12.08.2004: One of my co-authors on a recently published biography of John Snow (1) sent me an attachment in February, which contained an article in Tidsskriftet no. 24/2003 by Magne Nylenna (2). I found Nylenna’s interpretation of dr. Stockmann og dr. Snow very enlightening. Among other things, I learned that Ibsen’s protagonist in Enemy of the People – a play I’ve often used in European intellectual history courses at Michigan State University as an exemplar of late nineteenth-century aristocratic radicalism – serves as a model of public health activism in Norway. In addition, Nylenna’s assessment of...

12.08.2004: Det er flott at et teaterstykke fra 1800-tallet kan gi grunnlag for moderne medisinsk engasjement! Og det er fantastisk at stykket spilles mer og mer, innen- og utenlands. Behovet for statister til folkemøtet løses elegant med publikum i foajeen, slik både Nylenna og jeg har vært med på ved forskjellige teatre. Kanskje blir det også slik ved hundreårsmarkeringen for Ibsens død i 2006? Hvis jeg ikke er feilinformert, skal En folkefiende være en hovedfremføring da. For tiden lages det en modernisert norsk filmversjon av Ibsens drama. Den skal være åpningsfilm ved Tromsø Internasjonale...

12.08.2004: Innlegget til Peter Vinten-Johansen skulle vært trykt i Tidsskriftet nr. 12/2004 sammen med innlegget om samme sak av Magne Nylenna (1).

01.07.2004: Statens legemiddelverk introduserte relevante advarsler til forskrivere og pasienter i preparatomtalen/pakningsvedlegget for henholdsvis olanzapin (Zyprexa) og risperidon (Risperdal). Etter at Eli Lilly og Janssen-Cilag i mars i år sendte ut et brev vedrørende økt risiko for cerebrovaskulære hendelser hos eldre demente pasienter, opplevde vi at det var et behov for mer informasjon om bruk av ziprasidon (Zeldox) til denne pasientgruppen. En av landets mest kjente alderspsykiatere fortalte at han hadde mottatt over 50 henvendelser fra sykehjem landet rundt med spørsmålet «Hva gjør vi nå?»...

01.07.2004: Det er ingen uenighet om at postviralt utmattelsessyndrom kan forekomme, og at dette ifølge ICD-10 klassifiseres med kodenummer G93.3. Korrekt bruk av ICD-10 forutsetter imidlertid at man kun bruker denne diagnosen når det er positive funn og holdepunkter for at det faktisk er en sykdom i nervesystemet (G-kategorien i ICD-10). Eva Stormorken tar feil hvis hun forstår ICD-10 dit hen at diagnosen G93.3 skal brukes utelukkende på grunnlag av rapport av subjektive symptomer og pasienters egen årsaksforklaring. Subjektiv opplevelse av utmattelse ved fysiske og psykiske anstrengelser kan nemlig...

01.07.2004: Redaktøren av Tidsskriftet har i nr. 8/2004 klargjort hvordan hun ser på grenseoppgangen mellom hva som kan publiseres i Tidsskriftet hvis det tidligere har vært omtalt i eter- eller nyhetsmediene (1). Redaktøren av Dagens Medisin har et annet syn på saken og spør seg hvor langt et faglig tidsskrift kan gå i å frata en forsker ytringsfriheten (2). Vi har nylig opplevd problemstillingen. Tidsskriftet avslo et kronikkmanus om HPV-testing som supplement til cervixcytologi fordi forfatteren hadde kommentert saken i mediene. Saken var dermed uaktuell for Tidsskriftet. Kronikken ble senere trykt i...

01.07.2004: Terje Neraal beriket sikkert flere enn meg med sitt eksempel på familieterapi uten farmakologisk støtteterapi i sin kronikk Den psykotiske krisen – utvikling i en familieterapeutisk ramme, i Tidsskriftet nr. 10/2004 (1). Når Neraal avslutter artikkelen med å fastslå at «familieterapi kan utgjøre en viktig byggestein i et slikt omfattende behandlingsopplegg» der «pasientens individuelle behov kombinerer farmako-, individual- og familieterapi», burde det knapt være kontroversielt. Men Tor K. Larsen skriver i en leder i samme nummer, med referanse til Neraals kronikk: «Behandlingsmetoden som ble...

01.07.2004: Vi kan berolige Ole-Erik Iversen & Kjell Salvesen med at Tidsskriftets praksis på dette området ikke er endret. Dette er det nylig gjort rede for i to lederartikler i Tidsskriftet (1, 2). Redaksjonen ønsker å bringe leserne nyheter i form av fagartikler, kronikker og kommentarartikler og kan derfor ikke vurdere manuskripter som er innsendt andre steder eller som ikke inneholder nye momenter i forhold til større oppslag i andre medier. Denne praksis er i samsvar med praksis i andre redaksjoner, både for vitenskapelige tidsskrifter og andre norske medier.

01.07.2004: Slik jeg ser det, blander man her sammen begrepene systemisk familieterapi og psykoedukativt familiearbeid. Neraal fortolker symptomer på psykose som uttrykk for en konflikt i familien, tolkingene virker relativt enkle og symptomene er bemerkelsesverdig i overensstemmelse med modellens forventninger. Først opplever pasienten morens mat som forgiftet (symbiose), og deretter dytter han mor (ønske om avstand). Det siste «symptomet» har jeg aldri sett i praksis, det virker konstruert for kasuistikken eller er et uvanlig eksempel. Jeg hevder i min leder at denne type familiebehandling ikke er vist...

01.07.2004: Trine Brevig og medarbeidere tar i Tidsskriftet nr. 7/2004 opp et viktig og interessant tema (1). Forfatterne har studert obduksjonsrapportene til 167 bilførere som omkom i trafikken. Konklusjonen er at bilførere som får dødelige skader i trafikalt uforklarlige ulykker, sjelden har tegn til sykdom som årsak til ulykken. Forfatterne angir at en større andel av trafikkulykkene med dødelige skader hos bilfører skyldes rusmidler og muligens også selvmord. Det forelå imidlertid ingen sikker indikasjon på selvmord, for eksempel avskjedsbrev, for noen av ulykkestilfellene. Artikkelen er spennende...

01.07.2004: Jeg satte stor pris på Knut Liseth og medarbeideres artikkel i Tidsskriftet nr. 10/2004 (1). Når nye diagnostiske og terapeutiske metoder tas i bruk, skal deres verdi dokumenteres, og det er her gjort både skikkelig og leseverdig. I tidens sjargong kalles det kunnskapsbasert medisin. Men tillat en eldre og derfor historisk interessert kollega, som tross alt ennå ikke henger i horn på veggen, å korrigere forfatternes historiebeskrivelse. Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte har vært utført i Norge ikke bare siden 1994, som Liseth og medarbeidere skriver i sin artikkel, men siden...

01.07.2004: Erik Nord har gjentatte ganger kritisert vår kunnskapsoppsummering om helseskader ved passiv røyking og kalt den forskningsfusk. Mye av kritikken skyldes utvilsomt at Nord som økonom mangler biologisk innsikt og har liten kunnskap om passiv røyking og helseskader. Vi har imøtegått kritikken til Nord i vår artikkel i Tidsskriftet nr. 3/2004 (1). Nord hevder imidlertid at vi ikke har kommentert hans spørsmål om lave nivåer av eksponering for passiv røyking og helseskader (2). Han uttalte nylig til Dagens Medisin (3) at «det finnes ikke dekning for å hevde helseskader ved så lave...

01.07.2004: Vi takker for kommentaren og beklager at våre historiekunnskaper var ufullstendige på dette området. Undertegnede har nå lest Storm-Mathisens artikkel og synes den var svært interessant.

01.07.2004: Når det gjelder lave nivåer av passiv røyking, gjengav Erik Dybing og Tore Sanner ukritisk feilaktige referanser til James Repace i sitt bidrag til røykelovproposisjonen (1). De forbigikk i taushet dette poenget i sitt svar til meg og kom i stedet med nye referanser (2). Det tyder på at selv en helseøkonom kan finne korn. Kornet er da saken, ikke helseøkonomen. I mitt neste innlegg etterlyste jeg Dybing & Sanners innrømmelse av den feilen de først hadde begått (3). Deres nye referanser mente jeg at et verdimessig bredt sammensatt norsk ekspertpanel burde vurdere. Setningen om dette forsvant...

01.07.2004: Hovedutdanningen i klinisk farmakologi foregår i dag på laboratoriet. Mye av denne utdanningstiden brukes på analyserepertoar, analysemetoder, bruk av og rådgivning om laboratorieanalyser og forskning. Sideutdanning er som regel tjeneste som vanlig assistentlege i 6 – 12 måneder ved relevant klinisk sykehusavdeling. Etter å ha gjennomført denne spesialistutdanningen setter jeg spørsmålstegn ved om sideutdanningen er relevant for spesialiteten klinisk farmakologi. Er slik tjeneste rasjonell bruk av en utdanningskandidat i klinisk farmakologi? Klinisk farmakologi og de kliniske fagene trenger...

01.07.2004: I sitt innlegg i Tidsskriftet nr. 2/2004 gir Marianne Solli uttrykk for at hun kjenner meg (1). Mer interessant for allmennheten er spørsmålet om hvilke metoder vi som leger eller som samfunn vil bruke for å «påtvinge» andre en sunnere eller bedre livsstil. Det er lett å slå om seg med professoruttalelser og tall. Ingen betviler at røyking er usunt, i likhet med mye annet vi gjør, for eksempel å drikke søt brus eller spise mange pølser, for ikke å snakke om å innta alkohol. Men skal vi derfor forby pølsesalg eller skattlegge brus som alkohol? Hva blir det neste, kanskje saltet i maten...

01.07.2004: I Tidsskriftet nr. 8/2004 fremhever Knut Lundin kardiologi som et stort fag i vekst og utvikling og med stor innvirkning på avdelingsdrift og sykehusstruktur (1). Lundin diskuterer også argumenter for og imot kardiologi som en egen hovedspesialitet. Vi ønsker å fremheve noen viktige poenger i saken. De øvrige europeiske land har med få unntak kardiologi som egen hovedspesialitet. Etter 1994 har det vært anledning til å søke godkjenning som kardiolog i et hvert EU/EØS-land etter dette landets regler uten at utdanningen forutsettes gjennomført i landet. Oppnådd spesialitet i et EU/EØS-land kan...

01.07.2004: I debatten om forskning på barn påstår Dag Bratlid i Tidsskriftet nr. 8/2003 at «kartet ikke lenger stemmer med terrenget, idet oppfatningene blant forskerne (og de forskningsetiske komiteene?) kanskje ikke lenger samsvarer med lover og regelverk» (1). Etter mitt syn er det ikke noe problem at kartet ikke alltid stemmer med terrenget. Det er heller ikke noe problem at Datatilsynet av og til setter strengere vilkår enn det de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk gjør. Disse enhetene har ulike mandater, selv om de overlapper på viktige punkter. Etikk og jus verken skal eller bør være...

01.07.2004: Nok en arbeidsdag på over 12 timer takket være en eller annen papireksersis. I dag var det blåreseptkontrollen, men hver dag har sin plage. Resultatet er et jeg nå jobber minst like mye med mine 1 200 listepasienter som jeg før fastlegeordningen brukte av tid på mine 2 000 faste pasienter. Samtidig får jeg stadig vite at det jeg gjør ikke står til troende og ikke bare er bortkastet, men av negativ verdi. Det går knapt en dag uten at helseministeren, Aftenposten eller fjernsynsprogrammet Puls kan melde høylytt og hele nyhetsdagen igjennom at norske leger er kunnskapsløse og uærlige. Hva skal...

01.07.2004: At «kartet ikke stemmer med terrenget» gjelder både kravet om informert samtykke og kravet om minimal risiko (1). Det siste har Knut Ruyter valgt ikke å kommentere. Når det gjelder kravet om informert samtykke, tror jeg nok vi begge er enige om at dette skal ligge til grunn for all medisinsk forskning. Helsinkideklarasjonen har imidlertid ulike krav til hvem som skal kunne gi et slikt samtykke dersom ikke forsøkspersonen selv kan gjøre det. At dette i enkelte tilfeller kan være vanskelig å oppfylle, påpekte jeg også, men dette er i Helsinkideklarasjonen et klart unntak fra grunnprinsippet (nr...

01.07.2004: Leger som arbeider i psykiatrien mottok nylig et informasjonsskriv kalt Eldre pasienter og atypiske antipsykotika, fra Pfizer (1), som er produsent av medikamentet ziprasidon (Zeldox). Det var skrevet fordi det i den siste tiden er rapportert om økt risiko for apopleksi hos eldre demente pasienter ved behandling med enkelte antipsykotika. Jeg fant skrivet svært provoserende. Etter mitt syn er det et manipulerende og utidig forsøk fra ett firma på å sko seg på andres vansker. Det er påfallende at skrivet ikke nevner noe om hva som kan være den reseptormessige årsaken til at problemet med...

01.07.2004: Ulrik Fredrik Malts meninger om undertegnede i hans tilsvar (1) til mitt innlegg om myalgisk encefalopati/kronisk utmattelsessyndrom i Tidsskriftet nr. 9/2004 (2) og det han kaller ME-gruppen, er irrelevant for sakens kjerne. Er tilsvaret egentlig et forsvarsskrift for eget syn og praksis, en praksis som ikke samsvarer med praksis ved andre universitetssykehus? Andre universitetssykehus forholder seg korrekt til ICD-10, klassifiserer myalgisk encefalopati/kronisk utmattelsessyndrom som en nevrologisk lidelse (diagnosekode G93.3) og har innført de nye kliniske kriteriene (3). Det er ikke opp...

17.06.2004: Torgeir Bruun Wyller & Eva Skovlund ønsker i Tidsskriftet nr. 7/2004 å fastslå at «parameter» er et statistisk begrep, en konstant i en matematisk formel og ikke noe annet (1). Jeg tror de her glemmer at matematikere og statistikere ikke alltid har enerett på ordene de bruker. «Divisjon» kan både bety en militær enhet og det matematiske begrepet «å dele». «Formel» kan bety matematisk formel, kjemisk struktur eller en teknisk spesifikasjon for biler i konkurransekjøring. «Differensial» finner vi både i biler og i ekvasjoner. Når hæren snakker om en divisjon, er det ikke språklig slendrian eller...

17.06.2004: Vi har ingenting imot at forfattere som skriver i Tidsskriftet om krystallografi, fysikk eller dataprogrammering bruker ordet parameter i henhold til disse fagenes terminologi. Men praktisk talt alle leger som bruker dette ordet, bruker det i en statistisk sammenheng. Da forventer vi også at det håndteres statistisk korrekt (1).

17.06.2004: I Tidsskriftet nr. 7/2004 svarer Lasse Efskind (1) på mitt innlegg om røyking og legers verdighet (2) i samme nummer. Det er positivt å registrere at Efskind har sympati for alle dem som plages av passiv røyking, og at han er for at man slutter å røyke. Resten av hans tilsvar består av to hovedelementer: en «diagnose» av mitt «personlige problem» og argumenter som er ment å skulle begrunne hans lansering av et «antiautoritært forum» og røykerom på sykehus. Mitt innlegg (2) var ikke skrevet for å få en diagnose, verken midlertidig eller endelig, av mine plager som følge av passiv røyking. De...

17.06.2004: Jeg har aldri hevdet, og langt mindre ment, at dr. Stockmann er passé, som Knut Arne Holtedahl kan gi inntrykk av (1). Tvert imot skrev jeg at «dr. Stockmann er en person som engasjerer også i dag» (2). Men En folkefiende kan leses på mange måter, og det er god grunn til å spørre om dr. Stockmann er et godt forbilde for samfunnsmedisinsk arbeid i dag. Jeg kritiserer ikke dr. Stockmann fordi han hadde idealer eller var brysom. Dr. Snow var så definitivt heller ingen enkel person (3). Men det kan ikke være helt uten relevans at dr. Stockmanns store innsats ikke førte til noen endringer i byens...

17.06.2004: Det er flott at et teaterstykke fra 1800-tallet kan gi grunnlag for moderne medisinsk engasjement og at stykket spilles mer og mer, både innenlands og utenlands. Behovet for statister til folkemøtet løses elegant med publikum i foajeen, slik både Nylenna og jeg har vært med på ved forskjellige teatre. Kanskje blir det også slik ved hundreåret for Ibsens død i 2006? Hvis jeg ikke er feilinformert, skal En folkefiende være en hovedfremføring da. Samlet sett opplevde jeg nok kommentarene fra Magne Nylenna, Jan Frich og Per Fugelli som en jordfestelse av dr. Stockmann. Så jeg syntes det var viktig...

17.06.2004: Oppland sentralsykehus HF opprettet høsten 2001 et forsknings- og utviklingsfond (FoU-fond). Fondet skulle stimulere til økt forsknings- og utviklingsvirksomhet i sykehusene for å frembringe ny kunnskap og skulle også være et virkemiddel for å skape attraktive arbeidsplasser. Ifølge fondets statutter og retningslinjer skulle det primært støtte pasientnær anvendt klinisk forskning og sekundært utviklingsprosjekter. Det ble stilt krav til publiseringspotensial ved forskningsprosjekter og krav til kvalitet, relevans og nytteeffekt for sykehuset ved utviklingsprosjekter. Fondet ble finansiert ved...

03.06.2004: Måling av beinmineraltetthet står sentralt i diagnostikken av osteoporose. Resultatet vil påvirke beslutningen om hvorvidt en pasient bør starte med beinspesifikk farmakoterapi for å redusere fremtidig risiko for brudd. For å standardisere og forenkle vurderingen av den fysisk målte beinmineraltetthet (BMD g/cm²), kan denne angis som T-skåre. En kvinnes T-skåre vil angi hvor mange standardavvik hennes verdi for BMD avviker fra gjennomsnittet for premenopausale kvinner. Hvis man teoretisk tenker seg at BMD i gjennomsnitt er 1,00 g/cm 2 for premenopausale kvinner og standardavvik er 0,10 g/cm²...

03.06.2004: Jeg leste med irritasjon innlegget fra Brynhild Braut og medarbeidere i Statens helsetilsyn i Tidsskriftet nr. 8/2004 (1). Der heter det blant annet: «Saken vil rutinemessig bli forelagt involvert helsepersonell til uttalelse.» Det hadde vært nyttig hvis redaksjonen hadde bedt om dokumentasjon for denne påstanden. Selv mottok jeg et brev nå like før påske fra Helsetilsynet, hvor de skrev at saken mot meg var behandlet, avsluttet og at vedtaket verken kunne ankes eller påklages. Og det var første gang jeg hørte noe som helst om at det i det hele tatt eksisterte noen sak. Jeg synes kanskje det...