07.09.2006: I Tidsskriftet nr. 10/2006 har Lars Eikvar i Legeforeningens sentralstyre et innlegg om sykehuslegers arbeidssituasjon sett i relasjon til arbeidsmiljølovens bestemmelser (1). Målet har vært og er å få til en mest mulig «fleksibel» ordning, slik at legene kan arbeide lengst mulig. Er legene egentlig tjent med denne «fleksibiliteten»? Er vi tjent med å være unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser? Er vi tjent med å være yrkesgruppen som har Norges verste arbeidstidsordninger? Nei, er korrekt svar på disse spørsmålene. Leger har et like stort behov for hvile og fritid som andre...

07.09.2006: Gunnar Hetland hevder at Legeforeningen gjennom sine avtaler om arbeidstidsordninger som avviker fra arbeidsmiljøloven skulle ha hatt som målsetting at leger skal kunne arbeide lengst mulig. Vernebestemmelsene i dagens overenskomst som erstatter arbeidsmiljølovens kapittel X er bygd på de gamle særavtalene og har hatt ett bestemt formål: Å sette grenser for hvor lange legers arbeidsøkter skal være (1). Leger er dagarbeidere med vakttjeneste. Avhengig av belastningen arbeider sykehusleger i dag i alt fra døgndelte forvaktordninger til bakvaktordninger gjennom en hel helg. Uansett skal...

07.09.2006: I Tidsskriftet nr. 13/14 er det flere artikler om abort. Det finnes lite forskning på dette feltet. Psykiater Anne Nordal Broen, som tidligere i år disputerte ved Universitetet i Oslo, har i sine studier avdekket kunnskap om psykiske konsekvenser av spontanabort og provosert abort. Broens vitenskapelige kompetanse skulle tilsi at hun fikk formidlet fersk kunnskap nettopp i det nummeret av Tidsskriftet som omhandlet abort. Men det eneste Broen fikk publisert, var et lite leserbrev der hun undrer seg over over prioriteringene til redaksjonen som har nektet henne faglig publisering (1). Broens...

07.09.2006: Provosert abort er i dagens norske samfunn kanskje et av de største gjenværende tabuer. Det er ikke overraskende at også forskningen og kunnskapen på dette feltet har vært begrenset til lett overfladisk statistikk. Det er derfor svært positivt at Tidsskriftet i nr. 13 – 14/2006 har gitt plass til flere artikler om ulike sider av abortvirkeligheten rundt oss. Selv om flere av artiklene har begrenset styrke til å vise årsaksforhold, er de likevel nyttige for å peke ut mulige sammenhenger som kan gi det norske samfunnet bedre redskaper til å begrense antall uønskede svangerskap. I dette lys er...

07.09.2006: Med tabu menes gjerne et tema som er forbudt eller farlig å omtale. Abort er ikke tabu for meg. Tvertimot, jeg ønsker mer debatt og forskning om svangerskapsforebygging og svangerskapsavbrudd. I en rekke artikler i Tidsskriftet (1, 2), Aids-info, MSIS-rapport og dagspressen har jeg skrevet om disse og andre bivirkninger av sex, f.eks. seksuelt overførbare sykdommer. I en mye brukt veileder for norske leger har jeg pekt på at informasjon om følelsesmessige forhold selvfølgelig hører med i konsultasjonen med kvinner som skal avbryte svangerskapet (3). Slik jeg kjenner Tidsskriftet, er abort...

07.09.2006: Med redaktør Charlotte Haugs innholdstomme svar på et høyst adekvat spørsmål fra Anne Nordal Broen i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2006 (1, 2) blir interessen og vitebegjæret virkelig styrket. Et begrunnet spørsmål avfeies med at «vi» ikke har «ønsket» å publisere. Snakk om redaksjonell «medisinsk-vitenskapelig» kapitulasjon, omgående manøver og avvergerefleks. Dette temaet – kvinners reaksjon etter provosert abort – er jo kjempeinteressant i dagens Norge. Foreligger det interessekonflikter – les: ubehagelige meningskonflikter? Altså fakta som «noen» ikke har interesse av skal komme ut? La oss...

07.09.2006: Noen få personer har fått diagnosene glutenintoleranse, hypotyreose og laktose- og fruktosemalabsorpsjon. De er i hovedsak plaget av tretthet og diaré, noe som bedrer seg etter overgang til et laktose- og fruktosefritt kosthold. Størst positiv virkning på energinivået oppnås først etter at pasienten har gått over på et glutenfritt kosthold. Eksempelvis har pasient A glutenintoleranse, hypotyreose og laktose- og fruktosemalabsorpsjon. Det er ingen kjente tilfeller av cøliaki i familien, men moren har hypertyreose og søsteren moderat laktoseintoleranse. Pasient B har også glutenintoleranse...

07.09.2006: Etter ni måneder i fast deltidsstilling ved allmennseksjonen ved Oslo Legevakt har jeg lagt inn anslagsvis 50 pasienter i diverse avdelinger ved Akershus universitetssykehus, Aker universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg diakonale sykehus, Rikshospitalet-Radiumhospitalet og Ullevål universitetssykehus. Jeg har kun mottatt én epikrise, altså etter skarve 2 % av innleggelsene! Jeg har sendt skriftlig etterlysning til arkivet ved alle sykehusene – uten å motta svar – og så meg i dag nødt til å bruke to timer av min fritid til å ringe samtlige institusjoner. Jeg antar at mine...

24.08.2006: I en lederartikkel i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2006 spør Øivind Larsen om norske leger er flinke nok til å tenke på yrkets betydning for helse og sykdom (1). For oss som har vårt virke innenfor det arbeidsmedisinske fagfeltet er svaret åpenbart. Arbeidslivet har en vesentlig større innvirkning på folkehelsen enn det som gjenspeiles i medisinsk undervisning, forskning og praksis. Nesten annenhver pasient som henvender seg til primærhelsetjenesten i Norge, har en arbeidsrelatert lidelse, arbeidsrelatert i den forstand at arbeidsforhold «kan ha sammenheng med» at lege ble oppsøkt (2). Liknende...

24.08.2006: Det var med interesse jeg leste artikkelen i Tidsskriftet nr. 6/2006 om at samisktalende er mindre fornøyd med legetjenestene (1). God språkforståelse synes å være viktig for kommunikasjon menneskene imellom. Jeg studerte i 1960-årene. I forbindelse med artikkelens konklusjon, som jeg kan slutte meg til, har jeg et par spørsmål. For det første, var det slik at det ved oppstart av preklinisk utdanning ved Universitetet i Bergen i 1963 (?) var avsatt to studieplasser for samisktalende? For det andre, hvis dette er riktig, i hvor lang tid ble dette gjennomført og hvor mange kolleger ble utdannet...

24.08.2006: Vi har ikke helt eksakte data når det gjelder det konkrete spørsmålet om kvote for samisktalende studenter og antall utdannede, men følgende opplysninger kan kanskje være til hjelp. Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen hadde fra 1964 en egen kvote på to samisktalende medisinstudenter. Frem til 1994 var det uteksaminert ca. 40 leger som dokumentert kunne snakke samisk. Etter den tid har også fakultetet i Tromsø hatt en slik ordning (samt en egen «nordnorsk ordning»). Dette har gjort at søkningen til medisinstudiet i Bergen på grunnlag av samekvoten har vært mer sporadisk. Det har...

24.08.2006: Tom Sundar og medarbeidere ved Statens legemiddelverk hadde i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2006 en kronikk om den nye blåreseptordningen (1). Her skriver de at Statens legemiddelverk arbeider med å oppdatere og tydeliggjøre regelverket for blåreseptordningen. I figur 3 vises refusjonskriteriene slik de fremstår i dag, mens figur 4 viser hvordan forfatterne mener at refusjonskriteriene bør fremkomme i et nytt refusjonssystem. Som eksempel i begge figurene brukes legemidlet anastrozol (Arimidex). AstraZeneca har søkt refusjon for et utvidet bruksområde for anastrozol og fått innvilget dette fra 1.7...

24.08.2006: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk nylig i oppdrag å klarlegge det vitenskapelige grunnlaget for diagnostikk og behandling av myalgisk encefalomyelopati (ME). Rapporten (1) er dessverre upresis og konklusjonene tvilsomme. Myalgisk encefalomyelopati (ICD-10: G 93.3) er en sykdom eller et spektrum av sykdommer som er beskrevet i mange kliniske rapporter internasjonalt. Pasientene har symptomer fra flere organsystemer, ofte med utbredte smerter og nevrokognitive forstyrrelser, og de har en unormal reaksjon etter fysisk eller mental aktivitet, med til dels ekstrem utmattelse og...

24.08.2006: Kronisk tretthetssyndrom, også kalt kronisk utmattelsessyndrom (myalgisk encefalopati; CFS/ME) diagnostiseres på grunnlag av kliniske kriterier. Det er utarbeidet flere kriteriesett; mest brukt er de amerikanske CDC-kriteriene (1) og de britiske Oxford-kriteriene (2). Disse er svært like i oppbygning og innhold. Den viktigste forskjellen er at Oxford-kriteriene krever både kroppslig og mental utmattelse, mens CDC-kriteriene krever kroppslig utmattelse i kombinasjon med enkelte andre kroppslige symptomer. Noen mener derfor at Oxford-kriteriene i større grad selekterer pasienter der utmattelsen...

24.08.2006: Alle nyfødte får «tilbud» om K-vitamintilskudd umiddelbart etter fødselen. Som regel gis dette ved injeksjon uten at moren blir forespurt. Hun blir heller ikke informert om «tilbudet» på svangerskapskurset eller på sykehuset i forbindelse med fødselen. Det er rutine og gis automatisk. I en bok beregnet for førstegangsfødende skriver dr.med. Gro Nylander: «Du la kanskje merke til at barnet ditt fikk en sprøyte i låret like etter at det var født? (….) Det gis for å forebygge alvorlig blødning hos den nyfødte» (1). K-vitaminet skal forebygge alvorlig blødning. Men hvor ofte forekommer alvorlig...

24.08.2006: Innlegget fra Trude Malthe Thomassen er et sunt uttrykk for at man ikke uten videre skal godta etablerte rutiner, men alltid være skeptisk og jevnlig vurdere nytte mot reelt behov og mulige uheldige sider. Som populærvitenskapelig forfatter av bl.a. den nevnte boken Mamma for første gang, med ni oppdaterte opplag bare i Norge på få år, føler jeg et stort ansvar. Informasjonen i boken er så langt mulig evidensbasert. (Med økende kunnskap om for eksempel morsmelkens fordeler blir randomisering økende problematisk.) Som obstetriker med amming som særlig interesseområde søker jeg selvsagt råd hos...

24.08.2006: Før man begynte å gi K-vitamin til nyfødte for 50 – 60 år siden var indre blødninger på grunn av K-vitaminmangel en fryktet, livstruende sykdom som rammet 0,25 – 1,7 % av nyfødte (1). Ved å gi forebyggende K-vitamin som sprøyte forsvant sykdommen. Slik behandling intramuskulært eller gjennom munnen anbefales over hele verden. Hvis man velger å gi vitaminet i munnen, må det gis flere doser, og det kan være vanskelig å vite om barnet får tilstrekkelig. Derfor velger de fleste å gi en enkelt dose intramuskulært like etter fødsel. Det har fra tid til annen vært reist spørsmål om slik behandling...

24.08.2006: I vårt arbeid ved Modum Bad Klinikken forholder vi oss stadig til søknader om behandling skrevet av leger i det lokale helseapparatet. Noen av utfordringene vi støter på når vi vurderer disse søknadene, er mangel på tilstrekkelig diagnostisk informasjon og uklare diagnostiske vurderinger. Det kan særlig synes som om det er vanskelig å diagnostisere lidelser med tilknytning til traumatiske hendelser. Dette reiser flere spørsmål. Er dette pasienter som det er vanskelig å diagnostisere? Er det for lite kunnskap om denne typen diagnostikk? En sammenblanding vi ofte ser er at diagnosen...

10.08.2006: Statens legemiddelverk skriver i sitt tilsvar til mitt innlegg i Tidsskriftet nr. 8/2006 om Seroxat-saken (1) at Tingrettens dom baserer seg på bl.a. sakkyndige professor Ivar Øyes uttalelse, og at han hadde tilgang til all klinisk dokumentasjon (2). Til dette er å bemerke at Øye, ifølge hans sakkyndige erklæring, kun har lest igjennom sammenfatningen og foretatt stikkprøver, og at han bl.a. ikke har avdekket at omtrent 40 % av legemiddeldokumentasjonen ikke var innsendt legemiddelkontrollen. Det bemerkes dessuten at Øye ble innkalt av denne part som sakkyndig vitne for Borgarting lagmannsrett...

10.08.2006: Jeg viser til artikkelen om dekomprimerende kraniektomi ved akutt encefalitt i Tidsskriftet nr. 9/2006 (1). Er CT og MR aksepterte metoder for å konstatere høyt intrakranialt trykk ved klinisk mistanke om meningitt før eller istedenfor oftalmoskopi før spinalpunksjon og ved andre tilstander som kan gi mistanke om høyt intrakranialt trykk, for eksempel som omtalt i artikkelen? Det er av interesse å få dette belyst nærmere.

10.08.2006: Spinalpunksjon kan en sjelden gang indusere herniering ved forhøyet intrakranialt trykk, særlig ved raskt ekspanderende romoppfyllende prosesser. CT- eller MR-undersøkelser gir mistanke om forhøyet intrakranialt trykk dersom det foreligger masseeffekt, dvs. utvisket kortikalt relieff, volumreduksjon av cisterner eller av ventrikler eller midtlinjeskift. Ved meningitt kan det foreligge forhøyet intrakranialt trykk selv om CT og MR er normal. Oftalmoskopi er ofte normal selv når det intrakraniale trykket er forhøyet. Ved akutt sykdom er det ofte vanskelig å gjennomføre oftalmoskopi, og det kan...

10.08.2006: Det er et dilemma at store soldoser gir hudkreft, mens moderate doser gir mye D-vitamin og dermed en rekke helseeffekter (1). Vi finner best kreftprognose for diagnoser stilt sommer og høst, hvilket nå er stadfestet i andre land (2). Dermatologer støtter våre D-vitaminfunn (3). Betydningen av dette understrekes i en stor artikkel og redaktørkommentar i Journal of National Cancer Institute (4, 5). Det sies her at en heving av kalsidiolnivået på 25 nmol/l, tilsvarende en daglig økning i inntak på 1 500 IE vitamin D 3 (= 20 ml tran tilsvarende noen minutters daglig middagssol midtsommers eller i...

10.08.2006: I Tidsskriftet nr. 12/2006 påviste vi uvitenskapelig referansepraksis og flere misvisende formuleringer i en artikkel av Moan & Porojnicu om D-vitaminets fotobiologi (1, 2). I sitt tilsvar innrømmer forfatterne at deres fremstilling ikke var tilstrekkelig balansert. Derimot blir andre av våre innvendinger avvist med at forfatterne «har rikelig med belegg for alle påstander» (3). Dette er lite tillitvekkende. Deres påstander i artikkelen om at symptomene ved multippel sklerose og leddgikt bedres av «solstråling, sannsynligvis via D-vitaminsyntese i hud» (1), underbygger de med tre referanser...

10.08.2006: I Tidsskriftet nr. 10/2006 publiserer Håvard Rein Solhaug og medarbeidere en studie der skriftlig legemiddelreklame evalueres (1). Forfatterne konkluderer blant annet med at legemiddelreklame gjennomgående er ubrukelig i faglig sammenheng. Legemiddelindustriforeningen (LMI) mener det ikke er grunnlag for å trekke en så bastant konklusjon. Kunnskap om og forskrivning av legemidler skal selvfølgelig tuftes på korrekt faglig grunnlag. Dette hersker det ingen uenighet om. Reklamemateriell kan, brukt på riktig måte, likevel være et nyttig supplement i faglig sammenheng. For eksempel kan reklamen...

10.08.2006: Vi takker Per Olav Kormeset for kommentarene til artikkelen vår (1). Vi registrerer at Kormeset ikke trekker våre funn og vurderinger i tvil, selv om det kan se ut som om han og vi har litt forskjellige terskler for hva som oppfattes som villedende. Innlegget gir oss en velkommen mulighet til å presisere og utdype et etter vår mening viktig forhold: Vi synes ikke at det er påfallende at 61 % av artiklene som ble brukt til å underbygge reklamepåstander, ikke inneholdt opplysninger om forfatternes interessekonflikter i form av industrirelasjoner. Vi mener derimot at det er bemerkelsesverdig at...

10.08.2006: Jørgen Cohn og Haakon Lindekleiv har nylig tatt opp temaet medisinerlatin i Tidsskriftet (1, 2). Begge konkluderer med at undervisningen i latin bør være på et visst minimumsnivå. Kunnskap – også i latin – bør brukes med fornuft og derved ikke i alle sammenhenger. Som farmasøyt ser jeg ofte romertall og latinske bruksanvisninger og forkortelser på resepter. Dette må legene slutte med, fordi det øker risikoen for medisinfeil. Faren for overføringsfeil øker samt faren for tolkingsfeil. Dessuten reduseres muligheten for feilkontroll. Mange tror at det finnes en offisiell entydig versjon av...

10.08.2006: Unge voksne, som utgjør en stadig større gruppe i samfunnet, befinner seg i en viktig omstillings- og utviklingsfase i livet. Omstillingen fra barn til voksen er mer langvarig enn før og byr på psykiske belastninger som kommer til uttrykk på forskjellige måter. Dette tydeliggjøres både gjennom en økt etterspørsel etter psykiatrisk og psykologisk hjelp og ved at det forskes mer på gruppen unge voksne. Erfaringer og kunnskap innen dette området er imidlertid lite samlet. Dette er grunnen til danningen av Nettverket Unge Voksne, som har representanter fra samtlige nordiske land. Nettverket kom...

22.06.2006: I Tidsskriftet nr. 8/2006 har Johnsson & Moan en artikkel med tittelen Rytmer, depresjoner og lys (1) som fordrer en kommentar. Forfatterne bruker begrepet «mørketidsdepresjon» som synonymt med «seasonal affective disorder» (SAD), noe som er helt galt. Det finnes ikke noe begrep som benevnes «mørketidsdepresjon» i dette forskningsfeltet. Meg bekjent har ingen påvist noen spesiell type depresjon som er knyttet til mørketiden om vinteren, verken i Norge eller andre steder. Rosenthal og medarbeidere, som lanserte begrepet «seasonal affective disorder» i 1984 (2), mente at tilstanden var...

22.06.2006: Vi har lest Vidje Hansens innlegg og er enige i at mye rundt begrepet «seasonal affective disorder» (SAD) er usikkert. I psykiatrien vil man kanskje finne verktøy for å stille «skarpere» diagnoser. Samtidig brukes begrepet i utstrakt grad i vitenskapelig litteratur. Vi er oppfordret til å bruke norske betegnelser/ord og valgte derfor oversettelsen «mørketidsdepresjon», som sannsynligvis blir forstått av de fleste ikke-spesialister. Et alternativ hadde vært «vinterdepresjon», som er brukt av blant andre Lewy og medarbeidere (1). Døgnrytmenes betydning for «seasonal affective disorder» er basert...

22.06.2006: Arne Pedersens minneforelesning er blitt en tradisjon ved Legeforeningens kurs for kvalitet og sikkerhet. I år ble forelesningen holdt 20. mars av Jens Winther Jensen, formann i Den almindelige danske lægeforening, og Beth Lilja Pedersen, sekretariatsleder i Dansk Selskab for Patientsikkerhed. Danmark har nå i vel to år hatt en lov om rapportering og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten, og foredragsholderne gjorde rede for de meget positive danske erfaringene. Her i landet er man nå i ferd med å opprette et nasjonalt senter for pasientsikkerhet, og de danske erfaringene er...