09.10.2003: Det spennende med Jon Ivar Elstads artikkel (1) er at den tar inn et livsløpsperspektiv som vi ellers ikke ser så mye av i denne type undersøkelser, og at helsetilstand som ung og rapporterte arbeidsbelastninger gjennom yrkeslivet ser ut til å bety mer for helsen enn livsstilsforskjeller blant de intervjuede 55-årige mennene. Min første tanke da journalisten ringte, var at her kunne det være manglende kontroll for bakenforliggende faktorer og problemer med 36 % bortfall. Men det var ikke lett å se noe direkte galt i Elstads analytiske håndverk, selv om vi selvsagt kan diskutere hvordan man...

25.09.2003: De beskrivelser av pest i Norge som historikeren Ole Jørgen Benedictow har gitt i sin bok, hvor han baserer seg på skrevne kilder – altså øyenvitner, er etter min mening klart relatert til byllepest. Både de epidemiologiske (sesongrelaterte) og diagnostiske kjennetegn ved sykdommen har vært forenlig med smitte gjennom loppebitt. Jeg visste for øvrig ikke at Yersinia pestis var et virus.

25.09.2003: Med liten skrift, heter redaktørens leder i Tidsskriftet nr. 15/2003 (1). Endelig, tenkte jeg. Nå har redaktøren sett det; hvor liten skrift det er blitt i Tidsskriftet etter at den nye redaktøren overtok etter Magne Nylenna. Men akk. Artikkelen handlet om privat helseforsikring. Greit nok det. Men når man nærmer seg de 70, trenger man lupe og ikke privat helseforsikring, i hvert fall for å kunne følge med i hva som står i Tidsskriftet nå for tiden. Det kan selvsagt ha noe med det å gjøre at med alderen ser man noe dårligere. Vi er ganske mange. Er det håp?

25.09.2003: Skriften i Tidsskriftet er av samme størrelse og type som før, men papiret er nytt og hvitere. Dermed blir det visuelle inntrykket et annet. For de fleste er lesbarheten blitt bedre – som var intensjonen – men for enkelte synes det ikke slik. Vi arbeider for å finne en løsning som kan tilfredsstille også disse leserne.

25.09.2003: I Tidsskriftet nr. 15/2003 presenterte Ingrid Os & Ingrid Toft kritiske bemerkninger (1) til min artikkel om tiazider som førstevalg i blodtrykksbehandlingen (2). De påpeker med rette at noen undergrupper av pasienter bør bruke andre medikamenter enn tiazider, blant annet pasienter med hjertesykdom. Os & Toft legger stor vekt på hva tiazidbruk kan medføre av utslag på blodprøver, til tross for god dokumentasjon for at tiazider forebygger hjertesykdom og slag vel så effektivt som annen blodtrykksmedisin. De har rett i at vi ikke vet mye om effekter i et 20-årsperspektiv, men spekulasjoner egner...

25.09.2003: I et informasjonsmateriale om antidepressive legemidler heter det ifølge en artikkel i Tidsskriftet at «antidepressiver bidrar til å bringe den kjemiske forstyrrelsen i hjernen tilbake i balanse. På samme måte som insulin er nødvendig for å normalisere sukkerinnholdet i blodet hos en pasient med sukkersyke, og medisin for høyt blodtrykk er nødvendig for å senke blodtrykket, bidrar antidepressive medikamenter til å normalisere den kjemiske forstyrrelsen» (1). Når leger forskriver selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), iverksettes en relativt aggressiv legemiddelbehandling uten at det på...

25.09.2003: Håkon Lie presenterte i Tidsskriftet nr. 15/2003 en intervensjonsstudie blant allmennleger i et distrikt, hvor kompetanseheving gjennom kurs, video, hospitering og takstsystemet ikke påvirket legenes sykmeldingspraksis ved muskel- og skjelettlidelser (1). Sykefraværet påvirkes av svært mange forhold, og bare en liten andel av dem er medisinske. Tolkingen av egne symptomer, forhold på arbeidsplassen og kulturelle forhold er noen stikkord. Sånn sett blir sykefravær nærmest umulig å bruke som effektmål på behandlingseffekt. Når muskel- og skjelettlidelser i stor grad er lite objektive, og når...

25.09.2003: Erik Werner har helt rett; årsaken til det høye sykefraværet ved muskel- og skjelettlidelser er mangslungen, noe som også ble anført i artikkelen (1). Men Werner har ikke rett når han hevder at muskel- og skjelettlidelser i stor grad er lite objektive, og at sykdomsforløpet er mer utsatt for subjektive vurderinger enn de fleste andre medisinske tilstander. Vi kan i dag stille en patologisk-anatomisk diagnose ved de fleste lidelser i ledd og columna. Som ellers i medisinen, er det sykehistorien, den kliniske undersøkelsen og supplerende undersøkelser som er bakgrunnen for vår diagnostikk. Bak...

25.09.2003: Per Holck anmeldte i Tidsskriftet nr. 15/2003 (1) en bok om pest i Norge (2). Hva er det som er så flott med denne boken? At den er en oppsummering av historiske feiltakelser om at denne Ebola-liknende virusinfeksjonen har noe med rotteoverført pest å gjøre? Ifølge dokumentarserien i NRK Fjernsynet nylig dreier det seg om en Ebola-liknende viral smitte fra menneske til menneske. Kan virologer og andre eksperter kommentere dette?

11.09.2003: Bladet Homofili og kristen tro ble utgitt i sommer av 33 kristelige organisasjoner og kirkesamfunn i fellesskap, inkludert Norges kristelige legeforening (1). Bladets ideologi er basert på et religiøst syn der homofili og homofilt samliv er uønsket og «helbredelse» av homofili er mulig og ønskelig. Det knyttes an til antihomoseksuelle grupper i USA, som fremmer påstander som angivelig er underbygd av vitenskapelig forskning. Dette er imidlertid ofte «forskning» som med sitt utgangspunkt ikke tilfredsstiller vanlige vitenskapelige krav. Publikasjonen utelater og forvrenger også resultater fra...

11.09.2003: I heftet står det en del om observasjoner og samfunnsanalyser av homoseksuell orientering og atferd. Her er stoff som diskuteres i mange kretser. Lettvinte løsninger blir ikke lansert i heftet. At dette samfunns mest utbredte ideologi i dag lander på enkelte konklusjoner som er forskjellige fra våre, overrasker vel neppe. Og at bladet således møter skepsis fra folk med et annet etisk ståsted, er vel nokså selvsagt. Vi krever ikke monopolutbredelse på vår forståelse og forventer heller ikke at andre har monopol på sin. Konstruktive diskusjoner om vitenskapelige metoder og funn må alle tåle...

11.09.2003: P-pilla er 46 år. Altså ikkje noko rundt, stort jubileum, likevel ein sers viktig periode i alle kvinners liv. Fordi kvinnene i denne tida sjølve har hatt høve til å velja tal på og tidspunkt for svangerskap. Som 15-åring var eg for første gong på venteromet hjå ein lege. Det var ei helseattest som var ærendet mitt. Ein 4 – 5-åring leika på golvet rundt beina våre. Brått sprang han bort til mor si, krafsa på henne, serleg opp mot brysta. Mora venta ikkje lenge før ho tok ungen på fanget og gav bryst medan alle såg undrande på. Dette var i ei tid då slikt helst skulle gå føre seg i løynd. Eg...

28.08.2003: SINTEF Unimed har i prosjektet Økonomiske konsekvenser av sykefravær (1) beregnet bedriftenes kostnader ved sykefravær til kr 1 700 per fraværsdag. Arne Sandervang hevder i sitt tilsvar i Tidsskriftet nr. 13/2003 at lønnsutgifter til den sykmeldte må komme i tillegg, som en regnskapsdokumentert kostnad (2). Dette er feil. Lønnsutgifter er ikke kostnader knyttet til sykefraværet, men et resultat av at bedriften har valgt å ansette arbeidstakeren. Lønnsutgifter blir ikke påvirket av at noen er sykmeldt: I de første 16 sykmeldingsdagene er lønnskostnadene, når man ser bort fra produksjonstapet...

28.08.2003: Mye tyder på at Karl-Gerhard Hem og jeg ser på problemstillingen som gjelder kostnader ved sykefravær med forskjellig utgangspunkt. Det finnes to grunnmodeller for beregning av kostnader for sykefravær, jf. Idébanken for sykefraværsarbeidet (1). Den ene modellen viser de konsekvenser som oppstår i virksomheten, herunder produksjonsbortfall, bortfall av inntekter eller økte kostnader til vikarer, overtid og liknende som følge av sykefraværet. Den andre modellen beregner hva virksomheten betaler i form av lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger, felleskostnader osv. for den personen som er...

28.08.2003: Studentane Eirik Kjus Aahlin & Silje Andreassen frå Tromsø har vore i Israel (dei skriv feilaktig Palestina) og gir i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2003 (1) oss lesarar del i dei opplevingane dei hadde. Studentoppgåva dei har fått på trykk, er gjennomsyra av negativ omtale av Israel: okkupant, overgripar, undertrykkar, ugrunna arrestasjonar, portforbod osv. Ein kort kommentar gir ikkje plass til ein grundig gjennomgang av konflikten i Midtausten, men nokre punkt vil eg likevel kort omtale. Konflikten går kort fortalt ut på at ein stat (Israel) kjempar for livet for å overleve mot muslimske...

28.08.2003: Jeg leste med glede Ola Didrik Saugstads innlegg i Tidsskriftet nr. 12/2003 om det administrative enevelde (1). Da jeg begynte min medisinske karriere i begynnelsen av 1970-årene, gikk jeg inn i et system ledet av autoritære fagpersoner som dog også hadde autoritet og faglig legitimitet. I løpet av 1980-årene ble dette systemet demokratisert både fra sykehussiden og universitetssiden. Denne demokratiseringen gikk kanskje noe for langt, slik at få var interessert i lederstillingene da de ikke gav noe spillerom eller handlekraft. I de siste fem årene har det imidlertid skjedd en dramatisk...

28.08.2003: Tidsskriftet nr. 12/2003 inneholder en interessant oversiktsartikkel om svangerskap og fødsel hos kvinner med epilepsi (1). Forfatterne mener at fostervannsprøve, det vil si undersøkelse på alfa-føtoproteinmengden i fostervann for å påvise nevralrørsdefekter, bør vurderes hos pasienter som bruker valproat eller karbamazepin. Ved Haukeland Universitetssykehus har vi sluttet å ta fostervannsprøve for måling av alfa-føtoprotein. Årsaken er at kvinner med epilepsi også får tilbud om ultralydundersøkelse ved sykehuset, der en øvet operatør i praksis vil oppdage alle tilfeller av ryggmargsbrokk som...

28.08.2003: I sin lederartikkel i Tidsskriftet nr. 12/2003 tar Svein Steinert (1) opp et meget viktig tema. Fylkeskommunale rusmiddelinstitusjoner blir spesialisthelsetjeneste fra 1.1. 2004, noe som er på høy tid. Sosialhelsetjenesteloven av 1992 var et betydelig tilbakeskritt og førte til at den gode kontakten mellom primærhelsetjenesten og de rusmiddelmedisinske institusjoner ble brutt. Primærlegene mistet henvisningsretten; alt skulle gå gjennom sosialkontorene. En tungrodd og byråkratisk innsøkings- og godkjenningsprosedyre for behandling, gjorde at kun langtkomne og sosialt utslåtte misbrukerne fikk...

28.08.2003: Det er nylig kommet en ny MSIS- og tuberkuloseregisterforskrift. Ifølge høringsnotatet som ble sendt ut tidligere i år, var hensikten med endringene å gjøre behandlingen av helseopplysninger i MSIS og Tuberkuloseregisteret mer kjent og få utnyttet dataene bedre (1). Vi vil benytte anledningen til å kommentere noen av endringene. Det er kommet meldeplikt til kommunelegen også for sykdommer i gruppe B (tidligere gruppe C) – altså seksuelt overførte infeksjoner. Vi synes det er svært bra, det vil gi kommunelegene mye bedre innsikt i lokal epidemiologi, noe som er en forutsetning for forebyggende...

28.08.2003: Takk for en særdeles meningsfull artikkel om livets mening i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2003 (1). Sammen med bokanmeldelsen (2) av Leo Tolstojs bok (3) fikk dette sommernummeret et virkelig eksistensialfilosofisk tilsnitt. De eksistensialanalytiske tanker hadde en avgjørende innvirkning på medisinsk forståelse i etterkrigstiden frem til 1970-årene. Senere har det vært relativt stille rundt dette temaet. Likevel vil betydningen av mening aldri ta slutt. Vi lever nå i en postmoderne og «samtidig» kultur som uttrykk for at moderniteten, som vokste frem av opplysningstiden og den industrielle...

28.08.2003: Jeg mottok for en tid tilbake en pakke med tabasko fra Pfizer. På innpakningen stod ordet «Kraftfull» dokumentert med henvisning til to studier. I tillegg til tabasko inneholdt pakken produktinformasjon på ett ark. Tabasko-flasken er en foreløpig kulminasjon i strømmen av informasjon om valdekoksib, virkemidlet i Pfizers nye preparat. I Legemiddelforskriften står det: «Reklame til helsepersonell må ikke være forbundet med utdeling av gjenstander, gaver, tjenester, premier eller noen annen form for ytelser av økonomisk verdi. Helsepersonell må heller ikke anmode om eller motta slike ytelser...

28.08.2003: I Tidsskriftet nr. 12/2003 har Per Fugelli & Jan Helge Solbakk en artikkel om «forebyggende selvransakelse» med tilknytning til 400-årsjubileet for det norske helsevesen (1). Artikkelen gir en kritisk beskrivelse av helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot individet som selv ansvarlig for egen helse, med tiltak som fysisk aktivitet og nøktern livsstil. Samtidig beskrives de politiske rammevilkår for helse og sykdom og relevante sosialmedisinske strukturer som glemt eller forsvunnet. Fugelli & Solbakk refererer i denne forbindelse til Stortingsmelding nr. 16, Resept for et...

28.08.2003: Vi setter pris på at Jon Lamvik & Peter F. Hjort bruker tanker på vår artikkel om livsstil- og individfokusering i det forebyggende helsearbeid. Men innholdet i deres svar gjør oss verken glade eller kloke. Deres første poeng er en platityde: «En rimelig avveining av de forskjellige momenter (livsstil versus levekår) er nødvendig.» Ingen kan mene noe annet. Vårt ærend er å få frem at livsstilsmodellen nå har monopol. Vi etterlyser en samfunnsmedisin som konfronterer politikerne med levekårsmodellen i stedet for å gå med i korstoget mot «hiin enkelte». Den individuelle livsstilsmodellen er...

14.08.2003: Min leder i Tidsskriftet nr. 11/2003 (1) var ikke ment som en argumentasjon mot innføring av psykiatri som del av turnustjenesten. Tvert imot mener jeg det er god grunn for å gjøre det som er nødvendig for å se om det er mulig å innføre slik tjeneste innenfor de rammer som er satt for turnustjenesten. At slik tjeneste både vil kunne innebære nyttig faglig ballast for kommende allmennleger og virke rekrutterende til faget psykiatri, er det også bred enighet om. Det er også stor grad av enighet om at turnustjenesten ikke bør utvides utover dagens 18 måneder og at seks av disse skal være i...

14.08.2003: Det er en vanlig torsdag – en solfin junikveld, om enn litt kjølig. Det er noe eget med frikveld, selv om man etter 25 år som spesialist fortsatt elsker jobben. Vel, ikke helt fri. Arbeidsgiver leier ut PC til kr 832 per måned, så temperaturen gjør at man sitter foran denne og ser over litt beleggsstatistikk. Rødvinsglasset som skal sikre evig liv, har man latt stå pga. litt ugreie i gastrointestinaltractus. Telefonen ringer. Det er en kollega som har vakt. Bemanningen er jo marginal på vakter, så nå er da den ikke helt uvanlige situasjon igjen oppstått. Kollegaen er opptatt med...

14.08.2003: I Tidsskriftet nr. 10/2003 presenteres interessante tall fra evalueringen av fastlegeordningen. Til tross for at han fant en signifikant reduksjon i den generelle tilfredsheten blant allmennleger bare ett år etter innføringen av fastlegeordningen, konkluderer Hogne Sandvik med at «erfaringene med fastlegeforsøket indikerer likevel optimisme på vegne av fremtiden» (1). I en engelsk undersøkelse var andelen allmennpraktikere som hadde til hensikt å slutte med direkte pasientkontakt økt fra 14 % i 1998 til 22 % i 2001; årsaken var nettopp lavere jobbtilfredshet (2). I en omtale av studien i...

14.08.2003: Bjørn Otterlei har selvsagt rett i at en evaluering som ikke stiller spørsmålene bredt nok, kan gi villedende svar. Poenget med min lederartikkel i Tidsskriftet nr. 10/2003 (1) var nettopp å peke på at ordningen ikke bare bør vurderes ut fra hvordan den rene pasientbehandlingen fungerer. Ordningens innvirkning på samarbeidsrelasjoner, på forholdet til kommunene og på de samfunnsmedisinske oppgavene, bør også settes under lupen. Problemet er at disse spørsmålene ikke er helt lette å besvare, om de i det hele tatt stilles. Det er ikke lett å evaluere det usynlige: Godt samfunnsmedisinsk arbeid...

14.08.2003: Det er betryggende å vite at Legeforeningen i noen år har vært klar over at eldre listepasienter gir en mer krevende arbeidsuke enn yngre og at per capita-tilskuddet for personer over 50 – 60 år derfor burde økes vesentlig (1). Hvorfor har man da ikke gjort noe med det? Med eksemplet høy inntekt fra en liste med 2 500 pasienter fremstilles dette som et misunnelsesproblem. Det er det ikke. Det dreier seg om hensynet til eldre pasienter som har behov for langt mer tidsbruk enn yngre. Det handler hovedsakelig om eldre kolleger med høy gjennomsnittsalder på sine listepasienter og som har gått...

14.08.2003: I midten av juni vart det sendt ut eit spørjeskjema til legar og hjelpepersonell ved nesten alle primærlegekontora i Nord-Noreg. Hovedtema i skjemaet var legen som leiar. I tillegg var det også ein del som omhandla eigenvurdering av tjenestekvalitet på kontoret. Nord-Noreg, så vel som andre delar av landet, har leiarutfordringar som er sterkt prega av vår distriktsmedisinske kvardag. Leiarskap er ikkje minst knytta til kommunelege I-rolla. Dette treng vi meir kunnskap om. Legeforeningen har også sett søkjelyset på dette. Svarfristen var 30.6. Vi vil likevel be om at kollegaer som ikkje har...

14.08.2003: Hans Th. Waaler & Dag Hofoss tar i Tidskriftet nr. 7/2003 opp spørsmålet om hvor mange leger vi egentlig trenger her i landet (1). De tar utgangspunkt i om flere leger vil føre til bedret helsetilstand i befolkningen vurdert ut fra middellevetid, og konkluderer med at en legetetthet på over 200 leger per 100 000 innbyggere ikke ville ha noen ytterligere effekt. De påpeker at vi i Norge er inne i en utvikling der 1,3 % av befolkningen utdanner seg til leger. Som korrekt påpekt av Pål Christensen (2) er kanskje ikke situasjonen fullt så gal i praksis, fordi legene ikke er yrkesaktive i mer enn...