04.12.2003: Frank E. Åbyholm gir i Tidsskriftet nr. 18/2003 et skjevt bilde av plastikkirurgi og skaper et unødvendig motsetningsforhold mellom offentlig godkjente private sykehus og offentlige sykehus (1). Ved Axess Sykehus og Spesialistklinikk har vi plastikkirurgi som ett av våre forretningsområder. Vi har avtale med samtlige helseregioner, slik at pasienter som faller inn under ordningen fritt sykehusvalg, kan velge å la seg behandle hos oss. 75 % av «våre» pasienter innen plastikkirurgi får sin behandling dekket av det offentlige, med utgangspunkt i et medisinsk behov. Kun 25 % oppsøker oss for rene...

04.12.2003: Ellinor F. Major publiserte i Tidsskriftet nr. 19/2003 en undersøkelse som omhandler i hvor stor grad enheter i psykisk helsevern behandler psykisk traumatiserte pasienter, og i hvilken grad disse har kontakt med nasjonale og regionale spisskompetansemiljøer (1). Slike kartlegginger kan være nyttige. Det er derfor beklagelig at Major ikke diskuterer funnene på en tilstrekkelig kritisk måte. Naturlig nok rapporteres det at andelen psykisk traumatiserte er stor og at den gruppen behandlerne føler seg mest usikker på, er flyktningene. Når det gjelder antall enheter som har mottatt tilbud om...

04.12.2003: I min artikkel (1) presenterer jeg en rekke resultater vedrørende behandling av ulike grupper psykisk traumatiserte i Norge – herunder diagnoser, terapiformer, opplevd manglende kompetanse og kontakt med nasjonale og regionale kompetansemiljøer. Solveig Dahl & Edvard Hauff har i sin kommentar konsentrert seg om sistnevnte resultat: Antall enheter innen psykisk helsevern som rapporterte om at de hadde mottatt tilbud om både undervisning og veiledning fra sine respektive kompetansemiljøer. Resultatene viste at det var få enheter som rapporterte å ha mottatt tilbud om slik undervisning/veiledning...

04.12.2003: I Tidsskriftet nr. 17/2003 har Anna-Karina Brandal et innlegg om personlige erfaringer med residiverende cystitt (1). Dette gir på mange måter grunnlag for refleksjoner. Hun har, sin unge alder til tross, vært gjennom en rekke utredninger og terapiopplegg flere steder i det ganske land – minst 66 leger har vært involvert. På lederplass blir inseratet kommentert av Truls E. Bjerklund Johansen (2). Han tar utgangspunkt i at store ressurser brukes i utredning og behandling av urinveisinfeksjon hos kvinner, og antyder i overskriften at det dreier seg om en folkesykdom uten retningslinjer...

04.12.2003: Sri Lanka er et av Norges 12 prioriterte samarbeidsland for bistandsutvikling. Den tamilske befolkningen i landet er omtrent like stor som befolkningen i Norge. Over 60 000 mennesker er drept og over en halv million tvunget på flukt som følge av den 30 år lange krigen mellom de tamilske separatistopprørerne og den singalesiske etniske majoriteten. Den nåværende våpenhvilen, som Norge var sentral i å fremforhandle, blir kontrollert av Sri Lankan Monitoring Mission, som har deltakere fra 46 land. Blant disse finner vi alle de nordiske landene. Gjennombruddet i fredsforhandlingene kom da de...

20.11.2003: Redaktør Charlotte Haug tar i sin leder i Tidsskriftet nr. 19/2003 (1) opp forholdet mellom leger og legemiddelindustri, et tema som igjen ble aktualisert gjennom NRK Brennpunkts program i midten av september. Dessverre inneholdt programmet en rekke faktiske feil og gav et skjevt bilde av virkeligheten. Problemstillingen er imidlertid viktig – og har stor offentlig interesse. Vi i GlaxoSmithKline fører en meget åpen politikk i forhold til mediene og mener dette er et tema som absolutt tåler dagens lys. Derfor bidrar vi gjerne til å skape mer åpenhet rundt problemstillingen Da vi ble kontaktet...

20.11.2003: GlaxoSmithKline har verken i dette innlegget i Tidsskriftet eller i andre fora klart å påvise noen feil i Brennpunkt-programmet. De har etter sendingen av progammet hevdet at de fire overlegene som mottar store summer fra firmaet for å delta i det som fra firmaets side er en markedsføringskampanje for Seroxat, ikke mottar 600 000 i året, men 225 000 i året. Representanten for disse fire legene har flere ganger bekreftet at de mottar 600 000 til sammen fra GlaxoSmithKlines avdelinger i tre nordiske land. Dette går også frem av regnskapet til firmaet som de fire legene har dannet for å motta...

20.11.2003: Det som ikke kan måles, kan heller ikke forbedres . Dette er et kjent uttrykk fra sikkerhetsstyring i verkstedindustrien, uten at jeg kan angi kilde. Lars Ole Goffeng og medarbeidere har meget betimelig publisert en artikkel om strømulykker i Tidsskriftet nr. 17/2003 (1). Jeg frykter at de samtidig, kanskje utilsiktet, har belyst dette dilemmaet. Et av hovedbudskapene var at «undermelding av arbeidsulykker med elektrisk årsak er betydelig». Måleparameteret de benytter, er skader per 100 personår, uten at «personår» er nærmere definert. Lokale tillitsvalgte i bransjen har fortalt meg at det er...

20.11.2003: Tor-Finn Granlunds konstruktive innspill gir oss anledning til å utdype noen hovedpoenger i vår artikkel. Det hefter usikkerhet ved våre beregninger. Derfor har vi formulert oss forsiktig når vi har anslått ulykkesforekomst. Nivået avviker neppe vesentlig fra våre beregninger: Grovt sett er estimatene reprodusert i ulike bedrifter og med noe ulike metoder. Det er usikkert om vi over- eller underestimerer ulykkesforekomst: Deltidsarbeid og sykefravær påvirker tallene i motsatt retning av overtidsarbeid. Metoden er valgt fordi den er anvendelig i ulike bedrifter. Våre estimater er dramatisk høye...

20.11.2003: Jeg vil være takknemlig for en fornuftig forklaring på de nylige navnebyttene på norske regionsykehus. Som pensjonert lege har jeg ikke helt greid å følge med i navnegaloppen. Jeg ringte derfor Legeforeningen og fikk en klar forståelse av at forvirringen nok er mer utbredt enn jeg ante. Da jeg først hørte om St. Olavs Hospital i Trondheim falt det meg i hvert fall ikke inn at det kunne dreie seg om Regionsykehuset i Trondheim. Jeg var ikke ukjent med sykehuset eller hospitalet St. Elisabeth, og da måtte vel St. Olavs Hospital være en liknende opprinnelig privatinstitusjon. Men det var det...

20.11.2003: Det arrangeres få internasjonale kongresser i Norge. Brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus var i september i 2003 arrangør for en stor europeisk brannskadekongress, 10th Congress European Burns Association . Brannskadebehandling er komplisert og med mange aspekter som bare i beskjeden grad dekkes ved ordinære videreutdanningskurs i Norge. Vi søkte derfor allerede i november 2002 om at deltakelse på denne kongressen kunne godkjennes med inntil 20 valgfrie kurstimer for spesialistutdanning i anestesiologi, generell kirurgi og plastikkirurgi. Etter 16 ukers saksbehandlingstid...

06.11.2003: I en vel designet studie publisert i Tidsskriftet nr. 15/2003 er måling av B-type natriuretisk peptid (BNP) evaluert i sykehus hos pasienter med akutt dyspné (1, 2). Forfatterne finner at diagnostisk nøyaktighet er bedre og arealet under ROC-kurven større ved denne måling enn ved klinisk evaluering. De konkluderer, med referanse til et guideline-dokument, at BNP-måling er et nyttig hjelpemiddel i diagnostisering av hjertesvikt. Denne konklusjonen bør modifiseres, avhengig av hvilken kontekst vi snakker om. I den kontekst undersøkelsen er gjort, er prevalens av tilstanden høy. Metoder med høy...

06.11.2003: Det har i den senere tid vært innlegg og diskusjoner i mediene om plastikkirurger som forlater sykehusstillinger. I Tidsskriftet nr. 18/2003 har temaet fått stor plass (1, 2). Avdelingsoverlege ved Plastisk kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet, professor Frank Åbyholm, har vært særlig aktiv i diskusjonen. Åbyholm mener at den enkelte leges moral og integritet er avgjørende for hvilket valg man gjør. Det er riktig. Åbyholm var med i den første etablerte privatklinikken for plastikkirurgi i Norge. Han var senere engasjert i to større plastikkirurgiske klinikker og arbeidet i lange perioder to...

06.11.2003: Ingrid Os & Ingrid Toft polemiserer i Tidsskriftet nr. 15/2003 (1) mot Atle Fretheims dokumentasjon for å anbefale tiazider som førstevalg i behandlingen av hypertensjon (2). På tross av solid dokumentasjon har tiaziddiuretika tapt marked til fordel for mer kostbar og noen ganger udokumentert antihypertensiv behandling i Norge. Vi mener det er kritikkverdig at norske hypertensiologer har bidratt til en slik utvikling. Vi er enige med Os & Toft i at tiazider brukes for lite i hypertensjonsbehandlingen i Norge, og at tiazider (eller andre diuretika) bør inngå i kombinasjonsbehandling. Vi deler...

06.11.2003: Vi har i vårt innlegg omtalt det vi har oppfattet som svakheter ved ALLHAT-studien (1). Valg av klortalidon som studiemedikament vakte også en viss oppsikt i USA siden det var i utakt med forskrivningspraksis. Hydroklortiazid ble brukt 20 ganger så hyppig som klortalidon. ALLHAT-forfatterne vedgår selv svakheter ved studien, bl.a. at blodtrykkene kom ulikt ut i gruppene, at behandlingsopplegget var spesielt og favoriserte klortalidongruppen, og at det kan være usikkerhet forbundet med å ekstrapolere data fra ett medikament til et annet i samme medikamentklasse (2). ALLHAT-forfatterne tar også...

06.11.2003: Sverre Rørtveit & Guri Rørtveit publiserer i Tidsskriftet nr. 18/2003 svært verdifulle observasjoner vedrørende en epidemi med bulløs impetigo forårsaket av fusidinresistente gule stafylokokker (1). Det er ingen tvil om at det aktuelle utbruddet var klonalt. Det betyr at det var én bestemt stamme som var årsak til alle sykdomstilfellene, og at den økte forekomsten av fusidinresistens ikke skyldtes ulike varianter som var blitt resistente. Dette er vist både fra Norge (2, 3), Sverige (4), England (5) og Skottland (Donald Morrison, personlig meddelelse). Til tross for at det ikke ble utført...

06.11.2003: Vi takkar for interessa for artikkelen vår. Artikkelen er basert på ein deskriptiv studie. Målsettinga var å beskrive ein impetigoepidemi og tiltaka som vart sett i verk. At det ut frå tabell 2 ser ut som at inga behandling var forbunde med ingen residiv, skuldast antakeleg at desse pasientane har hatt svært små og få utslettlesjonar. Det kan likevel vere interessant å merke seg at mange av desse vart bra spontant. Vi er ikkje samde med Yngvar Tveten i at det er meiningslaust å samanlikne dei ulike behandlingsregima i ein ukontrollert studie som dette. Observasjonssiktemålet i tabellen var...

06.11.2003: Dag Bruusgaard har i Tidsskriftet nr. 20/2003 nok en retrospektiv kommentar til det meste som er gjort av «velmente» intervensjonsforsøk for å prøve å redusere sykefraværet i norsk arbeidsliv (1). Og det er bra, hvis det kan bringe noe nytt inn i dette arbeidet. Det er dessverre ikke alltid så enkelt å gjennomføre kontrollerte forsøk med legen som intervensjonspartner. Å skulle randomisere leger til å pålegge noen til en mer omfattende klinisk undersøkelse med ytterligere én skjemautfylling, var lite realistisk, fant vi ut (2). Derfor valgte vi frivillighetsprinsippet. Intervensjonslegene...

23.10.2003: Jan Sunder Halvorsen polemiserer i Tidsskriftet nr. 8/2003 (1) mot synspunkter som undertegnede tidligere har gitt uttrykk for i Aftenposten (2) og i Tidsskriftet (3). Vi hevdet der at fagfolk, inkludert oss selv, har hatt en tendens til å overdrive skadevirkningene av seksuelle misbruk. Vi trakk blant annet frem en metaanalyse av undersøkelser blant amerikansk collegeungdom som tydet på at skadevirkningene var mindre enn vanligvis antatt i klinisk litteratur (4). Halvorsen insinuerer at resultatene fra denne studien er falske, fordi forfatterne skulle ha pedofile sympatier. Slike synspunkter...

23.10.2003: I min kronikk i Tidsskriftet redegjør jeg systematisk for den metodologiske kritikken som kan rettes mot Rind-studien, basert på en rekke publikasjoner som peker på alvorlige feil og mangler i den. Einar Kringlen & Per Høglend imøtegår metodekritikken med kun løse påstander. De henviser bl.a. til en publikasjon fra National Academy of Science uten kildereferanse. Siden dette er den eneste referansen som kunne gitt substans til deres påstander, forventet jeg å få oppgitt kilden. Den publikasjonen de henviser til, er meg ukjent. Kolleger i USA som forsker på området er heller ikke kjent med den...

23.10.2003: Rannveig Sakshaug Eldholm og medarbeidere ved Avdeling for legemidler, St. Olavs Hospital, fremsetter i Tidsskriftet nr. 17/2003 synspunkter om legemiddelbivirkninger basert på gjennomgang av Felleskatalogen (1). De observerer at det er flere bivirkninger i Felleskatalogen 10 – 12 år etter markedsføring av sju nye legemidler enn det var da legemidlene ble lansert på det norske markedet. De tar til orde for at det ville være bedre om legemidler utprøves andre steder i lengre tid før de slippes løs i Norge, slik at vi kan slippe bivirkningene (1). I undersøkelsen har man helt unnlatt eller glemt...

23.10.2003: Vi har med forbløffelse lest Henrik Lunds utfall mot vår artikkel om omfanget av kjennskap til legemidlers bivirkninger på registreringstidspunktet. Vi tillegges her en rekke meninger som vi aldri har hatt og heller aldri har forfektet, samtidig som Lund ikke på noen måte presenterer data som rokker ved artikkelens innhold og konklusjoner. Vi vil derfor påpeke følgende: Vi har aldri, som Lund påstår, hevdet at det ville være bedre at legemidler ble prøvd ut på utlendinger før de tas i bruk i Norge. For vår del er det irrelevant hvor studiene blir gjort, bare de blir gjort, og vi ser gjerne at...

23.10.2003: Håkon Lie presenterte i Tidsskriftet nr. 15/2003 en interessant kvasieksperimentell studie av tiltak for å redusere sykefravær grunnet muskel- og skjelettplager (1). Han konkluderer, i samsvar med vurderinger av mange andre godt gjennomtenkte og i beste fall velmente intervensjonsforsøk med samme målsetting: Sykefraværet påvirkes lite av helsevesenets tiltak. Konklusjonen kan likevel diskuteres. Med selvseleksjon til intervensjonsgruppen kan han ha fått med de legene som i utgangspunktet var dårligst i sin undersøkelse, diagnostikk og oppfølging av pasienter med muskel- og skjelettplager, og...

23.10.2003: Smertestillende midler er i bruk i stort omfang ved alle fødeavdelinger. Slike medikamenter passerer placenta og kan påvirke fosteret. Mange kvinner er opptatt av alternative smertelindringsmetoder, og akupunktur kan være et slikt alternativ. Det er få vitenskapelige undersøkelser av effekten, og det finnes lite dokumentasjon. Metoden tas i bruk i økende grad, og norske jordmødre ved flere fødeavdelinger har lært seg metoden. Vi har nylig undersøkt om akupunktur i regi av jordmødre under fødselen kan redusere bruken av annen smertelindring (1). Petidin er det medikamentet som blir gitt til...

23.10.2003: Det er stadig kritikk i mediene av legers dårlige kontroll av personer som får kjøre bil etter fylte 70 år. Jeg har i en årrekke skrevet legeattest for førerkort til eldre for bare ett år om gangen, unntaksvis to år, og har tatt eldre bilførere til kontroll hvert år. Jeg forklarer dette med fordelen av å komme til regelmessig kontroll av syn, hørsel og blodtrykk og tar da samtidig rutinemessig en del blodprøver jeg finner opportunt i denne aldersgruppe. De aller fleste er meget takknemlige og har ingen motforestillinger. Jeg hadde for flere år siden et innlegg i bilbladet Motor hvor jeg...

09.10.2003: Jon Ivar Elstad er forsiktig når han i sin artikkel i Tidsskriftet nr. 16/2003 kommer med en konklusjon om arbeidsmiljøets innvirkning på helsen (1). Men Dagsavisen slår det stort opp 28. august: «Dårlig jobbmiljø er verst for helsa. Røyking, kosthold og mosjon mindre viktig» (2). Steinar Westin synes å støtte opp om dette, han er enig i påstanden i avisen: «Dette gjør deg sykere enn burger og røyk: Trekk, kulde, risting, støy, farlige kjemikalier, tunge løft, stort arbeidspress, liten kontroll over eget arbeid og konflikter med ledelsen og kolleger» (2). Jeg forstår Elstad dit hen at han...

09.10.2003: Det spennende med Jon Ivar Elstads artikkel (1) er at den tar inn et livsløpsperspektiv som vi ellers ikke ser så mye av i denne type undersøkelser, og at helsetilstand som ung og rapporterte arbeidsbelastninger gjennom yrkeslivet ser ut til å bety mer for helsen enn livsstilsforskjeller blant de intervjuede 55-årige mennene. Min første tanke da journalisten ringte, var at her kunne det være manglende kontroll for bakenforliggende faktorer og problemer med 36 % bortfall. Men det var ikke lett å se noe direkte galt i Elstads analytiske håndverk, selv om vi selvsagt kan diskutere hvordan man...

09.10.2003: 15 – 20 % av flyktningene som kommer til Norge, har vært utsatt for fysisk eller psykisk tortur (1). Torturistene bruker ofte raffinerte metoder som nesten ikke etterlater synlige ytre skader. For mange er det vanskelig å fortelle hva de har vært igjennom. Likevel kan de bli storforbrukere av helsetjenester pga. fysiske, psykiske og seksuelle problemer. Dersom helsepersonell ikke har i tankene at flyktningene kanskje har vært utsatt for tortur, vil man ikke kunne yte den hjelpen som trengs. For en asylsøker har det også stor betydning for utfallet av søknaden at ev. torturopplevelser kommer...

09.10.2003: Staten har overtatt sykehusene, og en ny sykehusdebatt er reist. Vi har unike muligheter til ny organisering, og har sett de første tegn til en ny modell. Et par lokalsykehus er foreslått nedlagt, enkelte små fødeavdelinger foreslås gjort om til jordmorstyrte fødestuer. Særlig det siste vil mange ha delte meninger om. Sentralsykehusene har vært hjørnesteiner i vårt sykehusvesen. Noen steder har man imidlertid sett at ambisiøse politikere og leger har forsøkt å bygge sentralsykehus ut til små helsepolitiske kongeriker. Helsedirektør Karl Evang stod i sin tid for sentralsykehusideen. Han ble av...

09.10.2003: I Tidsskriftet nr. 16/2003, side 2324 i anmeldelsen av boken Samfunn og psykiske lidelser. Samfunnsvitenskapelige perspektiver – en introduksjon, blir boken presentert som en lærebok i klinisk sosialpsykiatri. Som forfatter og redaktør av boken, ønsker jeg å presisere at boken er en introduksjonsbok til samfunnsvitenskapelige perspektiver og -litteratur om psykiske lidelser og organisering av psykisk helsevern for interesserte lesere av denne type fagtilnærming til feltet. Den er ikke en lærebok om klinisk sosialpsykiatri, selv om det er gråsoner mellom disse to fag og deres tema, særlig...