11.08.2005: Per Nortvedt tar opp et viktig tema i Tidsskriftet nr. 8/2005, nemlig pasienters rett til å nekte helsehjelp (1). Hans anvendelse av jusen og spesielt feiltolkning av helsepersonelloven § 7 gjør dog at budskapet i innlegget blir misvisende og feilaktig. Denne paragrafen gjelder først og fremst helsepersonellets plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp. Bestemmelsen i § 7 må tolkes ut fra overskriften, som sier øyeblikkelig hjelp; den er ikke en hjemmel til tvangsinngrep mot ikke samtykkende pasienter. Kapittel 4 i pasientrettighetsloven omhandler pasientens rett til å få informasjon og til å...

11.08.2005: Det er riktig som Ole M. Hetta skriver, at hovedbestemmelsen i pasientrettighetsloven § 4-1 omhandler pasientens rett til å medvirke til behandling, samt å nekte å ta imot helsehjelp. Dette ble også beskrevet i artikkelen som Hetta omtaler. Dersom man legger til grunn at helsepersonelloven § 7, slik Hetta skriver, «skal sikre at pasienter får øyeblikkelig hjelp selv om de er i en tilstand hvor de verken kan gi samtykke eller avslå helsehjelp», er unntakene gitt i pasientrettighetsloven § 4-9 overflødige. Dersom man med helsepersonellovens § 7 kun siktet til de situasjoner hvor det ikke er...

11.08.2005: Svein Steinert & Hassse Melbye presenterer i Tidsskriftet nr. 8/2005 gode begrunnelser for å redusere turnustiden for leger (1). En form for turnustjeneste er avslutningen på legers grunnutdanning i de fleste land vi sammenlikner oss med. Helt siden 1954, da turnustjenesten ble innført i Norge, har turnustiden vært en praktisk del av opplæringen til legeyrket (2). De siste årene har studiestedene i Norge lagt inn mer praktisk tjeneste i selve studiet, og på den måten får medisinstudenter ofte en enklere overgang til senere legearbeid enn de som har studert i utlandet. Det er vist at...

11.08.2005: Det er ikke lenger mulig å arrangere kurs som skal gi tellende timer med støtte fra noen industri som kan tenkes å «korrumpere» leger. Er dermed legenes videre- og etterutdanning nøytral og fri for påvirkning fra farmasiens side? Dette er i så fall en naiv tanke, siden bruddet mellom farmasøytisk industri og Legeforeningen faktisk kom fra industrien etter initiativ fra legemiddelfirmaet Pfizer. Bruddet syntes å være godt organisert, ikke ulikt Ylf-opprøret i 1996, ikke uventet, siden begge hadde samme regissør. Pfizer og andre store firmaer trakk seg som samarbeidspartnere for Nordisk kongress...

11.08.2005: I redaktørens lederartikkel i Tidsskriftet nr. 10/2005, om stortingsmeldingen om legemiddelpolitikk, tar Charlotte Haug på nytt opp sitt syn på Kunnskapssenterets manglende uavhengighet i forhold til helsemyndighetene (1). Fordi intensjonen med etableringen av Kunnskapssenteret bygger på behovet for å etablere en institusjon med nødvendig uavhengighet, er det naturlig igjen å gi noen kommentarer. Først det formelle. Kunnskapssenteret er, i likhet med for eksempel Folkehelseinstituttet og universitetene, et statlig forvaltningsorgan. Disse kan generelt instrueres av overordnet organ, men...

11.08.2005: I tre ulike lederartikler denne våren har jeg tatt opp et emne som opptar mange i helsetjenesten, nemlig utviklingen av kunnskapsgrunnlaget for medisinsk praksis (1)- (3). Hva er riktig medisin, hvilke helsetjenester bør vi tilby - og hvorfor? Det finnes ikke noe enkelt svar på disse spørsmålene, og det er et hovedpoeng i alle tre artiklene. Dels fordi det neppe finnes noen enkel oppskrift som kan produsere medisinske sannheter (3) og dels fordi ulike aktører har ulike interesser og preferanser og derfor vil gi informasjon ulik vekt og konkludere forskjellig. Mitt poeng har ikke vært å...

30.06.2005: K. Wiger og medarbeidere redegjør i Tidsskriftet nr. 9/2005 for infeksjoner hos immunsupprimerte barn (1). Under omtalen av virusinfeksjoner nevnes også polyomavirus. Dette er et meget aktuelt problem hos voksne (og barn) som blir nyretransplantert. Det er tre kjente polyomavirus som kan infisere mennesker: humant simianvirus 40 (SV40), JC-virus og BK-virus. Human SV40-infeksjon begynte med kontaminerte vaksiner. Det er fortsatt uklart om SV40-virus kan smitte mellom mennesker. JC-virus og BK-virus har fått navn etter den pasient der de først ble beskrevet. Asymptomatisk infeksjon med BK-virus...

30.06.2005: Det var med undring vi leste redaktørens mini-leder i Tidsskriftet nr. 8/2005, der hun laster IT-sjefer for å være overbeskyttende (1). IT-systemene med brannmurer ved Ullevål universitetssykehus var spesielt nevnt. Det er sykehusledelsens ansvar å klargjøre hvilket sikkerhetsnivå foretaket må ha. Administrerende direktør er ansvarlig for at lover og påbud etterkommes, og IT-sjefer følger ledelsens instruksjoner. Sykehusene må ha et langt høyere sikkerhetsnivå enn for eksempel universitetene på grunn av kravene til sikring av pasientdata. Så egner da heller ikke, som påpekt av Datatilsynet...

30.06.2005: Vi takker Karsten Midtvedt for påpeking av uklarheter i vår kortfattede tabell over virusinfeksjoner hos immunsupprimerte barn. Familien papoaviridae er delt inn i de to genera polyomavirus og papillomavirus. Polyomavirus er å finne i mange dyrearter og er relativt artsspesifikke. Viktige arter av humane virus innen denne slekten er JC-virus og BK-virus, meget sjelden også SV40-PML-virus. Vi erverver disse første to virus ved asymptomatisk infeksjon i løpet av barndom og ungdom, og rundt to tredeler av oss har i voksen alder antistoff som også signaliserer en latent bærertilstand. Som Midtvedt...

30.06.2005: Etter ett års erfaring med bruk av Manusnett, Tidsskriftets Internett-baserte system for forfattere og fagvurderere, og de første erfaringene med SERUS, system for rapportering av utdanningsvirksomhet i sykehus, viser det seg at Ullevål universitetssykehus er et av et fåtall sykehus som ikke tillater leger å bruke nettets muligheter til å sende skjemaer og laste opp og ned vedlegg. På denne måten hindres leger i å delta i faglig samarbeid og til på enklere og raskere måter å utføre pålagte plikter. Da vi ble klar over at bruk av Manusnett var et problem ved Ullevål, skrev vi brev til...

30.06.2005: Eg ser på Aftenpostens nettsider at det i Thailand er fjerna flugelarver frå nasen til ein kvinneleg pasient. Eg veit ikkje kor sjeldan dette tilfellet er, men eg har faktisk behandla pasient med same tilstand. I 1985 arbeidde eg ved Brahmanbazar Health Clinic i Moulwibazar i Sylhet-provinsen i Bangladesh som utsending for Santalmisjonen i eit NORAD-prosjekt. Ei midaldra kvinne presenterte rikeleg med «maggots» i nasen. Eg var usikker på behandlingsmetode, men konfererte med ein erfaren britisk lepralege, dr. Cochran, som hadde arbeidd i 30 – 40 år i India og Bangladesh. Han var tilfeldigvis...

30.06.2005: Jeg gjør meg noen tanker etter lederartikkelen av Torleiv Ole Rognum i Tidsskriftet nr. 6/2005 om identifiseringsarbeidet etter flodbølgekatastrofen i Asia (1). Han avslutter artikkelen med en henvisning til hva som hjelper ham i å takle de inntrykk han får i slike katastrofesituasjoner. I slike situasjoner er det viktig, som Rognum nevner, med faglig fokus, god organisering av dagene med briefing og debriefing samt ulike aktiviteter og samhold på fritiden. Det er dessuten en trygghet å ha et livssyn, en ideologi eller en idé om livet også i slike sammenhenger. Når Rognum avslutter...

30.06.2005: I sin lederartikkel i Tidsskriftet nr. 8/2005 om maktfordelingsprinsippet og statlig styring av kunnskap (1) omtaler redaktøren enkelte prinsipielt sett interessante spørsmål som jeg ønsker å kommentere. Hvem er staten? Staten er i et demokrati folket, dvs. samfunnets mekanismer for dels å organisere offentlig virksomhet og dels å ivareta den utøvende makt som lovgiver (Stortinget) har gitt myndighetene. I Norge utføres det meste av helseforskningen i statlige institusjoner (universiteter, høyskoler og institutter) eller i heleide statlige helseforetak som alle tildeles sine ressurser over...

30.06.2005: I artikkelen til Mishra og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 7/2005 om kirurgi ved alvorlig blødersykdom (1) savnes en omtale av kirurgi som behandling av blødersykdommen. Jeg ble involvert i behandling av blødere som spesiallege og senere overlege ved Kirurgisk poliklinikk, Rikshospitalet i tiden 1966 – 86. Det forbauser meg at det i artikkelen står at det ved utgangen av 2002 var registrert bare 119 pasienter med en eller annen form for blødersykdom. I mars 1972 var det registrert 257 pasienter i Norge med slike plager, hvorav 15 med von Willebrands sykdom. Ved alvorlig hemofili starter...

30.06.2005: Sverre E. Kjeldsen hevder følgende i et leserinnlegg i Tidsskriftet nr. 7/2005: «På Kunnskapssenterets brevpapir ble jeg i full offentlighet anmeldt til Legeforeningen for faglige kommentarer på et medisinsk debattmøte, omskrevet og misforstått av to journalister.» (1). Som direktør for Kunnskapssenteret har jeg brakt følgende på det rene fra sekretær for Rådet for legeetikk: Den omtalte klage er innsendt til Rådet for legeetikk fra bl.a. Signe Flottorp ved brev av 11.2. 2004 på brevark uten hode/firmalogo, m.a.o. på helt nøytralt papir (Åsmund Hodne, personlig meddelelse). Kunnskapssenteret...

30.06.2005: Kjell A. Nøkleby kommenterer vår artikkel om kirurgi ved alvorlig blødersykdom (1). Han savner en omtale av kirurgi som behandling av blødersykdommen, og han er overrasket over at det bare er registrert 119 pasienter med blødersykdom i Norge. Nøkleby har dessverre ikke fått med seg at det i artikkelen står at det er registrert 1 119, ikke 119, pasienter med blødersykdom i Norge ved utgangen av 2002. Tabell 1 i artikkelen redegjør nærmere for de ulike diagnosegruppene, og tabellen viser at pasienter med von Willebrands sykdom utgjør den største gruppen. Vi er kjent med Nøklebys innsats som en...

30.06.2005: John-Arne Røttingen har rett i at formuleringen «på Kunnskapssenterets brevpapir» var upresist; det riktige er at Signe Flottorp undertegnet som «forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjeneste og fastlege ved Klemetsrud legesenter i Oslo». Det endrer jo ikke sakens realitet, nemlig at Kunnskapssenteret og flere av dets ansatte stod bak den godt planlagte og nøye gjennomførte personhetsen jeg var utsatt for vinteren 2004 fordi jeg våget å kritisere Regjeringens meget uheldige tiazidvedtak. Det viser seg at tiazidvedtaket dreide seg om et nærmest tilfeldig ad hoc provenykrav uten støtte...

30.06.2005: Jeg vil gjerne komme med noen synspunkter i anledning artikkelen av Svein Steinert & Hasse Melbye, Utdanning av allmennleger – hva kan vi lære av Nederland?, i Tidsskriftet nr. 8/2005 (1). Skal en redusert turnustjeneste hjelpe våre ferske kolleger ut i fast jobb? Eller er dette en måte å få bort den økende ventelisten på autorisasjon av leger? Hvorvidt man skal kutte ned på tiden for å bli spesialist i allmenmedisin, er opp til spesialitetskomiteen. Men spør du meg, så er det å kutte ned på turnustiden en altfor enkel utvei for en nokså vanskelig og i omfang voksende problemstilling...

30.06.2005: Har dere hørt om EMSO? De fleste har nok ikke det. EMSO står for European Medical Students’ Orchestra, som er et symfoniorkester bestående av medisinstudenter og enkelte ferdige leger fra hele Europa, og som samles ti dager i året til en intensiv symfoniorkestersamling på meget høyt nivå, med konsertavslutning og en eller flere konserter. Orkesteret har møttes hvert år siden 1993. Orkesterets dirigent, australieren David Banney, arbeider halv tid som hudlege og halv tid som profesjonell dirigent. Han har dirigert orkesteret uten vederlag siden 1999. Arrangeringen av orkestersamlingen har gått...

30.06.2005: Et viktig poeng i våre to artikler i Tidsskriftet nr. 8/2005 er at vi i større grad bør se grunn-, videre- og etterutdanning av leger i sammenheng (1, 2). Forkortet turnustjeneste i sykehus er ikke noe mål i seg selv, men kan trolig være hensiktsmessig. Kapasitets- og kvalitetsproblemene i sykehusturnus er allerede betydelige. Dette ble bekreftet av mange unge leger under turnuskonferansen i Oslo 27. april 2005. Vi er uenig med Christian Siva i at en reduksjon av turnustjenesten er første steg for å avvikle den. Vi tror derimot at det å satse på en kortere turnustjeneste med høy kvalitet er en...

30.06.2005: I det siste har det kommet flere rapporter fra USA hvor man bemerker at amblyopi kan behandles i tenårene. I Tidsskriftet nr. 9/2005 (1) er det referert til en randomisert studie publisert i aprilutgaven av Archives of Ophthalmology, hvor barn i alder 7 – 17 år deltok (2). Blant deltakerne var kun 103 i aldersgruppen 13 – 17 år, mens 404 var i aldersgruppen 7 – 12 år. 25 % av tenåringene responderte på behandling, og ingen oppnådde visus 1,0. Endelig visus ble sammenliknet med visus før bruk av ny optimal brillekorreksjon. Opplysninger om mange basisfakta mangler, slik som hvor mange som...

30.06.2005: I Tidsskriftet nr. 8/2005 omtales håndtering av barn med hjertebilyd (1, 2). Ved nyoppdaget bilyd har kun 10 % av henviste barn medfødt hjertefeil, og erfarne barnekardiologer kan identifisere disse ved anamnese og klinisk undersøkelse alene. Det hevdes at henvisningspraksis og samarbeid mellom primærlege og spesialist bør bedres. I en lederartikkel i samme nummer tar Holmstrøm og Thaulow til orde for at barn som henvises til de store sykehusene, bør undersøkes med ekkokardiografi (3). Siden hjertebilyd hos barn er relativt vanlig, blir det viktig å velge ut de riktige pasientene til riktig...

30.06.2005: Tidsskriftet har nylig hatt en temaserie om sykehusmedisin (1). De eldre blir flere, krever mer og lever lenger med til dels komplekst sammensatte medisinske sykdommer som de også skal kunne behandles for i sykehus. Slike pasienter utgjør en økende andel av sykehuspasientene (1, 2). Institusjonsinfeksjoner er relativt hyppig forekommende, og er en viktig medvirkende årsak til at pasienten blir lagt inn i sykehus (3, 4). Infeksjoner utgjør et smittepress både i sykehjem, sykehus og andre helseinstitusjoner som deltar under en pasients behandlingsforløp. Pasienter kan ha nedsatt...

30.06.2005: Norge kjøper inn 1,2 millioner doser oseltamivir (Tamiflu) til beredskapslager for en eventuell pandemi av influensa A(H5N1), og det har vært noe diskusjon i medier om privat forhåndslagring av influensamedisiner. I et intervju i VG 3.2. 2005 anbefalte jeg slik hamstring. Dette førte til at det i løpet av noen få uker ble solgt ca. 20 000 doser Tamiflu, selv om Sosial- og helsedirektoratet samme dag kom med følgende formaning: «Norske leger bør vise tilbakeholdenhet med å skrive ut preparater med oseltamivir i medikamenter til personer som er friske. Personer som er syke bør prioriteres, blant...

30.06.2005: Ved å anskaffe tilstrekkelig antivirale medikamenter til å behandle en tredel av befolkningen, har regjeringen gjort en betydelig investering på vegne av det norske folk. En rekke land har valgt en tilsvarende tilnærming, og Norge er fullt på høyde med andre land når det gjelder dekningsgrad. Vi ser at Gunnar Hasle i sitt innlegg igjen foreslår privat hamstring av influensamedisin og sår tvil om nytten av den valgte strategien mot en influensapandemi. Etter Sosial- og helsedirektoratets oppfatning er det en statlig oppgave å ha et beredskapslager av legemidler mot en slik situasjon. Vi har...

16.06.2005: Vi noterer oss at Pfizer verken beklager eller begrunner sin uriktige påstand om at «Pfizer og mange andre selskaper gir bort legemidlene som trengs i behandling av hiv/aids-rammede i utviklingsland» i Kirkens Nødhjelps annonsebilag. I stedet vises det til trist statistikk om mangel på helsepersonell og AIDS-epidemiens katastrofale omfang. Pfizer forsøker å tone ned den viktige rollen prisen på medikamenter spiller for tilgjengeligheten i fattige land. I likhet med nasjonale helseprogrammer har også Leger Uten Grenser problemer med å skaffe kvalifiserte lokale medarbeidere i mange...

16.06.2005: Dagens medisinske hverdag er blitt gjennomsyret av evidensbasert medisin med relativ risiko (RR) som målestokken på effekt, forekomst av bivirkninger og det som til en hver tid defineres som «god medisinsk behandling». Med den pågående heksejakten på COX-II-hemmerne blir man på ny minnet om dette. Nok en gang mister klinikeren en effektiv og godt tolerert behandling pga. statistisk signifikant økning av en eller annen form for «alvorlig» bivirkning, denne gang hjerteinfarkt og slag. Denne gangen er det COX-II-hemmerne som blir brent på bålet, men for noen år siden var det «den nye p-pillen»...

16.06.2005: I løpet av neste tiårsperiode vil legemiddelindustrien bare i Norge omsette legemidler for et hundretall milliarder kroner og bruke et titall milliarder kroner på markedsføring. Avisen Los Angeles Times stilte nylig på lederplass et betimelig spørsmål: «Når så mye står på spill, hvilke statlige vaktbikkjer er det som beskytter forbrukerne? Uheldigvis, de er mer chihuahuaer enn rottweilere» ​(1)​. Den amerikanske legemiddelkontrollen FDA er tildelt kun 33,4 millioner dollar for budsjettåret 2006 til å overvåke sikkerheten for de legemidler som allerede er på markedet, en almisse ved siden av de...

16.06.2005: To tredeler av verdens HIV/AIDS-syke, ca. 25 millioner mennesker, bor i Afrika sør for Sahara. I denne regionen finner man flere av verdens fattigste land. Landene har få ressurser til alene å bekjempe sykdommen, som tar livet av hele generasjoner av befolkningen. Det internasjonale samfunnet, inkludert de rike landene, frivillige organisasjoner, private aktører og FN-systemet, må trå støttende til i en skala som langt overgår tidligere innsats. Kurt Hanevik i Leger Uten Grenser er i et innlegg i Tidsskriftet nr. 6/2005 (1) kritisk til Pfizer, som i et bilag til Aftenposten blant annet påpekte...

02.06.2005: Inger Cecilie Stridsklev og undertegnede er enige om et viktig poeng i vår debatt: De kolleger som undersøkte Quisling, handlet i god tro. Når det gjelder Stridsklevs påstand om at den eneste effekt av undersøkelsen var å redusere Quislings muligheter for å legge frem sitt eget syn på saken, må jeg si meg uenig. Dersom man hadde påvist en frontal hjernetumor som kunne forklare hans noe eiendommelige oppførsel under okkupasjonstiden, kunne han ifølge norsk lov ikke henrettes, men måtte idømmes sikring. Jeg er imidlertid enig med Stridsklev i at det nok er tvilsomt om Quisling ville fått en...