03.06.2004: Måling av beinmineraltetthet står sentralt i diagnostikken av osteoporose. Resultatet vil påvirke beslutningen om hvorvidt en pasient bør starte med beinspesifikk farmakoterapi for å redusere fremtidig risiko for brudd. For å standardisere og forenkle vurderingen av den fysisk målte beinmineraltetthet (BMD g/cm²), kan denne angis som T-skåre. En kvinnes T-skåre vil angi hvor mange standardavvik hennes verdi for BMD avviker fra gjennomsnittet for premenopausale kvinner. Hvis man teoretisk tenker seg at BMD i gjennomsnitt er 1,00 g/cm 2 for premenopausale kvinner og standardavvik er 0,10 g/cm²...

20.05.2004: Vi har med interesse lest innlegget til Lars Hagen Henriksen angående brystproteser i Tidsskriftet nr. 6/2004 (1), hvor det angis at det ikke er mulig å foreta en totalvurdering av et protesebryst med mammografi. Dessuten påpekes det at mange kvinner som får satt inn brystproteser, ikke blir informert om dette av kirurgen forut for operasjonen. Etter vår mening skal alle pasienter som får satt inn brystproteser, informeres angående mulige komplikasjoner relatert til inngrepet, herunder også at proteser kan vanskeliggjøre mammografiundersøkelse, slik Henriksen påpeker (2). Det er imidlertid...

20.05.2004: Jon Henrik Laake og medarbeidere presenterer i Tidsskriftet nr. 6/2004 (1) sitt syn på behandling av pasienter med alvorlig sepsis med aktivert protein C (Xigris). Vi ønsker å kommentere deres vurdering av studiedesign, forekomst av intrakraniale blødninger og effekt av heparin. PROWESS-studien var en dobbeltblind, randomisert undersøkelse som ble avbrutt etter anbefaling av en uavhengig sikkerhetskomité grunnet en betydelig effekt på 28-dagersmortaliteten (30,8 % versus 24,7 %). Studiedesignen ble aldri endret. Imidlertid ble det etter godkjenning av FDA laget et protokolltillegg der...

20.05.2004: Vi er ikke så bekymret for at våre anbefalinger står i kontrast til synspunktene til dem Else Høibraaten & Burkhard Vangerow omtaler som «mange spesialister verden over». Salget av Xigris har så langt ikke svart til forventningene (1), noe som kan tyde på at våre praktiserende kolleger i USA og Europa for øvrig stort sett tenker som oss: Preparatet er for dårlig dokumentert, det har farlige bivirkninger og det er for dyrt. Retningslinjer som nå publiseres i Europa og USA, er dessverre en sørgelig påminnelse om de altfor tette bånd som er knyttet mellom oss leger og legemiddelindustrien (2)...

20.05.2004: Lars Slørdal & Tarjei Rygnestad sier i sitt tilsvar i Tidsskriftet nr. 3/2004 (1) til vår kommentar (2) til deres artikkel i Tidsskriftet nr. 22/2003 om steroidinjeksjoner (3): «Hvis man lar inntrykket fra behandling av enkeltpasienter bli bestemmende for hvordan man forholder seg til terapialternativer, unndrar man seg etter vår mening både faglig ansvar og det vitenskapelige fundament vi skolemedisinere ynder å påberope oss i andre sammenhenger» (1). Men det er nettopp systematisert erfaring fra enkeltpasienter som danner grunnlaget for skolemedisinens empiriske forankring. En vitenskapelig...

20.05.2004: Satya Sharma «fastholder betydningen av videre studier basert på utvetydig anatomisk diagnose og standardisert injeksjonsteknikk». Her er vi fremdeles helt enige (1). Sharma har ikke grunnlag for å tillegge oss forskningsfiendtlighet, og bør ikke ødsle ytterligere energi på å slå inn allerede åpne dører. Vi forstår ikke helt hva Sharma mener når han skriver om «systematisert erfaring fra enkeltpasienter som danner grunnlaget for skolemedisinens empiriske forankring». Faget vårt flagger en vitenskapelig forankring, og vi blir til stadighet minnet om viktigheten av at våre terapeutiske...

20.05.2004: I mange tilfeller velger legene å skrive anvisningen for bruk av medisiner som «etter avtale» eller liknende i stedet for hvordan medisinen faktisk skal brukes. Hvorfor brukes dette i så stor grad? Det er forståelig hvis det er snakk om en veldig lang bruksanvisning, men svært lange forekommer ikke så ofte. Ideelt sett burde vi på apoteket spørre kunden i hvert enkelt tilfelle om han vet hvordan han skal bruke medisinen hver gang legen skriver «etter avtale» e.l. Dette blir nok dessverre ikke gjort hver gang. Ofte er det travelt og man må kunne gå ut i fra at kunden vet hvordan han skal bruke...

20.05.2004: Fylkeslegen i Hedmark, Hans Petter Schjønsby, omtalte i Tidsskriftets julenummer i 2002 en interessant rapport om botulisme med dødelig utgang i Østerdalen i 1831 (1). Rapporten finnes i Statsarkivet på Hamar. Denne beretningen er gjengitt i lokalbladet Østerdølen. De to kvinnene Dordi Sevaldsdatter, gift med Svend Pedersen Sørjoten, og Barbro Fredriksdatter Skancke, datter av hytteskriveren ved Drevsjø smeltehytte, var naboer. Ifølge rapporten i Statsarkivet hadde begge spist bedervet fisk (rakefisk?). Dordi overlevde og ble en gammel dame, mens Barbro døde. I Engerdal bygdebok skriver Ottar...

06.05.2004: I Tidsskriftet nr. 5/2004 (1) anmeldes Lærebok i psykiatri av Ulrik Malt og medarbeidere (2). Denne boken inneholder feilaktige opplysninger knyttet til beskrivelsen av nevrasteni. Forfatterne klassifiserer kronisk tretthetssyndrom (CFS), postviralt utmattelsessyndrom (PVFS) og myalgisk encefalopati (ME) som nevrasteni, diagnosekode F48.0, og har på denne måten reklassifisert lidelsen fra å være en nevrologisk tilstand til å være en psykiatrisk tilstand. Dette ble gjort i Malts første lærebok i psykiatri, utgitt i 1994. WHO har helt siden 1969 klassifisert de to første som nevrologisk sykdom...

06.05.2004: Eva Stormorken gjengir nokså ordrett synspunkter fremmet i et engelsk kampskrift for myalgisk encefalomyelitt (ME), som hun selv har oversatt til norsk (1). Kampskriftet inngår i en større kampanje fra ME-foreningene i flere land, der det overordnede mål er å få aksept for at enhver tilstand som oppfyller ME-grupperingenes definisjoner, skal ha diagnosen G93.3 Post-viralt utmattelsessyndrom. ME-gruppen mener at de mest fremtredende symptomene ved myalgisk encefalomyelitt er «ekstrem muskelutmattelse etter anstrengelse» sammen med tilbakevendende kvalme og sterkt invalidiserende sykdomsfølelse...

06.05.2004: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 5/2004 har John E. Berg & Einar Johnsen beskrevet et materiale fra en psykiatrisk akuttavdeling i Oslo, der andelen akuttinnleggelser blant innvandrerpasienter og norske pasienter sammenliknes (1). Forfatterne anfører at de ville ha forventet en høyere andel med psykiatriske lidelser i innvandrergruppen, basert blant annet på utenlandske studier. Det siste er dokumentert med tre referanser. En av disse er en artikkel i Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift i 1991 (2). Ettersom jeg var forfatteren bak artikkelen, kan jeg trygt hevde at begge påstander er uriktige...

06.05.2004: Vi takker for respons på vår artikkel om ikke-vestlige innvandrere i en akuttpsykiatrisk avdeling i Oslo. Etter intenst biblioteksøk fikk vi tak i studien til Robin Holtedahl fra Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift fra 1991. Vi har i vår artikkel klart å finne frem til alle pasienter som hadde ikke-vestlig bakgrunn, uavhengig av statsborgerlig status. Dermed har vi også kunnet regne ut andeler av den bakenforliggende befolkning og sammenlikne. Det er synd at Holtedahls materiale ikke tillot dette. Dessuten er det uklart hva han sammenliknet, da 54 innvandrere med førsteganginnleggelser fra 1980 til...

06.05.2004: Ifølge svensk forskning er det ca. 8 % av barn i skolealderen som væter seg om natten, og omtrent like mange som væter seg om dagen (1). En annen svensk undersøkelse viser at barn med sengevæting har nedsatt selvaktelse (self-esteem). Selvaktelsen går opp til normalt nivå ved vellykket behandling, men etter mislykkede behandlingsforsøk forblir den nedsatt (2). I en stor fransk studie angav 42 % av barna at sengevætingen forringet deres livskvalitet og affiserte deres sosiale liv, mens deres mødre hadde en tendens til å minimalisere problemene knyttet til sengevætingen (3). Kanskje dette kan...

06.05.2004: Bjørn-Erik Kristiansens humør synker, når han læser Carl Ditlef Jacobsens talrige indlæg i debatten om rygning i disse spalter. Jeg fornemmer, hvorfor Kristiansens humør synker: Støvletramp, Støvletramp, en-to, en-to ...! Støvletramp har som bekendt en ødelæggende virkning på mange ting – herunder en god sag!

22.04.2004: Dag Bratlid diskuterer i Tidsskriftet nr. 4/2004 retningslinjer vedrørende forskning på barn (1). I den forbindelse tar han opp vår gjenopplivingsstudie med romluft versus 100 % oksygen (2). Han stiller spørsmål ved det manglende informerte samtykket før inklusjon i studien. I forbindelse med planleggingen av den såkalte Resair 2-studien for snart ti år siden diskuterte vi grundig, både i den internasjonale forskningsgruppen og med ledende norske eksperter på medisinsk etikk, om hvordan vi skulle gå frem med tanke på samtykke i den akutte situasjonen en gjenoppliving etter fødselen...

22.04.2004: Både i Helsinkideklarasjonen og i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (1) er kravet om informert samtykke absolutt, og det stilles ekstra strenge krav når forskningen omfatter personer som ikke selv kan gi samtykke. Som tidligere påpekt (2) viser dessuten en europeisk undersøkelse at dette synet også deles av foreldrene (3). Foreldrenes primære ønske var å bli forhåndsinformert om hva som kunne bli gjort med barnet deres, og de ville ha muligheten til å kunne si nei og i stedet be om standardbehandling. Jeg er enig med Saugstad & Rootwelt at et «samlebåndsforhåndssamtykke» har liten...

22.04.2004: Mange takk til Anne Kjersti Befring for hennes artikkel i Tidsskriftet nr. 5/2004 om informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom (1). Dette er et problemområde i forhold til barn og ungdom som er lagt inn i psykiatriske institusjoner. Det oppstår da ganske ofte situasjoner hvor begge foreldre har foreldreansvaret, men der den daglige omsorgen er overtatt av barnevernet. Fylkeslegens kontor har tolket lovverket for oss ved Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) og kommet til at foreldre med foreldreansvar faktisk kan sette seg imot innleggelse av pasienter under 16 år...

22.04.2004: Takk for respons på artikkelen. Det er flott å få konkrete eksempler på hvordan lovgivningen benyttes. Slik jeg ser det, gjengir du en situasjon der lovens intensjoner om ansvar og myndighet ikke er ivaretatt. Jeg er enig i lovforståelsen til Fylkeslegen (helsetilsynet i fylket), som baserer seg på systemet i loven: Nemlig at den eller de som har ansvaret for barnet – foreldreansvaret – også skal ha nødvendig myndighet. Derimot stiller jeg meg undrende til barnevernstjenestens håndtering av denne saken dersom den innebærer at foreldrene beholder beslutningsmyndigheten over barnet uten at de...

22.04.2004: Anne Kjersti Befring gjør i Tidsskriftet nr. 5/2004 rede for hvilke rettsregler som gjelder for informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom (1). Under mellomtittelen Informasjon når foreldrene ikke bor sammen heter det at «opplysninger om barna gis til den som har foreldreansvaret». Jeg mener at loven skiller mellom foreldreansvaret og den som har den daglige omsorgen for barnet. Regelen er slik at hvis foreldrene har vært gift, så har de fortsatt delt foreldreansvar, selv om de ikke bor sammen. Men en av dem har den daglige omsorgen for barnet. Det er forskjell på hvilken type...

22.04.2004: Takk for responsen. Pasientrettighetsloven skiller ikke mellom den som har foreldreansvaret og den som har den daglige omsorgen. Daglig omsorg er ikke omtalt i loven. Informasjon til foreldre er regulert i § 3-4, der det står: «Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres.» Vedrørende samtykke står det i § 4-4: «Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Dersom barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernsloven § 4-8 eller § 4-12, har...

22.04.2004: I Tidsskriftet nr. 3/2004 beskriver Folkestad og medarbeidere hvordan prehospitale responstider varierer i ulike kommuner (1). Dette er en viktig kvalitetsindikator. Datagrunnlaget for undersøkelsen er alle 113-oppringninger i 28 kommuner i Vestfold og Troms i 2001, inklusive henvendelser fra legekontorer og sykehjem. Men hva var eksklusjonskriteriene? Er hendelser som databasen AMIS identifiserer som «tid ikke OK» forkastet? Telles alle utrykkende enheter eller bare den som først ankommer hentestedet? Mange 113-samtaler resulterer ikke i utrykninger, og oppdrag med annen hastegrad kan bli...

22.04.2004: Vi takker for innlegg fra Brattebø & Myrmel, som reiser flere viktige spørsmål til artikkelen om prehospitale responstider (1). Studien var langt mer omfattende enn det vi kunne presentere på trykk. Detaljer om datakvalitet for undersøkte kategorier og kommuner ble betraktet som for spesialisert for Tidsskriftets gjennomsnittsleser. For interesserte presenterer vi her noen presiseringer og tilføyelser. Studien baserer seg på alle prehospitale, primære responser i hastegrad AKUTT med bil- eller båtambulanse, legebil eller ambulansehelikopter. Materialet er ikke begrenset til 113-oppringinger...

22.04.2004: De siste årene har flere kommuner innført multidosepakking for pasienter i hjemmesykepleien som trenger hjelp til legemiddelhåndtering. Multidosepakking er maskinpakkede doseringsesker der hver dose er pakket i en pose som er merket med pasientens navn, legemiddelinnhold og dato og klokkeslett for doseinntaket. I Tidsskriftet nr. 24/2003 presenterer Toril Bakken & Jørund Straand en studie med spørsmål om multidosepakking gir riktigere legemiddeloversikt enn tradisjonelt system for legemiddelhåndtering (1). Studien gjaldt grad av samsvar mellom legejournal og hva pasienten egentlig fikk...

22.04.2004: Økende kostnader i helsevesenet er et faktum i mange land. Kriteriene for fordeling av offentlige ressurser er et hett tema også i Tidsskriftet, og en aktiv deltakelse fra legene i prioriteringsdebatten etterlyses. De fleste av oss kan være enig i at effektivitet og kvalitet i det offentlige helsetilbudet bør vurderes fortløpende. Tilgang til nye og stadig dyrere behandlingsmetoder eller medikamenter bør styres. Imidlertid er det etter min mening problematisk å prioritere enkelte pasientgrupper på grunnlag av demografiske kriterier, som for eksempel alder (1). Det sies at unge bør prioriteres...

22.04.2004: Malerier av to av Bergens mest kjente leger fra eldre tid er blitt borte. Begge er gjengitt som svart-hvitt-fotografier i min bok Regimentschirurgen og hans lærlinger. Wilhelm Johannes Schwindt (1766 – 1826) var tysk av fødsel, men kom til Bergen som militærkirurg og endte som brigadelege. Han ble på grunn av sine dristige operasjoner en av landets mest navngjetne kirurger, og fikk særlig betydning ved å hjelpe frem noen av pionerene i norsk medisin etter at vi fikk vår første nasjonale legeutdanning. Vi kjenner tre portretter av ham, alle malt av den danske kunstner Carl Peter Lehmann. Ett av...

01.04.2004: Vi takker Tromsø-gruppen for interessen for vårt arbeid. Artikkelen omhandler ikke i sin helhet resultatene ved kirurgisk behandling av lungekreft i Norge, men begrenser seg til en beskrivelse av postoperativ mortalitet og mortalitetsårsaker etter reseksjon (1). Totalmortaliteten på 7,4 % 60 dager etter operasjonen er ganske mye, selv om det i litteraturen finnes enkelte resultater på høyde med våre. I mange materialer inngår pasienter med sykdom i høyere stadier enn i materialet i Kreftregisteret. Som det ble redegjort for i vår artikkel (1) var det i alt 36 av 2 528 pasienter (1,4 %) som...

01.04.2004: Lasse Efskind tar i Tidsskriftet nr. 3/2004 opp et tilfelle der en røykende venn av ham døde av leukemi (1). Efskind følte empati med vennen som trosset vær og vind for å få seg en blås og oppfordrer sykehuspersonell og pasienter til å sabotere røykeloven. Efskind sjeneres tydeligvis ikke av andres røyk. Ikke alle er så heldige; selv har jeg heller aldri røykt, men jeg får store problemer bare jeg kommer i nærheten av røykere. Øynene blir såre og renner, nesen begynner å renne, svelget hovner opp og jeg mister stemmen. I mine unge år var jeg ansatt ved rikstelefonen og var avhengig av å ha en...

01.04.2004: Jeg har sympati for alle de som plages av passiv røyking. Solli uttrykker seg imidlertid på en måte som får meg til å mistenke at det også er sterke psykiske komponenter i hennes «allergi» mot røyk. Hun sier: «Jeg får store problemer bare jeg kommer i nærheten av røykere. Øynene blir såre og renner, nesen begynner å renne, svelget hovner opp og jeg mister stemmen. (…) Min ikke-røykende yngre søster har dessverre pådratt seg astma, fordi hun har vært passiv røyker hele sitt liv.» Ingen kan ta endelig medisinsk stilling til Sollis personlige problem ut fra en artikkel. Det skal heller ikke jeg...

01.04.2004: Carl Ditlef Jacobsen etterlyser i Tidsskriftet nr. 3/2004 samfunnsmedisinernes engasjement mot røyking (1). Han hevder lovendringene som forbyr røyking på utesteder, «vakte en storm av protester fra kolleger og medisinske professorer, hvorav påfallende mange samfunnsmedisinere» (1). Jeg kan forstå at innlegget i Aftenposten 19. januar 2003 fra 11 professorer, hvorav de fleste medisinere og flere samfunnsmedisinere, gjorde inntrykk på Jacobsen. Selv reagerte jeg med forskrekkelse og skuffelse og hadde et motinnlegg i Aftenposten noen uker senere (2). Også samfunnsmedisinerne Ola Jøsendal og...

01.04.2004: Jeg satte stor pris på Anne Alviks kommentar og takker for hennes engasjement. Men jeg grubler fortsatt over fenomenet. Når tok helsedirektørene Mork og Alvik et selvstendig initiativ i tobakksspørsmålet? Jeg har selv vært med på forskjellige handlingsplaner mot tobakk opp gjennom årene. Ingen av dem har vært initiert av helsedirektører eller sentrale helsepolitikere. Dessverre er helsebyråkratiets unnlatelsessynder betydelige på dette området. Hvorfor, Alvik?