04.11.2004: Per-Henrik Zahl og medarbeidere hevder i BMJ i april 2004 (1) og i Tidsskriftet nr. 17/2004 (2) at sammenfallet mellom innføring av mammografiscreening og økningen i brystkreftinsidens gjør det usannsynlig at andre faktorer, for eksempel østrogenbehandling, kan ha hatt vesentlig betydning for insidensøkningen. Zahl og medarbeidere har gjort en økologisk analyse basert på statistiske data fra norske fylker, men de mangler individdata som kunne muliggjøre justering for konfunderende faktorer, for eksempel hormonbehandling i overgangsalderen. Kvinner og kreft-studien er en norsk prospektiv...

04.11.2004: Kjersti Bakken mener at våre to artikler i henholdsvis BMJ og Tidsskriftet egentlig er basert på en økologisk studie. Fordi studiepopulasjonen av inviterte kvinner (hele aldersgruppen 50 – 69 år i prøvefylkene) var identifiserbar på individnivå fra da kvinnene gikk inn i studien, da de ble invitert til screening og da de eventuelt forlot i studiepopulasjonen underveis, mener vi at det var korrekt av BMJ-redaksjonen å klassifisere dette som en prospektiv befolkningsstudie. Bakken mener at østrogenbruk kan forklare mye av den store insidensøkningen i brystkreft som nå skjer fylkesvis i Norge...

04.11.2004: Resultatene av INTERHEART-studien er nylig publisert (1). Den omfatter 15 152 pasienter med førstegangs hjerteinfarkt og 14 820 kontrollpersoner rekruttert fra 52 land. Forfatterne hevder at ni faktorer svarer for hele 90,4 % av risikoen for førstegangs akutt hjerteinfarkt, med følgende odds: apoβ/apoA-1 3,25, røyking 2,87, psykososiale forhold 2,67, diabetes 2,37, høyt blodtrykk 1,91, underlivsfedme 1,62, alkohol 0,91, fysisk aktivitet 0,86, inntak av frukt/grønnsaker 0,70. Konklusjonen at unormalt innhold av apoβ/apoA-1 er en viktig risikofaktor for hjerteinfarkt hos begge kjønn og på alle...

04.11.2004: I Norge er kanskje så mange som 20 000 – 30 000 personer smittet med hepatitt C-virus (HCV) (1). Dette er mennesker som en eller annen gang i livet har injisert narkotika eller som har fått blodtransfusjon før 1990. Personer som har injisert narkotika, er i mange år kun blitt testet for antistoffer og ikke for kronisk infeksjon (HCV-RNA i serum). Budskapet som formidles, er likevel: «Du har hepatitt C.» Undersøkelser fra for eksempel Oslo viser i realiteten at ca. en tredel av dem som har antistoffer, ikke har en kronisk infeksjon (A. Egeland og medarbeidere, 7th International Hepatitis C...

04.11.2004: Erlend Hem & Jon Håvard Loge imøtegår i Språkspalten i Tidsskriftet nr. 18/2004 vår argumentasjon om at «kronisk utmattelsessyndrom» bør være den norske betegnelsen på «chronic fatigue syndrome» (1, 2). I sitt innlegg skriver de at «mange pasienter med somatiske sykdommer og fatigue ville trolig føle det nokså fremmed å omtale symptomet som utmattelse, fordi utmattelse gjerne knyttes til en forutgående aktivitet» (2). Her er det viktig å oppklare en misforståelse. Et særegent kjennetegn ved «chronic fatigue syndrome», til forskjell fra mange andre tilstander, er nettopp uforholdsmessig...

04.11.2004: Diskusjonen mellom Vegard Bruun Wyller & Torgeir Bruun Wyller og oss gjelder hvordan «fatigue» i «chronic fatigue syndrome» best bør oversettes til norsk. Det er problemer forbundet både med tretthet og utmattelse. Det er tidligere gjort rede for hvorfor vi mener tretthet bør foretrekkes (1, 2). I det nye innlegget presiseres det at pasienter med «chronic fatigue syndrome» føler seg uforholdsmessig energiløse selv etter minimale fysiske og/eller mentale belastninger. Etter vår mening er det nettopp et av argumentene for at utmattelse ikke er noen bedre løsning enn tretthet, ettersom utmattelse...

04.11.2004: Vi viser til artikkelen til Per-Henrik Zahl & Jan Mæhlen i Tidsskriftet nr. 17/2004 om påstått overdiagnostikk ved mammografiscreening (1). Artikkelen må ses i sammenheng med de samme forfatteres artikkel i BMJ (2). Vi vil gjøre Tidsskriftets lesere oppmerksomme på at Kreftregisterets forskere har påpekt klare feil i bruk av tall i et leserbrev i BMJ (3), og at det er delvis de samme feil som gjentar seg i aktuelle artikkel i Tidsskriftet (1). Vi håper derfor at våre kolleger leser Kreftregisterets og andre internasjonale forskeres svar i BMJ (3). Det er verdt å merke seg at forfatterne også...

04.11.2004: Vi har allerede svart på de kritiske innvendingene fra forskere ved Kreftregisteret og andre (1) om vår artikkel i BMJ (2). Sperrefristen ble ikke brutt i medieomtalen av artikkelen i BMJ og artikkelen i Tidsskriftet. Vi er derfor usikre på hva Frøydis Langmark & Steinar Thoresen mener med «å gå ut i mediene i forkant». Hypotesen om at invasiv brystkreft ofte går spontant tilbake, er radikal og provoserende. Thoresen og flere andre fra Kreftregisteret var til stede da vi fremla denne hypotesen og dens vitenskapelige grunnlag på et møte på Ullevål universitetssykehus i april i år. Vi viste...

04.11.2004: I en artikel af Per-Henrik Zahl & Jan Mæhlen i Tidsskriftet nr. 17/2004 er konklusionen at to tredeler af kræfttilfældene fundet ved mammografiscreening er overdiagnoser. Vi stiller os meget tvivlende overfor denne konklusion. Zahl & Mæhlen sammenligner brystkræftincidensen før starten af mammografiscreening i de fire fylker, hvor mammografiscreening blev indført først, med brystkræftincidensen i 2. og 3. invitationsrunde i de fire fylker. Hele stigningen i incidens tilskriver de herefter overdiagnosticering. Men mon ikke brystkræftincidensen i resten af Norge også er steget fra perioden 1991 ...

04.11.2004: Sisse Helle Njor og medarbeidere skriver at «mon ikke brystkræftincidensen i resten af Norge også er steget fra perioden 1991 – 95 til 2000 – 01?». I Norge var det ingen signifikant økning i brystkreftforekomsten før mammografiscreeningen startet (1). Synkront med innføringen av organisert mammografiscreening har den fylkesvise bryskreftinsidensen økt med ca. 50 % i aldersgruppen 50 – 69 år, men ikke i andre aldersgrupper. I noen fylker kan man i tillegg se økninger i brystkreftinsidensen på grunn av lokale screeninginitiativer. For eksempel økte insidensen i Troms og Finnmark markert i 1996 –...

21.10.2004: I Tidsskriftet nr. 16/2004 besvarte Pfizer (1) kritikk fra Eivind Aakhus (2) vedrørende bruk av Zeldox hos eldre, demente pasienter med atferdsforstyrrelser. Pfizer henviste til sitt brev til norske psykiatere fra mars 2004, der oppmerksomheten ble rettet mot reseptorprofilen til alle fem atypiske antipsykotika registrert i Norge. Ut ifra «in vitro-påvirkningen» av 16 forskjellige reseptorer (uten å anføre hvorvidt det er snakk om stimulering eller inhibering!) ble det anført en rekke kliniske fordeler med Zeldox versus konkurrentene og konkludert med at «ziprasidon synes dog å være et sikkert...

21.10.2004: Ifølge nettsiden til Utlendingsdirektoratet (UDI) www.udi.no bodde det i mai 2004 228 enslige barn, dvs. personer under 18 år uten foresatte i Norge, ved norske asylmottak. 90 % av disse barna er nå plassert i egne avdelinger som er tilrettelagt for barn og unge. Redd Barna har på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet undersøkt forholdene i en del asylmottak og har utarbeidet en modell for individuelt tilsyn med enslige mindreårige asylsøkere. Før nye tiltak blir iverksatt, må man bruke de virkemidlene man har for at skadevirkningene for barna skal bli så små som mulig. FNs barnekonvensjon er...

21.10.2004: Jeg har med stor interesse lest artikkelen av Arne Svilaas og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 13/2004 om statinbehandling for å forebygge hjerte- og karsykdom (1) og tilhørende referanser (2, 3). Jeg er nesten blitt overbevist om at alle med moderat forhøyet blodtrykk pluss to andre risikofaktorer bør gis livslang statinbehandling ut ifra en samfunnsmedisinsk/økonomisk synsvinkel. Det er ikke klart hvor mange som tilfredsstiller kravene til å få dette tilbudet. Men det er sikkert god økonomi og mye lidelse spart når for eksempel risikoen for å få hjerneslag blir redusert med 27 %. Egoist som...

21.10.2004: Vi gir Jens-Gustav Iversen langt på vei rett i hans betraktninger og respekterer hans valg. En godt gjennomført livsstilsintervensjon med de kjente elementer Iversen nevner, naturligvis også uten røyking, har vist å matche medikamentell behandling (1) –  (3) og må alltid tilstrebes. Fra den kliniske hverdag erfarer vi imidlertid stadig at det bare er noen få som greier å holde en omhyggelig og konsekvent livsstil. Våre omgivelser legger heller ikke opp til dette i tilstrekkelig grad. Under 5 % av den globale befolkning har gjennom sitt levesett et nivå av totalkolesterol på 3,5 mmol/l eller...

21.10.2004: Vi takker for Terje Rootwelts kommentar i Tidsskriftet nr. 17/2004 (1) til vår artikkel i samme nummer (2) og hans tanker omkring generell screening av mødre med trombocyttype HPA-1bb. Mange av innvendingene ble ikke diskutert i vår artikkel og er heller ikke aktuelle i denne situasjonen (2). Fra tidlig i 1970-årene er alle gravide med blodfaktor rhesus minus blitt screenet med tanke på rhesusantistoff og mulighet for hemolytisk syndrom hos fosteret. Hva er da forskjellen mellom å screene for antistoff mot rhesusfaktor og trombocyttfaktor HPA-1a? I begge situasjoner er det en risiko for...

21.10.2004: Jeg har fem barn, men hvis jeg likevel på nytt skulle bli en ventende far, ville jeg som Lindemann ha valgt sectio ved påviste høye antistofftiter. Men det er ikke det samme som at det er riktig å bruke (betydelige?) ressurser på å screene alle. Kanskje er det riktig, kanskje ikke. Jeg vil gratulere Lindemann og medarbeidere med en vel gjennomført studie, som vi på Rikshospitalet med glede var med på, og som jeg ser frem til å se publisert. Den vil sikkert gi viktig informasjon. Det jeg er usikker på, er hvor stor helsegevinsten av screening av alle vil være, idet hjerneblødning rundt fødselen...

21.10.2004: Statens legemiddelverk utgir jevnlig terapianbefalinger i tidsskriftet Nytt om legemidler og på Internett. Dette er prisverdig og riktig, men noen fallgruver må unngås. For det første bør dokumentasjonen som ligger til grunn for anbefalingene, komme tydelig frem. Her bør man velge en rigorøs tilnærming med uttømmende litteratursøk og gradering av evidens i henhold til internasjonale retningslinjer (1). Der terapianbefalingene er basert på tradisjon, patofysiologi eller andre alternativer til klassisk empiri, bør dette synliggjøres eksplisitt. For det andre må utvalget av eksperter som deltar i...

21.10.2004: Statens legemiddelverk og det svenske Läkemedelsverket har i en årrekke samarbeidet om å arrangere terapiverksteder og utgi terapianbefalinger. Terapianbefalingene skal gi praktiske råd til praktiserende leger og spesialister, basert på tilgjengelig dokumentasjon, klinisk erfaring og meningsutveksling mellom deltakerne. De er ikke anbefalinger basert på det Jon Henrik Laake kaller «rigorøs tilnærming med uttømmende litteratursøk og gradering av evidens i henhold til internasjonale retningslinjer». Under disse forutsetningene har terapianbefalingene fungert etter sin hensikt og blitt verdsatt...

07.10.2004: Mange universiteter i andre land har hatt lang tradisjon for å holde kontakt med sine tidligere studenter. Slik kunne man opprettholde nettverk som hadde sin begynnelse under studiet, og samtidig kunne universitetene registrere suksessen til sine uteksaminerte kandidater. Universitetet i Göttingen var et av de første i sitt slag i Tyskland da det etablerte sitt Alumni Göttingen e.V. i 2001. Det har vist seg å være stor interesse blant tidligere studenter for et slikt nettverk, men vårt problem er å finne dem, siden det ikke eksisterer noe aktuelt register over dem som fikk sin utdanning her...

07.10.2004: Mange som har hatt gleden av å studere i Tyskland, har fattet interesse for tysk kultur, og mange er fortsatt interessert i tysk-norske relasjoner. Dette kan gi seg utslag i et ønske om kontakt med sitt tidligere studiested og gjennom nettverk organisert av universitetene, blant annet i Göttingen, slik som omtalt i dette nummer av Tidsskriftet (1). I Norge finnes Norsk-Tysk Selskap, som er en upolitisk og ideell organisasjon som arrangerer møter og enkelte reiser med ulike kulturelle tyngdepunkt. Interesserte kan finne opplysninger på selskapets Internett-side www.norsk-tysk-selskap.com eller...

07.10.2004: I Tidsskriftet nr.15/2004 kommenterer Aakhus det behandlingsmessige tomrom som har oppstått etter informasjonsskriv fra produsentene av risperidon og olanzapin vedrørende behandling av atferdssymptomer og psykose hos personer med demens (1, 2). Tomrommet er nok dessverre ikke så stort som man skulle formode. Aakhus skriver blant annet at «antipsykotika aldri har hatt godkjenning for behandling av psykose ved demens» (1). Hva gjelder atypiske antipsykotika stemmer dette, til tross for at det foreligger dokumentasjon på at disse kan ha en viss effekt ved atferdssymptomer hos personer med demens...

07.10.2004: I Dagens Medisin 29. april kan man lese en artikkel som burde være tankevekkende for oss alle. Der stod det at Kripos kontaktet et navngitt legekontor etter Stavanger-ranet i forbindelse med at en skadet raner muligens var behandlet der. Under henvisning til taushetsplikten nektet legene å opplyse om hvorvidt navngitte mistenkte personer hadde vært behandlet ved kontoret. Dersom opplysningene i denne artikkelen er korrekte, må det være på tide at legers taushetsplikt settes under debatt. Skal taushetsplikten kunne gå foran rettssikkerheten? «Helse går foran etterforskning,» uttaler...

07.10.2004: Vi gratulerer Johannessen og medarbeidere med en interessant og godt gjennomført studie om lyskebrokkirurgi publisert i Tidsskriftet nr. 15/2004 (1). Vi er helt enige i at postoperativ smerte og ubehag i lysken er en helt sentral problemstilling i diskusjonen om behandling av lyskebrokk (1). Størrelsen på materialet tilsier noen grad av forsiktighet med å trekke konklusjoner, noe forfatterene selv påpeker. Vi er derfor noe forbauset over anbefalingene man lander på, særlig anbefalingen om ikke bare å avstå fra behandlingen, men også å avstå fra kirurgisk vurdering av tilstanden. Vi kan ikke se...

07.10.2004: Det er velkjent for de fleste at det skal vises forsiktighet med bruk av medikamenter under svangerskapet. Enkelte medikamenter er likevel av en slik karakter at det å slutte med dem kan ha betydelige implikasjoner for livskvalitet og daglig funksjon. Man skal ikke være spesielt engstelig for potensielle konsekvenser når en slår opp i Felleskatalogen (slik mange gravide kvinner i dag gjør). Under imigran står det: «Data fra et større antall gravide kvinner som har brukt sumatriptan under svangerskapet indikerer ikke fosterskadelige effekter. Sumatriptan skal bare brukes hvis fordelen oppveies...

07.10.2004: Jeg leser alltid referanselisten nøye, den gir viktig informasjon om artikkelforfatterens faglige nivå. Per Fugelli og Jan Helge Solbakk har i tallrike artikler og debattinnlegg stadig brukt en bok av Peter Skrabanek som viktig støttereferanse (1). Også filosofen Jon Hellesnes bruker Skrabanek som faglig underlag i en del av Maktutredningen (2). Hvorfor skulle Skrabanek være en viktig fagperson i debatter om forebyggende helsearbeid og om de etiske utfordringer som er knyttet til dette? Jeg begriper det ikke. Kritikkverdig og merkelig oppførsel fra visse helseaktivister brukes i boken som...

07.10.2004: I Tidsskriftet nr. 16/2004 påstod jeg at Jan Pedersen og medarbejderes forklaring til den mindskede hjertedødelighed i Norge i deres artikkel i Tidsskriftet nr. 11/2004 (1) ikke kan være korrekt (2). Jeg påpegede blandt andet at hjertedødeligheden og forbruget af animalsk fedt gik i modsat retning i andre lande, at ingen har kunnet vise at hjertepatienter spiser mere animalsk fedt end andre, at ingen eksperimentelle ændringer af madens fedt har kunnet påvirke hjertedødeligheden (3), at højt kolesterol kun er en risikofaktor for en lille minoritet af menneskeheden og er forenet med et langt liv...

07.10.2004: Var ikke 4S-studien nettopp et forsøk på falsifisering av kolesterolhypotesen? Hadde effekten av simvastatin og den derav følgende kolesterolreduksjonen vært null, måtte man selvfølgelig ha forkastet hypotesen. Herved tror jeg vi setter punktum for denne diskusjonen.

23.09.2004: Tidsskriftet nr. 10/2004 brakte et nyhetsoppslag om bruk av aminoglykosider hos immunkompetente pasienter (1) basert på en israelsk metaanalyse som konkluderer med at monoterapi med betalaktamterapi har like god effekt som kombinasjonen med aminoglykosider, og med betydelig færre bivirkninger, særlig nyreskader (2). Forfatteren hevder at kombinasjonsterapi med betalaktamantibiotika og aminoglykosider er anbefalt ved mistenkt bakteriell sepsis. Dette er ikke riktig. Det som er norske anbefalinger, er kombinasjon av benzylpenicillin og aminoglykosider (3). Det er noe ganske annet enn betalaktam...

23.09.2004: I Tidsskriftet nr. 10/2004 (1) var det en omtale av en studie publisert i BMJ der Paul og medarbeidere konkluderer med at det ikke kan anbefales å bruke en kombinasjon av et aminoglykosid og et betalaktamantibiotikum ved behandling av sepsis hos immunkompetente pasienter (2). Arvid Bjørneklett ved Rikshospitalet støtter denne vurderingen og hevder at aminoglykosider bør være kontraindisert hos enhver sepsispasient med tegn til ustabil sirkulasjon (1). Vi vil hevde at konklusjonene i den refererte metaanalysen er forenklede og upresise, og at de har begrenset relevans for norske forhold. Det...

23.09.2004: Jeg konstaterer at verken Scheel og medarbeidere eller Simonsen og medarbeidere kan referere til noe vitenskapelig arbeid som underbygger den gjentatte påstand om at rutinemessig bruk av kombinasjonen penicillin og aminoglykosid ved empirisk behandling av sepsis har betydning for resistenssituasjonen i sykehus. Det er heller ikke riktig, som det hevdes, at dette er en nordisk tradisjon. Da Statens legemiddelverk og Läkemedelsverket i Sverige i mai 2003 utarbeidet retningslinjer for behandling av alvorlig sepsis/septisk sjokk (1), kunne de svenske deltakerne i gruppen ikke slutte seg til den...