15.03.2007: Sven Carlsen kommer med til dels indirekte kritikk mot min anbefaling om at pasienter med type 2-diabetes rutinemessig bør testes for vitamin B 12 før og etter start av metforminbehandling og før doseøkning for å vurdere om det er behov for tilskudd (1). At vitamin B 12-reduksjon er en vanlig og kjent bivirkning av metforminbehandling, bestrider Carlsen ikke. Tvert imot gir han en fyldig og god forklaring på mekanismen bak denne. Han nevner at tross denne bivirkningen er det publisert lite om metforminassosiert pernisiøs anemi og/eller nevropati. Dette er ikke ensbetydende med at slike...

15.03.2007: Naturlegemidler, markedsført for å lette symptomer og plager av ulike tilstander, er mye brukt i Norge (1) og i øvrige deler av Skandinavia, men kravene til dokumentasjon er mye lavere enn for legemidler i tradisjonell forstand (2). Mangelen på dokumentasjon kan være en av grunnene til at slike midler benyttes så mye, da preparatomtalene er mindre omfattende og opplysninger om interaksjoner i forhold til legemidler som har vært igjennom et grundig sett av tester, stort sett mangler. Dette kan paradoksalt nok føre til en oppfatning blant brukerne om at slike midler generelt er effektive og...

15.03.2007: I Tidsskriftet nr.1/2007 har Sven Erik Gisvold en kommentar til utbyggingen av St. Olavs Hospital, der hans konklusjon er at utgiftene til drift vil øke dramatisk og pasientsikkerheten utenom vanlig arbeidstid vil bli svekket (1). Det er merkelig at det ikke har vært mer debatt omkring et eksperiment som dette. Jeg kan ikke huske å ha sett noe om det i Tidsskriftet. Med kronisk pengemangel i helsevesenet er det merkelig at man velger løsninger for sykehusets drift som krever flere ansatte og mange ansatt i ubekvem arbeidstid i flere parallelle akuttavdelinger. Oppsplitting og spredning av...

15.03.2007: Bygging av nytt universitetssykehus i Trondheim har vært under planlegging i mange år, og fremdeles gjenstår ca. sju år før det står ferdig. Det startet som et moderniseringsprosjekt, men utviklet seg til et prosjekt for bygging av et nytt universitetssykehus og et samtidig prosjekt for bygging av arealer til Det medisinske fakultet. Underveis er planene, ikke minst for sykehusdelen, endret betydelig gjennom ulike prosesser. Det ble tidlig besluttet at det nye sykehuset skulle bygges på samme område som det gamle. Det var ikke tilstrekkelig tomteareal til å bygge et nytt sykehus ved siden av...

15.03.2007: I Tidsskriftet nr. 3/2007 belyser redaktør Charlotte Haug på lederplass noen problemer knyttet til offentliggjøring av preliminære forskningsresultater på møter og kongresser (1). Jeg forstår det slik at Haug regner publikasjon av abstrakter som «dobbeltpublikasjon» dersom man senere skriver en artikkel uten å referere til abstraktet. Ofte dreier dette seg om uferdig bearbeidede forskningsresultater som legges frem for at man skal kunne få konstruktive tilbakemeldinger fra fagmiljøet og ha mulighet for å rette opp svakheter eller feil i studien. Slike tilbakemeldinger øker dermed kvaliteten på...

15.03.2007: Jeg ser av Arne Westgaards innlegg at jeg ikke har uttrykt meg klart nok og at det er nødvendig å presisere ytterligere. Hovedpoenget med min lederartikkel var å minne om reglene for dobbeltpublikasjon og å gjøre oppmerksom på at når oppgaver, rapporter, avhandlinger etc. legges ut på Internett, er de å regne som publisert. Artikler basert på slike, vil derfor vurderes i henhold til reglene for dobbeltpublikasjon. Det er fortsatt Vancouver-reglenes kapittel III D2 som gjelder: «De færreste tidsskrifter ønsker å motta manuskripter hvor en stor del allerede er blitt rapportert i en publisert...

01.03.2007: Transcendental meditasjon er en enkel mental teknikk som utøves 20 minutter morgen og kveld. Det er utført omfattende forskning på teknikkens innvirkning på helsen. Randomiserte studier med aktive kontrollgrupper har blant annet vist redusert blodtrykk hos hypertensive (1, 2) og normotensive (3) individer. I en studie ble 202 deltakere med hypertensjon (alder ≥55 år) fra to tidligere randomiserte studier med aktive kontrollgrupper fulgt opp i 7,6 år (gjennomsnittlig). Utøvere av transcendental meditasjon hadde en redusert samlet dødelighet på 23 % (p = 0,039), 30 % reduksjon av raten av...

01.03.2007: Norsk cardiologisk selskaps arbeidsgruppe for hjertesvikt presenterer i Tidsskriftet nr. 2/2007 to artikler om kronisk hjertesvikt – den ene om etiologi og diagnostikk (1), den andre om behandling (2). Artiklene bygger i stor grad på europeiske anbefalinger (3). Det er prisverdig at arbeidsgruppen oppdaterer retningslinjene for norske forhold, men slike retningslinjer stiller ekstra høye krav til nøyaktighet. I første punkt av hovedbudskapet i artikkelen om behandling angis det at «ACE-hemmere og diuretika» er førstevalg ved hjertesviktbehandling (2). Dette er ikke riktig. Hvis norske leger...

01.03.2007: I februar 2006 publiserte Tidsskriftet en bekymringsmelding om tre av Jon Sudbøs artikler (1). To av disse artiklene er nå trukket tilbake (2, 3). Den tredje har gjennomgått fornyet faglig vurdering, og man har ikke funnet noe å utsette på den (4). Bekymringsmeldingen er derfor fjernet.

01.03.2007: I hovedbudskapsrammen i vår artikkel om behandling er det anført at «ACE-hemmere og diuretika er førstevalg ved behandling av kronisk hjertesvikt» (1). Gullestad & Madsen mener dette er et terapeutisk tilbakeskritt. Det er underlig, fordi deres anliggende er godt belyst i først avsnitt under mellomtittelen ACE-hemmere. Vi viser spesielt til avsnittets siste setning (1), som harmonerer helt med deres oppfatning. Indikasjonen for diuretika er diskutert under mellomtittelen Diuretika (1), der siste setning er sammenfallende med det Gullestad & Madsen fremhever. I teksten omtales bruk av diuretika...

01.03.2007: Det var urovekkende å lese artiklene Kronisk hjertesvikt – etiologi og diagnostikk og Behandling av kronisk hjertesvikt i Tidsskriftet nr. 2/2006 (1, 2). De er forfattet av 11 kolleger, alle medlemmer av Norsk cardiologisk selskaps arbeidsgruppe for hjertesvikt. Artiklene er ment som forslag til nasjonale retningslinjer. Begge avsluttes med en liste over oppgitte interessekonflikter. Den måler 13,5 cm. En av forfatterne har mottatt økonomisk støtte i form av foredragshonorar, støtte til kongressdeltakelse, honorar for konsulenttjenester samt forskningsmidler fra 27 legemiddelfirmaer. En annen...

01.03.2007: Vi må bare beklage at våre artikler om kronisk hjertesvikt har virket «urovekkende» og skapt «uro» hos kollegene Fugelli & Gjelsvik. Interessant nok er det ikke det faglige innholdet som har skapt uro, men omfanget av våre interessekonflikter angitt med centimetermål. I sterke, nesten injurierende ordelag antyder de to herrer at vi, dvs. arbeidsgruppen, «har mottatt penger fra ti legemiddelfirmaer», at vi er «et dårlig eksempel,» gir «et demoraliserende signal» og at vi til og med står for en «korrupsjonskultur». Hva er så virkeligheten og sannheten? I de siste 25 – 30 år har hjertemedisinen...

01.03.2007: Legeforeningen er opptatt av befolkningens tillit til legene. Den er grunnleggende for en god helsetjeneste. Det er behov for at leger deltar i forskning og fagutvikling i samarbeid med næringslivet for å utvikle og kvalitetssikre nye behandlingsformer og nytt utstyr. Legeforeningen er opptatt av at slikt samarbeid skal skje i ryddige former og med full åpenhet. Foreningen har derfor inngått avtaler med Legemiddelindustriforeningen og Leverandørforeningen for helsesektoren om hvordan samarbeidet skal foregå både hva gjelder kurs, forskning og økonomi. Disse avtalene inneholder strenge...

01.03.2007: Det er en kontinuerlig diskusjon både i Tidsskriftet og i internasjonale tidsskrifter om hvordan interessekonflikter skal håndteres og publiseres. Hovedpoenget er bevissthet og åpenhet om mulige konkurrerende interesser – også ikke-økonomiske. Disse tar vi hensyn til i de redaksjonelle vurderingene, og vi trykker dem slik at leserne er klar over dem. Jeg er enig i at for lange lister med interessekonflikter ikke er hensiktsmessig. Ikke fordi det alminneliggjør og ufarliggjør interessekonfliktene, men fordi det blir vanskelig å sortere det vesentlige fra det uvesenlige. I dette tilfellet var...

01.03.2007: Thomassen & Wisborg presenterte i Tidsskriftet nr. 24/2006 en kvinne som ble forløst med keisersnitt under en tvillingfødsel på et tidspunkt da hun var sirkulatorisk ustabil (1). Den tilgrunnliggende årsak var og er ukjent. I en kommentar til artikkelen drøfter Guttorm Brattebø generell håndtering av akuttmedisinske katastrofesituasjoner (2). Vi synes forløsningen av tvilling nr. 2 og tidspunktet for denne er så sentralt i sykehistorien at det bør kommenteres. Antall tvillingfødsler har økt betydelig de siste årene og utgjorde i 2005 knapt 2 % av alle fødsler i Norge. En tvillingfødsel er mer...

01.03.2007: Alf Henrik Andreassen & Sverre Lehmann spør i Tidsskriftet nr. 2/2007 om refusjonsendring for medisiner ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) bør gi grunn til bekymring (1). Statens legemiddelverk er enig i at informasjonen til leger om refusjonsendringene for pasienter med astma og kronisk obstruktiv lungesykdom kunne vært mer effektiv. Endringene hadde virkning fra 1.7. 2006, med en overgangstid til 1.7. 2007. Legemiddelverket har brukt sin nettside www.legemiddelverket.no som hovedkanal for å informere om denne refusjonsendringen, slik vi gjør i andre liknende saker. Vi er klar over at...

01.03.2007: I Tidsskriftet nr. 1/2007 hadde Sven Erik Gisvold et aktuelt og tankevekkende innlegg om St. Olavs Hospital (1). Siden jeg i mange år var overlege ved dette sykehuset og sammen med Gisvold og flere andre overleger var blant tvilerne når det gjaldt dette prosjektet, må jeg få fremføre at jeg deler Gisvolds oppfatning av situasjonen. Han var ikke og er ikke alene om å være skeptisk til de årlige driftsmessige innsparingene. Forslaget om å samle akuttfunksjonene på ett sted må gjelde døgnet rundt – ikke bare kanskje, som uttrykt av Gisvold (1). Da er vi omtrent tilbake der vi var tidligere. Dette...

01.03.2007: I BMJ er det nylig på lederplass argumentert for at leger bør engasjere seg kraftfullt i klimaproblemene (1). En global oppvarming er i gang, og en vesentlig del av denne skyldes menneskelig aktivitet. Oppvarmingen fører til forstyrrelser i naturens økologiske balanse og vil derfor få alvorlige konsekvenser for menneskenes livsbetingelser og helse. Eksemplene er mange: Man må regne med økt dødelighet på grunn av varmebølger. Tropiske sykdommer som malaria vil spre seg til større områder. Vektorbårne sykdommer vil spre seg også i Norge. Flått, som kan overføre bakterien Borrelia burgdorferi og...

15.02.2007: I sin sammenstilling av data om vekt og prevalens av fedme i Norge i Tidsskriftet nr. 1/2007 (1) diskuterer Elisabeth Ulset og medarbeidere sine funn i lys av data fra Tromsø-undersøkelsen som ble gjennomført i 1994 – 95 (Tromsø 4) (2). Det opplyses at i aldersgruppen 15 – 29 år var prevalensen av fedme 6 % blant kvinner og 10 % blant menn. Dette er ikke korrekt. Ingen under 25 år ble invitert til denne undersøkelsen, og slike data finnes følgelig ikke. Misforståelsen må ha oppstått ved en feiltolkning av to tabeller i artikkelen (2). Som det fremgår der var prevalensen av fedme blant unge...

15.02.2007: Jeg ser av Tidsskriftet nr. 1/2007 at hele 216 av Tidsskriftets 280 faglige medarbeidere er menn (1). Hvordan er dette mulig – i 2007? Hvorfor er kun 22 % av de faglige medarbeiderne kvinner når 37 % av legestanden og 50 % av medisinstudentene er kvinner? Hva har Tidsskriftet gjort for å øke kvinneandelen, og hva tenker Legeforeningen om dette? Norge har en lavere kvinneandel leger enn resten av Norden, og bare 9 % av professorene er kvinner. Det må være en sammenheng.

15.02.2007: Vi er enig i at vi trolig har overestimert prevalensen av fedme blant personer i alderen 15 – 29 år i Tromsø i 1994. Vi beklager dette. Vi opprettholder imidlertid vår konklusjon om at prevalensen av fedme øker.

15.02.2007: Kvinneandelen blant de faglige medarbeiderne er økende, selv om vi selvsagt gjerne skulle ønsket enda flere kvinner på listen. Blant de nye legene som høsten 2006 fikk forespørsel om å bli faglig medarbeider, var det 37 % kvinner. Fra 2007 er 23,6 % (65 av 276) av de faglige medarbeiderne kvinner, dvs. omtrent samme kvinneandel som blant spesialister over 40 år.

15.02.2007: Einar Kringlens kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 1/2007 (1) peker på et viktig forhold, nemlig inflasjonen i bruk av det diagnostiske begrepet posttraumatisk stressforstyrrelse. Han peker på at dette ikke minst gjelder i forsikringssaker. Helt parallelt har dette, etter min erfaring, foregått også for den offentlige forsikringen, dvs. folketrygden. Undertegnede har over 20 års erfaring som samarbeidende og rådgivende spesialist i psykiatri for trygden. Her har jeg gjennom de siste årene sett en sterk økning i bruk av denne diagnosen i erklæringer for trygden, både fra psykiatere og...

15.02.2007: Jeg har vært overrasket over at redaktør Charlotte Haug godkjente Mads Gilberts artikkel «Sommerregn i Gaza» for publisering i Tidsskriftet nr. 16/2006 (1). Artikkelen er en ensidig fordømmelse av Israel, uten at redaktøren sørget for å vise lidelsen blant Israels befolkning som følge av terrorvirksomheten til Hamas og liknende grupper. I sitt tilsvar til et leserinnlegg i Tidsskriftet nr. 29/2006 fremstiller Mads Gilbert Israel som et apartheidsystem som overgår det tidligere Sør-Afrika (2). Jeg minner om at en palestinsk araber er Israels ambassadør i Hellas, en annen i Peru og flere andre...

15.02.2007: I en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 1/2007 (1) tilskriver Harald T. Andersen & Joe Siri Ekgren «norsk fagmiljø» innen legemiddelassistert rehabilitering (LAR) den oppfatningen at hjertearytmier knyttet til forlenget QTc-tid ved metadonbruk er «lite klinisk betydningsfulle» hos narkomane, med henvisning til en artikkel av undertegnede (2). En slik oppfatning vil Andersen & Ekgren ikke akseptere. Utgangspunktet er feil. Sitatet det henvises til, er i sin helhet slik: «Det er fra før kjent at metadon kan påvirke hjerteledningstiden, men dette har vært vurdert som lite klinisk...

15.02.2007: Poenget i mitt tilsvar var ikke å sammenlikne personer. Jeg trakk frem Karl Evang og debattene i 1930-årene som eksempel på at det også tidligere har vært rom for skarpe debatter i Tidsskriftets spalter.

15.02.2007: Vi registrerer med tilfredshet at Helge Waal og medarbeidere nå deler vår oppfatning om at QTc-forlengelse som gir arytmier, er et klinisk betydningsfullt fenomen. Det er fortsatt et åpent spørsmål om forfatterne stadig betrakter rutinemessig EKG ved metadonbehandling som «feil prioritering» (1). Uavhengig av LAR-Østs omtalte forskningsinteresser bør den nyvunne erkjennelse snarest få konsekvenser i form av EKG-kontroll som rutinemessig prosedyre før og under metadonbehandling. Dette er muligens nye tanker for Waal og medarbeidere, men metoden er anbefalt i så vel norsk som internasjonal...

15.02.2007: I en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 21/2006 stiller Nils Wilking og medarbeidere spørsmål ved om norske pasienter får adekvat kreftbehandling (1). Bakgrunnen er Kunnskapssenterets vurdering (2) av en rapport der man sammenlikner salgsstatistikk for nye kreftlegemidler i Europa (3). Kunnskapssenteret konkluderte med at salgsstatistikk slik den er brukt ikke gir grunnlag for konklusjoner om forskjeller i bruk av kreftlegemidler (3). Wilking og medarbeidere argumenterer med at høyt forbruk av nye kreftlegemidler er synonymt med best mulig behandling (1). En slik tilnærming savner rotfeste i...

15.02.2007: Orion Diagnostica vil med dette beklage at noen har oppfattet vår markedsføring av hurtigtest for screening på gruppe B-streptokokker som problematisk, konferer kommentarartikkelen av Kirschner og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 23/2006 (1). Informasjonen det vises til er en reklametrykksak som ble sendt til 735 gynekologer og 700 allmennleger, det vil si til et utvalg av personer med den høyeste helseutdanning og kompetanse i landet. Vi kunne kommentert innlegget punkt for punkt med henvisninger til ulike nettsider, referanser og praksis i andre land, men da dette lett ville bli oppfattet som...

15.02.2007: Halldis Ringvold etterlyser i Tidsskriftet nr. 17/2006 leger som har erfaring med pasienter med hypotyreose kombinert med glutenintoleranse og malabsorpsjon av laktose og fruktose (1). I min legepraksis har jeg i over 20 år vært spesielt interessert i polysymptomatiske pasienter. Jeg har behandlet mer enn 400 pasienter med påvist glutenintoleranse, eller glutenallergi etter EAACIs definisjon (2) siden alle hadde forhøyede IgA- eller IgG-verdier mot gliadin eller gluten i serum uten å ha cøliaki. Nesten alle hadde symptomforverring ved inntak av laktose, fruktose, dekstrose og sukrose, og mange...