21.04.2005: Når man skriver om aktuelle problemstillinger, dukker ofte ny og viktig informasjon opp underveis. I arbeidet med vår oversiktsartikkel COX-2-hemmere – ett skritt frem og to tilbake i Tidsskriftet nr. 7/2005 (1), skjedde dette kontinuerlig. Etter at manuskriptet ble godkjent for publisering, har det tilkommet ny og aktuell informasjon om COX-2-hemmernes sikkerhet. APPROVe-studien (2), APC-studien (3) og resultater som indikerer en stor økning av kardiovaskulære komplikasjoner ved korttidsbehandling av hjerteopererte med parecoxib (Dynastat) og valdecoxib (Bextra) (4), er publisert. En stor...

21.04.2005: I Tidsskriftet nr. 4/2005 refererer Helge Istad (1) og Steinar Westin (2) til Norsk Cardiologisk Selskap i sammenheng med internasjonale retningslinjer for forebyggende kardiologi (3). Det kan være av interesse å vite at European Society of Cardiology de senere år har utarbeidet en rekke retningslinjer for kardiologisk diagnostikk og behandling (4). Retningslinjene, som er basert på vitenskapelige data, har gjennomgående en meget høy faglig kvalitet, og publiseres i European Heart Journal. Kardiologiske spesialforeninger i de europeiske landene anmodes om å vurdere retningslinjene og ev. gi...

21.04.2005: Etter at Pantridge og medarbeidere startet med legebemannet ambulanse i Belfast i 1966 (1), vokste interessen for å redde personer med hjertestans i den prehospitale fase raskt over hele verden. I Norge ble metoden tidlig introdusert. Jens Moe (1943 – 2000) opprettet en legebemannet ambulanse i Oslo allerede som medisinstudent i 1967. De første resultatene ble publisert av Lund & Skulberg (2). Lars Wik og medarbeidere har nylig publisert en studie om hjerte- og lungeredning i JAMA, der de med stor nøyaktighet påviser hvilke feil som skjer under behandlingen, selv hos profesjonelle livreddere...

21.04.2005: Artikkelen om konjugerte linolsyrer og overvekt i Tidsskriftet nr. 23/2004 (1) inneholder flere feil og er lite balansert. Den eneste store randomiserte, placebo-kontrollerte langtidstudien, som viser reduksjon i kroppens fettmasse på 8 % over ett år, betegnes som i beste fall svak, mens tverrsnittsstudier med tvilsomme negative korrelasjoner fremstilles som sannhet. Det påstås også at en reduksjon i fettmasse alltid følges av økt insulinresistens og redusert HDL-kolesterolnivå. Økt insulinresistens er kun observert hvor forsøkspersoner med metabolsk syndrom fikk ren trans-10,cis-12-isomer av...

21.04.2005: Tid fra hjertestans inntreffer til basal hjerte-lunge-redning startes av legfolk (1) eller til første defibrillering utføres (2), er avgjørende for overlevelse etter hjertestans utenfor sykehus. I vår studie, som nylig ble publisert i JAMA, var ikke overlevelse primært endepunkt, men kvalitet av hjerte- og lungeredning utført av utrykkende tjeneste (3). Kvaliteten ble registrert via en spesialkonstruert defibrillator og sammenliknet med retningslinjene (4). Vi fant at brystkompresjon ikke ble gitt i 48 % (95 % KI 45 – 51 %) av tiden det ikke var spontan sirkulasjon (38 % (95 % KI 36 – 41 %)...

21.04.2005: Det kan alltid være interessant å diskutere objektivitet med dem som arbeider på oppdrag for produsent av et preparat. I vår artikkel diskuterte vi effekten av konjugerte linolsyrer (CLA) som et hjelpemiddel ved overvekt (1). Vi skrev at effekten av CLA-supplementering i beste fall kan bedømmes som svak. Dette gjør vi på grunnlag av at ingen studier viser effekt på kroppsvekt, og at en langtidsstudie med CLA-supplementering over ett år viste en reduksjon av fettmasse på omkring 8 % med et signifikansnivå på 0,05 sammenliknet med kontrollgruppen (2). Økt insulinresistens ved CLA-supplementering...

21.04.2005: I Tidsskriftet nr.1/2005 stod det en artikkel av Gunnar Mouland og medarbeidere om hemokromatose (1), og artikkelen er kommentert av Arne Åsberg på lederplass (2). Mouland og medarbeidere refererer en studie hvor gentest er så sentralt at mesteparten av konklusjonen i sammendraget handler om det. Den omtalte gentestingen er imidlertid ikke nevnt under materiale og metode, og synes ikke å være godkjent av etisk komité. Når både Fylkestrygdekontoret og Fylkesmannen i Aust-Agder er medansvarlige institusjoner, blir dette påfallende. Det er underlig at Tidsskriftet trykker en vitenskapelig...

21.04.2005: Terje Risberg besvarer i Tidsskriftet nr. 4/2005 (1) mitt innlegg i samme nummer (2), der jeg kommenterte Risberg og medarbeideres artikkel om komplementær behandling i sykehus (3). Det er godt å vite at Risberg og hans medforfattere selv forstår hva de formidler til oss andre. Enda bedre ville det ha vært om også leserne forstår det. Når «3 separate spørsmål» stilles i en medisinsk gallup om betaling av komplementær behandling og således gir svarprosenter på langt over 100, ville det kanskje vært bedre å la dem som skal besvare spørsmålene, få en rubrikk som gir mulighet til å kombinere...

07.04.2005: Stortinget vedtok høsten 2003 at for å imøtekomme provenykravet, skulle fra 1.3. 2004 kun tiazid kunne foreskrives som førstevalg ved mild til moderat ukomplisert hypertensjon. Helseminister Dagfinn Høybråten mente dette var faglig begrunnet og henviste til den amerikanske ALLHAT-studien. I ettertid er dette vedtaket sterkt kritisert, og ingen fagmiljøer innen dette feltet i Norge er villig til å stå frem for å bekrefte at de har vært premissleverandør for avgjørelse. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, der Atle Fretheim arbeider, støtter midlertid ALLHAT-resultatene og ministerens...

07.04.2005: Arne Schjøths tilsvar til mitt innlegg i Tidsskriftet nr. 23/2004 (1, 2) krever dessverre en kommentar. Nok en gang må hans misforståelser om homoseksualitet oppklares. Først hans forståelse av «den tause majoritet». Det er korrekt at mange holder sin seksuelle orientering skjult, men årsaken til dette er at de opplever det som umulig å stå frem som homofil (3). Mange forsøker derfor å leve heterofilt som forventet av omgivelsene, hvilket forklarer at enkelte er mottakelig for «livshjelp og reorientering». Å leve i strid med sin identitet går på bekostning av liv og helse, og ved å utnytte...

07.04.2005: Det foreligger ingen representativ undersøkelse som har kartlagt spekteret av homofile erfaringer og holdninger innen den tause majoritet. Det gjelder også NOVA-rapporten. Jeg har likevel ikke betvilt at det innen denne gruppe er homofile som lider under negative holdninger fra omgivelsene. Men til forskjell fra Monica Wegling betviler jeg heller ikke at både åpne og skjulte homofile også har andre og forskjellige typer av problemer. En rekke personlige vitnesbyrd fra inn- og utland og faglige erfaringer viser et meget mer komplekst bilde av homofili og bifili enn det som i dag fremstilles av...

07.04.2005: Diskusjonen om diuretika, hypertensjon og koronar hjertesykdom er nesten blitt lett patetisk. Det er svært uheldig at Helsedepartementet går ut med forordninger som har et dårlig vitenskapelig grunnlag. Det ser ut til at kolleger ikke kan enes om at tiazider kan være gode i noen tilfeller og at angiotensinkonvertasehemmere (ACE-hemmere) og angiotensinblokkere er bra alternativer hos visse andre pasienter, begge kategorier pasienter med hypertensjon av mild grad. Det er likevel grunn til å merke seg hvordan ACE-hemmere og angiotensinblokkere virker – utover å senke blodtrykket. I en metaanalyse...

07.04.2005: I en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 3/2005 (1) kommenterer Sverre E. Kjeldsen min omtale av ALLHAT-studien i Tidsskriftet nr. 20/2004 (2). Heller enn å diskutere mine vurderinger av studien anklager Kjeldsen meg for «personangrep og insinuasjoner». I tilegg fremmer han påstander om hva som ligger bak mitt engasjement i debatten om valg av blodtrykksmedisin. Jeg skal ikke spekulere i hva det er som motiverer Kjeldsen. Ifølge Kjeldsen kommer jeg med «urettferdige og udokumenterte insinuasjoner» mot «den fremste elite i norsk kardiologisk forskning» fordi jeg pekte på den potensielle...

17.03.2005: I mitt innlegg om nakkesleng og dype halsmuskler i spalten Brev til redaktøren i Tidsskriftet nr. 1/2005 (1) var behandlingen pasienten fikk hos kommunefysioterapeuten ikke korrekt beskrevet. Hun behandlet ham i alt sju ganger over tre uker med øvelser med henblikk på styrking og koordinasjon av de dype nakkemusklene. De fem første behandlingene ble gitt etter injeksjoner, de to første også etter varme og massasje. Den sjette og sjuende behandlingen omfattet i hovedsak evaluering og pasientinstruksjon om egne øvelser. Mitt hovedanliggende med innlegget var selvsagt behandlingen av nakkesleng...

17.03.2005: Ingar O. Skalpe kritiserer i Tidsskriftet nr. 24/2004 Hans Fredrik Dahls beskrivelse av den nevrologiske undersøkelsen av Vidkun Quisling i forbindelse med rettssaken i 1945 (1). Undersøkelsen bestod av grundig utarbeidede rutineundersøkelser ved Rikshospitalet. Men flere spørsmål gjenstår, blant annet dette: Var virkelig undersøkelsene indisert? Psykiatriprofessor Randolf Alnæs mente at de ikke var (2). Mistanken om frontal hjernetumor skyldtes en angivelig personlighetsforandring som skulle ha funnet sted etter tiltaltes hjelpearbeid sammen med Nansen. Mennesker som kjente Quisling fra...

17.03.2005: Jeg har ikke «kritisert Hans Fredrik Dahls beskrivelse av den nevrologiske undersøkelsen av Vidkun Quisling», men Dahls fullstendig feilaktige beskrivelse av de nevroradiologiske undersøkelser carotisangiografi og luftencefalografi. Dersom hans beskrivelser hadde vært korrekte, hadde jeg sagt meg helt enig i Dahls påstand om at «prosessen var uhyre smertebringende, og dertil ytterst risikabel». Hva er det som har fått Dahl til å endre sin noenlunde korrekte beskrivelse i Quisling-biografien fra 1992 til en meget dramatisk og fullstendig feilaktig beskrivelse i den reviderte utgaven fra 2004? I...

17.03.2005: Tidsskriftet nr. 1/2005 bringer en redegjørelse for fire tilfeller der pasienten kommer til sykehus med noe uspesifikke symptomer. I alle tilfellene foreligger det en subaraknoidalblødning som overses eller feiltolkes som mental lidelse (1). I arbeidet med å analysere aspekter ved en kvinneorientert medisin (eller kvinnehelse) hevdes det at symptomer hos kvinner ofte bagatelliseres eller psykologiseres bort. Det artikkelforfatterne av denne juridiske/kliniske utredningen ikke trekker frem, er at i alle de fire tilfellene av feildiagnose i denne rapporten dreier det seg om en sykdom som ikke er...

17.03.2005: Vi har med stor interesse lest Johanne Sundbys innlegg og er glade for at vårt innlegg bidrar til refleksjoner og debatt. At kvinneperspektivet på denne måten også blir fremhevet, synes vi er utmerket. Vurderingstemaet i tilsynssaker vil oftest være hvorvidt helsepersonell har handlet forsvarlig. I vårt innlegg om oversett subaraknoidalblødning og forsvarlighet er utdrag av forsvarlighetsvurderingene i de enkelte sakene gjengitt. I vår forsvarlighetsvurdering inngår: Om alle relevante anamnestiske opplysninger er fulgt opp Om det er gjort adekvate undersøkelser Om det er gitt adekvat...

17.03.2005: Legesteinkløver (Melilotus officinalis), hvitsteinkløver (Melilotus alba) og strandsteinkløver (Melilotus altissima) finnes alle i Norge. Meli er gresk for honning, og lotus er et gammelt navn på mange planter. Legesteinkløver og hvitsteinkløver er meget like, bortsett fra fargen, og finnes først og fremst på tørr grus langs veier og jernbaner (1). Legesteinkløver er gul, slik bildet, som er tatt ved en gangvei langs Sandvikselven, viser. Blomstene sitter i toppen av stilkene som et aks. De har en duft av kumarin, som minner om duften av tørt høy. Blomsterduften kommer best frem når blomstene...

17.03.2005: Undertegnede var i de flodbølgerammede områdene på Sri Lanka en uke etter tragedien. Leger kom fra hele verden, klare til å medisinere og til å reparere brukne bein, men hvordan helbreder man en hel nasjon som har mistet ektefeller, barn, hjem – et helt liv? Dette er utfordringen legene møter. Det var først og fremst det forferdelige synet av barna, så mange barneliv som var gått tapt, og foreldre som hadde mistet sine barn, som gjorde inntrykk. Sri Lanka var det landet som i forhold til innbyggertallet hadde det høyeste antall døde av tsunamien. Mer enn 30 000 mennesker døde i løpet av...

17.03.2005: En rekke undersøkelser viser at leger ikke innrapporterer bivirkninger. I en artikkel heter det at «innleggende lege mistenkte medikamentbivirkninger i 24 % av tilfellene, men ingen ble innlagt under denne diagnosen. Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1). Den amerikanske legemiddelkontrollen (FDA) skriver at «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). Det er flere årsaker til at leger ikke innrapporterer bivirkninger, men de viktigste...

17.03.2005: Jeg har lest Yngvar Christophersens bok Diabetes for livet (1), som ble anmeldt i Tidsskriftet nr. 1/2005 (2). Ifølge Christophersen har jeg type 3-diabetes, hvilket er utlagt at min kone har hatt type 1-diabetes de siste fem årene og vi har et barnebarn på ti som fikk diabetes to år gammel. Min kone er sykepleier og jordmor, selv er jeg lege, om enn kun en skarve kirurg. Selv med vår faglige bakgrunn har diabetes vært en utfordring og vanskelig, til dels uforståelig, i det daglige liv. For andre, spesielt foreldre til små barn med diabetes, må dette være forferdelig vanskelig. Christophersens...

03.03.2005: I Tidsskriftet nr. 1/2005 rapporterer Helge Stormorken & Frank Brosstad signifikant økt vannlatingsfrekvens hos pasienter med fibromyalgi (1). Vannlatingsfrekvens sier i seg selv ikke noe om blærefunksjonen så lenge pasientene ikke har målt volum ved vannlating. I artikkelens ramme for hovedbudskap er et av de tre punktene at «vannlatingstypen er preget av urge, hos mange også av inkontinens» (1). Disse påstandene er ikke underbygd i hovedteksten. Det er ikke angitt noen tall på hvor mange pasienter som har unormalt sterk vannlatingstrang (urgency) eller urininkontinens. Den nærmeste...

03.03.2005: Innlegget fra Trygve Talseth & Hans Hedlund gir oss nok en mulighet til å understreke følgende forhold: Anamneseopptak av pasienter med fibromyalgi, som også omfattet kartlegging av naturlige funksjoner som vanlig, gav oss mistanke om at disse pasienter har unormalt hyppig vannlating, både daglig og nattlig. Mistanken ble forsøkt bekreftet ved en spørreskjemaundersøkelse blant medlemmer av Norsk Fibromyalgi Forening, der det kreves at diagnose er stilt av lege. Pasienter og kontrollpersoner ble spurt om å telle sine daglige og nattlige miksjoner. Det ble lagt vekt på å unngå at pasientene fikk...

03.03.2005: Med spørreskjema om ett vannlatingsparameter, hyppighet, rapporterer Helge Stormorken & Frank Brosstad i Tidsskriftet nr. 1/2005 at kvinner med fibromyalgi har signifikant hyppigere vannlating dag og natt enn friske kvinner, henholdsvis 9,2 og 2,2 ganger mot 5,7 og 0,2 ganger (1). Forfatterne diskuterer ikke årsakene til hyppig vannlating, de nevner bare blæren. Hyppig vannlating (pollakisuri) er et uspesifikt symptom som har flere årsaker. For å vite om pollakisuri er uttrykk for patologisk blærefunksjon, må man kjenne døgnvolumet. Spørsmålet er: Har pasienter med fibromyalgi en prerenal (ev...

03.03.2005: Svaret til Bjørn Klevmark, som har et saklig innlegg uten å dømme oss nord og ned, ligger stort sett i innlegget til Talseth & Hedlund. Men Klevmark tar opp et viktig punkt: en eventuell organisk sammenheng mellom fibromyalgi og hyppig vannlating. Fra vårt materiale på ca. 600 pasienter har vi 100 DNA-prøver fra en rekke familier med fibromyalgi i tre generasjoner der mønsteret er dominant. Under vårt forsøk på å publisere det, er det avfeid som psykosomatisk smitte. Men vi har motargumenter. For det første: Både i vårt og andres materiale forekommer fibromyalgi fra tidlig barnealder. For det...

03.03.2005: I pressen er det fra tid til annen reportasjer om gamle og deres hverdag, der store og små hverdagsproblemer og måten de løses på belyses. Slutten på livet – døden – det eneste som er helt sikkert, blir skjøvet vekk. Noe av den samme virkeligheten møter oss i alkoholdebatten for tiden. Studier viser at alkoholmisbruk og alkoholisme årlig koster samfunnet beløp i milliardklassen. Antall alkoholikere og personer med risikoatferd er oppimot 8 – 10 % av den mannlige befolkningen, og kvinnene kommer raskt etter. Til tross for slike tall viser debatten at det er få som tar problemene på alvor...

03.03.2005: Flere har pekt på faren ved å medikalisere normale tilstander, men velmente råd til samfunnet blir ofte tilspisset av mediene og laget om til kritikk og konflikt. Hovedparten av vår daglige innsats er jo til stor nytte for folk. Men utviklingen, som vi selv er med på å drive frem aktivt eller passivt, stiller jeg meg mer tvilende til. I vår profesjon mener vi det er etisk å hjelpe folk til å bevare og forbedre sin helse. Vi arbeider ut fra at frihet fra sykdom er det viktigste i livet. Det var rimelig sant i gamle dager. Men husk at helse defineres som fullstendig somatisk, psykisk og sosialt...

03.03.2005: Jeg er lege, 50 år gammel. For 20 år siden gikk jeg kraftig ned i vekt og fikk, som den første i familien, påvist «ungdomsdiabetes». Etter diagnosesjokket startet jeg med insulininjeksjoner og gjenvant min normalvekt på ca. 80 kg etter noen måneder. Jeg har alltid prioritert å være i god form og har i mange år løpt ca. 50 kilometer per uke. Om vinteren, når føret tillater det, bytter jeg ut mye av løpingen med skigåing. Sykkel bruker jeg året rundt. Hele familien, kone og to ungdommer, trener en del sammen. Vårt innbyrdes nivå ligger innenfor rammen ± 20 % slik at treningen blir meningsfull...

03.03.2005: En meddelelse i daværende British Medical Journal i 1925 om bruken av blybensin ble omtalt i Tidsskriftet nr. 5/1925 (1) og gjengitt i Tidsskriftet nr. 2/2005 (2). Meddelelsen slutter slik: «Saavidt vites, er bruken av denne olje forbudt i byen New York, og der uttales det haab, at det samme maa bli tilfældet i England (Brit. med. Journal, 7de februar 1925.)» Blybensin var imidlertid tilbake i markedet allerede i januar 1926 og ble der i tilnærmet 50 år etter at bruken ble tillatt av The Public Health Service (3). Dette skjedde etter at en klinisk undersøkelse av bensinstasjonsarbeidere i...