28.02.2008: Det er interessant å lese livshistorier og sykehistorier fra tidligere tider. De hadde svært lite å hjelpe seg med når det gjelder behandling og ikke minst diagnostikk. Den aktuelle sykehistorien til Randi Jonsdatter som Bjerke forteller om i Tidsskriftet nr. 24/2007 (1), kan forklares like godt med at dette dreier seg om en noe hurtigvoksende ovarial tumor av typen modent teratom, også kalt dermoidcyste. Innholdet som kom ut av ekspansjonen forklares svært godt med et modent teratom, som er kjent for å inneholde hår, skjelettdeler, tenner, fett og cystevæske (2). Dette er også en vanlig...

28.02.2008: Som historiker har det vært svært givende å oppleve prosessen rundt publisering av en artikkel i Tidsskriftet. Den har gjort arbeidet med teksten om «et tiaarigt Svangerskab» til noe ganske annet enn historikerens vanligvis ensomme arbeid. Dessuten bidrar de etterfølgende reaksjonene til å utdype forståelsen av tverrfaglighetens problematikk. Min hensikt har ikke vært å skape sensasjon, men å se nærmere på et bestemt sykdomstilfelle som i sin tid vakte forbauselse. Hva slags forestillinger gjorde man seg dengang om uvanlige medisinske hendelser? Hvordan ble de behandlet – både i medisinsk og...

28.02.2008: Fra Randi Jonsdatters sår over navlen kom det ut blod, tynn og tykk materie, tenner, tannanlegg og deler av en knokkel. Er det mulig 200 år senere å avgjøre hvorvidt dette var et steinbarn eller representerte innholdet i en dermoidcyste? Det som umiddelbart taler for at det var en dermoidcyste er antallet tenner, 29 er for mange hos et foster, men ikke i en cyste. I eldre litteratur er 300 tannanlegg beskrevet i samme cyste (1). Beskrivelsen av tannanleggene, noen hele tenner, andre dråpeformede, gjør imidlertid at antallet nok ikke skal tillegges for stor vekt. Størrelsen taler også for at...

28.02.2008: Laktasemangel er enten arvelig betinget eller opptrer sekundært til annen tarmsykdom. Nylig ble det påvist en DNA-variant (-13910 C > T i MCM6-genet) som er koblet til arvelig laktasemangel (1). Nils Reinton og medarbeidere publiserte i Tidsskriftet nr. 23/2007 sine erfaringer med en test for denne genvarianten (2). Som referansemetode for laktasemangel benyttet de laktosebelastning med måling av glukoseøkning i blod. Dette er en mindre pålitelig metode, som angitt av forfatterne, siden blod-glukosenivået påvirkes av forhold uten relasjon til laktasemangel. Ikke uventet fant de en forholdsvis...

28.02.2008: European Medical Research Councils (EMRC) er medlemsorganisasjonen for alle europeiske medisinske forskningsråd, bl.a. Norges forskningsråd. EMRC er en del av European Science Foundation (ESF) i Strasbourg, en samarbeidsorganisasjon med 75 medlemsorganisasjoner fra 30 europeiske land (1). Målet for EMRC er å fremme innovativ medisinsk forskning for klinisk anvendelse og gi forskningspolitiske råd til beslutningstakere på vegne av medlemsorganisasjonene og det europeiske forskersamfunnet. I desember 2007 publiserte rådet et såkalt «white paper» med tittelen Present status and future strategy...

28.02.2008: Tidsskriftet nr.1/2008 inneholder flere artikler om korridorpasienter, bl.a. en lederartikkel av Ivar Sønbø Kristiansen (1). Der omtales St. Olavs Hospital som det siste året har redusert både budsjett, sengetall og antall korridorpasienter. Dette er riktig, men Kristiansen må ha blitt dårlig informert når han sier at «bedre samhandling med primærhelsetjenesten synes å være nøkkelen» til at dette har vært mulig (1). Påstanden passer for så vidt inn i et helsepolitisk syn som nå synes å gjøre seg sterkt gjeldende, der bedre samhandling lanseres som løsning på mange av utfordringene innen...

28.02.2008: Mitt usagn om at «bedre samhandling med primærhelsetjenesten synes å være nøkkelen» til færre korridorpasienter ved St. Olavs Hospital var basert på et foredrag holdt av Rolf Windspoll. Han la der vekt på samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste og på tiltak i Trondheim kommune. Etter hva jeg forstår, har antall korridorpasienter gått ned både ved Medisinsk klinikk og ved sykehuset som helhet i 2007. Antall ferdigbehandlede pasienter har økt ved Medisinsk avdeling, men gått ned for sykehuset som helhet. Det sentrale er vel at det samlede antall korridorpasienter har blitt lavere...

14.02.2008: I Tidsskriftet nr. 24/2007 er Jon Henrik Laake kritisk til at myndighetene har bedt Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo om å utarbeide retningslinjer for begrensning av livsforlengende behandling (1). Han er redd for at det vil føre til at indikasjonsstilling for intensivmedisinsk behandling overføres fra leger med intensivmedisinsk kompetanse til tverrfaglige kollokviegrupper. Hvis Seksjon for medisinsk etikk skulle lage retningslinjene på egenhånd, ville jeg delt hans bekymring. Legeforeningen er opptatt av den samme problemstillingen. Bl.a. etter initiativ fra det...

14.02.2008: Pedersen & Førde – og til dels også Bollig – synes å tro at jeg er fremmed for at jus og etikk hører hjemme i medisinske vurderinger. Dette er en misforståelse. Som det tydelig fremgår av min artikkel (1), mener jeg tvert om at slike forhold er viktige elementer når indikasjonsstillingen ved intensivmedisinsk behandling vurderes. At det skulle bli liten plass til pasienter og pårørende i det perspektivet jeg anlegger, tolker jeg som ubegrunnet mistro fra mine motdebattanters side. Men det er i ferd med å bli trangt om plassen i norske intensivavdelinger, ikke pga. pasientene og deres pårørende...

14.02.2008: Jeg har med interesse lest Jon Henrik Laakes kommentarartikkel om livsavslutning i intensivavdelinger i Tidsskriftet nr. 24/2007 (1). Jeg er selv spesialist i anestesi med mange års erfaring fra intensivmedisin. Anestesileger på intensivavdelinger må ta mange medisinske og etiske avgjørelser i hverdagen. Når livsforlengende behandling skal avsluttes, er det viktig å finne ut hva pasienten ønsker selv eller hadde ønsket dersom han kunne blitt spurt. Dessverre er dette som regel ikke så enkelt, og ofte er en eller flere personer i tvil om hva som er riktig å gjøre i en gitt situasjon. Hva om...

14.02.2008: Charlotte Haug skreiv i Tidsskriftet nr. 23/2007 om IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), Al Gore og faren for menneskeskapt global oppvarming pga. CO₂ (1). Alle som har ni år skulegong bak seg, burde kjenne denne likninga for fotosyntesen: CO₂ + H₂O + sollys → karbohydrat + oksygen CO₂-gassen er m.a.o. ein livsnaudsynleg gass som vi og plantene ikkje kan leve forutan. Kva tid går så CO₂ frå å vere livgjevande til å bli eit trugsmål mot eksistensen vår? Kanskje er det den sokalla drivhuseffekten Haug har i tankane. Vassdamp og skyer utgjer ca. 98 % av drivhuseffekten. CO₂ står for...

14.02.2008: Pedersen & Førde – og til dels også Bollig – synes å tro at jeg er fremmed for at jus og etikk hører hjemme i medisinske vurderinger. Dette er en misforståelse. Som det tydelig fremgår av min artikkel (1), mener jeg tvert om at slike forhold er viktige elementer når indikasjonsstillingen ved intensivmedisinsk behandling vurderes. At det skulle bli liten plass til pasienter og pårørende i det perspektivet jeg anlegger, tolker jeg som ubegrunnet mistro fra mine motdebattanters side. Men det er i ferd med å bli trangt om plassen i norske intensivavdelinger, ikke pga. pasientene og deres pårørende...

14.02.2008: Medier som skader og dreper var tittelen på en artikkel av Marit Christensen og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 24/2007 (1). Den bør brukes i undervisningen av studenter i mange faggrupper. Som lege med over 50 års fartstid i psykiatrien tillater jeg meg et par kommentarer. I artikkelen beskrives et medieoffer som ble innlagt i sykehus med mistanke om hjerteinfarkt. For mange år siden arbeidet jeg sammen med Einar Kringlen ut fra Oslo legevakt (2), og dette arbeidet styrket min interesse for psykosomatiske lidelser. Jeg hadde tre pasienter med sterke smerter over hjerteregionen. To menn hadde...

14.02.2008: Jon Henrik Laake kommenterer i Tidsskriftet nr. 24/2007 utviklingen av en nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling (1). Laake mener at myndighetene har utnyttet Kristina-saken til å be et «utenforstående akademisk miljø» om å utarbeide retningslinjer. Han frykter dette vil flytte medisinske beslutninger fra den kompetente legespesialist til «tverrfaglige kollokviegrupper» (1). En viktig grunn til å utvikle veilederen er at mange leger, inkludert Laakes fagfeller, har etterspurt dette, også før Kristina-saken (2, 3). Laake synes å mene at «oppgaven» hovedsakelig handler...

14.02.2008: I Tidsskriftet nr. 24/2007 omtaler Jens Ivar Brox en ny australsk studie som han mener svekker anbefalingene i de norske ryggretningslinjene når det gjelder bruk av ikke-steroidale antiinflammatoriske legemidler og manipulasjonsbehandling (1, 2). Vi skal ikke gå god for alle vurderingene i disse retningslinjene, det får andre svare for, men vi vil gjerne påpeke et par forhold som Brox underslår. Den australske studien undersøker ikke det som i Norge kalles spinal manipulasjon. 95 % av manipulasjonsbehandlingene i studien er såkalt «low thrust manipulation», det som på norsk kalles mobilisering...

14.02.2008: Pedersen & Førde – og til dels også Bollig – synes å tro at jeg er fremmed for at jus og etikk hører hjemme i medisinske vurderinger. Dette er en misforståelse. Som det tydelig fremgår av min artikkel (1), mener jeg tvert om at slike forhold er viktige elementer når indikasjonsstillingen ved intensivmedisinsk behandling vurderes. At det skulle bli liten plass til pasienter og pårørende i det perspektivet jeg anlegger, tolker jeg som ubegrunnet mistro fra mine motdebattanters side. Men det er i ferd med å bli trangt om plassen i norske intensivavdelinger, ikke pga. pasientene og deres pårørende...

14.02.2008: Studien til Hancock og medarbeidere (1) kan ikke brukes til å dokumentere at visse behandlingsteknikker hjelper noen, men ikke alle, og at noen vonde rygger blir helt bra av seg selv etter 14 dager. Tvert imot finner man i studien ingen forskjell i effekt mellom mobilisering (low thrust manipulation), diklofenak og placebo. Min tolking av studien er i tråd med en kommentarartikkel i The Lancet (2). Lehne gjør et poeng av at kvaliteten på intervensjonene er lav fordi det ble gitt mobilisering (low thrust manipulation) og ikke manipulasjon (high thrust manipulation). Hans oppfatning deles ikke...

14.02.2008: I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2007 gis det rettledning for klinisk bruk av stoffskiftehormoner, der det fastslås: «Ved kombinasjonsbehandling med levotyroksin, som langtidsbehandling, bør det sjelden brukes mer enn 10 µg liotyronin/dag. Høyere dose gir ofte bivirkninger som søvnproblemer, angst og hjertebank» (1). Tross søk i tilgjengelig vitenskaplig litteratur har det ikke vært mulig for meg å finne vitenskapelig dokumentasjon for at en dagsdose høyere enn 10 µg liotyronin (T3) i kombinasjon med levotyroksin (T4) ofte gir bivirkninger, slik det er angitt i Legemiddelhåndboken...

14.02.2008: I en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 24/2007 kritiserer Jørgen Bramness og medarbeidere vår rapport Effekt og sikkerhet for SSRI og andre nyere antidepressive legemidler ved depresjon hos voksne (1, 2). Deres kritikk dreier seg i hovedsak om hvordan vi har valgt å diskutere resultatene i rapportens diskusjonsdel; de mener det burde vært gjort mer utdypende. Vi er åpne for at diskusjonskapitlet kunne vært bedre, men vil påpeke at alle punktene som de hevder er mangelfullt drøftet, blir omtalt i rapportens diskusjonsdel. Omtalen kunne imidlertid ha vært mer utdypende. Hovedbudskapet i en...

14.02.2008: Behandling av pasienter med hypotyreose har gjennom alle år vært bygd på vitenskapelig dokumentasjon og klinisk erfaring. I American Thyroid Associations anbefaling er en TSH-verdi på 0,5 – 2 mIE/l optimalt hos en person som behandles med tyroksin (1). Mange pasienter med hypotyreose blir ofte ikke helt veltilpass og bra til tross for behandling med tyroksin (T4). Bunevicius og medarbeidere publiserte i 1999 en studie med få pasienter behandlet med enten en kombinasjon av T4 og trijodtyronin (T3) eller med T4 alene, der pasientene på kombinasjonsbehandling opplevde positiv effekt på...

14.02.2008: Marianne Klemp Gjertsen og medarbeidere innrømmer at diskusjonskapitlet i rapporten Effekt og sikkerhet for SSRI og andre nyere antidepressive legemidler ved depresjon hos voksne (1) kunne vært bedre. Inntrykket er likevel at de ikke tillegger dette avgjørende betydning for rapportens kvalitet. Forstår ikke Kunnskapssenteret at det er tolkingen og drøftingen av resultatene som er avgjørende for den som skal lese og bruke rapporten? En innsiktsfull og skjerpet diskusjon kunne gjort dette til vitenskap. Når dette mangler, mister Kunnskapssenterets rapporter troverdighet. Dette har også andre...

14.02.2008: Jon Henrik Laake har i Tidsskriftet nr. 24/2007 en kommentarartikkel om kommende retningslinjer for behandlingsavslutning i intensivavdelinger (1). Han er kritisk til at helsemyndighetene har bedt Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo om å utarbeide slike retningslinjer. Bakgrunnen for initiativet er den såkalte Kristina-saken, der legene ved Haukeland Universitetssjukehus avsluttet behandlingen av en sterkt hjerneskadet pike mot farens ønske. Sykehuset fikk bl.a. en rettslig kjennelse for at de kunne stoppe behandlingen av piken. Laake mener at Helsetilsynet fant lite å...

14.02.2008: Pedersen & Førde – og til dels også Bollig – synes å tro at jeg er fremmed for at jus og etikk hører hjemme i medisinske vurderinger. Dette er en misforståelse. Som det tydelig fremgår av min artikkel (1), mener jeg tvert om at slike forhold er viktige elementer når indikasjonsstillingen ved intensivmedisinsk behandling vurderes. At det skulle bli liten plass til pasienter og pårørende i det perspektivet jeg anlegger, tolker jeg som ubegrunnet mistro fra mine motdebattanters side. Men det er i ferd med å bli trangt om plassen i norske intensivavdelinger, ikke pga. pasientene og deres pårørende...

31.01.2008: Inger Natvig Norderhaug og medarbeidere ved Kunnskapssenteret hevder i Tidsskriftet nr. 23/2007 at prinsippene for tradisjonelle ekspertbaserte oversikter for vurdering av helserisiko ikke omfatter metodene for kunnskapsbasert medisin (1). Forfatterne kjenner tydeligvis ikke til hvordan bruk av toksikologiske metoder og kunnskap inngår i moderne forvaltningsrettede risikovurderinger. Toksikologiske data fremskaffes med spesifiserte krav til testmetodikk (2) og vurderes ut fra regelverksbaserte kriterier (3). Prosedyremessige forhold vedrørende transparens er utviklet av bl.a. European Food...

31.01.2008: Det er gledelig å se at Dybing & Grimsrud henviser til at retningslinjer for mer transparente prosesser er underveis. Det er viktig å få på plass slike prosesser også innen toksikologifeltet. Men i OECD-retningslinjene og REACH har man lagt mer vekt på hvordan toksikologiske studier skal gjennomføres enn på hvordan man skal sammenfatte resultatene fra slike studier for å konkludere om helserisiko. Det er behov for retningslinjer for begge prosesser, men de er ikke sammenfallende. Til tross for disse retningslinjene er det et problem at det er stor variasjon i hvordan observasjonsstudier er...

31.01.2008: Det andre bindet i Ivo de Figueiredos Ibsen-biografi ble anmeldt i Tidsskriftet nr. 24/2007 (1, 2). I boken står det at Ibsen og skandinavene som deltok ved Suezkanalens åpning i 1869, reiste med den danske korvetten Nordstjernen i skipsprosesjonen fra Port Said til Ismailia (s. 36). Dette er ikke riktig. Ibsen reiste ikke med Nordstjernen – som for øvrig ikke var dansk, men norsk. Åpningsseremonien fant sted i Port Said 16.11. 1869. Dagen etter var det en skipsparade fra Port Said til Ismailia, der khediven den 18. holdt en stor fest med keiserlige, kongelige og Ibsen til stede. Hans...

31.01.2008: I Tidsskriftets julenummer (nr. 24/2007) omtaler Per Joachim Lund en spennende bok der diagnosen akutt abdomen ble fremstilt på rim (1, 2). Forfatteren skjulte seg bak pseudonymet Zeta. Jeg ble nysgjerrig på hvem det kunne være. Etter litt leting fant jeg ut at det var ingen ringere enn den engelske kirurgen sir Zachary Cope (1881 – 1974) som sto bak denne lille perlen. The diagnosis of the acute abdomen in rhyme kom i fem utgaver 1947– 72. Zachary Cope er kjent for mange norske leger gjennom sin enda mer berømte lærebok om tidlig diagnostikk av akutt abdomen (3), som utkom første gang i 1921...

31.01.2008: I et oppslag under Medisinsk nytt i Tidsskriftet nr. 23/2007 (1) er det en påfallende mangel på samsvar mellom overskriften ( Donepezil uten effekt på atferd hos demente) og originalartikkelens overskrift ( Donepezil for the treatment of agitation in Alzheimer’s disease) og originalartikkelens konklusjon («cholinesterase inhibitors do not represent an effective alternative treatment for clinically significant agitation in patients with Alzheimer’s disease») (2). I ingressen, med formuleringen «ingen bedring av alvorlige atferdsforstyrrelser ved Alzheimers sykdom» (1), er man dog litt nærmere...

17.01.2008: Kreftregisteret har en hoveddatabase fra 1953. Den skal inneholde data basert på kopi av aktuelle patologiremisser og klinisk meldingsskjema om blant annet stadium og behandling ved primærtidspunktet. Gjennom 20 år har Kreftregisteret hatt som høyeste prioritet å bygge opp behandlingskvalitetsregistre for hver kreftform med bl.a. særskilt egnede skjemaer ved residiv og progrediering av hver kreftsykdom. Vi er dessverre ikke kommet langt nok i denne prosessen. Men hva angår hoveddatabasen, har Kreftregisteret aldri bedt om klinisk meldeskjema utover primærdiagnosetidspunktet. Når det er sendt...

17.01.2008: I 1997 startet et større utbrudd av kikhoste i Norge, særlig blant ungdom og voksne (1). Økningen sammenfalt med innføring av serologisk diagnostikk, som er betydelig mer sensitivt enn dyrking. Mer oppmerksomhet rundt sykdommen har nok også bidratt til at flere tilfeller er diagnostisert og innrapportert, men det er liten tvil om at vi nå har et reelt utbrudd av kikhoste med klassiske svingninger og epidemitopper (2). I 2004 hadde Norge den høyeste forekomsten av kikhoste i Europa (1). Norge har hatt en vaksinasjonsdekning på over 90 % (3). Vaksineeffekten mot kikhoste varer imidlertid kun i 6...