22.06.2006: Noen ganger kan man undre seg over hva redaksjonen avviser som «ikke aktuelt for publisering i Tidsskriftet». Et tema som nærmest har vært fraværende i spaltene de siste 20 år, er kvinners psykiske reaksjoner etter spontanabort og provosert abort. Når det gjelder undersøkelser om reaksjoner etter spontanabort, foreligger det ingen tidligere studier om dette i Norge. Om provosert abort er det gjort noen få undersøkelser, ved Berthold Grünfeld i 1975 og ved Babill Stray-Pedersen i 1993. Dette skulle tilsi at temaet har høy aktualitet, ikke minst fordi det hvert år ved norske sykehus behandles ca...

22.06.2006: Anne Nordal Broens innlegg gir meg anledning til å gi noen generelle opplysninger om Tidsskriftets redaksjonelle rutiner og – muligens – rydde noen misforståelser av veien. Alle manuskripter som sendes inn til Tidsskriftet, gjennomgår en selvstendig redaksjonell vurdering av bl.a. relevans og holdbarhet – uavhengig av hvem som sender dem inn eller hvor de ev. tidligere har vært presentert eller vurdert. Dette er vanlig prosedyre i alle vitenskapelige tidsskrifter. Det er også helt vanlig at ulike tidsskrifter gjør ulike vurderinger. De vitenskapelige manuskripter som etter vurdering av...

22.06.2006: I Tidsskriftet nr. 8/2006 har Johnsson & Moan en artikkel med tittelen Rytmer, depresjoner og lys (1) som fordrer en kommentar. Forfatterne bruker begrepet «mørketidsdepresjon» som synonymt med «seasonal affective disorder» (SAD), noe som er helt galt. Det finnes ikke noe begrep som benevnes «mørketidsdepresjon» i dette forskningsfeltet. Meg bekjent har ingen påvist noen spesiell type depresjon som er knyttet til mørketiden om vinteren, verken i Norge eller andre steder. Rosenthal og medarbeidere, som lanserte begrepet «seasonal affective disorder» i 1984 (2), mente at tilstanden var...

22.06.2006: Vi har lest Vidje Hansens innlegg og er enige i at mye rundt begrepet «seasonal affective disorder» (SAD) er usikkert. I psykiatrien vil man kanskje finne verktøy for å stille «skarpere» diagnoser. Samtidig brukes begrepet i utstrakt grad i vitenskapelig litteratur. Vi er oppfordret til å bruke norske betegnelser/ord og valgte derfor oversettelsen «mørketidsdepresjon», som sannsynligvis blir forstått av de fleste ikke-spesialister. Et alternativ hadde vært «vinterdepresjon», som er brukt av blant andre Lewy og medarbeidere (1). Døgnrytmenes betydning for «seasonal affective disorder» er basert...

22.06.2006: Arne Pedersens minneforelesning er blitt en tradisjon ved Legeforeningens kurs for kvalitet og sikkerhet. I år ble forelesningen holdt 20. mars av Jens Winther Jensen, formann i Den almindelige danske lægeforening, og Beth Lilja Pedersen, sekretariatsleder i Dansk Selskab for Patientsikkerhed. Danmark har nå i vel to år hatt en lov om rapportering og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten, og foredragsholderne gjorde rede for de meget positive danske erfaringene. Her i landet er man nå i ferd med å opprette et nasjonalt senter for pasientsikkerhet, og de danske erfaringene er...

22.06.2006: Statens helsetilsyn beklager at det i Molven & Holmboes tilsvar (1) til et innlegg av Oftebro og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 10/2006 (2) ble gitt en upresis gjengivelse av artikkelen det ble referert til (3). Denne artikkelen tar utgangspunkt i en gjennomgang av tilsynssaker mot allmennleger fra perioden 2000 – 02. Som Oftebro påpeker (2) var det i 44 % av tilfellene der fylkeslegene mente det var grunn til reaksjon at Statens helsetilsyn hadde sammenfallende vurderinger. Det var delvis sammenfall i 15 % av tilfellene. Dette innebærer manglende sammenfall i anvendelse/tolking av...

08.06.2006: Genefec er et diagnoseverktøy for symptomatiske pasienter. Kreft i tykk- og endetarm er den hyppigst forekommende kreftform i Norge, og det er velkjent at tidlig diagnostikk av tykktarmskreft er knyttet til svært gode behandlingsresultater. Leger står foran en betydelig utfordring ved at symptomene ofte er utydelige og uspesifikke. Terskelen for å bruke en invasiv test som koloskopi blir derved høy. I praksis ser vi at legen ofte velger å bruke en ikke-invasiv test til å detektere blod i avføringen (FOBT). Lav sensitivitet og lav spesifisitet ved slike tester leder til det problemet Gunnar...

08.06.2006: I sin artikkel om behandling av akutt hjertesvikt i Tidsskriftet nr. 6/2006 omtaler Anders Hodt og medarbeidere nesiritide, en rekombinant B-type natriuretisk faktor (1). Jeg antar det er Tidsskriftets svært lange trykketid som er årsak til at forfatterne unnlater å omtale to publikasjoner som dokumenterer overdødelighet hos pasienter behandlet med nesiritide, antakelig pga. utvikling av akutt nyresvikt (2, 3). Akutt nyresvikt er sterkt assosiert med overdødelighet etter akutt hjerteinfarkt og perkutan intervensjon (4). For å forebygge nyresvikt kan behandling av akutt hjertesvikt måtte...

08.06.2006: Det er nå ni år siden Statens helsetilsyn kom med sine faglige krav til fødeinstitusjoner, fordi det er viktig at leger og øvrig personell får tilstrekkelig erfaring og kompetanse for å ivareta problemer omkring svangerskap og fødselshjelp på en profesjonell måte. En fødeavdeling bør derfor ha minst 400 – 500 fødsler per år for å få kalle seg fødeavdeling. Utvalget som vurderte saken, mente at 10 – 15 keisersnitt og 10 – 15 operative vaginale forløsninger per lege utgjør «et minimum behandlingsvolum for å opprettholde nødvendig operativ kompetanse for hver lege, og hos personalet for øvrig.»...

08.06.2006: Vi takker Jon Henrik Laake for verdifull tilleggskommentar til vår artikkel om behandling av akutt hjertesvikt og slutter oss til hans presiseringer.

08.06.2006: Takk til Knut Rasmussen, som i Tidsskriftet nr. 8/2006 setter på dagsordenen pasientrettighetsloven § 2-1 (1). Slik jeg forstår Rasmussen, er det bare de sykeste («en svært syk pasientgruppe») som skal ha rett til helsehjelp innen en definert frist. Han går i rette med fagfelter som «med gjennomsnittlig meget lav alvorlighetsgrad hos pasientene opererer med meget høye andeler med rett til nødvendig hjelp». Loven opererer bare med to grupper pasienter: De med rett til nødvendig helsehjelp, og pasienter uten slik rett. Lov og forskrift sier ikke noe eksplisitt om grupper som ikke skal ha...

08.06.2006: Jeg takker Bjørn Modalsli for interessante kommentarer til min kronikk. Uenigheten mellom oss er neppe stor, men noen nyanser kan kreve kommentarer. Det er riktig at lov og forskrift deler pasientene i to grupper, de som har og de som ikke har rett til nødvendig helsehjelp. En slik todeling av individer der det egentlig er snakk om en full skala av tilstander, vil aldri kunne bli helt rettferdig. Som beskrevet mener jeg at forskriften definerer gruppen med «rett til nødvendig helsehjelp» så skarpt at det bare er en del av våre pasienter som vil tilfredsstille kravene. Modalsli har rett i at...

08.06.2006: I Tidsskriftet nr. 8/2006 har Johan Moan & Alina Carmen Porojnicu en interessant artikkel om vitamin D, som bl.a. dannes ved soleksponering av huden, og dets betydning for flere sykdommer (1). Forfatternes hovedkonklusjon er at vi bør revurdere vår restriktive holdning til soling og solariumbruk. Som en viktig premiss for denne konklusjonen anfører forfatterne at «en rekke nyere undersøkelser med betydelig tyngde viser at solstråling, sannsynligvis via D-vitaminsyntese i hud, har følgende positive helsevirkninger: Reduksjon av høyt blodtrykk og insidens av hjerte- og karsykdommer, forbedring...

08.06.2006: Vår oversiktsartikkel har ført til mange spørsmål. Vi har rikelig med belegg for alle påstander, men fant ikke plass for mer enn 65 referanser. Det er lite i en bredt anlagt artikkel. Vi innser at vi ikke klart nok har fått frem det dilemmaet man møter når man skal gi publikum nyttig informasjon om positive og negative sider ved soling og solariebruk. Vi forstår at saken blir vanskelig fordi noen soler seg for mye med hudkreft som følge, mens andre grupper får for lite sol. Forskerne skal bidra med fakta, hvilket vi prøvde, mens helsemyndighetene skal formulere informasjonen til publikum. Vi...

08.06.2006: Vegard Bruun Wyller skriver i Tidsskriftet nr. 7/2006 at målinger av autonom aktivitet er fraværende i norsk forskning (1). Det stemmer nok ikke. Den slags målinger er i Norge mye brukt innen psykologisk og psykosomatisk forskning (2, 3). Vår gruppe av gastroenterologer har, i samråd med psykologiprofessor Sven Svebak, i en lengre periode brukt respiratorisk sinusarytmi (RSA), dvs. mikrofluktuasjoner i hjertefrekvens, som mål for vagusnervefunksjon og strømledningsevne i hud (skin conductance) som mål for sympatikusfunksjon (2, 4). Dette er validerte og enkle tester for autonome variabler (3)...

08.06.2006: Jeg har ikke skrevet (eller ment) at «målinger av autonom aktivitet er fraværende i norsk forskning», slik Undeland & Berstad hevder. Mine to hovedpoenger var som følger. Det autonome nervesystemet spiller sannsynligvis en viktig rolle ved mange lidelser, men innsikten i de patofysiologiske mekanismene er foreløpig begrenset, og mer forskning er påkrevd. På dette punktet tror jeg vi er helt enige. Måling av autonom nerveaktivitet byr på store metodologiske utfordringer, noe innlegget til Undeland & Berstad bekrefter. De refererer blant annet til forskning der respiratorisk sinusarytmi later...

08.06.2006: I Tidsskriftet nr. 5/2006 siterer Charlotte Haug sir Isaac Newton: «Hvis jeg har sett lenger, er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper» (1). I et innlegg i nr. 9/2006 tillegger Pål Møller Carl Gustav Jung dette utsagnet og mener at meningsinnholdet da blir noe annerledes (2). Det er godt mulig at Jung kan ha sagt det, og det er trolig at heller ikke Newton var først ute. Imidlertid er det fra ham det er best kjent, fra et brev til Robert Hooke omkring 1676. Bakgrunnen for utsagnet, og dermed meningsinnholdet, er imidlertid ikke så flatterende som man kan få inntrykk av. I...

08.06.2006: Under overskriften «Colorectal Cancer – tidlig diagnostisering gir god prognose» beskrives Genefec i en helsides annonse i Dagens Medisin (1). Testen beskrives som en sensitiv DNA-test til tidlig påvisning av kolorektal cancer. Ved henvendelse til firmaet for dokumentasjon har jeg fått utlevert en artikkel som omtaler selve prinsippet for testen (2), samt en artikkel fra Dagens Medisin som ikke inneholder data fra populasjonsundersøkelser (3). Et søk på PubMed over «Genefec» gav intet resultat, søk på «colorectal, screening, DNA» og andre kombinasjoner gav heller ikke artikler om større...

25.05.2006: Vi er to sykepleiere som i desember 2005 deltok på de årlige Demensdagene i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens (NKA). Forbauselsen var stor da vi oppdaget at det ikke var noen utstilling av litteratur om demens på arrangementet, slik det alltid har vært tidligere år. Vi fikk opplyst at på grunn av Legeforeningens vedtak om at «tellende utdanningstilbud i legers videre- og etterutdanning skal arrangeres uten økonomisk og praktisk medvirkning fra firmaer» (landsstyremøtevedtak på Loen i 2004), måtte arrangøren og Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelsen (NFF) avstå...

25.05.2006: Takk for innlegget, som gir meg en mulighet til å komme med noen avklarende kommentarer. Legemiddelindustriforeningen (LMI) vedtok et par måneder før Legeforeningens landsstyremøte i Loen i 2004 at LMIs medlemsforeninger ikke ville bidra på kurs som var tellende i legers utdanning. I LMIs retningslinjer står det: «Enhver direkte eller indirekte økonomisk medvirkning i aktiviteter som gir tellende timer i legers videre- og etterutdannelse er ikke tillatt.» Legeforeningen gjorde deretter et tilsvarende vedtak i Loen: «Tellende utdanningstilbud i legers videre- og etterutdanning skal arrangeres...

25.05.2006: Antonie Giæver Beiske spør i Tidsskriftet nr. 6/2006 om Det medisinske fakultet i Oslo virkelig ønsker å satse på forskning (1). Innlegget tar utgangspunkt i kurset Medisinsk forskningsmetode – introduksjonskurs, som i mars i år var sterkt overtegnet, med 170 påmeldinger til 60 plasser. Dette er et forskerkurs ved fakultetet og dermed del av doktorgradsutdanningen. Det er obligatorisk for doktorgradsstudenter og forskerlinjestudenter. Forskerkursene skal primært dekke behovet for doktorgradsstudenter, men det er selvfølgelig svært positivt at andre deltar, i den grad det er ledige plasser...

25.05.2006: Det er forunderlig at det medisinske miljøet og befolkningen generelt har vist så liten skepsis til bruken av såkalte selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-preparater), særlig siden vi i nær historie har gjort dyrekjøpte erfaringer med medisiner mot psykiatriske lidelser. Bare ved å se korte 40 år tilbake i historien vil vi kunne se et mønster som ikke er brutt; nye «fantastiske» preparater blir lansert og bivirkningen er få, om ikke fraværende. Barbiturater var i sin tid medisin mot psykiske symptomer og var svært populære. De ble lagt på hyllen i 1971, da man erfarte at bivirkninger og...

25.05.2006: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 5/2006 drøfter Solveig Dahl og medarbeidere forholdet mellom traumatisering og smerter hos en gruppe flyktninger som var blitt henvist til (daværende) Psykososialt senter for flyktninger (1). Et hovedfunn i deres studie var en signifikant sammenheng mellom sterke kroniske smerter og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), mens det ikke var sammenheng mellom smerter og type/antall traumatiske hendelser. Det hjelper imidlertid lite med statistisk signifikans når man ikke vet noe om de 60 % som ikke deltok i undersøkelsen. Forfatterne medgir i diskusjonsavsnittet noe...

11.05.2006: Mange av oss har lenge visst at legemiddelprodusenter er maktbastioner som styrer sine prioriteringer ut ifra profitthensyn. Riktignok vil de alle fremstå som pasientens beste venn, men det er en nødvendig del av en markedsføring som maksimerer fortjenesten. For å få tillit i markedet – først og fremst hos legene – er det viktig stadig å utvikle bedre og/eller billigere produkter eller produkter som brukerne tror er bedre. Vel vitende om produsentenes sans for det pekuniære prøvde jeg å påvirke dem til å utvikle et produkt som kunne forebygge føling ved diabetes. Det er særlig to situasjoner...

11.05.2006: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 5/2006 klargjør Olav Molven og medarbeidere en del av prosessene omkring vurderingen av forsvarlighetskravet i helsepersonelloven og sammenhengen med å gi advarsel til helsepersonell pga. uforsvarlig virksomhet (1). De retter særlig oppmerksomheten mot om helsepersonell utfører sin virksomhet riktig i henhold til «god praksis». Det vises imidlertid ikke til noe eksisterende system som skal sikre at «god praksis» er riktig praksis i henhold til helsevesenets overordnede målsetting – å sikre økt livslengde og god livskvalitet. God praksis er ifølge...

11.05.2006: Det er positivt at Helge Oftebro og medarbeidere og forhåpentlig også andre benytter uttalelser og avgjørelser fra tilsynsmyndigheten til å starte viktige faglige debatter. Oftebro gir oss en anledning til å utdype vårt innlegg når det gjelder den faglige standard vi må veie tilsynssaker opp mot. Helsetilsynet må vurdere en del forhold/hendelser opp mot hva som må antas å være gjeldende praksis i norsk helsetjeneste. I mange sammenhenger vil dette kunne utledes av nasjonale veiledere fra fagmiljøer eller myndigheter. For mange fagområder legger Helsetilsynet til grunn at oppdaterte norske...

11.05.2006: Per Helge Måseide polemiserer i Tidsskriftet nr. 7/2006 mot Rådet for legeetikk for at de har kommet med kritikk av meg for at jeg ikke kontrollerte hvordan jeg ble gjengitt i Dagbladet 11.2. 2004 i den såkalte tiazidsaken (1). I sitt tilsvar skriver Jo Telje på vegne av rådet: «Den aktuelle saken viser jo nettopp at journalisten har feiltolket og spisset et utsagn som Kjeldsen sier han ikke fikk endret» (2). Det er faktisk verre enn det. I et innlegg i Tidsskriftet nr. 5/2006 refererte jeg det meningsløse sitatet som jeg ble konfrontert med av Dagbladet: «Vanndrivende medisin er veldig bra...

11.05.2006: Rådet for legeetikk vurderte Kjeldsens utsagn i Dagbladet ut fra etiske regler for leger (1) og har senere presisert begrunnelsene (2, 3) og imøtegått beskyldningene om inhabilitet (2). Rådet har ingen tilføyelser utover dette.

11.05.2006: Vi har med interesse lest artikkelen til Ragnar Eriksen og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 6/2006, der de presenterer en grundig undersøkelse med 23 pasienter med høyresidig hjertesvikt (1). De konkluderer med at hjertesvikt medfører økt renal resistens- og pulsindeks (eller pulsatilitetsindeks) pga. trykkstigning i nyrevene og nyreparenkym. Vi tillater oss å knytte noen kommentarer til dette, da vi er noe uenig i tolkingen av funnene. Det har lenge vært kjent at økt resistensindeks (RI) for intrarenal blodstrøm korrelerer med grad av nyreskade ved primær nyresykdom og kan brukes til å...

11.05.2006: Takk for interessante tilbakemeldinger fra Midtvedt & Brabrand. Vi er selvsagt ikke uenig i at renal resistensindeks (RI) kan påvirkes av flere ulike faktorer, og ser ikke bort fra at for eksempel aktivering av angiotensinsystemet kan bidra til å forklare høye verdier for renal resistens hos pasienter med høyresvikt. Imidlertid kan vi heller ikke se bort fra det faktum at kaval hypertensjon gir trykkmedierte variasjoner i gjennomstrømmingen i både levervene og portvene, slik det fremgår av vår artikkel. Det er derfor nokså nærliggende å tenke seg samme grad av trykkpåvirkning også i nyrevenen...