11.05.2006: Mange av oss har lenge visst at legemiddelprodusenter er maktbastioner som styrer sine prioriteringer ut ifra profitthensyn. Riktignok vil de alle fremstå som pasientens beste venn, men det er en nødvendig del av en markedsføring som maksimerer fortjenesten. For å få tillit i markedet – først og fremst hos legene – er det viktig stadig å utvikle bedre og/eller billigere produkter eller produkter som brukerne tror er bedre. Vel vitende om produsentenes sans for det pekuniære prøvde jeg å påvirke dem til å utvikle et produkt som kunne forebygge føling ved diabetes. Det er særlig to situasjoner...

27.04.2006: I Tidsskriftet nr. 5/2006 siterer Charlotte Haug sir Isaac Newton: «Hvis jeg har sett lenger, er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper» (1). Det er blitt meg fortalt at «Jeg ser lenger fordi jeg står på hans skuldrer» er et sitat av Jung, som skal ha brukt det da han ble spurt hvem han var som torde kritisere Freud. Sitatet får da et helt annet innhold enn det som forklares i redaktørens lederartikkel (1).

27.04.2006: Dette spørsmålet stiller Antonie Giæver Beiske meget betimelig i et innlegg i Tidsskriftet nr. 6/2006 (1). Hun bruker mangelen på relevante kursplasser for vordende forskere til å belyse mangelen på reell satsing. Det er all grunn til å stille spørsmål ved den reelle viljen til å løfte norsk medisinsk forskning og den nasjonale forståelsen for hva som må til. Av og til kan oppløftende initiativ komme fra mindre miljøer som tradisjonelt er sterkt presset på klinisk drift. Et slikt eksempel er Sykehuset Telemark, som, trass i rekordhøy «produksjon», har skaffet seg en viss økonomisk handlekraft...

27.04.2006: Haakon Lindekleiv har skrevet en udmærket artikel i Tidsskrifter nr. 24/2005 om de norske lægers forståelse af medicinerlatin (1). Han konkluderer, at de norske læger har utilstrækkelige kundskaber i dette emne. Samtidig foreslår han, at alle fire universiteter får et obligatorisk undervisningsprogram. Jeg vil gerne fuldt ud støtte Lindekleivs forslag om, at alle universiteter i Norge følger op med et kursus på 26 timer i latin, som man har ved Universitetet i Bergen. Fra mit virke som universitetslærer ved det medicinske fakultet i Tromsø fra 1981 til 2002 har jeg erfaring for, at ovenstående...

06.04.2006: Statens legemiddelverk skriver i sitt tilsvar i Tidsskriftet nr. 24/2005 at de fikk full støtte i rettsapparatet på at godkjenningen av Seroxat skjedde på en betryggende måte (1). Til dette er å bemerke at den eneste som kunne si noe om kvaliteten på godkjenningsprosessen, professor Johannes Setekleiv, ikke ble ført som vitne i tingretten. Det ble feilaktig opplyst at han var avgått ved døden (2). I praksis innebærer dette at Oslo tingrett ingen mulighet hadde til å vurdere uaktsomhetsspørsmålet, ettersom den angjeldende legemiddeldokumentasjon av motparten heller ikke ble tillatt fremlagt som...

06.04.2006: Legemiddelverket har følgende korte kommentar til advokat Asbølls replikk: Tingrettens dom baserer seg blant annet på sakkyndige professor Ivar Øyes uttalelse. Han hadde tilgang til all klinisk dokumentasjon. Professor Johannes Setekleivs vurdering av all klinisk dokumentasjonen dannet grunnlaget for godkjenningen av legemidlet. For øvrig er saken avsluttet i rettsapparatet. Vi finner det hensiktsløst å trekke frem forskjellige detaljer hvor partene har forskjellig syn. Vi anser debatten om denne saken avsluttet fra vår side.

06.04.2006: I VG 22.2. 2006 er det et oppslag om en kollega i Oslo som er kommet i Fylkeslegens søkelys (1). Jeg skal ikke her ta opp det etiske aspektet ved at tilsynsmyndigheten bruker den tabloide presse som gapestokk, jeg ble mer forundret over bruken av ordet «straff». Overskriften lyder: – Kvinnelig lege må få straff. Det ser med andre ord ut som om dette er et direkte sitat av fylkeslegen. Lenger nede i artikkelen heter det også: «Men når den åttende klagesaken på legens atferd kom inn i fjor, bestemte fylkeslegen seg for å be om at hun straffes.» Jeg mener at Helsetilsynet i sin tid brukte...

06.04.2006: Fra helsetilsynets side bruker vi aldri begrepet «straff» om våre administrative reaksjoner, verken i saksdokumenter eller i eventuelle kommentarer. Helsetjenesten og tilsynsmyndighetene har ett felles mål: En trygg helsetjeneste. Helsetilsynet skal ivareta manges interesser, også rettssikkerheten til helsepersonell. Vi bestreber oss derfor alltid på å unngå å virke dømmende. Begreper som «straff», «kalt inn på teppet» osv. er derfor helt og holdent formulert av mediene selv, hva enten det dreier seg om ingresser eller utformet som et slags «intervju». Våre bestrebelser lykkes ikke alltid når...

06.04.2006: Arbeidstilsynet er blitt gjort oppmerksom på at landets øyeklinikker fremdeles får mange henvendelser fra røyk- og kjemikaliedykkere som vil ha korrigert sitt syn med laser fordi de mener de ikke kan bruke kontaktlinser eller briller under vernemasken i skarpe oppdrag. Grunnen er at tilsynet i første versjon av veiledningen om helseundersøkelser og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere bestemte at det ikke kunne brukes kontaktlinser eller briller under vernemasken. Denne vurderingen ble gjort etter beste viten vi da hadde tilgjengelig. Høsten 2004 revurderte svenske Arbetsmiljöverket...

06.04.2006: I sin kommentarartikkel i dette nummer av Tidsskriftet slår Per Nortvedt & Reidar Pedersen fast følgende allerede i ingressen: «Når pasienter nekter helsehjelp som av helsepersonell anses å være nødvendig, reises mange vanskelige spørsmål. Det legitimerer imidlertid ikke uklar, urimelig eller detaljert lovregulering» (1). Vi har i vår artikkel i Tidsskriftet nr. 4/2006 (2) vist at det den første setningen påpeker er riktig, og at det ikke alltid er klart hvordan de mange vanskelige rettsspørsmål skal løses. Dette synes å stå i motsetning til det Nortvedt hevdet i sin opprinnelige artikkel (3)...

06.04.2006: Undertegnede, pensjonert lege, vil gjerne knytte noen personlige kommentarer til Steinar Madsens lederartikkel i Tidsskriftet nr. 4/2006 Virkestoffnavn eller merkenavn? (1). Undertegnede og ektefellen er begge kommet i vedlikeholds- og tablettalderen og har altså støtt på det omtalte «likeverdige bytte». Det gjelder for den ene Zocor, for den andre Proscar. For å lette forståelsen av problemet vil jeg lage en liten skisse av opplevelsen i 2003 av Zocor MSD (tab 1) kontra Zocor Farmagon (tab 2). Med Zocor MSD er det «så enkelt at selv mor kan». Tabell 1 Zocor MSD – o representerer tabletten Ma...

06.04.2006: Problemet Kari Ekanger tar opp, er mer knyttet til forskjeller mellom ulike legemiddelpakninger og likeverdig bytte på apotek enn til spørsmålet om bruk av virkestoffnavn. Det er viktig å slå fast at legemidler som kan byttes er medisinsk likeverdige og har samme virkning. Der er det ingen forskjeller. Forskjellene som finnes mellom legemiddelpakningene kan på den annen side ikke helt unngås når man har flere leverandører. Myndighetene stiller krav til utforming og merking av pakninger, men firmaene har en viss frihet til å lage pakningene slik de ønsker. Alle pakninger som finnes i Norge...

23.03.2006: Odd Steffen Dalgard skriver at det er forvirrende at jeg knytter bruk av radioaktive isotoper som diagnostisk hjelpemiddel til bruk av radioaktive stråler i behandling av psykisk utviklingshemmede og sinnssyke. Dette har jeg vanskelig for å forstå, fordi mitt innlegg inneholdt intet om behandling. Forvirringen ligger derimot i Fredrik Mellbyes og NOU-rapportens bruk av ordene «stråling» og «radioaktiv stråling». Mellbye uttalte i intervjuet til Dagbladet i 1998 at flere sykehus var involvert i stråleforskning på levende mennesker i 1950- og 60-årene. I NOU-rapporten står det på side 9:...

23.03.2006: På VG Nett 15.2. 2006 gikk en kardiolog, Julia Karpinska ved Akershus universitetssykehus, ut og forsikret alle eldre som trodde de var friske at de kanskje ikke var det likevel (1). Hvorfor må kolleger igjen og igjen – bare for å se sitt eget navn på trykk i mediene – komme med meningsløse brannfakler som ikke fører til noe annet enn oppblussing av angst hos mange friske mennesker? Forresten er det blitt kutyme å deklarere hvilket legemiddelfirma man samarbeider med. Det var utelatt i VG-artikkelen. Som vanlig beskyldes allmennpraktikerne for å være uvitende. De vet angivelig ikke at...

23.03.2006: Hensikten med artikkelen var ikke å komme med skremselspropaganda eller kritikk av allmennpraksis. Kunnskap i befolkningen om hjertesykdom, spesielt iskemisk hjertesykdom, kan være livreddende. Dette gjelder særlig ved uklare symptomer som f.eks. brystsmerter eller kortpustethet. Det er veldokumentert at større mediekampanjer om hjertesykdom kan forkorte den tiden det tar fra en pasient oppdager et symptom til vedkommende søker lege ved f.eks. akutt hjerteinfarkt, hvor tidlig behandling redder liv og forebygger komplikasjoner. Også ved hjertesvikt med relativt beskjedne symptomer eller ved...

23.03.2006: Innvandrere med legeutdanning og praksis fra land utenfor EØS-området får et ublidt møte med norsk helsevesen og undervisningsinstitusjoner. Dette har vært fremme i mediedebatten, spesielt i forhold til at disse legene har vært underlagt en fagprøve få norske leger ville ha bestått og som har hindret flertallet av dem i å kunne bruke sin utdanning her i landet. Det dreier seg om den trolig mest ressursrike delen av innvandrere til Norge, mange av dem kvinner fra de tidligere sovjetrepublikkene. I stedet for å bli ønsket velkommen til et norsk helsevesen som er på jakt etter spesialister, blir...

23.03.2006: I redaktørens leder om Sudbø-saken i nr. 3/2006 omtales også plagiatsaken som verserte i Tidsskriftet sist sommer (1) –  (3). Hun stiller seg direkte og åpent spørrende til den angivelige holdningen som faglig ledelse ved St. Olavs Hospital har gitt til kjenne (1). Tidligere korrespondanse med redaktøren kan ha etterlatt et inntrykk som sykehuset med dette ønsker å avkrefte. Ledelsen ved St. Olavs Hospital tar klart avstand fra enhver form for uredelighet i medisinsk forskning og vil motvirke det innad i sykehuset og i kontakt med samarbeidende institusjoner. Det betyr at ledelsen er på linje...

23.03.2006: Sudbø-saken har med rette fått stor oppmerksomhet. Det er ikke så overraskende at enkelte personer også innen forskningsmiljøet faller for fristelsen til å jukse. Videre er det viktig å påpeke at slike forskningsresultater aldri vil bli stående, siden de ikke er reproduserbare. Den fokusering som det i den senere tid har vært på publisering i de mest prestisjetunge tidsskrifter, samt på samarbeid mellom medisinsk forskning og industrielle interesser, har etter min mening ført til økt risiko for juks. Langsiktighet er ikke blitt premiert. Jeg vil tro at Sudbø, via de midler han har fått fra USA...

23.03.2006: VGs artikkel fredag 17.2. 2006 var ikke basert på et intervju med Åge Danielsen, men på sykehusets seks siders svarbrev til Helsetilsynet i forbindelse med tilsynssak på bakgrunn av den aktuelle saken om forskningsfusk. VGs oppslag gir inntrykk av at sykehuset har en mening om medforfatterne hadde lest artikkelen før den ble sendt til The Lancet. Dette er feil. Sykehuset understreker tvert imot i innledningen i brevet til Helsetilsynet at vi ikke hadde benyttet medforfatterne som «kilder i dette svar», da vi ikke ønsket å komme i konflikt med arbeidet i den formelle granskningskommisjonen som...

23.03.2006: I Tidsskriftet nr. 4/2006 skriver Legeforeningens president blant annet om forskerjukset ved Radiumhospitalet (1). Hennes beskrivelse, analyse og kommentar er som vanlig tatt fra øverste hylle. Det som imidlertid etter min mening burde vært tilføyd, er noe mer om mulige virkemidler for å unngå slike «forskningsskandaler» i fremtiden. Presidenten påpeker at forskningen er blitt stadig mer avhengig av sterke økonomiske interesser. Jeg tror det er flere enn jeg som har en følelse av at forskning i økende grad er blitt et viktig redskap for å selge noe. Det er meget beklagelig på to måter: For det...

23.03.2006: Rådet for legeetikk har kritisert Sverre Kjeldsen for ikke å kontrollere hvordan han ble gjengitt i Dagbladet 11.2. 2004 i den såkalte tiazidsaken) (1). Kjeldsen hevder på sin side at han forgjeves har forsøkt å korrigere Dagbladets oppslag (2). Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund er forundret over at Legeforeningen kan pålegge sine medlemmer å kontrollere hvordan uttalelser til pressen vil bli offentliggjort (3). Jeg synes at han har et godt poeng. Dagbladet er i likhet med de øvrige medlemmer i Presseforbundet omfattet av Vær varsom-plakaten (4). Her heter det at pressen...

23.03.2006: Per Helge Måseide polemiserer mot noe Rådet for legeetikk verken har uttalt eller ment. Verken Legeforeningen eller rådet har «oppmuntret til å gripe inn i redaksjonelle vurderinger». Heller ikke er det slik «at vi ikke anerkjenner pressens rett til selv å redigere egne produkter». Men i våre regler heter det at når en lege avgir uttalelse til mediene, bør han «sikre seg adgang til å kontrollere hvordan uttalelsen blir offentliggjort» (1). Dette er helt i overensstemmelse med pressens egne regler gjennom Vær varsom-plakaten. Den aktuelle saken viser jo nettopp at journalisten har feiltolket og...

23.03.2006: I Tidsskriftet nr. 4/2006 har Elling Kvamme en i og for seg interessant artikkel om bruk av radioaktive isotoper ved diagnostisering av schizofreni ved Dikemark sykehus i 1940-årene, noe han selv deltok i (1). Det blir imidlertid forvirrende når han knytter dette til mulig uetisk bruk av radioaktive stråler i behandlingen av psykisk utviklingshemmede og sinnssyke, en sak som vakte betydelig oppmerksomhet noen år tilbake. Den hadde sitt utgangspunkt i et intervju med tidligere stadsfysikus Fredrik Mellbye i Dagbladet i april 1998. Dette førte til at det ble opprettet en offentlig kommisjon for...

09.03.2006: For å skaffe Norge et olympisk gull må et utall barn mobiliseres i starten. Drømmen om å bli god, er en pådriver i prosessen. Den sunneste spin-off-effekten av denne mobiliseringen er alle dem som underveis blir glade i idretten sin og som fortsetter å mosjonere livet ut. Dette har vi skjønt, i hvert fall delvis, og det investeres stort i idrettsanlegg og instruktører. Kan det trekkes paralleller til forskningen? For å skaffe Norge en nobelpris trenger vi et utall forskere. De som er i prosessen, er de som skaper miljøet, og som er med på å få andre gode. De kan selv aldri være i nærheten av...

09.03.2006: I Tidsskriftet nr. 24/2005 har Legeforeningens president en artikkel om legers troverdighet (1). I den anledning vil jeg spørre Karl Jensen ved Harstad sykehus om troverdigheten av hans utsagn i spalten Brev til redaktøren i samme nummer: «Det offisielle kostholdssynet, finansielt støttet av bl.a. Coca-Cola gjennom Verdens helseorganisasjon...» (2). Jeg har arbeidet for Verdens helseorganisasjon i flere år, blant annet med helsespørsmål knyttet opp mot overforbruk av sukker, spesielt pga. søtede brusdrikker. Jeg vil be om at Karl Jensen enten legger frem troverdige kilder for sin påstand om at...

09.03.2006: For den som er interessert i å se dokumentasjon om Coca-Colas press og innblanding i arbeidet til Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefales boken Sukker – en snikende fare av Poleszynski & Mysterud (1), der temaet er omtalt i et helt og godt dokumentert kapittel. Det er ikke bare WHO og Gro Harlem Brundtland som har vært utsatt for press. Coca-Cola figurerer høyt på listen over sponsorer av forskning innenfor ernæringsfag i USA. Gro Harlem Brundtland har i norske aviser offentliggjort detaljer om denne innblandingen i forbindelse med publisering av WHOs mer restriktive retningslinjer om...

23.02.2006: I mitt innsendte manuskript lød første avsnitt som følger: «Verdens Helseorganisasjon rapporterte 5 millioner traumedødsfall i 2003. Det utgjør 10 % av alle dødsfall på verdensbasis. Den gjennomsnittlige skadepasienten er en tidligere frisk person i trettiårene. Som Isaksen og medarbeidere påpeker i dette nummer av Tidsskriftet, finnes det fyldig litteratur som støtter antagelsen om at en stor del av dødsfallene kunne ha vært unngått med optimal traumebehandling. Dette kan i Norge utgjøre opptil 6 500 tapte leveår hvert år.» Tillegget « dvs. om lag 4 000 dødsfall per år», som Husum riktig...

23.02.2006: Vi takker Hans Husum for å ha gjort oss og leserne oppmerksomme på at en setning i sammendraget i vår artikkel i Tidsskriftet kan mistolkes, dersom man bare leser den uavhengig av selve artikkelen (1). For dem som ikke bare leser artikler etter «Ja, vi elsker-metoden» (2), vil dette klart fremgå av andre setning i innledningen i artikkelen: «Dersom behandlingen av de skadede i akuttfasen hadde vært optimal, blant annet ved å ha et organisert traumesystem, vil trolig 10 – 15 % av slike dødsfall kunne unngås,» noe som underbygges med henvisning til tre studier. De to siste artikler fra...

23.02.2006: I julenummeret av Tidskrift för Svensk Onkologisk Förening har redaktøren Jan-Erik Frödin, en fremtredende svensk onkolog, en tankevekkende lederartikkel (1). Artikkelen tar utgangspunkt i et brev fra fem seksjonssjefer og åtte professorer i onkologi, der de påpekte svakheter i kreftomsorgen i Stockholm-området og med et krav om divisjonssjefens avgang. Brevet førte til at virksomhetssjefen for onkologi fikk sparken – selv om han ikke hadde undertegnet brevet. Frödin påpeker hvordan innføring av nye sjefsnivåer i svensk helsevesen har ført til at viktige avgjørelser blir tatt av personer så...

23.02.2006: In a study on the prevalence of multiple sclerosis in Nordland county, Norway, by Alstadhaug et al in Tidsskriftet no. 4/2005 (1), a high-risk focus was found, as in the early 1950s (2), in the area inland of Bodø. I want to mention a relevant aspect from a detailed field study by Riddervold on food and its preservation in 1900 – 40 in the nearby area of Skjerstad (3). In comparison with eastern and central Norway, and less so with western Norway, pork consumption (by household) was definitely lower in northern Norway, still in 1977 – 79 (4). In the paper by Riddervold (3), however, a fairly...