03.03.2005: I sin artikkel om prostataspesifikt antigen (PSA-test) i Tidsskriftet nr. 22/2004 (1) reiser Inger Norderhaug og medarbeidere langt flere spørsmål enn de gjør forsøk på å besvare. Den viktigste kjønnsspesifikke kreftform hos menn får i artikkelen og i det utsendte informasjonsmateriellet en svært unyansert og lite tillitvekkende omtale. Norderhaug og medarbeidere anbefaler leger ikke å uføre PSA-test på symptomfrie pasienter, og skriver i informasjonsmateriellet at «oppfølgning uten behandling er et adekvat tilbud for menn med prostatakreft uten symptomer». Hvordan kan man følge opp tidlig...

03.03.2005: Tittelen på Harald Drøsdals innlegg «PSA-test til besvær?» kunne ikke vært bedre. Dette er en besværlig test, og de ulike faglige synspunktene rundt testen har ført til mye besvær, noe vi har redegjort for i vår artikkel i Tidsskriftet. Vi understreker at vi deler Drøsdals bekymring for det alvorlige helseproblem som prostatakreft er, og at vi mangler tilfredsstillende behandling for denne kreftformen. Men at prostatakreft er et alvorlig helseproblem, er ikke et tilstrekkelig argument for å ta i bruk metoder for tidlig påvisning uten at man vet konsekvensene. Det finnes internasjonalt...

17.02.2005: Jeg takker Helge Istad for opplysningene om at også Norsk Cardiologisk Selskap har uttrykt seg kritisk til de nye europeiske retningslinjene for kardiovaskulær forebygging (1), som anvendt på befolkningen i Nord-Trøndelag viser at 90 % av den voksne befolkningen over 49 år kan bli identifisert som risikanter (2). Når jeg har omtalt dette som «medikalisering uten grenser», er jeg selvsagt innforstått med at det å bli utstyrt med en diagnose som signaliserer «forhøyet risiko» ikke nødvendigvis betyr medikamentell behandling. Istad tillegger meg muligens en slik oppfatning når han retorisk spør...

17.02.2005: Åpenhet rundt legemiddelindustriens forskning er nylig omtalt på lederplass i Tidsskriftet (1). Det har den senere tid vært eksempler på at resultater fra legemiddelforskning ikke er publisert, og at informasjonen i ikke-publiserte studier har endret forholdet mellom effekt og sikkerhet negativt (2). Åpenhet om forskning og formidling av forskningsresultater er nødvendig for forskningens troverdighet og dermed også hele legemiddelindustriens troverdighet. Publisering av alle resultater er nødvendig hvis ny forskning skal komme pasientene og allmennheten til gode. Som legemiddelfirma har Eli...

17.02.2005: Ann-Mari Knivsberg er professor i spesialpedagogikk med matens effekt på læring som spesialfelt. Knivsberg har fått professoratet i et tema som er av interesse for leger. Foreldre påstår ofte at maten gjør barna urolige, og at diett kan hjelpe ved autisme og liknende atferd. Knivsbergs forskning dreier seg om en mulig sammenheng mellom mat og autisme. Hennes doktorgradsarbeid er gjort på peptidrester av melk og gluten i urinen og deres assosiasjon med atferdsproblemer og diett med hensyn til autisme. Det er høyere nivå av peptider hos disse pasientene, og hennes studier viser at de kan hjelpes...

17.02.2005: Preben Aavitsland beskriver i sin lederartikkel i Tidsskriftet nr. 2/2005 en «overgang fra håndvask til hånddesinfeksjon» i helsetjenesten, og at dette er «rene revolusjonen» (1). Alkoholer har vært i bruk som hånddesinfiserende midler i mange år i tallrike studier og kampanjer, også i Norge, blant annet i Østfold. Internasjonale studier og veiledere har gjentatte ganger satt søkelys på problemet (2, 3). Det er derfor ikke nytt eller «revolusjonerende», men positivt at det blir en landsdekkende kampanje i 2005 og en nasjonal veileder (4) i tråd med veilederen fra Centers for Disease Control...

17.02.2005: I kommunene i indre Østfold er det ingen ventelister for utredning, diagnostisering og medisinering av AD/HD. Dette skyldes kombinasjonen av kompetente fagfolk i førstelinjetjenesten og månedlige møter med områdepediater Dag Nilsson. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med nye retningslinjer for en ensartet praksis mht. forskrivning av sentralstimulerende medikamenter. Søknadsprosedyre for forskrivning er nedfelt i legemiddelverkets regler og internasjonale avtaler som Norge er tilsluttet, og skal beholdes. Målet er bl.a. forenkling av prosedyrene. Direktoratet jobber også med en veileder...

17.02.2005: Jeg takker Bjørg Marit Andersen for støtten til den store håndhygienekampanjen som lanseres 14. februar (1), og for at hun minner om et par av de nye anbefalingene (2): Hånddesinfeksjon er førstevalget for håndhygiene i alle situasjoner hvor hendene er synlig rene. Bare når hendene er tilsølt eller er forurenset med kroppsvæsker, velges håndvask. Hansker brukes i tillegg ved forventet kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud eller infeksiøst materiale. Hånddesinfeksjonsmidler leveres i veggfaste dispensere, pumpeflasker og små plastflasker. Ingen av dem er utformet slik at de lett...

17.02.2005: I Tidsskriftet nr. 22/2004 har Reidun Førde, som leder for Rådet for legeetikk, en uttalelse (1) vedrørende en klage på varsleren i den såkalte Bærum-saken, kalt overlege B, fra to andre overleger ved Bærum sykehus. Klagen dreide seg om de utsagn overlege B har brukt om lindrende sederende behandling av terminalt kreftsyke pasienter ved sykehuset. Utsagnene klagerne særlig påpekte var: «Påstander om stille overenskomst mellom leger og sykepleiere som la uhelbredelig syke og deprimerte i søvn med dødelig drypp, når de i stedet skulle vært henvist til psykiater» «insinuering i skriv til...

17.02.2005: Det har nylig vært en diskusjon i Tidsskriftet om blodkolesterolets rolle som risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Jan I. Pedersen og medarbeidere hevder at «reduksjonen i serum-kolesterolnivået kan forklare det meste av nedgangen i dødelighet av iskemisk hjertesykdom og plutselig død i Norge de siste 50 årene» (1), noe Uffe Ravnskov mener ikke kan være korrekt (2). Det diskuteres nå internasjonalt hvilke faktorer som har størst betydning i forhold til risiko for hjerte- og karsykdom. Totalkolesterol i blodet har sine begrensninger som risikofaktor. Korrelasjonen mellom totalkolesterol og...

17.02.2005: § 2-3 i pasientrettighetsloven åpner for at både pasientens diagnose og den behandling som er foreslått, kan bli gjenstand for fornyet vurdering. Det er forståelig at pasienter søker råd når diagnosen er usikker eller det finnes flere behandlingsalternativer. Hva er best for akkurat meg, i min situasjon? «Second opinion» er et etablert innslag i medisinsk praksis i mange land. Søkeordene «medical second opinion» gir nesten seks millioner treff på søkemotoren Google på Internett. Ofte vil det være legen selv som ber om en «second opinion», eksempelvis i USA. «Second opinion» har til nå vært...

17.02.2005: Med ultralyd kan thyroidea defineres ut fra lokalisasjon, størrelse, struktur og vaskularisering. Lokalisasjon: Lett å finne fortil, nedad på halsen. En sjelden gang kan ektopisk thyreoideavev ses i midtlinjen kranialt for isthmus. Størrelse: Normal størrelse ved normal struktur. Påfallende liten hos pasienter behandlet for hypotyreose ut fra «symptomer» og ikke objektiv, serologisk indikasjon. Struktur: Normal struktur er ganske isoekkoisk i forhold til spyttkjertlene og hyperekkoisk i forhold til muskulatur. Hypoekkoisk med generell utbredelse er som regel tegn på nedsatt funksjon...

17.02.2005: Av og til når man leser Tidsskriftet, må man lure på om man er offer for medisinske spøkefugler. Det siste eksemplet er en artikkel i Tidsskriftet nr. 23/2004 med tittelen Tilbud om komplementær behandling i sykehus? (1). De sju forfatterne har de vitenskaplige faktene, men ikke fakta, i orden: innledning, hovedbudskap, material- og metodebeskrivelse, begrepspresiseringer, statistikk, tabeller, resultater, diskusjon, sammendrag og litteraturhenvisninger. Variablene blir delt etter kjønn, alder og yrke. Studien blir analysert ved khikvadrattesting, og ved hjelp av prosenter blir keiserens nye...

17.02.2005: Noen ganger lærer man noe i Tidsskriftet, andre ganger forarges eller mores man, og noen ganger skjønner man ingenting. Steinar Berge synes å ha latt seg forarge, og jeg har både lært noe og latt meg more. Berge har problemer med våre prosenter. Det kan så være. Selv hadde jeg behov for å vite hva en køpenickiade er for noe. Så selv om jeg blottes enda mer (keiserens nye klær), her er noe jeg fant på nettet: «Nesten framme foreslår Jan Brockmann å stige av i Köpenicks gamleby. Det var her svindleren Wilhelm Voigt i 1906, før Köpenick ble innlemmet i Berlin, fikk lurt til seg kommunekassa på 3...

17.02.2005: Steinar Westin, professor i sosialmedisin i Trondheim, har i Tidsskriftet nr. 24/2004 en lederartikkel med tittelen Medikalisering uten grenser (1). Westin skriver ofte og mye om dette temaet, både i dagspressen og i Tidsskriftet. For han er skurkene der ute den farmasøytiske industri og legespesialistene, og ofrene er allmennlegene som får seg pådyttet behandlingsretningslinjer som gjør de fleste til pasienter. Dette ensidige budskapet tas åpenbart begjærlig imot av redaktørene. I sin siste lederartikkel refererer han da også til en lederartikkel av Tidsskriftets redaktør med tittelen...

03.02.2005: Kan tiazidbasert behandling av hypertonikere forebygge koronarsykdom? Svilaas og medarbeidere hevder i flere innlegg i Tidsskriftet at ingen studier så langt har vist at tiazider forebygger koronarsykdom (1), og at «i vår del av verden øker tiazider sågar risikoen for hjerteinfarkt» (2). De viser til at i både Oslo-undersøkelsen (3) og MRC-1-studien (4) økte fem års behandling med tiazider risikoen for koronarsykdom. Dette er ikke helt korrekt. I begge studiene var det flere koronare hendelser, men ingen statistisk signifikant forskjell. Slaghyppigheten ble klart redusert. I MRC-1-studien, der...

03.02.2005: Vi takker for detaljerte kommentarer. Momentene har vært med i tidligere innlegg fra oss, men er blitt redigert bort av plasshensyn. Utgangspunktet for denne debatten var at Helsedepartementet per 1.3. 2004, for å tilfredsstille provenykravet, innførte tvungen forskrivning av tiazid som førstevalg i behandlingen av «ukomplisert hypertensjon». Med et blikk på tabell 1 med data fra MRC-studien (1) forstår man at dette ikke var noen heldig løsning. Det er ingen dokumentasjon for at tiazider i monoterapi forebygger hovedproblemet ved mild til moderat hypertensjon hos yngre og middelaldrende...

03.02.2005: En interessant og oversiktlig analyse av nedgangen i norsk spedbarnsdødelighet i perioden 1967 – 98 etter foreldrenes utdanningslengde ble presentert i Tidsskriftet nr. 22/2004 (1). Artikkelen foreligger også i en fyldigere engelsk versjon (2). Emnet ligger utenfor mitt daglige arbeidsfelt, men har stor allmenn interesse. Forfatterne har kategorisert sosial klasse etter varighet av utdanning (< 10 år, 10 – 12 år og > 12 år). Som de selv påpeker, har den generelle økningen i skolegang gjort at andelen mødre med kortest utdanning har skrumpet fra 28 % til 8 %, mens andelen med lengst utdanning...

03.02.2005: Vi takker Grimsrud for relevante kommentarer og spørsmål. Foreldrenes utdanningsnivå er målt som høyeste oppnådde utdanning innen utgangen av 1998. Med de valgte kuttpunktene (< 10 år, 10 – 12 år og >12 år) endres ikke utdanningsnivået vesentlig etter 20-årsalderen. Utdanningsnivået til foreldre under 20 år i de seneste årgangene kan imidlertid være underestimert, men dette gjelder en liten andel av alle foreldre. Reformer og strukturelle endringer i utdanningssystemet har ført til endringer i standard for utdanningsgrupperinger (1). I analyser av mer spesifiserte problemstillinger og senere...

03.02.2005: I Tidsskriftet nr. 21/2004 har Thomas Bøhmer en nyttig oversikt over spørsmål rundt kosttilskudd relatert til vitaminbruk (1). I Dagsavisen 7.11. 2004 advarer Christian A. Drevon mot ukritisk bruk av kosttilskudd, særlig i store doser (2). Noe av uenigheten skyldes kanskje at Bøhmer mest tenker på de eldre, og at de kan ha mangelfullt kosthold. Jeg savnet noe i Bøhmers oversikt. For det første at blodprøveanalyser kan avsløre mangeltilstander eller – helst det motsatte – at personen verken trenger vitamintilskudd eller mineraltilskudd. Dernest minner jeg om den genetiske tilstanden...

03.02.2005: Carl Ditlef Jacobsen savner i min oversikt at «blodprøveanalyser kan avsløre mangeltilstander eller – helst det motsatte…». De råd jeg gir, er nettopp basert på blod- og serumanalyser, uten at jeg så det som vesentlig å presentere dette i innlegget. Vitamin D-mangel er uttalt hos 10 % av sykehusinnlagte og hjemmeboende eldre, og vitamin D-konsentrasjonen er lavere enn ønskelig hos 50 % av samme gruppe (1, 2). Mangel på vitamin B₆ (pyridoksalfosfat) og andre B-vitaminer er vanlig hos geriatriske pasienter (3). Vitamin C-konsentrasjonen er redusert hos et stort antall sykehusinnlagte og...

03.02.2005: Tidsskriftet har nylig publisert to artikler der databasen DRUID (Drug Information Database) har vært brukt for å studere mulige legemiddelinteraksjoner (1, 2). Som faglig ansvarlig for denne databasen (3) vil jeg knytte noen kommentarer til artiklene. Selv om de fleste interaksjoner ikke er dramatiske, kan mange legemiddelkombinasjoner resultere i mangelfull effekt, bivirkninger eller toksiske effekter, i verste fall med dødelig utgang. DRUID er utviklet for å tilby en fritt tilgjengelig interaksjonsdatabase som kan integreres i andre datasystemer, for eksempel i journalsystemer i...

03.02.2005: I et intervju i Tidsskriftet i nr. 23/2004 forteller Sahli Tahiri en historie om kosovoalbanske barn som i 1990 ble forgiftet med kolinesterasehemmende gass (1). Det finnes undersøkelser av forgiftningene som har gitt andre konklusjoner. I et innlegg i The Lancet i 1991 ble det konkludert med at barna ikke var forgiftet, deres reaksjoner hadde andre årsaker (2). Grunnlaget var blodprøver av 86 personer i alderen 12 – 21 år, analysert ved laboratorier i Paris, London og Leeds. Under konflikter oppstår det lett myter om den andre siden. Disse mytene har som regel til hensikt å sverte motparten...

20.01.2005: Ragnhild Ørstavik omtaler i Tidsskriftet nr. 23/2004 (1) en metaanalyse av 14 studier vedrørende eventuell kreftbeskyttende effekt av selen, β-karoten, samt vitaminene A, C og E (2). Det uttales at det ser ut til at antioksidanttilskudd ikke reduserer risikoen for kreft eller for hjerte- og karsykdom. To av de 14 studiene berører vitamin C (3, 4). I HPS-studien var doseringen av vitamin C 250 mg x 1 per dag. Konklusjonen i studien må avvises, fordi kliniske studier der dosen er mindre enn 2 – 3 g per dag gir variable resultater. Samme konklusjon følger av halveringstiden for vitamin C i blod...

20.01.2005: Salget av 22 mål skog i Voksenkollen Eiendom AS har fått oppmerksomhet i mediene (1). Stiftelsen Soria Moria gir ikke overskudd (2, 3). I en slik situasjon er det helt klart fornuftig å forsøke å kvitte seg med gjeld, for eksempel ved å selge unna litt skog. Problemet her er at skogen i 1979 ble kjøpt under forutsetning av at den skulle brukes til institusjonsformål. Jeg håper generalsekretær Terje Vigen har anledning til å komme med et bedre forsvar enn det som presenteres i Klassekampen: «Men vi har ikke søkt å gjøre noe ulovlig» (4). Mitt skjønn sier at det som selges som en bolig, allerede...

20.01.2005: Salget av 22 mål, en liten del av eiendommen Soria Moria på i dag 105 mål, har fått relativt stor oppmerksomhet i mediene. Det omtalte salget innebærer å avvikle 14 boenheter/boliger som har vært brukt til personalboliger siden 1985. Behovet for disse boligene er ikke lenger til stede. I stedet for å la disse boligene stå og forfalle, mener Soria Moria det samfunnsmessig er bedre å finne nye løsninger gjennom andre beboere. I utviklingen av Soria Moria som konferansested gjennom de siste 10 – 12 år med utvidelser, oppussing og utbygging, er man blitt godt kjent med de reguleringsbestemmelser...

06.01.2005: Jeg avsluttet min allmennpraksis i 2001 og er nå alderspensjonist. I et fjernsynsprogram 26.9. 2004 fortalte man historien til en ti år gammel jente som etter en hodeskade hadde blitt avhengig av rullestol og sterkt plaget av nakkesmerter. Hun var nå blitt tilnærmet frisk etter kort tids fysikalsk behandling av den dype, stabiliserende halsmuskulaturen, antakelig såkalt slyngeterapi (sling exercise therapy). Jeg behandlet selv en liknende pasient i 1998 – 99: en 35 år gammel asiatisk innvandrer som jobbet som sjåfør i Postverket. Han fikk sleng i nakken ved en påkjørsel i et veikryss 8.6. 1998...

06.01.2005: Olav Flaten skriver i Tidsskriftet nr. 20/2004 at de fleste medisinske fremskritt de siste tiårene har kommet ved at forskningsresultater er blitt kommersialisert, og at gruppen «Leger mot økt kommersialisering og korrupsjon» nok vil måtte seile i sterk motvind med sine bekymringer (1). Den tidligere ABC-helsejournalisten Nicholas Regush skriver i artikkelen I Beg to Differ (2) bl.a. at «åpne din munn mot den rådende medisinske visdom og forvent å bli skutt i kneet eller enda verre. Glem med sikkerhet å bli honorert med gratis reiser til «utdanningsbegivenheter» på Hawaii. Dersom du ønsker en...

16.12.2004: I Tidsskriftet nr.12/2004 påpeker Christian Drevon og medarbeidere at mangel på vitamin K kan ha uheldige effekter utover effekten på blødningstid (1). De slutter seg til amerikanske anbefalinger om daglig inntak av 0,5 – 1 µg vitamin K₁ (fyllokinon) per kilo legemsvekt og anbefaler grønne grønnsaker med høyt innhold av fyllokinon til personer med vitamin K-mangel, for eksempel ved «dårlig kosthold». Det nominelle fyllokinoninnholdet i grønnsaker, slik det er anført i kosttabellene, er ikke lik mengden som frigjøres under fysiologiske forhold. Etter fordøyelsen er fyllokinonutbyttet fra...

16.12.2004: Gaut Gadeholt påpeker at absorpsjonen av vitamin K er bedre ved inntak sammen med fett enn det som fremkommer i sammendraget av vår artikkel, men hans angitte referanser har ikke originaldata om dette (1, 2). Noen data tyder på at vitamin K spist sammen med fett har høyere biotilgjengelighet enn ellers (3), mens andre viser at det ikke er noen forskjell (4). Mennesket spiser ikke ren vitamin K, vi har et blandet kosthold som også inneholder fett. Man bør derfor være forsiktig med bastante uttalelser om hva fettinntaket skal være for å få et optimalt vitamin K-opptak. Gadeholt påstår at vi...