15.02.2007: I sin sammenstilling av data om vekt og prevalens av fedme i Norge i Tidsskriftet nr. 1/2007 (1) diskuterer Elisabeth Ulset og medarbeidere sine funn i lys av data fra Tromsø-undersøkelsen som ble gjennomført i 1994 – 95 (Tromsø 4) (2). Det opplyses at i aldersgruppen 15 – 29 år var prevalensen av fedme 6 % blant kvinner og 10 % blant menn. Dette er ikke korrekt. Ingen under 25 år ble invitert til denne undersøkelsen, og slike data finnes følgelig ikke. Misforståelsen må ha oppstått ved en feiltolkning av to tabeller i artikkelen (2). Som det fremgår der var prevalensen av fedme blant unge...

15.02.2007: Jeg ser av Tidsskriftet nr. 1/2007 at hele 216 av Tidsskriftets 280 faglige medarbeidere er menn (1). Hvordan er dette mulig – i 2007? Hvorfor er kun 22 % av de faglige medarbeiderne kvinner når 37 % av legestanden og 50 % av medisinstudentene er kvinner? Hva har Tidsskriftet gjort for å øke kvinneandelen, og hva tenker Legeforeningen om dette? Norge har en lavere kvinneandel leger enn resten av Norden, og bare 9 % av professorene er kvinner. Det må være en sammenheng.

15.02.2007: Vi er enig i at vi trolig har overestimert prevalensen av fedme blant personer i alderen 15 – 29 år i Tromsø i 1994. Vi beklager dette. Vi opprettholder imidlertid vår konklusjon om at prevalensen av fedme øker.

15.02.2007: Kvinneandelen blant de faglige medarbeiderne er økende, selv om vi selvsagt gjerne skulle ønsket enda flere kvinner på listen. Blant de nye legene som høsten 2006 fikk forespørsel om å bli faglig medarbeider, var det 37 % kvinner. Fra 2007 er 23,6 % (65 av 276) av de faglige medarbeiderne kvinner, dvs. omtrent samme kvinneandel som blant spesialister over 40 år.

15.02.2007: Einar Kringlens kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 1/2007 (1) peker på et viktig forhold, nemlig inflasjonen i bruk av det diagnostiske begrepet posttraumatisk stressforstyrrelse. Han peker på at dette ikke minst gjelder i forsikringssaker. Helt parallelt har dette, etter min erfaring, foregått også for den offentlige forsikringen, dvs. folketrygden. Undertegnede har over 20 års erfaring som samarbeidende og rådgivende spesialist i psykiatri for trygden. Her har jeg gjennom de siste årene sett en sterk økning i bruk av denne diagnosen i erklæringer for trygden, både fra psykiatere og...

01.02.2007: I Tidsskriftet nr. 23/2006 har Rolf Kirschner og medarbeidere et innlegg mot screening av gravide med tanke på gruppe B-streptokokker (1). Forfatterne diskuterer et komplekst problemområde, og jeg ønsker å gi noen kommentarer. Forekomsten av infeksjoner med gruppe B-streptokokker hos spedbarn har ikke sunket i Norge, men vært stabil de siste ti årene og er høyere enn tiåret før (2). Ca. 40 syke spedbarn årlig er betydelig i forhold til befolkningsgruppen (ca. 55 000); kfr. oppmerksomhet omkring barn og unge med meningokokksepsis i 1970- og 80-årene. Påstanden om at forekomsten av bærere av...

01.02.2007: I Tidsskriftet nr. 23/2006 sier Rolf Kirschner og medarbeidere nei til å screene gravide for gruppe B-streptokokker som strategi for profylakse mot infeksjoner hos nyfødte med denne mikroben (1). Jeg vil argumentere mot denne konklusjonen. Ved den tidlige formen av infeksjon (første leveuke) har de aller fleste fostre sannsynligvis vært infisert allerede når den gravide innlegges for å føde. Antibiotika til den fødende vil kunne bety langt tidligere behandling enn hvis man avventer utredning og behandling til etter barnets overflytting til neonatalavdeling. Dette er trolig en kritisk faktor...

01.02.2007: Valg av strategi mot tidlig sykdom med gruppe B-streptokokker (GBS) hos nyfødte er et komplisert tema, og vår kommentarartikkel var ikke ment å være uttømmende. Vi er ikke sikre på at nåværende norske retningslinjer bør beholdes, men vi mener at det er bedre å holde fast på strategien som er valgt fremfor villscreening og villbehandling, særlig om dette baseres på en dårlig test. Dersom bærere av gruppe B-streptokokker behandles i graviditeten, vil 70 % av disse fortsatt være bærere ved termin (1). Her har nok Håkon Bergseng misforstått. Bergseng skriver at det er ca. 40 syke spedbarn i året...

01.02.2007: I sin artikkel om molekylær kreftdiagnostikk i avføring i Tidsskriftet nr. 20/2006 (1) har Kjetil Søreide noen feilaktige opplysninger og noen synspunkter som må imøtegås. En del av Søreides kommentarer ble debattert og besvart i Tidsskriftet i fjor. Genefec-testen krever ikke en hel tarmtømning. Pasientene leverer inn 0,5 g avføring som sendes inn i et plastrør. NorDiags rensemetode er validert med vesentlig bedre resultater enn andre kommersielt tilgjengelige «kits». Markørtester har vesentlig større pasientaksept enn for testing for okkult blod i avføringen (FOBT) og betydelig større...

01.02.2007: Jeg takker for NorDiags kommentar på min artikkel (1), men konstaterer at de unnlater å omtale flere sentrale poenger, og at de fortsatt ikke presenterer noen dokumentasjon for eget produkt. At NorDiag utvinner representativt og tilstrekkelig neoplasi-DNA fra 0,5 g avføring, får stå for deres egen regning. Brukere av Genefec mottar ikke sjelden prøvesvaret «uegnet materiale; send inn ny prøve». Refusjon av nye 1 100 kroner dobler kostnaden, som faller på skattebetalernes regning. Bedre etterlevelse for markørtester enn for koloskopi er nyttig med tanke på screening og mindre avgjørende for...

01.02.2007: Linda H. Bergersen & Jon Storm-Mathisen hevdar i Tidsskriftet nr. 24/2006, juleutgåva, at fysisk trening ikkje berre gir store musklar, men betrar vitet òg (1). Dette er openbert gale; omgrepet sportsidiot har ikkje kome rekande på ei fjøl. Dag Solstad sa eingong at «enhver veit jo at en jogger er ute og lufter sin egen dødsangst». Og den sjølvutnemnde idrettshataren Per Inge Torkelsen er kjend for utsegna: «Gi ungdommen ei flaska brennevin før idretten tar de.» Ein skal lyde på kloke folk, og då er det ikkje professorar og forskarar eg taler om. Det er proliferasjon og dendrittvekst hjå...

01.02.2007: Redaktør Charlotte Haug skriver i sin lederartikkel i Tidsskriftet nr. 1/2007 bl.a.: «Ved inngangen av 2007 kan vi konstatere at konsekvensene er blitt store for Jon Sudbø selv, mens det er vanskeligere å få tak i hvor alvorlig sykehusene, universitetene og forskningsmiljøene i praksis har tatt kritikken som har vært rettet mot dem» (1). La meg gi en kort oversikt over kvalitetssikringsarbeidet ved Universitetet i Oslo. Dette arbeidet har vært en hovedsak for universitetets forskningskomité det siste året, slik jeg våren 2006 beskrev i en artikkel i Uniforum, universitetets eget organ. Fra...

18.01.2007: Hvor spennende og viktig er det at leserne av medisinsk litteratur opplyses om mulige konsekvenser av interessekonflikter knyttet til studier av medikamenters nytte og begrensninger? Det fremgår av en nylig publisert artikkel at alle de sju gjennomgåelser som var støttet av industrien, anbefalte legemidlet uten betenkeligheter, mens ingen av Cochranes gjennomgåelser gjorde det (1). Dette problemet er dokumentert i flere studier, som viser at sannsynligheten for at en eksperimentell medisin anbefales uten forbehold, er over fem ganger større ved forsøk finansiert av legemiddelindustrien selv...

18.01.2007: Münchausens syndrom by proxy ble beskrevet første gang i 1977 av professor Roy Meadow, engelsk barnelege. Syndromet omfattet mødre som skadet, forgiftet eller løy om sine barns symptomer fordi de ønsket å få nærkontakt med helsevesen og leger og brukte barnet som stedfortreder, det vil si «by proxy». Hvis kvinnen drepte ett barn, gikk hun videre til neste, og kom saken for retten, fikk hun den ønskede publisitet. I juli 2005 ble Meadow fratatt legelisensen pga. sine påstander, som hadde ført til at hundrevis av uskyldige mødre som hadde mistet sine barn, for eksempel i krybbedød, var blitt...

18.01.2007: Statens legemiddelverk innførte fra 1.7. 2006 endrede forskrivningsregler for legemidler ved obstruktiv lungesykdom. Alle pasienter med astma eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) skal vurderes på nytt, og resepter skal forskrives på punkt 44 eller 45 ut ifra hvilken sykdom som behandles. Endringen innebærer en begrensning i forskrivningen av kombinasjonspreparater med inhalasjonssteroider og langtidsvirkende β-2-agonister samt langtidsvirkende antikolinergika ved kronisk obstruktiv lungesykdom. For disse medikamentene må man søke etter § 10a. Norsk forening for lungemedisin er bekymret...

18.01.2007: Friluftsliv er et positivt ladet ord i Norge. I arbeidet med friluftslivsutdanningen ved Norges idrettshøgskole (1) har vi i de senere år mottatt studenter som er i en rehabiliteringssituasjon etter diagnoser som utbrenthet og liknende. Disse søker studiene som en del av sin rehabilitering eller attføring, gjerne etter råd fra kontaktpersoner innen helsesektoren, slik som primærlege eller psykolog. Vi mener utdanning i friluftsliv for disse ikke nødvendigvis er hensiktsmessig og vil begrunne dette ved å beskrive skillet mellom friluftsliv som fritidsaktivitet, som rehabilitering og som...

18.01.2007: Hofvind og medarbeidere beskriver i Tidsskriftet nr. 22/2006 brystkreftforekomsten i Norge før og etter innføring av mammografiscreening (1). De fant en 50 % økning i aldersgruppen som innkalles til screening (50 – 69 år) og en ubetydelig reduksjon i aldersgruppen som ikke lenger innkalles (70 – 74 år). Dette er nesten identisk med hva vi fant i en studie i 2004 (2). Vi konkluderte med at det meste av økningen ved introduksjonen av mammografiscreening ikke skyldes tidlig diagnostisering, men overdiagnostisering, dvs. påvisning av ufarlige svulster som ellers ikke ville ha gitt seg til kjenne i...

18.01.2007: Zahl & Mæhlen gir misvisende informasjon om mammografiscreening. De omtaler antall tilfeller av histologisk verifisert infiltrerende brystkreft utover antall kliniske tilfeller oppdaget før screeningen startet (bakgrunnsforekomst) som overdiagnostikk. Så vidt vi vet, finnes det ingen vitenskapelige studier som viser at infiltrerende brystkreft kan betraktes som ufarlig eller som pseudokreft. I studier av overdiagnostikk har man til nå hovedsakelig konsentrert seg om duktalt carcinoma in situ. En nylig publisert randomisert studie viste riktignok 10 % overdiagnostikk for duktalt carcinoma in...

04.01.2007: Metformin er et av de vanligste og beste medikamentene ved type 2-diabetes og skal være første valg ved type 2-diabetes og insulinresistens når kostholds- og livsstilstiltak alene ikke er tilstrekkelig. UKPDS-studien bekreftet de positive langtidseffekter av metformin på type 2-diabetesrelaterte endepunkter (type 2-diabetesrelatert dødelighet og total dødelighet hos overvektige med type 2-diabetes) (1). Sammenliknet med insulin og sulfonylurea ga metformin mindre vektoppgang og færre hypoglykemiepisoder. I tillegg anvendes metformin i økende grad ved polycystisk ovarie-syndrom. At metformin...

04.01.2007: I Tidsskriftet nr. 21/2006 var det en artikkel av Maren Johansen fra RELIS Øst om behandling av pasienter som får magesår eller «mageplager» når de behandles med acetylsalisylsyre (1). Hun konkluderer bl.a. med at acetylsalisylsyre kombinert med protonpumpehemmer gir lavere risiko for reblødning enn klopidogrel alene, og at acetylsalisylsyre + protonpumpehemmer er rimeligere enn klopidogrel alene. Konklusjonene er dels basert på dokumentasjon, dels på antakelser. Artikkelen inneholder feil om forskrivnings- og refusjonsregler for klopidogrel og mangler informasjon om refusjonsregler for...

04.01.2007: Utgangspunktet for å skrive artikkelen var en konkret henvendelse fra en lege som hadde erfart at pasienter som fikk mageproblemer ved acetylsalisylsyrebehandling, fikk medisineringen endret til klopidogrel uten at tillegg av protonpumpehemmer var forsøkt. Vårt formål var derfor å belyse at dette kanskje ikke er det gunstigste alternativet for pasienten. Det er riktig at ved å bruke 20 mg x 2 istedenfor 40 mg x 1 esomeprazol vil kombinasjonen acetylsalisylsyre og esomeprazol bli dyrere enn klopidogrel. Det er imidlertid vist at det ikke er nødvendig å dele dosen (1). Johnsson og medarbeidere...

04.01.2007: Jeg arbeider som sosionom ved en psykiatrisk poliklinikk og har med stor interesse lest artiklene i Tidsskriftet nr. 21/2006 om de distriktspsykiatriske sentrene (1) –  (3). Da jeg begynte for tre år siden, var jeg svært skeptisk til psykiatrien. Etter nesten tre års arbeid har jeg fått et mer nyansert syn – mer kunnskap om legemidler og dets virkning på serotonin-, dopamin- og noradrenalinreseptorer og om hva som kan hjelpe ved tilstander som F19.1, F31, F41, F60, F90 og andre diagnosekategorier i ICD-10. Jeg er likevel trygg i min helhetstenkning og «sosionomske» måte å tenke på. Hva gjør vi...

04.01.2007: Bente Bakken Rasmussens beskrivelse av virkeligheten ved et distriktspsykiatrisk senter hvor det mangler spesialister med diagnostisk og medisinskfaglig kompetanse, stemmer overens med fastlegenes vurderinger i flere undersøkelser (1, 2). Dette medfører at pasienten ikke får en hensiktsmessig diagnostisk utredning, noe som kan medføre mangelfullt tilpassede og unødvendig langvarige behandlingsforløp. Å henvise pasienten tilbake til fastlegen uten adekvat diagnostisk vurdering og behandling er i strid med pasientens rettigheter. Dessuten undergraves fastlegens rolle som pasientens medisinske...

14.12.2006: Sett i lys av den siste tidens åpenbare politisering av Tidsskriftet, både på leder- og kronikkplass og i «vitenskapelige» innlegg, ber jeg redaktøren om at vedlegget «oppgitte interessekonflikter» etter en artikkel heretter inkluderer forfatter(ne)s politiske bindinger så vel som deres eventuelle medlemskap av ledende karakter i interesseorganisasjoner, både av humanitær og politisk/parapolitisk type. Man bør også diskutere om ledende medlemskap i organisasjoner uten offentlig tilknytning (non-governmental organisations, NGO) bør inkluderes. Etter min og andres mening er dette etter hvert av...

14.12.2006: Hvorvidt Tidsskriftet er blitt «politisert» i det siste eller ikke, lar jeg ligge i denne omgang. Jeg har nylig behandlet spørsmålet på lederplass (1), og det er stadig diskusjoner om hvordan interessekonflikter bør oppgis, se for eksempel i Tidsskriftet nr. 18/2006 (2). Vi lever i en tid med sterkere polarisering enn for noen år tilbake, men neppe med spesielt sterke meningsbrytninger historisk sett. Et raskt blikk på noen av for eksempel Karl Evangs innlegg i Tidsskriftet i 1930-årene vil gi en smakebit på toleranse for en krass tone og steile fronter i det medisinske miljø. Også politisk...

14.12.2006: Steinar Hunskår anmelder i Tidsskriftet nr. 19/2006 Vegard Bruun Wyllers læreverk Det friske og det syke mennesket (1, 2). Et forhold som kommenteres positivt, er designet, der hvert av de seks bindene består av to og to parallelle bøker, bundet sammen i et felles bind, og som tar opp henholdsvis det friske og det syke mennesket. Visualiseringen omtales som «imponerende» og «forseggjort» og «uten alvorlige feil» i illustrasjonene (2). Hunskårs faglige kritikk er at verket er for lite symptomorientert, har for lite fokus på evidensbasert medisin og i for høy grad refererer til handelsnavn på...

14.12.2006: I Tidsskriftet nr. 21/2006 peker Rygh & Mørland fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten på viktige internasjonale utviklingstrekk hva gjelder kvalitetsindikatorer som kan ha en viss betydning også for norske forhold (1), men overføringsverdien bør diskuteres. I sin handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner peker Helse- og omsorgsdepartementet på flere tiltaksområder: prevalens- og insidensundersøkelser av sykehusinfeksjoner, overvåking av resistente mikrober og antibiotikabruk, håndhygiene, bygningsmessige og strukturelle forhold, internrevisjon og tilgang til tilstrekkelig...

14.12.2006: Jeg har med interesse lest et innlegg av Grete Aastorp i spalten Personlige opplevelser i Tidsskriftet nr. 17/2006 (1). Aastorp føler seg godt fornøyd med tilleggsmedisinering av liotyronin (T3) til den medisineringen hun tidligere hadde med levotyroksin (T4) grunnet hypotyreose. De undersøkelser som er gjort vedrørende tilleggseffekt av liotyronin til behandling med levotyroksin, viser ikke noen dokumenterte effekter på velbefinnende eller andre forhold som kan være gunstig for den enkelte pasient (2). Man kan ikke helt utelukke at tillegg av liotyronin hos enkelte pasienter kan ha gunstig...

14.12.2006: I min søken etter kunnskap om medisinering ved hypotyreose på en rekke nettsteder har jeg observert ulike meninger om tilleggsmedisinering med liotyronin (T3) ved hypotyreose. Studiene disse meningene baserer seg på, er få og motstridende, og antallet pasienter per studie er påfallende lavt tatt i betraktning den høye prevalensen av hypotyreose. Jeg skrev mitt innlegg på oppfordring fra nettopp den avdeling ved St. Olavs Hospital som Valdemar Grill er leder av. Det var der jeg omsider ble hjulpet med en fungerende medisinering for min sykdom. Min endokrinolog sa at han angret at han ikke hadde...

14.12.2006: I Tidsskriftet nr. 9/2006 står en fornøyelig minileder med tittelen Boomeritt som bumerang, om hvordan den mosjonsivrige etterkrigsgenerasjonen i USA fyller opp poliklinikker og operasjonsstuer med sine små og større idrettsskader (1). Babyboomgenerasjonen vil heller ha kne- og hofteproteser, operasjoner og behandling for betennelser og stressfrakturer enn å senke aktivitetsnivået, og belaster således helsevesenet i sin jakt på god helse. Vi får vite at en amerikansk ortoped har kalt denne farangen for boomeritt, en betegnelse som neppe er god norsk og som trolig ikke slår an i Norge. En annen...