12.06.2008: På lederplass i Tidsskriftet nr. 8/2008 kommenterer redaktør Charlotte Haug prioriteringsrådets anbefaling om å inkludere HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet (1). Samtidig kommer hun med en rekke påstander om selve vaksinen. Disse går på tvers av publiserte vitenskapelige funn. Påstandene er heller ikke i tråd med oppfatningen i det faglige miljøet, verken i Norge eller internasjonalt. Haug hevder at HPV-vaksinen er omstridt og at det er stor faglig uenighet. I Norge har imidlertid en bredt sammensatt faglig ekspertgruppe, under ledelse av Folkehelseinstituttet, enstemmig anbefalt at...

29.05.2008: Vi takker for Bjørn Bjellands metodologiske innvendinger mot vår kommentarartikkel om publikums syn på medisinsk nødtelefon 113 versus ett felles nødnummer i Norge. Bjelland mener det er rimelig å anta at respondentene i vår undersøkelse i større grad enn andre husker forskjellen på dagens tre nødnumre. Det er muligens en sann påstand. Det er imidlertid vist at medisinsk nødnummer 113 er det klart best kjente og mest brukte nødnummer i Norge (1). Bjelland hevder videre at vi har brukt et disproporsjonalt stratifisert utvalg. Han mener Telemark og Vestfold er et snevert geografisk utvalg. Vi er...

29.05.2008: Hovedmålsettingen med livmorhalskreftscreening var å redusere forekomsten med 50 % og dødeligheten med minst like mye (1). Haldorsen og medarbeidere skriver i Tidsskriftet nr. 6/2008 at forekomsten er redusert med 25 % (2). Bak dette tallet skjuler det seg imidlertid at forekomsten har sunket likt i alle aldersgrupper. For eksempel sank den med 27 % for kvinner over 74 år (2), dvs. kvinner som er for gamle til å ha deltatt i noe screeningprogram. Dette betyr at forekomsten har sunket like mye blant kvinner som har vært invitert til screening, som blant kvinner som ikke er invitert. Haldorsen...

29.05.2008: Det er ofte vanskelig å evaluere effekten av offentlige helsetiltak som er rettet mot hele befolkningen eller deler av denne. I større grad enn ved kliniske studier kan tiltakene få konsekvenser man ikke kan forutse omfanget av eller kontrollere. Slike konsekvenser kan være spredning av opplysning og kunnskap. Vi tror den offentlig koordinerte screeningen mot livmorhalskreft skapte en økt oppmerksomhet rundt sykdommen og på mulighetene for forebygging av den.. En økt bevissthet om sykdommen både i befolkningen og blant helsepersonell kan derfor ha kommet aldersgrupper andre enn 25 – 69 år til...

29.05.2008: Ved alle våre universitetssykehus samt enkelte andre sykehus finnes det leger ansatt i kombinerte stillinger som deler sin arbeidstid mellom universitet og sykehus. De leger som har hatt universitetet som sin hovedarbeidsplass, har utført arbeidsplikt på sykehuset tilsvarende den stillingsprosent de har hatt (som oftest 20 %). Dette systemet har budt på åpenbare fordeler for begge parter. Universitetet har ved å ansette sykehusleger i bistillinger fått dekket sitt behov for undervisning (for eksempel på grunn av økt studentopptak) uten å måtte ansette personer i fulle stillinger. Sykehusene...

29.05.2008: Jeg leste med stor interesse artikkelen til Eva A. Jacobsen i Tidsskriftet nr. 6/2008 om siste nytt i behandlingen av hjerneslag (1). Jeg er imponert over den eventyrlige utviklingen innen behandling av hjerneinfarkt og hjerneblødning og ble fristet til å beskrive min personlige slagopplevelse for åtte år siden. Som pensjonert overlege ved Aust-Agder sentralsykehus var jeg så heldig å få jobb som tilsynslege ved Grimstad sykehjem – en trivelig og meningsfull jobb. Etter omtrent tre måneder i jobben meldte jeg meg på et Ullevål-kurs i geriatri. Hjem fra første kursdag følte jeg meg litt usikker...

29.05.2008: Torbjørn Johan Sanders argumentasjon i Tidsskriftet nr. 8/2008 (1) hviler på et omdiskutert premiss: at man må velge mellom talespråklig opplæring eller tegnspråk. Det påstås at tegnspråkopplæring gjør at barn ikke får lære skikkelig norsk. Mange mener faktisk det motsatte: barn som får tegnspråk, lærer også norsk best. Tospråklighet anses som et gode. Med tegnspråk kan barnet kommunisere med omgivelsene, uansett resultat av cochleaoperasjonen. I Norge har vi til og med verdens beste tegnspråkopplæring for foreldre, som gir foreldrene 40 ukers opplæring i løpet av barnets første 16 leveår...

29.05.2008: Jon Erik Steen-Hansen & Mads Gilbert konstaterer i Tidsskriftet nr. 9/2008 i en kommentar publisert først på nett 11.4. 2008, at det er stor uro i det medisinske fagmiljøet fordi man vil fjerne det medisinske nødnummeret 113 (1). I sin kartlegging av publikums syn på nødnummeret 113 konkluderer de med at tre firedeler av respondentene foretrekker 113 fremfor ett felles nødnummer. Steen-Hansen & Gilbert fremholder at en tidligere undersøkelse med annet resultat (2) «var så ledende at svarene neppe kunne forventes å bli annerledes enn de ble». Min oppfatning er at det samme gjelder Steen-Hansen...

15.05.2008: I Tidsskriftet nr. 5/2008 har Vik og medarbeidere gitt en meget god fremstilling av problemet man står overfor med hepatitt C (1). I artikkelen hevdes det imidlertid at det foreligger indikasjon for behandling når aminotransferaser er forhøyede. Tidligere da man bare hadde anti-HCV å bygge på, var det naturlig å støtte seg på utfall av leverprøver. I dag, med økt tilgjengelighet av HCV-RNA, er det vanligere å tilby behandling selv om leverprøvene er normale, i hvert fall til yngre pasienter med hepatitt C (2, 3). Disse pasientene føler seg ofte stigmatisert og ønsker å bli kvitt infeksjonen...

15.05.2008: Vi er nok uenige med Ritland i dette. Etter vår mening bør HCV genotype 1-pasienter kun behandles når en leverbiopsi viser en viss fibroseutvikling eller betydelig inflammasjon, og genotype 2 og genotype 3 kun ved forhøyede transaminaser (1). Ritlands anbefaling er ikke helseøkonomisk forsvarlig når det gjelder genotype 1-pasienter. Knapt halvparten av disse pasientene kan man forvente at blir virusfri etter behandling. Prisen for en kur med HCV-behandling ved genotype 1 er om lag kr 200 000, og for varig virusfrihet kr 400 000. Sykdommens naturlige forløp er det fortsatt begrenset kunnskap om...

15.05.2008: Den opposisjonelle eksiliraner Mahmood Amiry-Moghaddam ble intervjuet i Tidsskriftet nr. 6/2008 (1). Han uttalte seg der om menneskerettigheter i Iran og om sitt arbeid som hjerneforsker i Norge. Den første delen opptar to tredeler av intervjuet og er et sammenhengende angrep på Irans politiske system og dets myndigheter. Han skal selvsagt kunne fremme sitt syn, som sikkert deles av mange. Men noen motforestillinger må med. Iran er i en tilstand av krig, og har vært det i mange år. Iran er i verdens uroligste hjørne og står hver dag overfor trusselen om å bli bombet, også med taktiske...

15.05.2008: I dette innlegget forsøker Trond Ali Linstad å tegne et offerbilde av regimet i Iran. Selv det iranske presteregimet ville ha blitt overrasket over den sjenerøse, men virkelighetsfjerne omtalen de får av Linstad. Virkeligheten er nemlig en annen. I fravær av folkelig støtte har regimet ingen stabilitet eller fremtid. Derfor må de bygge sitt styre på terror og undertrykkelse. For å fjerne oppmerksomheten fra indre problemer spiller regimets ledere på det palestinske og det irakiske folks lidelser. De bryr seg imidlertid verken om irakere eller palestinere. Det er mye som tyder på at den iranske...

15.05.2008: En gang i året sender Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) ut kontrollmateriale til urinstrimmel. Vi har ved flere utsendelser sett at komponentene protein og nitritt har gitt uventede resultater. Kontrollmaterialet er basert på naturlig urin med visse tilsetninger (produsent SERO, Oslo). Fasitverdi er etablert på bakgrunn av tilsetting av kjent mengde analytt (nitritt) eller analysesvar fra Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus og SERO (protein). Vi har sett på resultatene fra de fire siste årenes utsendelser, med henholdsvis 1...

01.05.2008: Den gjeldende aldersgrense på 75 år for leger har gitt seg flere meningsløse utslag. Man har uten nærmere begrunnelse fastsatt 75 års alder som stopp for evnen til å kunne utøve forsvarlig legegjerning. Det kan etter søknad gis begrenset rett til innskrenket virksomhet, avhengig av en bekreftet praksis på et visst antall ukentlige timer, men med inndragning av visse forskrivningsrettigheter og retten til å sykmelde etc. Det har ikke vært vist til noen dokumentasjon om misbruk av disse nevnte rettigheter hos eldre. Loven om tap av lisens og de strenge forskriftene er gitt for eldre leger...

01.05.2008: Ellen Blix og medarbeidere skriver i Tidsskriftet nr. 6/2008 at vi har lite forskningsbasert kunnskap om fødselens varighet (1, 2). De fant ulike definisjoner av fødselens start og fødselens faser i forskjellige lærebøker og artikler. Lærebøkene ble vurdert ut fra i hvilken grad de var «kunnskapsbaserte», det vil si om opplysningene var underbygd med referanser. Kvaliteten ble bedømt som god, middels eller «ikke kunnskapsbasert». Den eneste norske læreboken i faget (3) havnet i kategorien «ikke kunnskapsbasert». I kapittel 17 i Obstetrikk og gynekologi er varigheten av fødsel med spontan start...

01.05.2008: Vår oversiktsartikkel er basert på åtte lærebøker, sju retningslinjer og ni vitenskapelige artikler, de siste med data om til sammen mer enn 40 000 kvinner (1). Litteraturen ble kvalitetsvurdert og inkludert etter forhåndsbestemte kriterier, blant annet bestemte vi oss for å begrense oss til litteratur fra 1995 og senere for å unngå for store variasjoner i syn på fødselen basert på endringer over tid. Per Bergsjø kritiserer oss for ikke å ha kontaktet ham for å avklare hva de manglende referansene i læreboken Obstetrikk og gynekologi (2) viser til. I en systematisk oversikt skal man behandle...

01.05.2008: Synnøve Gjelsvik har i Tidsskriftet nr. 6/2008 en tankevekkende artikkel om sitt møte med helsevesenet (1). Det er skremmende at mange pasienter med vidt forskjellige sykdommer blir møtt med oppfordringen om å trene: «Du som ser så frisk ut, må da kunne klare det!» Hos meg heter sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom i siste stadium med lunge- og hjertesvikt. Sykdomskurven går trinnvis nedover og får en raskere unnabakke ved hyppige og langvarige lungeinfeksjoner. Etter hver nedtur går det flere uker med trening før jeg når et nytt, lavere funksjonsnivå. De siste årene har jeg trent...

01.05.2008: Filmen The Relief of Belsen fra 2007 ble nylig vist på TV2. Den bygger på virkelige hendelser i 1945, der var flere dødsfall blant fangene etter at de hadde fått mat enn det hadde vært før frigivning og mattilførsel. De som hadde sultet, tålte altså ikke maten de fikk. Først da en lege med erfaringer fra India kom til, begynte man med en blanding av skummetmelk, sukker og mineraler – og dette hjalp. Grunnen til at de sultende tålte mat etter noen tid, er at melk inneholder mye fosfat. Sukker, derimot, er å regne som gift for alle som mangler fosfor. Glukose er vannoppløselig, og må, dersom det...

01.05.2008: Transcendental meditasjon, stressreduksjon og hypertensjon er tidligere diskutert i denne spalten (1). I en metaanalyse av 17 veldesignede studier om effekten av stressreduksjon på høyt blodtrykk ble det konkludert med at transcendental meditasjon var den eneste teknikken som hadde signifikant effekt. Det ble vist at transcendental meditasjon hadde en systolisk og diastolisk effekt på henholdsvis 5,0 mm Hg og 2,8 mm Hg, en reduksjon som er av klinisk betydning (p = 0,0002 og p = 0,02) (samlet seks studier med 449 deltakere). Andre stressreduserende intervensjonsformer som oppfylte kriteriene...

01.05.2008: Norsk Cøliakiforening er ofte i kontakt med folk som tror de kan ha cøliaki. De har symptomer som er forenlige med cøliaki, de kan ha familiemedlemmer med cøliaki og de vet at det ikke er altfor problematisk å leve med en cøliakidiagnose. Men de tør ikke gjennomgå den nødvendige undersøkelse for å få tatt en tarmbiopsi og få fastslått diagnosen. Voksne, fornuftige folk er livredde for å «svelge slangen», som mange kaller det. Vi som har cøliaki, vet hvor viktig det er å få stilt en diagnose og komme over på glutenfri kost. Vi ønsker derfor at flest mulig skal få sin diagnose. Vi tror at mange...

01.05.2008: Når Somadril trekkes fra markedet 1. mai 2008 (1), trer det en ordning i kraft som gir leger mulighet å søke «spesielt godkjenningsvedtak» for sine pasienter slik at de kan fortsette med midlet. Denne ordningen er mulig så lenge det finnes et land (f.eks. USA) der Somadril er et godkjent legemiddel. En liknende ordning finnes også i EU. Der ble Somadril avregistrert i mars 2008. Kriteriet for å søke «spesielt godkjenningsvedtak» er, ut fra en samtale med Statens legemiddelverk, at leger bare skal søke når de kan dokumentere at alt annet er prøvd og bare Somadril har en tilfredsstillende effekt...

01.05.2008: Leger og psykiatere som taler varmt for kognitiv terapi, skulle bidra til endring av den negative betegnelsen «sykehus»! Hvem kan bli frisk i syke hus? Hvis kognitive prinsipper har noe for seg, kunne for eksempel «hospital» erstatte betegnelsen sykehus. «Hospitalis» betyr «gjestfri», ifølge Kunnskapsforlages leksikon, en hyggeligere assosiasjon enn det å være pasient eller syk! I debatten om kognitiv terapi ved kronisk tretthetssyndrom (også kalt kronisk utmattelsessyndrom) har psykiatere forklart at slik terapi skal endre pasientens negative tankemønstre slik at katastrofetanker, for...

01.05.2008: I en nyttig artikkel i Tidsskriftet nr. 6/2008 (1) gir Eva A. Jacobsen en god oversikt over status for endovaskulær behandling ved hjerneinfarkt. Om disse lovende teknikkene skulle vise seg å være til nytte, vil det føre til betydelig omorganisering av slagbehandlingen i Norge. Som anført i en leder av Jan C. Frich i samme nummer er metodene i dag å regne som eksperimentelle (2). Med referanse til Sacco og medarbeidere (3) anslår Jacobsen at 8 – 10 % av alle hjerneslag skyldes intrakranial aterosklerose (1). I dette materialet var det imidlertid store forskjeller mellom grupper av ulik etnisk...

01.05.2008: Jeg takker for respons på min artikkel. Hjerneslag rammer mange, men pasientene prioriteres ikke tilsvarende. Det trengs et løft dersom europeiske og amerikanske retningslinjer skal implementeres her i landet. Nevrointervensjon utgjør etter min mening et viktig supplement i behandlingsporteføljen. Vi mangler kunnskap om hvor ofte intracerebral aterosklerose forårsaker hjerneslag i Norge. Tilgjengelighet og økende bruk av CT-angiografi og MR-angiografi har gjort at vi ser intracerebral aterosklerose relativt ofte. Jeg er helt enig at kliniske studier er nødvendig og ønskelig, men uenig i at man...

17.04.2008: Jeg har ingen problemer med å slutte meg til det aller meste av det Steinar Konradsen skriver, og jeg er enig i at motiverte pasienter som ikke lykkes med vektreduksjon ved å følge norske ernæringsanbefalinger, gjerne må forsøke et alternativt opplegg med kost med lav glykemisk belastning. Mitt hovedpoeng var imidlertid at slike enkeltresultater som er skissert i kasuspresentasjonen, ikke kan forventes hos det store flertallet av pasienter vi skal gi kostråd. Det er riktig at flere studier de siste årene har vist god effekt på vekt og kardiovaskulære risikofaktorer ved bruk av kost med lavt...

17.04.2008: Jeg beklager dersom dette var feilaktig fremstilt i mitt innlegg. Mitt kjennskap til denne delen av Kristina-saken var et intervju med direktør Stener Kvinnsland i Bergens Tidende 20.1. 2006, der han uttalte: «Vi forholder oss til at vi fikk medhold både hos Helsetilsynet og i Bergen tingrett.» Sykehuset var altså tilfreds med å få tingrettens støtte i den vanskelige situasjonen man var kommet i, fordi man ikke hadde klart å komme til en forståelse med pasientens far om hva som ville være det beste for Kristina, for familien og for sykehuset. Dette til tross for at de ikke selv hadde brakt...

17.04.2008: I Tidsskriftet nr. 3/2008 er Jørgen Lorentzen bekymret for økningen i AD/HD-medisiner (1). Reseptregisteret viser at medikamentbruken har stabilisert seg rundt 0,6 % for gutter under ni år. Blant gutter over ti år er forbruket økt med vel 50 % siden 2004. En SINTEF-rapport fra 2004 konkluderer med at AD/HD tidligere har vært underdiagnostisert i Norge, at det er store regionale forskjeller og lang ventetid for å få behandling. Dertil ble reglene for forskrivning endret i 2005 for å gjøre legemiddelbehandlingen mer tilgjengelig for personer med indikasjonen AD/HD. Økningen må ses i sammenheng...

17.04.2008: Fredrik Fasting Torgersens begjæring om ny behandling av sin livstidsdom ble avslått i 2006. Randi Rosenqvist fremsetter i en artikkel om rettsmedisinske vurderinger i Tidsskriftet nr. 3/2008 følgende påstand: «I Torgersen-saken har saksøker i gjenopptakelsessaken hevdet at de rettsmedisinske sakkyndige har villedet retten» (1). Hun etterlater inntrykk av at Torgersen ikke har dekning for det han hevder. De sakkyndige avga i 1958 skråsikre uttalelser om at bittmerket i den dreptes bryst var påført av Torgersen (tannbittbeviset), og at litt avføring på hans sko stammet fra åstedet...

17.04.2008: I Tidsskriftet nr. 3/2008 skriver Hagtvedt & Eri om smertelindring til fødende og dens uheldige effekter (1). De hevder at helsevesenet primært ser den fødende kvinnen gjennom naturvitenskapelige briller, og at fødselsomsorgen generelt ikke tar inn over seg at det å føde er «en sosial hendelse av eksistensiell betydning i kvinnens liv». Dette fortjener et svar. De peker på at det er «individuelt hvilke ønsker og forventninger kvinnene har til det å føde», men det skinner klart igjennom at de mener at smertelindring generelt bør unngås. Ikke bare vil fravær av smertelindring gjøre selve...

17.04.2008: I likhet med Per Brandtzæg og Ståle Eskeland mener jeg at rettsmedisinske vurderinger skal være tydelige og overprøvbare. Erklæringer avgitt på ett tidspunkt, kan vise seg ikke holdbare på et senere tidspunkt dersom medisinsk kunnskap og forståelse er endret i mellomtiden. Hovedpoenget med min kronikk var å understreke hvor viktig det er å redegjøre for hele den sakkyndige prosess fra habilitetsvurdering til innsamling av premisser og vurdering av disse, i forhold til rettens mandat. Det kan være det mest er et semantisk problem hva man skal kalle en avgitt erklæring som på et senere tidspunkt...