19.10.2006: Innsenderne hevder: «Ingen av oss, heller ikke Saugstad, var således ansvarlig for noe forskningsprosjekt etter 31.12. 1991.» Som vist i eksemplene nedenfor er dette ikke korrekt. Dette er sannheten: For barnet NN, født på Rikshospitalet 13.3. 1992, foreligger det skriftlig informert samtykke fra foreldrene til behandling med Curosurf. På skjemaet som foreldrene har underskrevet, står det entydig: «Ved Rikshospitalet er vi med på en studie med et surfactant (stoff) som heter Curosurf …» Og videre: «På bakgrunn av dette vil vi gjerne spørre om dere ønsker at deres barn skal ta del i denne...

19.10.2006: I Tidsskriftet nr. 17/2006 (1) leser jeg en artikkel om mulig økt forekomst av utviklingsfeil i testiklene (1). I ingressen står det: «Det er imidlertid mye som tyder på at (...) det er både genetiske og miljømessige årsaksfaktorer» (1). Under mellomtittelen Genenes betydning er dette ikke begrunnet utover en alminnelig betraktning om at genetisk variasjon kan gjøre enkelte mer mottakelige for miljøgifter. Selv om det skulle påvises en spesifikk arvelig variasjon som gir utviklingsfeil i testiklene ved visse miljøfaktorer, så er økningen fremdeles miljøbetinget dersom det ikke er påvist økt...

19.10.2006: Pål Møller kritiserer oss for å hevde at økningen i forekomst av utviklingsfeil i testiklene har både genetiske og miljømessige årsaker. Han argumenterer videre i sitt innlegg for at det ikke er noen holdepunkter for at genetiske endringer ligger bak den økningen i disse tilstandene som er observert de siste årene. Setningen Møller siterer fra ingressen til vår artikkel, lyder i sin helhet som følger: «Det er imidlertid mye som tyder på at grunnlaget for disse tilstandene legges allerede i fosterlivet, og at det er både genetiske og miljømessige årsaksfaktorer.» Her står det i klartekst at vi...

19.10.2006: Under offentliggjøringen av rapporten om diagnostisering og behandling av kronisk tretthetssyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) 9.6. 2006 uttrykte jeg sterke bekymringer for at rapporten ville få negative følger for pasientene (1). Spesielt ga jeg uttrykk for at kravet om å gjennomgå gradert treningsterapi og kognitiv atferdsterapi for å få innvilget ytelser ville få katastrofale konsekvenser for de rammede. Det gikk dessverre ikke mange uker før påstanden ble virkelighet – avslag i trygderetten med henvisning til funnene i rapporten. I metaanalysen fra Kunnskapssenteret (2) er det inkludert...

19.10.2006: Kunnskapssenterets arbeid, som undertegnede var faglig leder for, besto i å oppsummere « det vitenskapelige grunnlaget for diagnostikk og behandling av postviralt/kronisk utmattelsessyndrom» (min utheving) (1). Et slikt mandat forplikter. I samsvar med Kunnskapssenterets generelle metodeanbefalinger vurderte vi en stor mengde publiserte arbeider, men ekskluderte alle dem som ikke hadde tilstrekkelig høy metodisk kvalitet, herunder de undersøkelsene Stormorken refererer til. Alle disse mangler for eksempel en kontrollgruppe og gir dermed ingen vitenskapelig innformasjon om effekt av behandling...

19.10.2006: I et innlegg i Tidsskriftet nr. 15/2006 (1) polemiserer tidligere avdelingssjef ved Barneklinikken ved Rikshospitalet, Sverre Lie, mot min bok Varsleren (2) Dette gjør han uten å nevne at den svenske sakkyndige som gransket saken boken delvis omhandler, var sterkt kritisk til den behandlingen en liten gutt fikk på Rikshospitalet før han døde i april 1992. Jeg går ut i fra at dette er en forglemmelse fra Lies side. Lie skriver videre at han ikke ville bidra til boken – for å hindre at en vond sak ble virvlet opp på ny. Til dette vil jeg bare si at det er de vonde sakene som til stadighet bør...

19.10.2006: Jon Hustad har valgt å kommentere mitt innlegg, som omhandlet hans bok Varsleren. Han kaller det polemisk. Faktisk strevde jeg med nettopp å unngå polemikk. Jeg vil anmode lesere om å stille sin egen diagnose. Til selve innholdet: Selvsagt har jeg lest sakkyndiges rapporter, men det er fylkeslegen som trekker konklusjonene. Fylkeslegens rapport kom 30.6. 1999. Den var mer gjennomarbeidet enn noen tilsynssak jeg har vært borti. Fylkeslegen hadde selvsagt også vurdert den svenske sakkyndiges uttalelser. Fylkeslegen henla saken 21.9. 1999. Det er faktisk slik at det er fylkeslegen som har...

05.10.2006: Mads Gilberts kronikk i Tidsskriftet nr. 16/2006 (1) føyer seg inn i rekken av innlegg som politiserer Tidsskrift for Den norske lægeforening. Kronikken er godkjent av redaktør Charlotte Haug. Ingen interessekonflikter er oppgitt fra forfatterens side. Kronikken bryter etter min mening med Tidsskriftets målsetting. Alle lesere bør vite dette om forfatteren: Han er et prominent medlem av Palestinakomiteen i Norge. Han tilhører et lite politisk parti ytterst på venstresiden og er politisk aktiv i dette partiet. Han har stor egeninteresse av å få sine meninger på trykk, da disse representerer...

05.10.2006: Kven har ansvaret for den miserable situasjonen i Gaza? Israel, hevdar Mads Gilbert i ein fire sider lang kronikk i Tidsskriftet (1). Gazi Hamad, talsmann for den palestinske regjeringa, har eit meir nyansert syn. I ein artikkel skriv han at palestinarane no må ta meir ansvar og slutte å skulde på Israel for alt som er feil i det palestinske samfunnet (2). Det er eit faktum at ikkje før hadde Israel trekt seg ut frå Gaza seinsomaren 2005, oppstod det ein borgarkrigsliknande tilstand med væpna trefningar, ikkje berre mellom ulike klanar og gjengar, men òg mellom Fatah og Hamas om makta. Det er...

05.10.2006: Jeg takker NorDiag ved Christian Horn og David Parker for svar på mitt innlegg i Tidsskriftet nr. 12/2006 (1, 2), men har behov for å komme med et par kommentarer. Jeg tror firmaet har utviklet en unik og potensielt viktig test, som med tiden vil kunne brukes i screening for kolorektal cancer. Men: Horn & Parker skriver at Genefec er en diagnostisk test til anvendelse hos symptompasienter, men de refererer til en artikkel om et screeningforsøk hos symptomfrie personer. Dette er to helt forskjellige situasjoner. Her har man først utviklet en test, så markedsført testen og deretter undersøkt om...

05.10.2006: Jeg er enig med Gunnar Saunes i at Hamas’ politiske ledelse har et pragmatisk syn og viser vilje både til selvrefleksjon og politiske løsninger. «Fangedokumentet» eller «det nasjonale forsoningsdokumentet» fra juni (1) var et viktig skritt mot politiske løsninger mellom Fatah og Hamas, med klare signaler om å begrense den militære kampen til områdene okkupert i 1967 og med vilje til å søke politiske løsninger med staten Israel. «Fangedokumentet» støttes av nær 80 % av palestinerne (2). Israel kunne møtt dette politiske utspillet med forhandlinger. Selvsagt skal ingen stater akseptere...

05.10.2006: Vi er i hovedsak enige i de innsiktsfulle merknadene som Gunnar Baatrup kommer med, og ønsker bare å kommentere enkelte forhold knyttet til Genefec som en diagnostisk test. En tidlig variant av Genefec ble første gang presentert på et pasientmateriale fra Haukeland Universitetssjukehus (1). Denne studien og annet pasientrelatert materiale har vært basis for både patentsøknad og patentgodkjenning i blant annet Europa og USA og senere for dokumentasjon av Genefec som diagnostisk test. All klinisk dokumentasjon knyttet til testen er således tilgjengelig i patentdatabaser. Det korrekte forløp er...

05.10.2006: Mads Gilbert har vært i Gaza i sommer og skriver om det i Tidsskriftet nr. 16/2006 (1). Han har hatt vanskelig for å sove. Krigen, lydene, bombene, døden har vært der hele tiden. Israelerne terroriserer, de skader og dreper, uansett alder og sivil status. Israelerne respekterer ikke folkeretten. Jeg var i Israel i sommer. Med krigen, lydene, bombene og døden på nært hold. En og en halv million mennesker som levende bombemål i eget land. På flukt fra tusenvis av Katyusha-raketter, sendt ut for å terrorisere, skade og drepe, uansett alder og sivil status. Avfyrt i strid med folkeretten. Mads...

05.10.2006: Dette innlegget må ikke oppfattes som diskriminerende, verken vedrørende kjønn eller etnisitet. Det omhandler praktiske problemer ved organisering av primærhelsetjenesten og kvalitetssikring av det kliniske arbeidet. Min erfaringsbakgrunn er at jeg er vestlending med 44 års virksomhet som primærlege i Gudbrandsdalen, hvorav 33 år i legevakt. I begynnelsen medførte dette en del kommunikasjonsproblemer pga. vidt forskjellig dialekt. Jeg måtte selvsagt tilegne meg dialektforståelse og tillempe min egen uttrykksmåte ved å bruke former som ville bli forstått. Dette er særlig viktig i kommunikasjon...

05.10.2006: De av oss som så Dagsrevyen 2.8. 2006, ble der opplyst om at «norske leger er i harnisk … nektes innsyn i viktig dokumentasjon. Leger vet ikke hvordan den medisinen de skriver ut til pasienter med benskjørhet virker. Myndighetene tvinger legene til å skrive ut den billigste medisinen, men helsemyndighetene nekter dem å se dokumentasjon av virkningen.» Videre ble det sagt at pasienter med osteoporose inntil nylig fikk veldokumentert originalpreparat til behandling av sin beinskjørhet. En pasient ble intervjuet og uttrykte bekymring over effekten til det «udokumenterte kopipreparatet hun nå...

05.10.2006: «Men virker de like godt?» Dette spørsmålet er stilt meg av mange pasienter som har fått utført generisk bytte på apoteket av sin medisin mot osteoporose. Hvis jeg svarer at Statens legemiddelverk har vurdert de nye medikamentene som likeverdige, er det flere som spør om jeg deler denne oppfatningen. Da må jeg svare at jeg dessverre ikke har nok kunnskap om dette, fordi datagrunnlaget for Legemiddelverkets vurdering er unndratt offentligheten. Og det er nettopp denne mangel på åpenhet som er så vanskelig å forstå. Legemiddelverket forholder seg til regelverket innenfor EØS og begrunner sin...

05.10.2006: Stein Lyftingsmo, farmaceut ved sygehuset i Elverum, har i et indlæg i Tidsskriftet nr. 15/2006, Latinske koder er ikke god latin (1), bidraget til debatten om medicinerlatin (2, 3). Her får man det indtryk, at han ikke er helt så begejstret for sproget latin og egentlig helst så medicinerlatin forsvinde helt. Argumentationen går på, at læger og sundhedspersonale i øvrigt, inklusive farmaceuter ikke har tilstrækkelig viden om latin til at kunne anvende sproget uden risiko for fejl. For mig at se er Lyftingsmo’s tese pragmatisk, men vel nok så «norsk-dansk»: Hvorfor lære latin, og for den sags...

05.10.2006: Det er viktig med presist fagspråk, så jeg er slett ingen motstander av medisinerlatin. Men mitt poeng er enkelt: Det skal være greit å forstå det som står på resepten, både for apotek og pasient. Noe annet er ukultur. Upresise forkortelser på resepter og kurver er vanligste årsak til medisinfeil i USA. Men de kan forbygges. Institute for Safe Medication Practices (ISMP) og Food and Drug Administration (FDA) i USA har gående en kampanje for å fjerne bruken av farlige forkortelser (1). Det er ingen grunn til å tro at dette ikke har relevans også for Norge.

05.10.2006: Dette er, originalt nok, en kommentar til en bokanmeldelse i Tidsskriftet nr. 8/2006 (1). Boken det gjelder er Kjærlighetens kraftlinjer av Svein Haugsgjerd (2). Det synes å forekomme et lite «tyveri» fra anmelderens side. Han skriver at forfatteren «...siterer Bibelen og Freud med samme frimodighet». Det virker som anmelderen henspiller på forfatterens uttrykte takknemlighet til sin familie og gleden over at boken er blitt til. Det blir litt feil å overføre «frimodighet» slik anmelderen gjør. Frimodighet og glede er forfatterens «varemerke» og kan gjenkjennes som en fast struktur i hans...

05.10.2006: Kollega Mads Gilbert skal ha mye ros for sin mangeårige innsats for sine palestinske venner. Med presisjon svinger akuttmedisineren skalpellen med nerve- og hjerteskjærende presisjon over krigers avsindige disproposjoner og redsler. «Sommerregn» som pynteord dekker ikke over det Aleksandr Solsjenitsyn beskrev som krig: «Heftige utbrudd av byller på all den vold som til enhver tid omgir oss.» Mads Gilbert er god på status presens, slik som i sin artikkel i Tidsskriftet nr. 16/2006 (1). Som i sangen Han Mass og han Lasse: «so rengde han ut, det som før var inn.» Men hans kollega oftalmologen ser...

21.09.2006: I en artikkel om medikamentell behandling av spilleavhengighet i Tidsskriftet nr. 10/2006 er det anført om forfatterne: «Oppgitte interessekonflikter: Ingen» (1). Når det gjelder en av medforfatterne, Fred Holsten, gransket NRK i programserien Puls for en tid tilbake et par av hans mange (innbringende) interessekonflikter til diverse legemiddelfirmaer (2). Der kom det frem en rekke mildt sagt uheldige forhold. Jeg har ikke i detalj satt meg inn i Tidsskriftets regler for deklarasjon av interessekonflikter, men vedkommende professor har så vidt jeg kan se omfattende interessekonflikter knyttet...

21.09.2006: Svein Reseland hevder at det er misvisende at jeg kan oppgi ikke å ha noen interessekonflikter i forbindelse med den nylig publiserte oversiktsartikkelen om medikamentell behandling av spilleavhengighet. Hans begrunnelse bygger på presseoppslag i forbindelse med et program i NRK Brennpunkt i september 2003. Der ble det hevdet at jeg hadde mottatt drøyt 1,7 millioner kroner fra legemiddelfirmaet H. Lundbeck AS i forbindelse med en legemiddelutprøvning. Disse opplysningene er feilaktige. Jeg forsøkte uten hell å korrigere dem før programmet gikk på luften, men fikk til svar at slike ting fikk...

21.09.2006: Alle artikkelforfattere må før publisering i Tidsskriftet ha besvart Erklæring om interessekonflikter (1). Det er opp til den enkelte forfatter å oppgi bindinger som kan ha relevans og å redegjøre for sine eventuelle interessekonflikter. Er forfatterne i tvil, så oppfordrer vi dem heller å oppgi for mye enn for lite. Tidsskriftet innførte utfylling av interessekonfliktskjemaer i 2001 (2). Målet er åpenhet om slike interesser og bindinger, som det er for alle tidsskrifter i Vancouver-gruppen (3). Hensikten med å oppgi interessekonflikter er å gjøre leserne – og redaksjonen – oppmerksom på...

21.09.2006: Jeg har med interesse lest diskusjonen i Tidsskriftet nr. 10/2006, nr. 12/2006 og nr. 13 – 14/2006 samt andre medier omkring boken Varsleren (1), men savner så langt kommentarer til forfatterens konklusjon. Han uttrykker den selv slik i et innlegg i Dagbladet: «Etter å ha skrevet boken «Varsleren» er jeg likevel ikke i tvil (...) Ingen bør ta på seg den byrden det er å varsle om alvorlige forhold på sin arbeidsplass» (2). Dette fremstår som noe mer enn en ren hypotese eller meningsytring. Påstanden er lettfattelig, virker umiddelbart nærliggende etter en slik saksfremstilling, bekreftes av...

21.09.2006: Bjørn Bratland publiserte i Tidsskriftet nr. 2/2006 en interessant retrospektiv observasjonsstudie om warfarinbehandling i allmennpraksis (1). Fra randomiserte studier vet vi at slik behandling, på indikasjonen kronisk atrieflimmer, er mer effektiv enn behandling med acetylsalisylsyre. Hvis vi sammenlikner indirekte, vil vi spare 25 hjerneslagtilfeller årlig for hver 1 000 behandlede med warfarin (2), mens acetylsalisylsyre vil forebygge ti tilfeller blant de samme pasientene (3). Fordelen med behandlingen er noe usikker pga. kort oppfølging i de kliniske studiene og usikre estimater over...

21.09.2006: Eivind Meland tar opp et viktig spørsmål, nemlig om effekten av warfarinbehandling ved atrieflimmer som påvises i kontrollerte studier, kan gjenfinnes i den alminnelige daglige praksis. I min undersøkelse (1) er pasientene med atrieflimmer en undergruppe som bare delvis behandles separat. Det står imidlertid anført i artikkelen, under mellomtittelen Alvorlige blødninger, at i denne gruppen med 215 pasientår på warfarin var det fire pasienter med alvorlig blødning, hvorav to med hjerneblødning. De andre to hadde gastrointestinal blødning. Dette gir ca. to alvorlige blødninger per 100...

21.09.2006: Vil en medikamenteffekt som er påvist i kontrollerte kliniske forsøk (efficacy), gjenfinnes når medikamentet tas i bruk i daglig klinisk praksis (effectiveness)? Den umiddelbare reaksjonen er at det gjør den, også når det gjelder warfarinbehandling. I sin observasjonsstudie har Bjørn Bratland blant annet undersøkt forekomsten av blødning blant 260 pasienter behandlet med warfarin i allmennpraksis i perioden 1988 – 2003 (1), hvorav 107 på indikasjonen atrieflimmer. Funnene indikerer en betydelig gevinst ved warfarinbehandling, idet antall unngåtte tromboemboliske slag sannsynligvis klart...

21.09.2006: «Det må da gå an å snakke med saksbehandleren?» sier legen til langtidsmottakeren av sosialhjelp, som opplever det som tortur å ha bare 50 kroner dagen å leve av. Trikkebilletten tur-retur lege koster 60 kroner. «Men har du ikke venner da, som kan låne deg noen kroner?» spør fastlegen, hvis ektefelle stiller opp når hun er syk. Lite vet hun om uverdigheten og sårbarheten ved å låne penger. Lite aner hun om at venner mister tålmodigheten når årene går og sosialhjelpens umyndiggjørende eksistensminimum er eneste inntektskilde. Og skal venner stille opp der det offentlige svikter? Høyskolen i...

21.09.2006: Jeg vil tro at følelsene og opplevelsene som Arnfinn Engeset beskriver så åpent og nakent i sin artikkel i Tidsskriftet nr. 11/2006 (1) er felles for mange, kanskje alle som oppnår det våre besteforeldre kalte støvets år. I overlevelsesprosessen har det hjulpet meg å skrive, å sette ord på ting, også sammen med få nære venner. Men i denne prosessen med motbakker og kronglete stier har jeg fått størst hjelp hos dikterne. Ivar Aasen (1813 – 90) var en mester til å sette enkle ord på vanskelige følelser. Jeg trekker særlig frem hans dikt Livet (2). Det fikk spesiell mening under min hustrus...

07.09.2006: Provosert abort er i dagens norske samfunn kanskje et av de største gjenværende tabuer. Det er ikke overraskende at også forskningen og kunnskapen på dette feltet har vært begrenset til lett overfladisk statistikk. Det er derfor svært positivt at Tidsskriftet i nr. 13 – 14/2006 har gitt plass til flere artikler om ulike sider av abortvirkeligheten rundt oss. Selv om flere av artiklene har begrenset styrke til å vise årsaksforhold, er de likevel nyttige for å peke ut mulige sammenhenger som kan gi det norske samfunnet bedre redskaper til å begrense antall uønskede svangerskap. I dette lys er...