17.04.2008: Ein auke av CO₂-konsentrasjonen gir ikkje målbar temperaturauke. Sjølv om det har vore ein CO₂-auke siste åra, viser NASA-målingar ingen auke av drivhuseffekten sidan målingane starta i 1978 (1). Dette er også i samsvar med absorpsjonsspekteret for utgåande infraraude strålar der vassdampen dominerer. «En fortsatt økning vil føre til at et system i noenlunde balanse blir alvorlig forstyrret,» skriv Helge Dyre Meen. Han tek feil: CO₂ vil, som andre gassar, følgje Henrys lov. CO₂ frå brenning av kol, olje og gass «bygger seg» ikkje opp, men fylgjer natrulovene, tilliks med CO₂ frå andre kjelder...

17.04.2008: I Tidsskriftet nr. 4/2008 kommenterer Kåre I. Birkeland en kasuistikkpresentasjon av Sofie Hexeberg & Fedon A. Lindberg (1, 2). Hexeberg & Lindberg dokumenterer svært vellykket behandling av en pasient med type 2-diabetes blant annet ved bruk av et lavglykemisk kosthold. Tidligere forsøk på vektreduksjon ved et energiredusert, fettfattig kosthold hadde bare ført til vektoppgang for den aktuelle kvinnen. Den lærdom Birkeland trekker av denne artikkelen, er at behandling av enkeltpasienter kan gi andre resultater enn de som fremkommer i systematiske undersøkelser. Dette er et svært godt poeng...

17.04.2008: Dag Bratlids innlegg under overskriften Retningslinjer for livsavsluttende behandling i Tidsskriftet nr. 4/2008 inneholder en faktisk feil. Bratlid skriver i sitt innlegg blant annet: «Men dersom pårørende ikke godtar eller forstår de medisinske fakta, er da tingretten rett instans for sykehuset å henvende seg til, slik det ble gjort i Kristina-saken?» (1). Haukeland Universitetssjukehus vil presisere at det var pårørendes advokat som brakte saken inn for retten, ikke sykehuset.

17.04.2008: Jeg har ingen problemer med å slutte meg til det aller meste av det Steinar Konradsen skriver, og jeg er enig i at motiverte pasienter som ikke lykkes med vektreduksjon ved å følge norske ernæringsanbefalinger, gjerne må forsøke et alternativt opplegg med kost med lav glykemisk belastning. Mitt hovedpoeng var imidlertid at slike enkeltresultater som er skissert i kasuspresentasjonen, ikke kan forventes hos det store flertallet av pasienter vi skal gi kostråd. Det er riktig at flere studier de siste årene har vist god effekt på vekt og kardiovaskulære risikofaktorer ved bruk av kost med lavt...

17.04.2008: Jeg beklager dersom dette var feilaktig fremstilt i mitt innlegg. Mitt kjennskap til denne delen av Kristina-saken var et intervju med direktør Stener Kvinnsland i Bergens Tidende 20.1. 2006, der han uttalte: «Vi forholder oss til at vi fikk medhold både hos Helsetilsynet og i Bergen tingrett.» Sykehuset var altså tilfreds med å få tingrettens støtte i den vanskelige situasjonen man var kommet i, fordi man ikke hadde klart å komme til en forståelse med pasientens far om hva som ville være det beste for Kristina, for familien og for sykehuset. Dette til tross for at de ikke selv hadde brakt...

17.04.2008: I Tidsskriftet nr. 3/2008 er Jørgen Lorentzen bekymret for økningen i AD/HD-medisiner (1). Reseptregisteret viser at medikamentbruken har stabilisert seg rundt 0,6 % for gutter under ni år. Blant gutter over ti år er forbruket økt med vel 50 % siden 2004. En SINTEF-rapport fra 2004 konkluderer med at AD/HD tidligere har vært underdiagnostisert i Norge, at det er store regionale forskjeller og lang ventetid for å få behandling. Dertil ble reglene for forskrivning endret i 2005 for å gjøre legemiddelbehandlingen mer tilgjengelig for personer med indikasjonen AD/HD. Økningen må ses i sammenheng...

17.04.2008: Fredrik Fasting Torgersens begjæring om ny behandling av sin livstidsdom ble avslått i 2006. Randi Rosenqvist fremsetter i en artikkel om rettsmedisinske vurderinger i Tidsskriftet nr. 3/2008 følgende påstand: «I Torgersen-saken har saksøker i gjenopptakelsessaken hevdet at de rettsmedisinske sakkyndige har villedet retten» (1). Hun etterlater inntrykk av at Torgersen ikke har dekning for det han hevder. De sakkyndige avga i 1958 skråsikre uttalelser om at bittmerket i den dreptes bryst var påført av Torgersen (tannbittbeviset), og at litt avføring på hans sko stammet fra åstedet...

17.04.2008: I Tidsskriftet nr. 3/2008 skriver Hagtvedt & Eri om smertelindring til fødende og dens uheldige effekter (1). De hevder at helsevesenet primært ser den fødende kvinnen gjennom naturvitenskapelige briller, og at fødselsomsorgen generelt ikke tar inn over seg at det å føde er «en sosial hendelse av eksistensiell betydning i kvinnens liv». Dette fortjener et svar. De peker på at det er «individuelt hvilke ønsker og forventninger kvinnene har til det å føde», men det skinner klart igjennom at de mener at smertelindring generelt bør unngås. Ikke bare vil fravær av smertelindring gjøre selve...

17.04.2008: I likhet med Per Brandtzæg og Ståle Eskeland mener jeg at rettsmedisinske vurderinger skal være tydelige og overprøvbare. Erklæringer avgitt på ett tidspunkt, kan vise seg ikke holdbare på et senere tidspunkt dersom medisinsk kunnskap og forståelse er endret i mellomtiden. Hovedpoenget med min kronikk var å understreke hvor viktig det er å redegjøre for hele den sakkyndige prosess fra habilitetsvurdering til innsamling av premisser og vurdering av disse, i forhold til rettens mandat. Det kan være det mest er et semantisk problem hva man skal kalle en avgitt erklæring som på et senere tidspunkt...

03.04.2008: Prisene for spesialistannonsene har økt ekstremt mye i år. For mitt vedkommende med 122 % – prisen er altså mer enn fordoblet. For denne økte prisen er det eneste nye Tidsskriftet tilbyr for å sukre pillen «fargetrykk». Prisene økte for omtrent ett år siden også, men ble den gang noe moderert i etterkant. Den pris som nå ønskes er helt klart en «markedspris». Med tanke på hvorledes private spesialister presses fra alle kanter når det gjelder pris og ytelser ville jeg foreslå at akkurat spesialistannonsene ble prissatt nærmere produksjonsprisen. For en løpende annonsemasse uten vesentlige...

03.04.2008: Det er riktig at prisen på spesialistannonsene har økt de siste årene, men prisen er fortsatt lavere enn f.eks. stillingsannonser. I tillegg til annonsering i Tidsskriftet inkluderer prisen annonsering på nettsidene. Nettsiden med spesialistannonser var en av de mest besøkte i februar 2008, noe som gir annonsørene god eksponering.

03.04.2008: Verdens helseorganisasjon (WHO) har konkludert med at en høyvirulent influensapandemi er en reell risiko (1). Vi har nylig publisert en artikkel om privat matlagring som buffer for krisesituasjoner (2). En metode for å unngå å bli smittet ved en aggressiv pandemi er isolasjon i små familiegrupper og unngåelse av sosial kontakt. En slik isolasjon forutsetter at man har lagret mat i tilstrekkelig mengde, med ernæringsmessig god nok kvalitet til at næringsstoffbehovet er dekket. Matlagrene i butikkene er ikke store, og ved en krise kan mathyllene tømmes raskt. Matlagring er et nasjonalt ansvar...

03.04.2008: I mitt innlegg i Tidsskriftet nr. 4 /2008 om retningslinjer for livsavsluttende behandling skrev jeg at «sjelden har vel et sykehus fått så kraftig kritikk fra sentrale myndigheter som i Kristina-saken» (1) og henviste til Helsetilsynets rapport av november 2006 (2). Denne rapporten har for øvrig vært trukket lite frem i denne debatten. I sitt tilsvar skriver Jon Henrik Laake at «Bratlids fortolkning av Helsetilsynets vurderinger i Kristina-saken er imidlertid så avvikende fra mine at jeg bare kan vise til Helsetilsynets dokumenter, som er offentlig tilgjengelige» (3). Laakes henvisning til at...

03.04.2008: I en kronikk i Tidsskriftet nr. 2/2008 påpeker Eirin Lorentzen med rette viktigheten av å stille diagnosen psykisk utviklingshemning (1). Særlig innenfor pediatri vil en slik diagnose utløse bred utredning med tanke på etiologi, genetisk rådgivning og behandling. Kronikken inneholder imidlertid påstander vedrørende terminologi, patofysiologi og prevalens som bør kommenteres. Lorentzen mener at det engelske «intellectual disability» er en mer presis term. I britisk-engelsk prøvde man for ti år siden å unngå begrepet «mental» ved å innføre «intellectual disability» eller «learning disability»...

03.04.2008: I sitt innlegg i Tidsskriftet nr. 4/2008 (1) synes Jon Henrik Laake å ha misforstått hva en veileder for begrensning av medisinsk behandling er. En veileder skal ikke erstatte legens kliniske skjønn, men synliggjøre viktige momenter som lege i samarbeid med helsepersonell bør ta hensyn til når vanskelige klinisk-etiske beslutninger skal tas. Noen av prinsippene i veilederen er ikke-medisinske og kan omhandle medvirkning til fremtidig behandling og formodet samtykke fra pasient eller pårørende. Andre ikke-medisinske prinsipper er vurderinger av hva som er i pasientens interesse, eller hva som...

03.04.2008: Jeg takker for professor Strømmes kommentar og vil på generelt grunnlag slutte meg til hans kommentarer. Jeg oppfatter det slik at Strømme er uenig i a) terminologibruken, b) årsaksforhold og c) prevalensen. Det er mulig vi snakker forbi hverandre, men jeg vil forsøke å forklare hva jeg mener. Ved medisinsk og psykologisk litteratursøk vil man få mange treff på «mental retardasjon». Begrepet er etter min erfaring noe mindre brukt i klinisk virksomhet. Begrepet «(psykisk) utviklingshemning» er veletablert, både i journalføring og i samtaler med klienten og familien. Internasjonalt omtales dette...

03.04.2008: En sentral forutsetning for å delta i en opplyst diskusjon er at deltakerne har tillit til at ytringer fra en motdebattant er oppriktig ment. Når jeg skriver at «behandlingen er uetisk når den ikke lenger er hensiktsmessig eller er i strid med pasientens eget ønske» (1), og videre at «jus og etikk (...) er viktige elementer når indikasjonsstillingen ved intensivmedisinsk behandling vurderes» (2), forutsetter jeg derfor at Nortvedt og medforfattere tar dette for gitt, uten at jeg skulle måtte utbrodere dette i en artikkel der perspektivet var et annet. Mine motdebattanter viser til en...

03.04.2008: De senere år har avdekket et bredt spektrum av skulderpatologier. Det kan være vanskelig å skille mellom vanlig forekommende naturlige varianter og viktige eller uviktige avvik. Dette gir oss en rekke utfordringer og kan medvirke til at bildetolkinger verken blir korrekte eller hensiktsmessige. Spesielt MR er svært følsom for små signalendringer og har i motsetning til ultralydundersøkelse sine kjente kontraindikasjoner. De fleste pasienter trenger ikke radiologi, og viktigst vil alltid en god klinisk undersøkelse og konvensjonell behandling som trening etc. være. Man bør utdanne egne muskel...

03.04.2008: Undertegnede er alderspensjonist fra høsten 2005. I 2007 fikk jeg fra Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) kr 53 304 i alderspensjon. Ultimo januar d.å. fikk jeg i brev fra Vital vite at alderspensjonen for 2008 ville bli redusert med 10 272, til kr 43 032. Vital opplyser at det skyldes samordningsfradragene, som øker mer enn bruttoøkningen i SOPs pensjon. Dette vil si at hvis reduksjonen i pensjonen blir på ca. kr 10 000 årlig i årene fremover, vil jeg i 2012 få kr 3 000 og i senere år ingenting. Dette til tross for at leveomkostningene øker hvert år, fra skrivende stund – 1...

03.04.2008: Pensjon fra Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) skal være et supplement til pensjon fra folketrygden og tjenestepensjoner. Styret i SOP bestemmer for hvert år hvor høyt pensjonsgrunnlaget skal være. For 2007 ble dette satt til 507 000 kroner, for 2008 til 518 000. Alderspensjonen utgjør 66 % av dette, henholdsvis 334 620 og 341 880 kroner for de to årene. Reguleringen av ytelsene i SOP fra 2007 til 2008 er nylig redegjort for i Tidsskriftet (1). Nivået på den pensjon Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger kan yte sine medlemmer avgjøres av den kapital den har tilgjengelig...

03.04.2008: I flere tiår har det pågått intens offentlig kampanje for å redusere inntaket av mengde fett og andel mettet fett spesielt. Hovedårsaken har vært antakelsen om at redusert fett fører til mindre overvekt og redusert andel mettet fett til mindre hjertesykdom. Disse hypotesene er imidlertid aldri blitt bekreftet med prospektive intervensjonsstudier. Senere tids forskning har ikke støttet hypotesen om at høyt inntak av totalfett eller mettet fett øker risikoen for hjertesykdom (1) –  (4). I Läkartidningen oppfordrer nå professor Göran Berglund og medarbeidere ved Lunds universitet den svenske...

03.04.2008: Jeg har med interesse lest Garåsen og medarbeideres artikkel i Tidsskriftet nr. 3/2008, der de sammenliknet kostnader ved etterbehandling i en styrket sykehjemsavdeling, en såkalt intermediæravdeling, med fortsatt opphold i sykehuset (1). Det ble betydelig billigere med opphold i intermediæravdeling, først og fremst fordi det ble færre reinnleggelser og lavere kostnader per behandlingsdag. God kommunikasjon og godt samarbeid mellom sykehus og intermediæravdeling, med kommunens helse- og omsorgstjeneste og pasientens pårørende var også svært viktig. Jeg har tidligere i Tidsskriftet beskrevet...

13.03.2008: Glucosamine trials are inconsistent, but to dismiss glucosamine as Roland and co-workers do in their article in Tidsskriftet no. 16/2007 (1), reveals the ignorance of pharmaconutrition (the therapeutic application of nutritional biochemistry) that pervades conservative medical institutions. Like every living tissue cartilage is constantly degraded and replaced, and changes in health or disease must be considered in terms of cartilage economics. During the first two decades of life weight-bearing cartilage plates thicken because cartilage formation exceeds wear. They achieve optimal thickness...

13.03.2008: Vi ser ikke helt relevansen i Paul Claytons innlegg i forhold til vår kritikk av markedsføringen av glukosamin i behandling av artrose (1). Vi konstaterer også at Clayton ikke presenterer fakta som rokker ved vårt syn. Interesserte som går inn på Claytons hjemmeside, ser at han bl.a. samarbeider med Uni-Vite Healthcare Ltd. (2), som produserer et glukosaminholdig produkt kalt Nutrishield. På produktets nettsted informeres vi om at det er oppfunnet av – er det virkelig mulig? – Paul Clayton (3). Tidsskriftet står naturligvis fritt til å trykke Claytons egenreklame. For egen del forundres vi...

28.02.2008: Laktasemangel er enten arvelig betinget eller opptrer sekundært til annen tarmsykdom. Nylig ble det påvist en DNA-variant (-13910 C > T i MCM6-genet) som er koblet til arvelig laktasemangel (1). Nils Reinton og medarbeidere publiserte i Tidsskriftet nr. 23/2007 sine erfaringer med en test for denne genvarianten (2). Som referansemetode for laktasemangel benyttet de laktosebelastning med måling av glukoseøkning i blod. Dette er en mindre pålitelig metode, som angitt av forfatterne, siden blod-glukosenivået påvirkes av forhold uten relasjon til laktasemangel. Ikke uventet fant de en forholdsvis...

28.02.2008: European Medical Research Councils (EMRC) er medlemsorganisasjonen for alle europeiske medisinske forskningsråd, bl.a. Norges forskningsråd. EMRC er en del av European Science Foundation (ESF) i Strasbourg, en samarbeidsorganisasjon med 75 medlemsorganisasjoner fra 30 europeiske land (1). Målet for EMRC er å fremme innovativ medisinsk forskning for klinisk anvendelse og gi forskningspolitiske råd til beslutningstakere på vegne av medlemsorganisasjonene og det europeiske forskersamfunnet. I desember 2007 publiserte rådet et såkalt «white paper» med tittelen Present status and future strategy...

28.02.2008: Tidsskriftet nr.1/2008 inneholder flere artikler om korridorpasienter, bl.a. en lederartikkel av Ivar Sønbø Kristiansen (1). Der omtales St. Olavs Hospital som det siste året har redusert både budsjett, sengetall og antall korridorpasienter. Dette er riktig, men Kristiansen må ha blitt dårlig informert når han sier at «bedre samhandling med primærhelsetjenesten synes å være nøkkelen» til at dette har vært mulig (1). Påstanden passer for så vidt inn i et helsepolitisk syn som nå synes å gjøre seg sterkt gjeldende, der bedre samhandling lanseres som løsning på mange av utfordringene innen...

28.02.2008: Mitt usagn om at «bedre samhandling med primærhelsetjenesten synes å være nøkkelen» til færre korridorpasienter ved St. Olavs Hospital var basert på et foredrag holdt av Rolf Windspoll. Han la der vekt på samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste og på tiltak i Trondheim kommune. Etter hva jeg forstår, har antall korridorpasienter gått ned både ved Medisinsk klinikk og ved sykehuset som helhet i 2007. Antall ferdigbehandlede pasienter har økt ved Medisinsk avdeling, men gått ned for sykehuset som helhet. Det sentrale er vel at det samlede antall korridorpasienter har blitt lavere...

28.02.2008: Psykososial intervensjon i svangerskapet brukes for lite. Tidlig tverrfaglig arbeid kan forebygge senere psykososiale problemer. Det er to grupper gravide det er viktig for oss som sosialarbeidere å nå ut til: De som selv ser at de kan trenge mer psykososial støtte og veiledning, og de som blir fanget opp av jordmor eller lege. Dette må skje så frivillig som mulig og til beste for både mor, far og barn. Det er likevel en sosialarbeiders ansvar å vurdere tiltak for å sikre barnets beste selv om mor og far ikke ønsker videre intervensjon. Psykososiale problemer, herunder psykologiske, sosiale...

28.02.2008: Ernst Bjerke tar i Tidsskriftet nr. 24/2007 – julenummeret – frem en interessant kasuistikk fra vår norske medisinske historie (1). Det dreier seg om et av Norges få beskrevne tilfeller av litopedion – steinbarn. Historien er interessant i et samfunnsmedisinsk og historisk perspektiv; en kvinne går syk i ti år uten legetilsyn. Det er «kloke koner» og ektemann som står for undersøkelse og behandling, og en skoginspektør fører journalen. Hva skjer så når datidens medisinske gåter møter nåtidens tidsskriftredaksjoner? I en leder i det samme nummer av Tidsskriftet skriver medisinsk redaktør Erlend...