke bli bedre før Legeforeningen greier å tette det økende lønnsgapet mellom leger i kliniske og leger i akademiske fag (2). Organisasjonsutvalgets forslag om nedleggelse av Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) understreker med grell tydelighet at Legeforeningen ikke...

15.05.2003: Jeg tillater meg å komme med noen ord om artikkelen Arsenikkmysteriet på Hamar i Tidsskriftet nr. 8/2003 (1). Jeg er kanskje inhabil som kullkamerat av Aasta Midtbø, men jeg mener at det ikke var grunn til å trekke frem denne saken. Det virker sensasjonspreget. Hun ble frikjent, men artikkelen dømmer henne. De mortuis nihil nisi bene.

15.05.2003: I en meget detaljert artikkel i Tidsskriftet nr. 8 /2003 (1) beskriver Lars Meyer en nylig avdød kvinnelig leges tragiske psykiatriske/kriminelle atferd. De sakkyndige psykiatere fant at hun var sinnslidende på ett enkelt avgrenset område: i forholdet til en kollega. Hun var for øvrig kjent som en avholdt og dyktig lege. Hvilken hjelp hun fikk for sin psykiatriske lidelse, vet jeg ikke noe om, men hun fungerte som lege i mange år etter dette. Hun døde for tre år siden . Tidsskrift for Den norske lægeforening burde ha latt henne få hvile i fred.

15.05.2003: I Tidsskriftet nr. 4/2003 presenterte Bjørn Hofmann innvendinger til argumenter for at helsevesenet ikke trenger et grunnleggende sykdomsbegrep (1). Et hovedproblem med argumentene er ifølge Hofmann at de er basert på at sykdomsbegrepet må være et enhetlig begrep som inkluderer «så vel teoretiske som praktiske forestillinger; så som etablering av nye sykdommer, behandling, økonomisk støtte, sykmelding, moralsk tilregnelighet og strafferettslig egnethet». Hvis man i stedet antar at sykdomsbegrepet ikke lar seg definere på denne måten, men «synes å ha forskjellige underbetydninger», kan det...