14.12.2006: Sett i lys av den siste tidens åpenbare politisering av Tidsskriftet, både på leder- og kronikkplass og i «vitenskapelige» innlegg, ber jeg redaktøren om at vedlegget «oppgitte interessekonflikter» etter en artikkel heretter inkluderer forfatter(ne)s politiske bindinger så vel som deres eventuelle medlemskap av ledende karakter i interesseorganisasjoner, både av humanitær og politisk/parapolitisk type. Man bør også diskutere om ledende medlemskap i organisasjoner uten offentlig tilknytning (non-governmental organisations, NGO) bør inkluderes. Etter min og andres mening er dette etter hvert av...

14.12.2006: Hvorvidt Tidsskriftet er blitt «politisert» i det siste eller ikke, lar jeg ligge i denne omgang. Jeg har nylig behandlet spørsmålet på lederplass (1), og det er stadig diskusjoner om hvordan interessekonflikter bør oppgis, se for eksempel i Tidsskriftet nr. 18/2006 (2). Vi lever i en tid med sterkere polarisering enn for noen år tilbake, men neppe med spesielt sterke meningsbrytninger historisk sett. Et raskt blikk på noen av for eksempel Karl Evangs innlegg i Tidsskriftet i 1930-årene vil gi en smakebit på toleranse for en krass tone og steile fronter i det medisinske miljø. Også politisk...

29.11.2006: I Tidsskriftet nr. 15/2004 ble det publisert en artikkel med tittel Klinisk farmasøyt forbedrer legemiddelbruken i sykehus (1). I en ledsagende lederartikkel ble det oppfordret til at slike studier bør etterprøves andre steder (2). Vi ønsker her å gi en kort beskrivelse av en studie utført i perioden 2000 – 04 ved geriatrisk sengepost ved Sykehuset Telemark. Sengeposten hadde kun elektive pasienter med to ukers innleggelser. Polyfarmasi hos eldre kan føre til økt sykelighet og innleggelse i sykehus. Riktigere legemiddelbruk kan bedre livskvaliteten og være samfunnsøkonomisk besparende. Derfor...

29.11.2006: I 1988, da Eilif Chr. Rytter i Tidsskriftet etterlyste epikriser som han ikke fikk (1), syntes vi det var selvsagt at innleggende lege skulle få epikrise. En representant for Helsedirektoratet mente at denne praksisen var lovstridig ved innleggelse fra sykebesøk når innleggende lege ikke var pasientens faste lege. Jeg kunne imidlertid ikke finne noe i lov, forskrifter eller forarbeider som tilsa at det var rettsstridig å sende epikrise til innleggende lege, selv om denne «bare» hadde vært i sykebesøk (2). Dette ble imøtegått av helsedirektør Torbjørn Mork, som presiserte at det var en klar...

29.11.2006: Steinar Hunskår hadde i Tidsskriftet nr. 19/2006 en anmeldelse (1) av læreverket Det friske og det syke mennesket av Vegard Bruun Wyller (2). Bøkene dekker pensum i naturvitenskapelige og medisinske fag for sykepleiestudenter og er også anbefalt for andre helsefagstudenter. Hunskår er begeistret for form og uttrykk pga. et imponerende visuelt inntrykk, og mener at verket er pedagogisk nyskapende ved at hvert av de seks bindene er to parallelle bøker (det friske og det syke mennesket) som er bundet sammen. Dette er jeg helt enig i, men jeg deler ikke hans kritikk når det gjelder innholdet (1)...

29.11.2006: Som menig leser av det ellers så utmerkede Tidsskriftet ble jeg bekymret over et par annonser i nr. 20/2006. Bekymring nr. 1 ble utløst av Viagra-annonsen (side 2634) med teksten «Harder erections. Make it happen.». Dette handler ikke om forsvarlig legemiddelbruk. Annonsen synes å oppfordre leger til å foreskrive mer sex i grenselandet mellom det heftige og det voldelige. Eller kanskje over grensen til det voldelige – bamsen på bildet har bokstavelig talt mistet hodet. Jeg tviler for så vidt ikke på at det finnes aktuelle brukergrupper – kanskje kan dopede kroppsbyggere realisere sitt fulle...

29.11.2006: Linn Getz skriver at hun er bekymret over Viagra-annonsen med teksten «Harder erections. Make it happen.» i Tidsskriftet nr. 20/2006. «Annonsen synes å oppfordre leger til å foreskrive mer sex i grenselandet mellom det heftige og det voldelige. Eller kanskje over grensen til det voldelige – bamsen på bildet har bokstavelig talt mistet hodet,» skriver hun. Pfizer vil selvfølgelig beklage det hvis annonsen skaper negative assosiasjoner hos mottakeren. Vi har ingen intensjoner om å markedsføre Viagra mot andre «brukergrupper» enn dem som legen vurderer som behandlingstrengende. Et misbruk er...

29.11.2006: Jeg kan bare beklage at kurset forefaller useriøst gjennom den annonsen som stod i Tidsskriftet nr. 16, nr. 19 og nr. 20/2006. Det har aldri vært intensjonen ikke å ha et seriøst kurs, og jeg håper at det ikke er interessenter som avstår fra å melde seg på kurset ut fra den feilaktige vinkling som annonsen synes å ha fått gjennom den uheldige fokusering på muligheten for jakt. Kurset er selvsagt det viktigste, og fotosafari, jakt eller andre sosiale aktiviteter skal naturligvis foregå utenom kurstiden. Se redaktørens leder på side 3081

16.11.2006: Gastroøsofageal reflukssykdom er en meget vanlig tilstand. Den behandles best med såkalte protonpumpehemmere, som effektivt hemmer H +/K +-ATPase i ventrikkelens parietalceller. Medikamentgruppen protonpumpehemmere har i flere år vært blant de mest solgte medikamenter på verdensbasis. Odd Brørs omtaler i Tidsskriftet nr. 18/2006 aspekter rundt dosering av protonpumpehemmere (1). Artikkelen har alvorlige mangler. Artikkelen angir fire hovedbudskap. Det første er i og for seg greit. Det andre budskapet er at «for sterk hemning av syresekresjon øker risikoen for kreft i oesophagus og ventrikkel»...

16.11.2006: Knut Lundin & Kjell Kett griper fatt i teksten i hovedbudskapsruten, som er en sterkt forenklet fremstilling. Jeg må gi dem rett i at formuleringen om økt kreftrisiko i oesophagus er uheldig. Det fremgår i selve artikkelteksten at det har vært reist mistanke om økt risiko for kreft i oesophagus, men dette er ikke tilstrekkelig dokumentert. Når det gjelder ventrikkelkreft, anser jeg det verken for bevist eller motbevist at protonpumpehemmere gir kreft hos menneske. Når protonpumpehemmere kan gi kreft hos rotter, som er en av de dyreartene som brukes i preklinisk toksikologisk testing, og...

16.11.2006: I Tidsskriftet nr. 19/2006 stiller Roar Dyrkorn seg helt uforstående til at noen krever å få se den vitenskapelige dokumentasjonen som viser effekten av generika, i dette tilfellet Fosamax versus annet alendronatpreparat (1). Noen av oss mener det er selvsagt at slik informasjon skal være offentlig tilgjengelig så snart myndighetene har fattet en beslutning basert på premissene. At jurister finner en slik hemmeligholdelse velbegrunnet, må være et uttrykk for en juridisk villfarelse som de lovgivende myndigheter må rydde opp i. Det er å håpe at Sivilombudsmannen ikke vil uttrykke tvil om det...

16.11.2006: Arne Høiseth kommenterer mitt innlegg med at jeg skulle stille meg helt uforstående til at noen krever å få se den vitenskapelige dokumentasjonen som viser effekten av generika, i dette tilfellet Fosamax (alendronat) versus annet alendronatpreparat. Undertegnede synes, liksom Jan Falch og Høiseth, at studiene av biotilgjengelighet og bioekvivalens burde være offentlig tilgjengelig, og at det er viktig å tilstrebe full åpenhet om alle medisinske studier som skal ligge til grunn for behandlingsanbefalinger. Dette synet deler ikke Statens legemiddelverk, og det får de stå for, men det fratar jo...

16.11.2006: I Tidsskriftet nr. 16/2006 gir Gisle Schmidt i sin artikkel Da koleraen kom til Pibor (1) en leseverdig og livlig øyenvitneskildring av et kolerautbrudd. En ting må dog korrigeres. Schmidt påstår nemlig at «Det finnes heller ingen effektive vaksiner, men Ducoral (drikkbar vaksine) ser ut til å ha en viss beskyttende effekt» (1). Ingen bakterielle vaksiner gir 100 % beskyttelse, men Dukoral har i prøvinger i Bangladesh (2, 3) og Peru (4) vist en beskyttelseseffekt på omkring 85 % det første halvåret etter vaksinasjon. Ved et demonstrasjonsprosjekt i Beira, Mosambik i 2003/04, et samarbeid...

16.11.2006: Jeg er privatpraktiserende fysioterapeut som arbeider med psykomotorisk fysioterapi. Med denne behandlingsmetoden undersøkes hele kroppen mht. muskulær anspenthet og bundet pust. Pasientene er henvist fra leger, ofte pga. plager relatert til nakken og skuldrene. Ved generell palpasjon av muskulaturen finner jeg som oftest at anspentheten er minst like stor i beina som i den øvre del av kroppen. Pasientene er dessuten stive i beina og må gjerne sette seg for å få av og på bukser. Noen når nesten ikke ned til føttene for å ta av seg skoene. Ved nærmere undersøkelse av bevegeligheten i hoftene...

16.11.2006: I Tidsskriftet nr. 13-14/2006 omtaler Pål Gulbrandsen min bok Behandling og helbredelse – modernitet, rasjonalitet, etikk (1, 2). Jeg takker for anmeldelsen, men det forundrer meg at Gulbrandsen er i tvil om bokens primære målgruppe. Det er legene. Dette understrekes av at tre av bokens 16 kapitler tidligere er publisert som kronikker i Tidsskriftet, mens to kapitler bygger på foredrag i medisinske forsamlinger. Omtalen av boken i dagspresse og TV2 rettet i for stor grad oppmerksomheten på min kritikk av enkelte alternative behandlingsformer. Det har aldri vært min mening å gjøre dette til et...

02.11.2006: På forsiden av Tidsskriftet nr. 15/2006 ser man en eldre sympatisk mann, som ifølge teksten på neste side står opp tidlig, gjør gymnastikk, etterpå spiser en bedre frokost og har enda mer fysisk aktivitet – en to timer lang trimtur (1). Det er selvfølgelig ingenting galt i at en eldre mann trimmer regelmessig. Det bør anbefales regelmessig fysisk aktivitet for alle. I mange aviser, tidsskrifter og ukeblader skriver man mye om hvor viktig fysisk aktivitet er for at vi skal være spreke lenge. Men det er sjelden at man også skriver om hvor viktig cerebral trening er for å beholde vitalitet og...

02.11.2006: Kan vi stole på Statens legemiddelverk når det gjelder bivirkninger av medisiner? Grunnlaget for dette spørsmålet er følgende angivelser av mulige bivirkninger: Glucosamin fra Pharma Nord Norge AS: «Sjeldne (færre enn 1 av 10 000 pasienter, men flere enn 1 av 1 000 pasienter,» ifølge pakningsvedlegg sist godkjent 17.11. 2004 på plastflaske med 400 tabletter Glukosamin Mezina fra Mezina UK Ltd: «Vanlige (flere enn 1 av 100 pasienter), færre enn 1 av 10 pasienter) […] Mindre vanlige (flere enn 1 av 1 000 pasienter, færre enn 1 av 100 pasienter,» ifølge pakningsvedlegg sist godkjent 6.10. 2004 på...

02.11.2006: Ja, man kan stole på Statens legemiddelverk, men dessverre kan vi også overse mindre feil. Legemiddelverket benytter følgende beskrivelse av frekvens på bivirkninger: Svært vanlige (> 1/10) Vanlige (> 1/100, < 1/10) Mindre vanlige (> 1/1000, < 1/100) Sjeldne (> 1/10 000, < 1/1000) Svært sjeldne (< 1/10 000, inkludert isolerte tilfeller) Det har åpenbart skjedd en feil ved legemiddelprodusentens utarbeiding av pakningsvedlegg når det gjelder Glucosamin fra Pharma Nord. Preparatomtalen, den fullstendige legemiddelomtalen som pakningsvedlegget bygger på, er korrekt når det gjelder...

02.11.2006: Peter Schuster har i Tidsskriftet nr. 17/2006 en interessant artikkel om synkope hos barn og unge voksne (1). Vi vil gjerne komme med noen innvendinger og utfyllende kommentarer. Innvendingene først: Refleksmediert synkope er et vanskelig felt, som fordrer presisjon både i begrepsbruk og patofysiologiske resonnementer. Korttidsregulering av blodtrykket ivaretas av det autonome nervesystemet («det sympatovasovagale systemet» er et lite brukt og uklart begrep) (2). Ved overgang fra liggende til stående stilling skjer det en refleksmessig økning av sympatisk nerveaktivitet til hjertet, noe som...

02.11.2006: EU vil gjennom sitt sjuende rammeprogram for forskning (FP7) bruke omkring 6 milliarder euro (om lag 48 milliarder norske kroner) på helseforskning i perioden 2007 – 13. Forutsatt at Stortinget gir sin tilslutning, vil Norge bli fullverdig medlem i dette rammeprogrammet og norske helseforskere vil få de samme rettighetene og mulighetene som forskere i EU-land. Midlene som avsettes til helseforskning, vil bli brukt til å finansiere målrettede forskningsprosjekter, hvor det vil bli lagt stor vekt på relevans og nytteverdi. Kommisjonen vil i sine årlige arbeidsprogrammer og utlysinger beskrive de...

02.11.2006: I sin kronikk i Aftenposten 10.9. 2005 skrev Berit Bringedal & Reidun Førde at «helsebudsjettet bør begrenses». I et innlegg i Tidsskriftet kritiserte jeg dette og utfordret Legeforeningens forskningsinstitutt, der forfatterne er ansatt, å presisere hvilke konkrete tiltak som de mente burde kuttes ned på (1). Jeg fikk ingen slik konkretisering (2). Nylig var Reidun Førde og medarbeidere ute med en artikkel i Tidsskriftet der budskapet var behovet for mer ressurser til eldreomsorgen (3). Med rette påpekte forfatterne de mange uheldige konsekvenser av en underprioritert helse- og omsorgstjeneste...

02.11.2006: Jeg leste med stor interesse Linda Hildegard Bergersens artikkel Laktat i hjernen – uten å surne i Tidsskriftet nr. 16/2006 (1). Som psykiater med særlig interesse for biologiske aspekter er det særlig to forhold jeg i den forbindelse har lyst til å peke på, og som Bergersen kanskje kan gi noen kommentarer til. Det første er et funn jeg selv gjorde i mitt doktorgradsarbeid fra omkring 1970, nemlig at laktat, i likhet med pyruvat, acetat og antakelig også andre monokarboksylsyrer, stimulerer det aktive opptaket av serotonin i blodplater via en allosterisk mekanisme (2). Siden...

02.11.2006: Carl Ditlef Jacobsen ber om at Legeforeningens forskningsinstitutt «helt konkret forteller våre helsemyndigheter hvordan det bør skje en nedkutting av helsebudsjettene og samtidig en økning av ressursene til eldreomsorgen». Det er to grunner til at vi ikke ønsker å gjøre det. For det første er det ikke forskeres oppgave å fortelle politikere hvilke prioriteringer de skal gjøre. Vår jobb er å levere kunnskapsgrunnlag for å fatte politiske beslutninger. Vi kan også peke på motsetninger mellom ulike politiske målformuleringer. Det er det siste vi har gjort i den nevnte kronikken i Aftenposten (1)...

02.11.2006: I min tid som distriktslege fant jeg frem til en rekke nye behandlingsmetoder, nye midler og livreddende råd. Det samlet jeg i Det livreddende heftet, som er tilgjengelig på Internett (1). Heftet ble i sin tid sendt til det amerikanske helsedepartementets avdeling for komplementær medisin, der man fant det «både interessant og lærerikt». I heftet vil mødre, som jo har radar når det gjelder syke barn, finne når de skal slå alarm ved hjernehinnebetennelse hos spedbarn og ungdom. Her finnes også HSG – Hernes’ skuldergrep – for å kurere stive og vonde skuldre med et enkelt håndgrep. I tillegg er...

02.11.2006: I et innlegg i Tidsskriftet nr. 17/2006 hevder Preben Aavitsland at han ønsker mer debatt og forskning om svangerskapsforebygging og svangerskapsavbrudd (1). Samtidig oppfordrer han Helse- og omsorgsdepartementet til å «lytte til høringsinstansenes sterke innvendinger mot det nye sentralregisteret for kvinner som tar abort». Forskning må bygge på holdbare data. Det er grundig dokumentert at det rutinemessig genererte datagrunnlaget knyttet til svangerskapsavbrudd i Norge må forbedres både for å oppnå en pålitelig oversikt og av hensyn til forskning. Aavitslands utspill kan vanskelig oppfattes...

02.11.2006: I spørsmålet om det nye sentralregisteret over kvinner som har tatt abort, støter forskernes interesser mot hensynet til kvinnene som skal registreres. Derfor har Tidsskriftet på lederplass bedt helseministeren nøye studere høringsinnspillene (1), herunder fra skeptikerne Legeforeningen, Jordmorforbundet, De nasjonale forskningsetiske komiteer, Resurssenteret for innvandrerkvinner og LO. Jeg tror at det epidemiologiske fagmiljøet, inkludert Folkehelseinstituttet, bør trå varsomt i denne saken. Dersom et slikt register opprettes til tross for den brede skepsisen, kan det skape en langvarig...

02.11.2006: Fred og helse er like ubrytelig bundet sammen som krig og lidelse. Dette er hovedbudskapet fra den siste kongressen til International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) som ble holdt i Helsinki i september 2006. Kongressen gikk inn for en sterkere bevisstgjøring blant medisinstudenter, leger og annet helsepersonell om at krigens lidelser er helt uforenlig med de etiske idealer som vi ellers står for. Som helsearbeidere har vi en plikt til å påpeke det uakseptable i at krig nå til dags i sterkere og sterkere grad rammer sivile mer enn militære. Vi kan ikke akseptere at våre...

02.11.2006: Kronikken til Jan C. Frich i Tidsskriftet nr. 18/2006 understreker at en grundig og systematisk familieanamnese er blitt en kilde til kunnskap om pasientenes arvelige disposisjoner for sykdom (1). For oss psykiatere som i snart 50 år har interessert oss for familiepsykiatri, er dette en fortreffelig setning! Nå er jo det aktuelle nummeret av Tidsskriftet lagt over en genmedisinsk lest, så det er vel litt udisiplinert å blande inn atferd og mønstre som går igjen fra generasjon til generasjon utenom genene? I modeller fra familiepsykiatrien, som parterapi og ekteskaps- og flerfamiliegrupper, ser...

19.10.2006: Pål Møller kritiserer oss for å hevde at økningen i forekomst av utviklingsfeil i testiklene har både genetiske og miljømessige årsaker. Han argumenterer videre i sitt innlegg for at det ikke er noen holdepunkter for at genetiske endringer ligger bak den økningen i disse tilstandene som er observert de siste årene. Setningen Møller siterer fra ingressen til vår artikkel, lyder i sin helhet som følger: «Det er imidlertid mye som tyder på at grunnlaget for disse tilstandene legges allerede i fosterlivet, og at det er både genetiske og miljømessige årsaksfaktorer.» Her står det i klartekst at vi...

19.10.2006: Under offentliggjøringen av rapporten om diagnostisering og behandling av kronisk tretthetssyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) 9.6. 2006 uttrykte jeg sterke bekymringer for at rapporten ville få negative følger for pasientene (1). Spesielt ga jeg uttrykk for at kravet om å gjennomgå gradert treningsterapi og kognitiv atferdsterapi for å få innvilget ytelser ville få katastrofale konsekvenser for de rammede. Det gikk dessverre ikke mange uker før påstanden ble virkelighet – avslag i trygderetten med henvisning til funnene i rapporten. I metaanalysen fra Kunnskapssenteret (2) er det inkludert...