31.05.2007: Trisomi 18 er en svært alvorlig diagnose. Som vi skriver i vår artikkel: «Barn med trisomi 18 er ofte dødfødte, og mer enn 80 % av dem som fødes levende, dør under nyfødtperioden. Kun et fåtall lever lenger enn 1 – 2 år.» Videre: «Et mindre alvorlig forløp av trisomi 18 kan skyldes en partiell trisomi, som hos denne pasienten» (1). Vi skrev også at dersom man kjenner diagnosen til barnet intrauterint, er det faglig enighet om å la være å starte behandling. Jens G. Hetland spør om overleger ensidig kan avgjøre om de skal gi eller ikke gi livsforlengende behandling til et barn med trisomi 18 pga...

31.05.2007: I Tidsskriftet nr. 7/2007 gir Ola Dale & Pål Klepstad en litt upresis fremstilling av en nylig vedtatt endring av biobankloven og dens betydning for forskning på kritisk syke pasienter (1). Biobankloven omhandler ikke forskningen som sådan, men tar for seg krav til opprettelse av en biobank i forbindelse med et forskningsprosjekt. Loven åpner nå for at nærmeste pårørende på vegne av myndig person uten samtykkekompetanse kan gi tillatelse til innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale til forskning. Det åpnes også for en liknende praksis i kliniske nødssituasjoner der pasienten...

31.05.2007: Vårt poeng var å informere Tidsskriftets lesere om at det er gjort endringer i biobankloven. Det er gjort med gjengivelse av lovteksten. Vi skrev kun om biobankloven, ikke om den totale godkjenningsprosess som kreves for kliniske forskningsprosjekter. Vi tok kun for oss voksne, myndige pasienter uten samtykkekompetanse (f.eks. mange kritisk syke pasienter), ikke dem som er under myndighetsalder. Vi formidlet at det for fagfolk nytter å engasjere seg i lovspørsmål som angår vår virksomhet. Er dette presist nok?

31.05.2007: I sitt tilsvar (1) til et kritisk innlegg (2) om det nye St. Olavs Hospital i Trondheim i Tidsskriftet 6/2007 forsøker sykehusets direktør, Gunnar Bovim, å bagatellisere og ufarliggjøre kritikk (3). Han sier at kritikken «retter seg imidlertid delvis mot planer vi forlot for flere år siden» og hevder at behovet for mer personell særlig er knyttet til anestesiologi. Jeg mener at Bovim tar feil på begge punkter. Dette handler om langt mer enn noen få stillinger ved anestesiavdelingen. I budsjettforslaget for 2006 hadde de berørte avdelinger bedt om til sammen 434 nye stillinger for å kunne drive...

31.05.2007: Sven Erik Gisvold og jeg er enige om at prosjektet med nytt universitetssykehus i Trondheim lider under at de planleggingsansvarlige og det medisinske miljø i sykehusdelen av prosjektet ikke har samarbeidet godt. Han etterspør nå mitt syn på en del spørsmål, noe jeg gjerne klargjør. Den opprinnelige sentermodellen inneholdt en rekke ulike elementer. Hver bygning var tenkt som et «minisykehus» med eget akuttmottak, intensivenhet, bildediagnostisk døgnvakt m.m. Fagpersoner påpekte at dette ville øke bemanningsbehovet til et umulig nivå – derfor planlegger vi kun ett akuttmottak. Fordeling og...

17.05.2007: I Tidsskriftet nr. 7/2007 kommenterer Arne Wibe (1) en metaanalyse om suprapubisk versus transurethral blæredrenasje etter bukkirurgi (2). Han angir å ha positive erfaringer med suprapubisk drenasje ved reservoarkirurgi, men omtaler ellers problemstillingen som «oversett» i bukkirurgien. Han konkluderer så med at han «tror vi må vurdere å ta i bruk suprapubisk kateter som rutinemetode ved abdominalkirurgi også i Norge» (1). Ved Universitetssykehuset Nord-Norge har suprapubisk blæredrenasje vært rutine ved alle typer bukkirurgi i 15 år. Ved rectumamputasjon eller ultralave rectumreseksjoner...

17.05.2007: Et godt selvbilde er fint å ha, men et realistisk selvbilde er heller ikke å forakte. Det er det grunn til å minne om når norske nevrologer nå hevder at «hjernen tilhører nevrologene» (1). Dette kunne vært omformulert som et morsomt ordspill, men fremstår istedenfor som tåpelig for alle oss ikke-nevrologer som har omsorg for pasienters hjerner i vårt daglige virke. Det er nå engang slik at et utall ulike legespesialiteter tar hjernen i terapi: Psykiatere, pediatere, anestesileger, allmennleger, indremedisinere, geriatere, karkirurger, nevrokirurger, røntgenleger, nevrofysiologer, ja endog...

17.05.2007: Jon Henrik Laake hefter seg ved en mellomtittel i intervjuet med Ellisiv Mathiesen i Tidsskriftet nr. 6/2007 (1). Mathiesen, som er spesialist i nevrologi og var leder i Norsk nevrologisk forening i 2004 – 05, ble intervjuet i forbindelse med oppstarten av Tidsskriftets temaserie om hjerneslag (2). Mellomtitler i intervjuer er et redaksjonelt anliggende og kan inneholde spissformuleringer som skal fungere som et blikkfang, slik som i dette tilfellet. Hvis man leser hva Mathiesen faktisk uttaler, er det ikke grunnlag for å konkludere med at «norske nevrologer nå hevder at «hjernen tilhører...

17.05.2007: I Tidsskrift nr. 6/2007 er temaet hjerneslag belyst med flere artikler. Bortsett fra at høyt alkoholkonsum ble nevnt som en mulig risikofaktor, hadde alle artikkelforfatterne konsekvent unnlatt å nevne bruk av rusmidler som risikofaktor for hjerneslag. Spesielt i artikkelen om hjerneinfarkt hos unge voksne (1) savnet vi et avsnitt om dette. Det er godt dokumentert at rusmiddelbruk kan medføre økt fare for både cerebrale infarkter og intracerebrale blødninger (2, 3). Særlig er det velkjent at sentralstimulerende rusmidler som amfetamin, metamfetamin, kokain og ecstasy kan ha slike effekter (4) ...

17.05.2007: Det foreligger noen få rapporter om assosiasjon mellom ulike rusmidler (utenom alkohol) og hjerneinfarkt hos unge voksne. I seks store populasjonsbaserte (1, 2) eller sykehusbaserte (3) –  (6) studier med til sammen over 1 500 unge hjerneinfarktpasienter er imidlertid rusmiddelbruk bare rapportert i én undersøkelse fra USA. I den studien var 11,9 % av pasientene rusmisbrukere (6). I Hordalands-studien var det ingen sikre rusmisbrukere blant pasientene (2).

03.05.2007: Jeg har ved to tidligere anledninger omtalt utelatelse av radiologer i artikler hvor radiologi har en sentral plass (1, 2). I Tidsskriftet nr. 6/2007 er det beskrevet en pasient med emfysematøs kolecystitt under vignetten Noe å lære av (3). Diagnosen ble stilt ved CT abdomen. Forfatterne har tatt seg den frihet å bruke et større avsnitt til å diskutere ulike radiologiske prosedyrer. Dette ville selvsagt ha en mer faglig og rettmessig dybde dersom en radiolog hadde vært medforfatter. Det er i dag lett for kolleger å bruke den digitale hverdagen til å hente både bilder og beskrivelser fra RIS...

03.05.2007: Vancouver-reglene inneholder bestemmelser som hvem som skal og hvem som ikke skal inngå i forfatterlisten til vitenskapelige artikler (1). Redaksjonen overprøver ikke forfatterne på dette punkt og forutsetter at retningslinjene blir fulgt (2).

03.05.2007: Vi har lest tilsvarene fra Eivind Myhre, Torunn Janbu og Charlotte Haug på vårt innlegg i Tidsskriftet nr. 5/2007 (1) –  (4) om retningslinjer for diagnostikk og behandling av hjertesvikt (5, 6). Vi konstaterer at Norsk cardiologisk selskaps arbeidsgruppe for hjertesvikt ikke har besvart våre to enkle spørsmål, men i stedet hengir seg til et kraftig motangrep (2). Vi skal angivelig ha antydet at gruppen eller medlemmer av den tar imot «penger under bordet». Det har vi slett ikke skrevet. Det vi spurte om, var om arbeidsgruppen kunne forstå at utenforstående (leger og pasienter) kunne få mindre...

03.05.2007: Nasjonal helseplan skiller mellom nasjonale og lokale retningslinjer (1). Sosial- og helsedirektoratet er den eneste aktøren som har mandat til å lage nasjonale retningslinjer for helsetjenesten. Ledere i helsetjenesten har ansvar for å implementere nasjonale retningslinjer i egen virksomhet. Nasjonale retningslinjer skal bidra til kvalitet, gode prioriteringer og mindre uønsket variasjon. Lokale retningslinjers status vil variere avhengig av utgivers bakgrunn og prosess. Aktører som utvikler retningslinjer, bør ha kompetanse og plikt til å se om nivået retningslinjene er lagt på, er avstemt...

03.05.2007: Per Fugelli & Bjørn Gjelsvik peker på et interessant problem, nemlig hvordan samarbeidet mellom legemiddelindustrien og legene påvirker de retningslinjene leger arbeider etter. Det er dokumentert at leger som er med på å utarbeide slike retningslinjer, ofte har et tett, faglig og økonomisk fordelaktig samkvem med legemiddelindustrien (1, 2). Listen over forfatternes forbindelser kan noen ganger være ganske imponerende (3). En studie fra Danmark viste at leger som var med på kliniske forsøk, brukte mer legemidler fra firmaet de samarbeidet med, men var ikke flinkere til å følge retningslinjene...

03.05.2007: I Tidsskriftet nr. 6/2007 rår Egeland & Haugen til standardisering av prosentilestimatorar eller at ein i alle fall oppgir metode når slike estimat blir publiserte (1). Nyttigare ville det vere å få oppgitt konfidensintervall for presenterte estimat. Eit estimat som ikkje er forsynt med konfidensintervall har avgrensa verdi. Eg går ut frå at dei ulike programpakkene tilbyd slike konfidensintervall. Om ikkje, så bør det for talmateriale av vanleg storleik vere lett å rekne ut for hand prosentilestimat som kan forsynast med konfidensintervall. Slik utrekning er svært enkel dersom ein har ei...

03.05.2007: Vi er enige med Lehmann når det gjelder hans vektlegging av konfidensintervaller. Dette fremgår også av vår artikkel, der vi skriver: «Det er generelt viktig å oppgi usikkerheten i estimater, og prosentilestimater er ikke noe unntak» (1). Vi brukte bevisst det generelle begrepet usikkerhet og ikke konfidensintervall. Grunnen er at beskrivelsen av usikkerheten avhenger av formålet. Dersom man er interessert i usikkerheten i en parameter i populasjonen, er konfidensintervall relevant. Hvis man er interessert i den usikkerheten som er knyttet til en måling for ett individ, kan...

19.04.2007: Norsk Thyreoideaforbund er en pasientorganisasjon for alle med sykdom i skjoldkjertelen. Foreningen har over 5 500 medlemmer, regionråd i alle helseregioner og nesten 50 lokallag. Vi kan tilby informasjonsmateriell ( www.stoffskifte.org), medlemsbladet Thyra, som kommer ut fire ganger i året, og kontakt med likesinnede med samme sykdom. Vi legger stor vekt på likemannsarbeidet og hjelp til mestring av sykdommen. For noen år siden var situasjonen dessverre slik at mange gikk med diffuse symptomer som tretthet, frossenhet, glemskhet, depresjon, vektøkning, søvnforstyrrelser osv. i årevis uten å...

19.04.2007: I Tidsskriftet nr. 2/2007 er Per Bergsjø sterkt kritisk til rådet om syre-base-analyse av navlestrengsblod som han finn i Veileder i fødselshjelp 2006 frå Norsk gynekologisk forening (1, 2). Bergsjø kjem med ei rekkje urette og dels underlege påstandar. Han påstår at måling av syre-base-verdiar i navlestrengsblod no er i ferd med å bli rutine ved alle fødslar i Noreg, og at retningslinene vil føre til «at prøven bør tas ved de fleste fødsler». Dette er ikkje korrekt. I kapittel 41 (2) anbefaler me syre-base-analyse av navlestrengsblod når: Det har blitt utført akutt sectio Det har blitt gjort...

19.04.2007: Utgangspunktet for min kommentarartikkel var informasjon (som jeg hadde grunn til å stole på) om at man ved minst to store fødeavdelinger hadde innført blodprøve fra navlesnoren som rutine ved alle fødsler. Fra annet hold fikk jeg vite at samme praksis følges ved en av universitetsklinikkene i Danmark. Mine kritiske bemerkninger knyttet seg til råd og begrunnelser i den nye metodeboken fra Norsk gynekologisk forening, som ble publisert på nettet i fjor. Eikeland og medarbeidere, som er ansvarlige for rådene, skriver at jeg har kommet med «ei rekkje urette og dels underlege påstandar». Jeg gir...

19.04.2007: Takk til Helge Dyre Meen, som i Tidsskriftet nr. 5/2007 spør om legene, Legeforeningen og Tidsskriftet kan gjøre noe med klimaforandringene (1). Han vet nok svaret. Vi kan, men vil vi? Tror vi på de mange små tiltak eller de få store? Jeg tror troen og tiltakslysten vil vokse frem av kunnskap om emnet. Derfor må Tidsskriftet fortelle oss om klimaforandringenes årsaker, sammenhenger og helsemessige konsekvenser. Kan legene gjøre noe i Norge? Svaret er ja. I våre egne liv kan vi følge Grønn hverdags klimaråd (2): Dropp noen flyturer Gå eller sykle på småturer Kjør kollektivt til og fra jobb Spis...

19.04.2007: Takk for engasjerte innlegg om klimaforandringene (1, 2). Det er godt å lese at leger er opptatt av klimaforandringer, for det er viktig å bidra til å opplyse flere om utfordringene. Moksnes har mange gode forslag til tiltak som jeg håper leger og andre merker seg og gjennomfører. Faglig engasjement og kompetanse omkring klimaendringer er ikke blant Legeforeningens kjerneområder, men i foreningen er vi selvfølgelig opptatt av klimaendringenes helsemessige betydning, vurdert av fagkompetanse på feltet. Av klimatiltak i Legeforeningens regi kan jeg nevne at det i Legenes hus i Oslo er dag-og...

19.04.2007: Norske leger erkjenner alvoret i miljøsituasjonen og innser sitt medisinske ansvar, men omsetter i mindre grad denne innsikten i praksis. Dette er konklusjonen i en studie blant norske leger publisert i Tidsskriftet nr. 13/2002 (1). Etter dette har Tidsskriftet opprettet en egen seksjon kalt Internasjonal medisin for å styrke norske legers innsikt i og interesse for internasjonale helsespørsmål. Redaksjonen tar svært gjerne imot manuskripter om miljøtrusler og klimaendringer til denne seksjonen. Vi kommer også til å ta opp slike spørsmål i andre typer artikler. På den måten håper vi...

29.03.2007: Joe Siri Ekgren & Harald T. Andersens tilsvar (1) til vårt innlegg i Tidsskriftet nr. 4/2007 (2) gjør det nødvendig med noen presiseringer. Vi er ikke «nå» blitt klar over at QTc-forstyrrelser kan være et klinisk betydningsfullt fenomen. Dette har vært kjent siden 1960-årene. Vi er ikke negative til gode rutiner for bruk av EKG ved metadonbehandling. Vår kritikk har vært rettet mot krav om EKG før metadonbehandling kan påbegynnes. Det er riktig at EKG er tilgjengelig de fleste steder, men det er feil å hevde at vi kan basere våre inntaksrutiner på at pasientene alltid møter frem til EKG...

29.03.2007: Kritikken fra Helge Waal og medarbeidere om EKG-registrering som rutine før metadonbehandling bryter med både internasjonale anbefalinger og utkast til nasjonale retningslinjer fra Sosial- og helsedirektoratets arbeidsgruppe, hvor Waal oppgir å være medlem. Vi ønsker å presisere at EKG ikke forsinker inntak til legemiddelassistert rehabilitering (LAR), der ventetiden strekker seg fra måneder til år. Førstelinjetjenesten kan ta EKG parallelt med LAR-henvisning. Forfatterne hevder at rutinemessig undersøkelse av EKG ikke vil få «vesentlig innflytelse på antallet overdosedødsfall». Vi oppfatter...

29.03.2007: Forkortelser og samling av de første bokstavene i en ordrekke florerer på alle fagområder. I medisinen ser vi tallrike eksempler på dette. Hver spesialitet har sine spesifikke «kodeord». Forkortelser som KOLS er nesten «opphøyd» til diagnose. I artikler i Tidsskriftet nøyer man seg oftest med å presentere en forståelse der kortversjonen kommer første gang. Enkelte artikler har fått en tekstramme med ordforklaringer; dette stimulerer leselysten. I siste nummer av Nordic Psychiatric Journal brukte redaktøren en forkortelse som jeg ikke fanget betydningen av i farten, og løsningen fant jeg i en...

29.03.2007: Takk til redaktør Charlotte Haug for hennes svar på min kritikk i Tidsskriftet nr. 4/2007 av den lave andelen kvinner blant Tidsskriftets faglige medarbeidere (1, 2). Jeg er imidlertid ikke fornøyd. Er redaktøren fornøyd? Er Legeforeningens president fornøyd? 37 % av dem som ble spurt om å være faglig medarbeider, var kvinner, og mange av dem svarte åpenbart nei (2). Hvorfor svarer kvinner så ofte nei? Det er viktig for både Tidsskriftet og Legeforeningen å finne svaret. Underrepresentasjon av kvinner er faktisk enda verre ved at 22 av 54 fagmedisinske foreninger ikke er representert med en...

29.03.2007: Takk for at du tar opp et viktig tema. Antall kvinnelige leger stiger, men fortsatt er det færre kvinner blant spesialister (30 %) enn blant ikke-spesialister (49 %), det er færre kvinner blant ledere, og det er betydelige forskjeller ved kjønnsfordelingen mellom ulike spesialiteter. Færre kvinner blant spesialistene kan være en av årsakene til at kvinneandelen blant Tidsskriftets faglige medarbeidere er lavere enn blant medlemmene. Legeforeningen tok for noen år siden initiativet til å arrangere prosjektet «Frist meg inn i ledelse», som nå arrangeres for annen gang i samarbeid med Helse Øst...

29.03.2007: Det hadde vært ønskelig med en høyere kvinneandel både blant de faglige medarbeiderne og f.eks. blant lederskribentene. Så slik sett er jeg ikke fornøyd. Tidsskriftet vil fortsette å arbeide for at gruppen av faglige medarbeidere skal representere hele bredden i det medisinske fagområdet og i legestanden – inkludert at den har en riktig kjønnsfordeling. Som Ann Færden påpeker, er det ikke mangel på kvalifiserte kvinner som er problemet. Problemet er at kvinner oftere takker nei. Det kan ha mange årsaker. Prosjekter av den typen Torunn Janbu beskriver, kan bidra til å kartlegge disse årsakene...

15.03.2007: I Tidsskriftet nr. 1/2007 er Fedon Lindberg bekymret for at metformin kan redusere serumnivåene av vitamin B 12 og øke homocysteinnivåene (1). Han mener at vitamin B 12-mangel er en vanlig bivirkning og anbefaler rutinemessig bestemmelse av vitamin B 12, homocystein og metylmalonsyre hos metforminbehandlede diabetikere. Det har lenge vært kjent at metformin kan redusere serumnivåene av vitamin B 12 (2). Opprinnelig antok man at årsaken var endret tarmmotilitet og/eller bakteriell overvekst med økt intraluminalt forbruk av vitamin B 12. De senere år er det klarlagt at absorpsjon av vitamin B 12...