06.10.2005: Jeg anbefalte i et innlegg i Dagens Næringsliv i 1998 at staten skulle fullfinansiere et forskningslaboratorium innen hvert medisinske fagområde og bruke dette som referanse i faglige spørsmål (1). Bakgrunnen for innlegget var uro over kommersielle aktørers samarbeid med fagpersoner hvis habilitet kunne bli påvirket. Utviklingen i Norge har dessverre gått i motsatt retning. Universitetene med fakultetene og deres institutter har kvittet seg med sitt demokratiske kontrollapparat (2) og i stedet ansatt ledere og styrer med sterke kommersielle interesser. Dette åpner for økt korrupsjon, på...

22.09.2005: Vi er glad for at boken Mellom nostalgi og avantgarde. Distriktsmedisin i moderne tid (1), som vi var redaktører for, inspirerer til debatt. Vi oppfatter imidlertid kommentarene fra Steinar Hunskår i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2005 som avsporende (2), dels fordi han mistolker bokens budskap og dels fordi han ikke anerkjenner bokens grunnideer. Mye av bokens originalitet ligger i et flerfaglig perspektiv, og et samarbeid mellom praksis og akademi, mellom kunst og vitenskap og mellom medisin, sosiologi, historie, pedagogikk og filosofi. De ulike forfatterne har ulike syn, og vi har ikke tilstrebet...

22.09.2005: Olaug Lian & Eivind Merok meiner at eg har mistolka bodskapen i boka og heller ikkje aksepterer grunnideane ho bygger på. Mitt innlegg i «For og imot»-spalta var med vilje prega av spissformuleringar, slik sjangeren gir rom for, som også John Nessa sitt innlegg (1). Dei som vil lese ei tradisjonell bokmelding, finn den i same nummer av Tidsskriftet (2), der meiningsinnhaldet ikkje er så ulikt mitt på fleire punkt. Eg tek gjerne opp att at eg tilrår boka som lesestoff i ein viktig debatt om distriktsmedisin og allmennmedisin. Og eg anerkjenner redaktørane sitt sterke engasjement for saka...

22.09.2005: Som stedlige tillitsvalgte for Legeforeningen har vi i snart halvannet år fått stadige spørsmål om hva som foregår i legenes lønnsforhandlinger. Som det vil vites, var det jo ikke alle sykehusleger som profitterte på overgang til statlig arbeidsgiver, så spørsmålene virker berettiget. Men de er ikke lette å svare på. Informasjon fra sentralt hold har åpenbart bare nådd ut til noen få utvalgte. Etter gjentatte omganger med lesing av Tidsskriftet og nettsøk står vi nokså tomhendte tilbake. Faktisk virker det uklart om sykehuslegers lønn overhodet er inne på listen over det Legeforeningen...

22.09.2005: I kjølvannet av legionellaepidemien i Østfold i mai/juni 2005 er det i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2005 flere interessante artikler om legionella, herunder både en originalartikkel om smitteoppsporing og miljøkartlegging i Trondheim (1) og to lederartikler (2, 3). I den ene lederartikkelen skriver Preben Aavitsland: «Undersøkelse for legionella med dyrking eller polymerasekjedereaksjon er antakelig fåfengt. Verken et positivt eller negativt svar kan, når det foreligger, si om legionella er til stede i anlegget» (2). Undertegnede har stusset over dette utsagnet. Vi kan være enig i at et negativt...

22.09.2005: Jeg kan forsikre kollegene Holm og Sagen om at det ikke er noe forhandlingsområde hvor Legeforeningen de siste årene har engasjert seg med større innsats enn når det gjelder sykehuslegers lønns- og arbeidsvilkår. Informasjon om forhandlingenes gang og resultatene kan alltid bli bedre, og jeg kan bare beklage at dette ikke har vært opplevd som tilfredsstillende. Resultatet av avtalen fra 2003 var generelt relativt godt for legene. Like klart er det at resultatet varierte mellom foretakene og også mellom legegrupper innad i det enkelte foretak. En av foreningens intensjoner ved årets oppgjør var...

22.09.2005: Utsagnet blir ganske forståelig når det leses i sin sammenheng, nemlig som en beskrivelse av legionellatestenes manglende plass i risikovurdering av vannanlegg (1). Legionella finnes i ferskvann og kan dermed bli påvist i anlegg som benytter ferskvann. Antakelig vil man finne mer legionella jo mer man leter. I Trondheim fant man bakterien i en rekke vannanlegg da man først lette (2). Hyppigere testing av anleggene ville ganske sikkert ført til funn i enda flere anlegg (3). Det naturlige forløpet av legionellaforurensning av vannanlegg er fortsatt for en stor grad ukjent. Sannsynligvis varierer...

22.09.2005: Steinar Hunskår gir i Tidsskriftet nr. 15/2005 en utmerket oversikt over medikamentell behandling av overaktiv blære-syndrom (1). I avsnittet om behandlingsstrategi tilrår han helt korrekt blæretrening som et godt supplement til medikamentell behandling. Det bør imidlertid også poengteres at blæretrening alene, gjerne sammen med livsstilsråd, kan være tilstrekkelig (2), slik at medikamentell behandling kan unngås. Medikamentell behandling kan gi bivirkninger, og effekten på symptomene er ofte ikke imponerende. Kun drøyt halvparten av pasientene kan sies å ha god nytte av tablettbehandling med...

22.09.2005: Eg takkar Hjalmar Schiøtz for innlegget med nyttige og supplerande kommentarar til artikkelen min. Eg kan i all hovudsak slutte meg til dei synspunkta han kjem med. Når det gjeld blæretrening aleine, kan det godt prøvast først, men medikamenttilbodet er no så godt at dette i praksis blir forsøkt aleine, i beste fall samstundes med blæretrening. Eg synes kombinasjonen bør tilstrebast, og trening bør halde fram lenge aleine for dei som har dårleg effekt av medikament eller som har kontraindikasjonar. Eit tilleggsmoment er at muskarinreseptorantagonistane er godkjende for refusjon på blå resept...

22.09.2005: Bjørn-Inge Larsen ved Sosial- og helsedirektoratet svarer på mitt innlegg i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2005 (1, 2). Jeg finner grunn til å bemerke følgende. Jeg sår ikke tvil om nytten av at det offentlige har kjøpt inn 1,2 millioner doser Tamiflu, men påpeker den mulige utilstrekkeligheten. Larsen sier at det er bred enighet om at vaksiner er det viktigste tiltaket mot influensa, det være seg den årlige, så vel som ved en pandemi. Det er riktig, men når vi snakker om det første anslaget av en helt ny pandemi, kan vaksiner umulig ha noen særlig effekt. Larsen anfører at det vurderes som lite...

22.09.2005: Forsiden på Tidsskriftet nr. 12/2005 provoserte meg. Ikke fordi det var mitt eget speilbilde som dukket frem mellom dagens aviser (jeg er også en av de 2 700 brystkreftopererte), men fordi kommentaren til bildet, undertegnet av Lise Høie fra Foreningen for brystkreftopererte, hadde som overskrift: Retten til å føle seg hel (1). Jeg har forståelse for at mange kvinner – og menn – har sterke følelser knyttet til det å måtte fjerne et bryst. Men jeg mener Foreningen for brystkreftopererte har valgt feil fokus når retten til å få utført rekonstruksjon av bryst gjøres til en hovedsak, slik dette...

22.09.2005: I Serena Tonstads oversiktartikkel i Tidsskiftet nr. 2/2005 om legemidler for røykeavvenning (1) skriver hun at ingen alternative behandlingsmetoder, som hypnose og akupunktur, har vist klar effekt. En metaanalyse på transcendental meditasjon og reduksjon av bruk av nikotin har vist at transcendental meditasjon var signifikant mer effektivt enn alle andre intervensjonsformer (2). Middeleffektstørrelsen for transcendental meditasjon var 2 – 5 ganger større enn for andre intervensjonsformer, inkludert mer enn to ganger større enn effektstørrelsen for nikotinerstatning (15 studier) og klonidin...

22.09.2005: Det er foreslått å gjøre det enklere å forskrive det narkotiske stoffet metadon. Hvis forslaget vedtas, vil det bli enda vanskeligere for leger å motstå det presset de stadig utsettes for fra narkomane som vil ha metadon. Det er ikke utenkelig at f.eks. skoleelever som ikke består en viktig eksamen, i stedet satser på en «metadonkarriere». Det er ingen prinsipiell forskjell på alkoholisme og narkomani. Man behandler ikke alkoholikere ved å gi dem alkohol. Det er da heller ingen grunn til å behandle narkomane ved å gi dem narkotika (metadon). En slik politikk fører bare til nyrekruttering av...

08.09.2005: Jeg har en kommentar til artikkelen av Elise Christine Bjørkholen og medarbeidere om miksjonsuretrocystografi (MUCG) i Tidsskriftet nr. 12/2004 (1). Hovudbudskapet om at gjennomføringen av miksjonsuretrocystografi bør bedres, er ikke nødvendig å kommentere. Det er indikasjonsstillingen jeg vil sette søkelyset på. Da miksjonsuretrocystografi er en invasiv undersøkelse, ressurskrevende og ubehagelig for både pasient, foreldre og personale, og dessuten krever relativt stor stråledose, må det sterke argumenter til for å forsvare metoden. Når man går inn på indikasjonsstillingene for undersøkelsen...

08.09.2005: Indikasjonsstillingene for miksjonsuretrocystografi (MUCG), og hvorvidt disse samsvarer med empirisk kunnskap, lå utenfor det vi ønsket å belyse i vår artikkel. Derfor har vi heller ikke vurdert i hvilken grad metoden kan erstattes av ultralyd eller andre mindre invasive undersøkelser, eller om den er førstevalg ved de indikasjonene vi fant beskrevet i litteraturen. Hovedbudskapet vårt er at gjennomføringen av undersøkelsen kan forbedres: Informasjonsskrivene bør få bedre layout, tekst og bilder, informasjon til fremmedspråklige bør utarbeides og mer rutinemessig bruk av sedasjon bør vurderes...

08.09.2005: Vår artikkel Har stemningsstabiliserende legemidler noen plass i behandlingen av schizofreni? i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2005 (1) inneholder en tabell over legemiddelinteraksjoner. Etter at manuskriptet ble akseptert for publisering, er det publisert en studie som basert på to pasienter indikerer at kombinasjonsbehandling med karbamazepin og quetiapin kan gi lave serumnivåer av quetiapin (2). Også upubliserte data, som omtales i den fullstendige preparatomtalen for Seroquel (3), tyder på at det eksisterer en slik interaksjon. Resultater fra analyser av rutineprøver ved Avdeling for klinisk...

08.09.2005: Jeg leste med stor interesse Helge Stormorkens & Frank Brosstads artikkel om fibromyalgi og hyppig vannlating i Tidsskriftet nr. 1/2005 (1). Lederartikkelen i samme nummer var tankevekkende, og de som ennå ikke har hatt anledning til å lese den, burde gjøre det. Selv om det faglige miljøet kritiserer designet av studien, kan problemene i forbindelse med publikasjonen være et eksempel på at nyskapende hypoteser holdes nede fordi de utfordrer autoritetene (2). Jeg har i mange år holdt på med behandling av fibromyalgi ut fra Maharishi Ayurveda, som inkorporerer indisk tradisjonell medisin...

08.09.2005: Jeg mangler kunnskap til å bedømme forfatterens behandlingsmodus. Men den må verifiseres på et stort og adekvat kontrollert materiale. Kan resultatene verifiseres, vil den bli ønsket velkommen av alle som sliter med denne miskjente lidelse. Det finnes rundt 200 000 av dem i landet. Ettersom vårt materiale viste at denne lidelsen er dominant arvelig, er CIGENE, senteret for funksjonell genomforskning (FUGE) på Ås, klare til å gå i gang med DNA-prøvene. Prøvene er nå 13 år gamle pga. mangel på finansiering. Vi håper at det endelig skal lykkes å foreta disse undersøkelsene, slik at mulighetene...

08.09.2005: Jeg har stått på for at B-grenkandidatene ved vår avdeling får utvidet sin tellende tjenestetid fra seks til 18 måneder. Det er ikke snakk å opprette noen ny stilling. I den forbindelse er saksgangen som følger: Min søknad skal attesteres av min klinikksjef, som igjen sender den videre til sykehusadministrasjonen. Herfra går den til det regionale helseforetaket, som sender den videre til Nasjonalt råd for utdanning av legespesialister og legefordeling, som sender den videre til Legeforeningen, som igjen sender den til et bedømmelseutvalg bestående av spesialister. Fra disse spesialistene går...

25.08.2005: Truls Myrmel & Stig Eggen Hermansen gir viktige kommentarer til artikler om kardiogent sjokk i Tidsskriftet nr. 10/2005 og nr. 11/2005. I sitt innlegg tar de opp to forhold: Kirurgisk revaskularisering og bruk av levosimendan. Myrmel & Hermansen mener det kan være et underforbruk av kirurgisk revaskularisering hos denne pasientgruppen. De viser til SHOCK-studien, hvor nær 40  % i «revaskulariseringsarmen» ble operert (1). Det kan godt være at kirurgisk revaskularisering benyttes for lite ved akutte koronarsyndromer, men det er ikke lett ut fra SHOCK-studien å definere den kirurgiske...

25.08.2005: I Tidsskriftet nr. 11/2005 skriver Shahnaz Soudaei om insulin som blodsukkersenkende behandling (1). Det mest alvorlig misvisende, og som vi her ønsker å kommentere, omhandler bruk av insulin i behandlingen av pasienter med type 2-diabetes. Soudaei hevder blant annet: «Vi ser også komplikasjoner hos personer med type 2-diabetes som på grunn av iatrogen insulinresistens har brukt mer insulin enn sitt fysiologiske behov i flere år. De får først komplikasjoner i de aller tynneste blodkarene og deretter makroangiopati». Det er uheldig dersom insulinbehandling av type 2-diabetikere oppfattes som...

25.08.2005: Som det fremkommer av mitt innlegg i Tidsskriftet nr. 11/2005 (1) la jeg merke til at mine pasienter som hadde type 2-diabetes og stod på konvensjonell insulinbehandling, hadde svingende blodsukkerverdier. De hadde stadig hypoglykemi etterfulgt av hyperglykemi. Som en av disse pasientene sa: «Jeg føler ofte at jeg har for lavt blodsukker. Når jeg måler, er det 2 eller 3. Jeg merker det med én gang. Jeg blir som en gal og spiser alt syltetøy eller noe annet søtt som jeg finner. Senere er verdien for høy.» Ofte var det slik at jo mer kost- og mosjonsbevisst pasienten var, desto mer svingte...

25.08.2005: Preben Aaavitsland har i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2005 en nyttig og aktuell lederartikkel (1). Ett av hans hovedpunkter er at de senere års utbrudd av legionærsykdom viser nytten av fagområdet samfunnsmedisin, som ifølge Aavitsland er i krise og mangler oppgaver. Som mikrobiolog vil jeg påpeke betydningen også av mikrobiologisk kunnskap i overvåking, forebygging, diagnostikk og smitteoppsporing ved legionærsykdom. Vellykket smitteoppsporing ved utbrudd av epidemisk sykdom er avhenging av et nært samarbeid mellom ekspertise på flere fagområder, slik erfaringene fra utbruddet av legionærsykdom i...

25.08.2005: Minst 15 kommunale, statlige og private etater og firmaer bidrog til oppklaringen av utbruddet i Sarpsborg og Fredrikstad. Flere mikrobiologiske laboratorier, og i stor grad Telelab, bidrog. Min lederartikkel (1) var blant annet en hyllest til de kommunale samfunnsmedisinerne i Sarpsborg og Fredrikstad, som ledet dette tverrfaglige samarbeidet på en utmerket måte, i tråd med bestemmelsene i smittevernloven og kommunehelsetjenesteloven. Det lokale smittevernarbeidet blir selvsagt best når kommunelegen kan samarbeide med dyktige spesialister i kommunene, i spesialisthelsetjenesten og i statlige...

25.08.2005: Idet vi viser til vår artikkel om infantile spasmer i Tidsskriftet nr. 15/2005 (1), vil vi gjøre oppmerksom på at de første resultatene fra den engelske prospektive undersøkelsen som er omtalt i artikkelen er publisert (2). Dette skjedde etter at vårt manuskript ble akseptert for publisering. Forfatterne gjengir resultater etter 14 dagers behandling og konkluderer med at det var mer sannsynlig at spasmene opphørte ved hormonbehandling enn ved behandling med vigabatrin. Barn med tuberøs sklerose ble holdt utenfor studien, da forfatterne mente det allerede foreligger sterke holdepunkter for at...

25.08.2005: I sin lederartikkel om hjerneslagbehandling i Tidsskriftet nr. 12/2005 (1) gir professor i geriatri Torgeir Bruun Wyller uttrykk for faglige synspunkter og holdninger som vi finner å måtte kommentere. Vi er enige i at etableringen av egne hjerneslagenheter var et viktig medisinsk fremskritt, og at alle pasienter med symptomer på hjerneslag umiddelbart skal innlegges i en kompetent slagenhet, ikke minst for å få en riktig nevrologisk diagnose (2). Wyller understreker at det aller viktigste etter et hjerneslag er «å gi hjernen best mulig betingelser for reparasjon». Det er udiskutabelt at...

25.08.2005: Jeg vil takke Christian Lund og medarbeidere for deres kommentar, som gir meg anledning til å utdype mine synspunkter. Jeg forstår imidlertid ikke hva som får dem til å karakterisere lederartikkelen som et «feilslag», for så vidt jeg kan se, har de ikke påvist feil i min fremstilling. Vi er enige om at en presis og rask diagnostikk er viktig for pasienter med hjerneslag, og at det ved mange norske avdelinger i så måte er et forbedringspotensial. Dette ble også understreket i min lederartikkel. Vi er også enige om ønskeligheten av å utvikle og ta i bruk mer spesifikk og individualisert...

25.08.2005: Tilstanden kardiogent sjokk ble omtalt av Geir Øystein Andersen og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 10/2005 (1) og av Rune Eggum og medarbeidere (2) og Rune Wiseth (3) i nr. 11/2005. Vi vil berømme forfatterne for å bringe frem viktige aspekter ved kardiogent sjokk, men artiklene krever etter vår mening noen kommentarer. For det første vektlegges ikke kirurgisk revaskularisering tilstrekkelig. I SHOCK-studien ble ca. 40 % av pasientene operert akutt, noe som er en viktig forutsetning for den gunstige effekten av tidlig revaskularisering på bedret overlevelse ved kardiogent sjokk. Kirurgisk...

25.08.2005: Vi takker for kommentarer fra Myrmel & Hermansen. I vår artikkel vektla vi betydningen av akutt revaskularisering ved kardiogent sjokk (1). Kortest mulig tid fra symptomdebut til revaskularisering betyr spart myokard og bedret prognose. Som angitt av Myrmel & Hermansen og referert av oss ble initial revaskularisering i SHOCK-studien utført enten ved angioplastikk (64 %) eller koronarkirurgi, og median tid til revaskularisering var henholdsvis 0,9 og 2,7 timer. Studien ble utført i 1990-årene, før bruk av stenter og GP IIb/IIIa-hemmere. Myrmel & Hermansen referer til en utmerket artikkel hvor...

11.08.2005: Det er riktig som Ole M. Hetta skriver, at hovedbestemmelsen i pasientrettighetsloven § 4-1 omhandler pasientens rett til å medvirke til behandling, samt å nekte å ta imot helsehjelp. Dette ble også beskrevet i artikkelen som Hetta omtaler. Dersom man legger til grunn at helsepersonelloven § 7, slik Hetta skriver, «skal sikre at pasienter får øyeblikkelig hjelp selv om de er i en tilstand hvor de verken kan gi samtykke eller avslå helsehjelp», er unntakene gitt i pasientrettighetsloven § 4-9 overflødige. Dersom man med helsepersonellovens § 7 kun siktet til de situasjoner hvor det ikke er...