05.02.2004: På siste side i årets første nummer, Tidsskriftet nr. 1/2004 (utgitt og mottatt i desember), bringer Tidsskriftet en artikkel med overskriften Da terrorkrigen sporet av (1), forfattet av Henrik Thune, for anledningen presentert som gjesteskribent. Utenriksfilosofiske emner hører ikke hjemme i vårt tidsskrift.

05.02.2004: Vi har med interesse lest Hanne Nøklebys gjennomgang av vaksinering hos allergikere i Tidsskriftet nr. 23/2003 (1). Hovedbudskapet er vi helt enige i – at alvorlige allergiske reaksjoner på vaksine er sjeldne, og at vasovagale reaksjoner er langt hyppigere og ofte blir mistolket som anafylaktisk reaksjon. Vi skulle imidlertid ønsket det var blitt enda tydeligere presisert at de aller fleste barn med kjent eggallergi skal vaksineres på vanlig måte på helsestasjon og ikke behøver å henvises til barneavdeling eller barneallergolog. Slik praksis er mange steder i landet i dag, blir barn med...

05.02.2004: Jeg takker for kommentarer til artikkelen om vaksinering av pasienter med allergi (1). Jeg er helt enig i at alvorlige vaksinereaksjoner på grunn av allergi mot egg er uhyre sjelden. Så å si alle barn bør kunne vaksineres på helsestasjonen. De få man bør være spesielt oppmerksom på, er de barna som allerede omkring ett års alder har hatt alvorlige straksallergisk/anafylaktisk reaksjoner, ikke de som har reagert på egg. Dette var tydeligvis ikke godt nok presisert i artikkelen.

05.02.2004: Lars Slørdal & Tarjei Rygnestad viser i Tidsskriftet nr. 22/2003 (1) at det er mangelfull kunnskap om farmakologiske egenskaper, virkningsmekanismer og bivirkninger av lokale steroidinjeksjoner. Vi er enige i dette. De skriver at steroidinjeksjoner har tvilsom og i beste fall forbigående effekt ved skulderplager. Med bakgrunn i vitenskapelig litteratur og egen klinisk erfaring vil vi stille noen kritiske spørsmål til denne konklusjonen. Vi holder oss til skulderlidelser, fordi dette forekommer hyppig og ofte behandles med steroidinjeksjoner. Mange av studiene på dette feltet holder ikke...

05.02.2004: Undertegnede jobber med unge og rus i en kommune i Norge. Jeg har kontakt med leger, fordi de unge går dit med sine problemer, som de ikke relaterer til begynnende ruskarriere. Legen skriver ut medikamenter for plagene, medikamenter som ofte ikke virker. Så ber de unge om B-preparater. Legene sier at de har for lite kunnskaper. Derfor tillater jeg meg å skrive litt om de unges problemer når de ruser seg. Både hasj og sentralstimulerende midler gir psykiske lidelser som panikkangst og paranoide trekk. Forskjellen på hasj og sentralstimulerende er at hasj sitter mye lenger i kroppens fettvev og...

05.02.2004: Vi takker Satya Sharma for kommentarene til artikkelen hvor vi kritiserte bruken av steroidinjeksjoner ved muskel- og skjelettplager (1). Sharma påpeker – med henvisning til en enkelt artikkel fra BMJ (2) – at «flere studier» viser «positiv effekt» av steroidinjeksjoner ved skulderlidelser. Vi forstår fremdeles denne studien dit hen at man ikke påviste vedvarende forskjeller av klinisk betydning mellom steroidinjeksjoner og annen terapi (1), og kan ikke se at Sharma kommer med informasjon som rokker ved denne tolkingen. Medikamentell behandling må alltid være tuftet på vitenskapelig...

05.02.2004: Jeg har arbeidet 22 år som allmennlege i Distrikts-Norge. Jeg har vært både landsbylege og småbylege. Jeg har brent for mitt fag. Jeg har trodd på allmennmedisinens idealer. Jeg har trodd på samfunnsmedisinen. Jeg har trodd på at staten og Den norske lægeforening forvaltet fornuft og etikk. Jeg har trodd på fastlegereformen. Jeg har trodd på kommunikasjon mellom lege og pasient. Jeg har trodd på at penger alene ikke skal styre kontakten mellom lege og pasient. Jeg har trodd på lavterskeltilbud for mennesker som trenger trøst, lindring og omsorg. Jeg har trodd på etikk, fornuft og god medisinsk...

05.02.2004: Jan Tore Gran presenterer i Tidsskriftet nr. 23/2003 et materiale om polymyalgia rheumatica og arteritis temporalis, fremkommet gjennom en spørreskjemaundersøkelse blant medlemmer av en nystartet pasientgruppe under Norsk Revmatiker Forbund (1). Han ønsker å dokumentere noen av temaene han har tatt opp tidligere (2), blant annet at det brukes feil startdose prednisolon og at det er mulig feildiagnostisering ved sykdommen. I studien innrømmer forfatteren at det ikke ble gjort forsøk på å kvalitetssikre dataene. Likevel hevder han at «enkelte resultater var så entydige at noen konklusjoner kan...

05.02.2004: Jeg takker Bjørn Bratland for hans fortsatte interesse for polymyalgia rheumatica og arteritis temporalis. I sitt innlegg stiller han spørsmål ved verdien av undersøkelsen fordi den var basert på spørreskjema. Som jeg redegjorde for i artikkelen kan det reises en rekke spørsmål om validiteten av denne type undersøkelser. Jeg gjentar ikke disse her. Bratlands viktigste ankepunkt er at pasientene neppe er i stand til å huske startdosen av prednisolon 5 – 10 år etter behandlingsstart. Det han glemmer er at mange av disse pasientene ved tidspunktet for undersøkelsen fortsatt var under behandling...

05.02.2004: Det bør være elementært i vitenskapelig etikk at påstander og konklusjoner bygger på vitenskapelig dokumenterte fakta – eller at man har gjort maksimalt for å fylle dette kravet. I den aktuelle debatten om restriksjoner mot røyking er mediene fulle av retoriske utsagn som kritikkløst slynges ut. Jeg har forgjeves etterlyst dokumentasjon for påstandene. I en artikkel i Tidsskriftet nr. 19/2003 (1) etterlyste jeg slik dokumentasjon. Den har ikke kommet. Noen har hevdet at restriksjonene mot røyking fører til psykiske skader (2, 3) og har påstått at røykeforbudet fører til mer drikk, fyll og...

05.02.2004: Frontene er etter hvert blitt ganske klare: På den ene siden moralismen og den oppkjøpte vitenskapen, på den andre liberalhumanistene med Per Fugelli og Erik Nord som de mest markerte deltakerne. Man har også lagt merke til at alt fra Legeforeningen til SVs Olav Gunnar Ballo har knelt sammen med Dagfinn Høybråten og velsignet den nye røykeloven. Jeg er en av dem som med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har tatt et drag av en sigarett eller det som strammere er, selv ikke i min syndige ungdom. Som lege og kirurg er jeg klar over tobakkens skader og forsøker å påvirke alle til å slutte å...

05.02.2004: Legeforeningens president, Hans Kristian Bakke, diskuterer i Tidsskriftet nr. 22/2003 finansieringen av spesialisthelsetjenesten. Bakkes utgangspunkt er at Legeforeningen i sin høringsuttalelse til Hagen-utvalgets innstilling (1) sluttet seg til de fleste av innstillingens flertallsforslag. Ett av unntakene gjaldt hovedmodell for finansiering mellom stat og de regionale helseforetakene, der Legeforeningen valgte å støtte mindretallet i utvalget. Regjeringen har i hovedsak også valgt å følge mindretallets linje på dette punktet (2). Vi skal ikke polemisere mot Legeforeningens standpunkt, men...

22.01.2004: Jan Sunder Halvorsen ved Institutt for Holistisk Medisin og Meditasjon fortsetter sine tendensiøse skriverier om vitenskapelig forskning, som han åpenbart ikke liker. I Tidsskriftet nr. 20/2003 (1) trekker han inn to artikler (2, 3), som ifølge ham selv leverer en «massiv kritikk» av den amerikanske studien til Rind og medarbeidere (4). I den ene artikkelen (2) finner vi ingen hard kritikk av metodologien. Forfatterne er mest opptatt av at publisering av slike resultater kan misforstås av folk flest og lede til at noen tror seksuelle overgrep er tillatelig eller ufarlig. Kritikken i den andre...

22.01.2004: Forrige gang var jeg insinuerende og polemisk, denne gangen er jeg tendensiøs og uten vitenskapelig innsikt. Kulene sitter løst hos duoen fra Vinderen. Så til saken. I sin kritikk av Rind-studien sier Ondersma og medarbeidere: «In our view, the primary flaw in the Rind et al. article is not the science that it used but its use of science. Through its emphasis on certain key points and its omission of others, the article could be interpreted as using science to inappropriately imply that key moral assumptions about CSA should be reconsidered» (1). Hvis ikke dette er hard kritikk, hva er det da...

22.01.2004: For ikke lenge siden var det mye diskusjon i mediene om dårlig behandling av beboere i syke- og aldershjem. Som årsak nevnes gjerne pleiermangel og utilstrekkelig legetilsyn. Hovedårsaken er selvsagt kommunenes dårlige økonomi. Det mangler bevilgninger fra statens side til å ansette mer helsepersonell og til å utvide tilsynslegens arbeidstid. Mange tilsynsleger har ikke nok tid til å drive aktivt tilsyn i behandlingen av beboere i syke- og aldershjem. Arbeidstiden fylles opp av samtaler med sykepleierne, underskrifter, veiledninger, medisinbestillinger og andre formål. Det finnes ikke tid til...

22.01.2004: Når man blir gammel, stopper man ofte opp ved historiske emner i Tidsskriftet. Min interesse ble vakt av gjennomgangen av Ørnulv Ødegårds artikkel om lobotomi i Tidsskriftet nr. 21/2003 (1). Tillat meg å si at jeg undrer meg over hensikten. Rent umiddelbart kan det virke som om det skal fremheves hvor «dumme» psykiaterne på den tiden var som ikke ville lytte til et «sannhetsvitne» i Helsedirektoratet. Jeg har levd med i perioden 1930 – 54 i forbindelse med at jeg har vært svært opptatt av Trygve Braatøy (1904 – 53). I den forbindelse har jeg fått med meg at det var atskillig diskusjon både i...

08.01.2004: Tema for årets schizofrenidager i Stavanger var De (u)skikkelige ungene. Det var 15. år på rad at det arrangeres en slik psykiatrikonferanse i Stavanger, som i år samlet mer enn 1 000 deltakere. Programmet var variert, med temaer som tidlig oppdaging av psykiske tilstander, selvmord, selvskading, Tourettes syndrom, Aspergers syndrom, barn med kroniske sykdommer og AD/HD. Det var plenumsforelesninger med noen av verdens mest kjente fagfolk som forelesere, og miniseminar der deltakerne møtte fagfolk innen blant annet rusproblemer, overgrep, mobbing og pårørendesamarbeid. Det var egne...

08.01.2004: Debatten om passiv røyking har forflyttet seg fra Aftenposten til Tidsskriftet. Det er bra, for det er der den først og fremst hører hjemme. Erik Nord hadde i Tidsskriftet nr. 19/2003 et debattinnlegg med den spenstige og provoserende tittelen Uetterrettelighet om røyking i den sentrale helseforvaltning (1). Han brukte sterke ord: «... kunnskapsoppsummering om helsefarene ved passiv røyking er tendensiøs og villedende.» Når man tenker på de drastiske tiltak som foreslås i røykeloven med totalforbud mot røyking på utesteder, er det bekymringsfullt med den sterke, konkrete kritikken som rettes...

08.01.2004: Erik Dybing & Tore Sanner vil komme med sine synspunkter i en senere artikkel i Tidsskriftet.

08.01.2004: Statens helseundersøkelser (SHUS) sluttet i all stillhet å eksistere per 1. januar 2003. Denne særegne statlige institusjonen ble 59 år gammel. Restene av SHUS ble fusjonert med Folkehelsa og andre statlige institusjoner til det nye «Nasjonalt folkehelseinstitutt». Arven etter SHUS består bl.a. av store mengder av personidentifiserbare helsedata fra alle helseundersøkelser foretatt i regi av SHUS i perioden etter at fødselsnummeret ble innført på midten av 1960-tallet. Epidemiologiske data innsamlet fra brede befolkningsgrupper blir gjerne mer interessante og nyttige etter hvert som tiden går...

08.01.2004: I spalten Tidligere i Tidsskriftet nr. 23/2003 (1) ble ikke landsstyrets avstemning i 1993 vedrørende stavemåten på Den norske lægeforening, korrekt gjengitt. Vi refererte forslaget fra Møre og Romsdal legeforening, som ønsket å bytte ut Æ med E. Ettersom 38 delegater stemte for fortsatt Æ, oppnådde ikke lovendringsforslaget kravet om totredels flertall (2).

08.01.2004: Unni Syversen & Johan Halse gir i Tidsskriftet nr. 16/2003 en fin og nyttig oversikt over medikamentell behandling av osteoporose (1). Det har senere kommet flere forskningsdata, og hensikten med dette innlegget er å gi leserne oppdatert informasjon. Den omtalte metaanalysen beskriver antall personer som må behandles i ett år for å forhindre nytt brudd (number needed to treat; NNT) i en høyrisikopopulasjon for vertebrale og ikke-vertebrale frakturer (2). Det er riktig at ingen har vist signifikant effekt av raloxifen på ikke-vertebrale frakturer etter to års behandling, men det foreligger en...

08.01.2004: I august i år ble det dannet en ny nordisk mykologiforening for å styrke det medisinsk-mykologiske fagmiljøet i Norden. Foreningen tar sikte på å igangsette et internordisk forskningssamarbeid. Dessuten skal det arrangeres nordiske mykologikurs og minst ett større fagmøte hvert år. Det første møtet arrangeres i Stockholm 12. mars 2004. Hovedinnlegget ved møtet, med temaet candidiasis, skal holdes av professor Frank Odds fra Aberdeen. Sopp kan forårsake et vidt spekter av infeksjonssykdommer. Det kan være en viktig årsak til allergier og står sentralt i de fleste teoriene om årsaker til...

18.12.2003: Ellinor Major gjør i Tidsskriftet nr. 19/2003 rede for utviklingen av Prosjekt traumatisk stress, som Statens helsetilsyn tok initiativ til i år 2000 (1). Den sentrale idé er å kartlegge spisskompetansen innen behandling av psykisk traumatiserte mennesker som finnes i Norge. Jeg stiller meg undrende til to sentrale fenomener i Majors tekst. For det første er studiens og den sentrale ideens underliggende premiss en forestilling om «rene» psykiske traumer, det vil si traumer som bare affiserer den krenkede personens emosjonelle liv, identitet eller selvforståelse. Definisjonen av personer som...

18.12.2003: Jeg takker Anne Luise Kirkengen for innlegget. Kirkengen påpeker at den sentrale ideen i Prosjekt traumatisk stress er å kartlegge spisskompetansen innen behandlingen av psykisk traumatiserte. Dette er bare delvis riktig – prosjektet omhandler først og fremst organisering av kompetanse på volds- og traumefeltet (nasjonalt, regionalt og lokalt), samt utredning av og forslag til helsetjenester til psykisk traumatiserte (1, 2). Kirkengen påpeker videre to relevante problemstillinger vedrørende kartleggingen av psykisk traumatiserte (2). For det første nevner hun at man i kartleggingen har som...

18.12.2003: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 21/2003 påviser og drøfter Terje Hagen & Åsmund Reikvam den sterke økningen av hjerteinfarkter fra 2000 til 2002 (1). Forfatterne antar at økningen skyldes at mange tilfeller som tidligere ville blitt diagnostisert som ustabil angina pectoris, er diagnostisert som hjerteinfarkt, og at perkutan koronar intervensjon har bidratt til økningen. Økningen av antall hjerteinfarkter fra 2000 til 2002 utgjorde 3 937 tilfeller. For å kunne bedømme sannsynligheten av forfatternes hypotese, burde det for årene 1999 – 2003 vært informert om antall utskrivninger med ustabil...

18.12.2003: Det er en glidende overgang mellom ustabil angina pectoris og hjerteinfarkt. Ved begge tilstander er blodforsyningen til hjertemuskulaturen redusert i kortere eller lengre perioder; det foreligger iskemi. Reversibel eller irreversibel skade av hjertemuskelceller kan bli resultatet dersom iskemien er alvorlig. Som følge av iskemien kan det skje utslipp av troponiner, CK-MB, myoglobin og andre molekyler fra hjertemuskelcellene til blodbanen. Når det nå er tatt i bruk nye metoder som gjøre det mulig å detektere mindre myokardskade enn det som har vært mulig tidligere, er det en logisk konsekvens...

18.12.2003: Direktør Henrik Lund i legemiddelfirmaet AstraZeneca hevder i sitt innlegg Bivirkninger – suppe på spiker, publisert i Tidsskriftet nr. 20/2003, at det informeres om alle bivirkninger i Felleskatalogen (1). Som et eksempel trekker Lund spesielt frem legemidlet zopiklon (Imovane) som et godt produkt, hvor det påpekes at det hadde samme bruksområde ti år før det ble registrert i Norge i 1994 (søvnløshet), og at det har samme bruksområde i dag og nøyaktig samme bivirkningsprofil. Ifølge en svensk artikkel heter det imidlertid at forskrivningen av benzodiazepiner avtar og at forskrivningen av de...

18.12.2003: I debatten omkring Einar Kringlens artikkel i Tidsskriftet nr. 2/2002 (1) om seksuelt misbruk av barn, henviser forfatterne (1) –  (4) til en studie av amerikansk collegeungdom som tyder på at skadevirkningene er mindre enn vanligvis antatt (3). Mitt spørsmål til forfatterne er følgende: Er det ikke en grov feilkilde å bruke en så ung populasjon til å konkludere i forhold til dette? For mange kommer jo de emosjonelle skadevirkningene av dette først til overflaten et stykke ut i 20-årsalderen eller kanskje til og med i 30-årsalderen. For undertegnede ville en studie av 30 – 35- åringer virket...

18.12.2003: Heidi Ranvik Jensen antyder at alderen til collegepopulasjonen representerer en grov feilkilde. Vi har ikke sett noen vitenskapelige publikasjoner som har vist at sammenhengen (korrelasjonen) mellom seksuelle overgrep og emosjonelle forstyrrelser blir sterkere med høyere alder.