12.03.2009: Når det gjeld bruk av lokalt fusidin, er retningslinjene for antibiotikabruk i allmennpraksis (1) identiske med tilrådingane frå Legemiddelverket si ekspertgruppe for impetigo (2). Lise Kragøe Andresen har i to innlegg i Utposten reist liknande innvendingar mot Legemiddelverket si tilråding om fusidin (3, 4), og Sverre Rørtveit har svart på vegne av gruppa (5, 6). Som Andresen påpeiker, har impetigo i Norge og andre nordeuropeiske land etter år 2000 for det meste vore forårsaka av ein klon av Staphylococcus aureus som er fusidinresistent. Det at klonen er fusidinresistent, er sjølvsagt ein...

12.03.2009: I Tidsskriftet nr. 21/2008 løfter Brit Valaas Viddal helt korrekt frem nødvendigheten av riktig blodprøvetaking (1). Hun kritiserer blant annet Akershus universitetssykehus for å overlate blodprøvetakingen til sykepleiere. Vi vil gjerne presentere vår erfaring med dette. Da Akershus universitetssykehus i 2001 besluttet å legge prøvetakning i størst mulig grad til de kliniske avdelingene, var det ut fra flere forhold. For det første reduseres forflytningstiden når blodprøvene sendes laboratoriesenteret i rørpost. For det andre kan prøvene tas rett etter legens bestilling. For det tredje er det...

12.03.2009: I Tidsskriftet nr. 21/2008 henviser Brit Valaas Viddal til forsvarlighetskravet i helsepersonelloven (1). Det er lett å innfortolke en høy kvalitetsstandard i forsvarlighetskravet, men det er viktig å være klar over at dette er en juridisk gråsone. Forsvarlighetsprinsippet kommer til uttrykk i helsepersonelloven § 4 (2) og spesialisthelsetjenestelovens § 2-2 annet ledd. Forsvarlighetskravet har som hovedformål å bidra til en viss kvalitetsstandard på helsehjelpen. Skal man vurdere om ytelsen er forsvarlig, kan man stille seg spørsmålet: «Kunne vi eller burde vi handlet annerledes?». Hvis...

12.03.2009: Dersom omleggingen på Akershus universitetssykehus er så vellykket som den presenteres her, er det bra. Men jeg er likevel sterkt uenig i at dette i det lange løp er til det beste for pasienten. Skal bioingeniørene fortsatt være eksperter innen preanalyse, må vi også utføre mesteparten av det preanalytiske arbeidet. Internasjonale studier viser at når bioingeniører, laboratoriepersonell eller flebotomister tar blodprøver, oppstår det færre feil enn når annet helsepersonell utfører venøs prøvetaking. Prevalensen av preanalytiske feil ser ut til å være konstant i ulike studier (1). De fleste...

12.03.2009: Ragnvald Bjørgaas Petersen har i Tidsskriftet hatt et innlegg om Gaza (1). Der skriver han blant annet at de to legene Mads Gilbert og Erik Fosse fortjener respekt for risikoen de løper for å hjelpe mennesker rammet av krig. Så kommer det en reservasjon han deler med enkelte andre: Han mener at de to legene også opptrer som politiske aktører i en konflikt mellom Israel og palestinerne, og hevder at deres uttalelser grenser til politisk agitasjon. Utsagn om at det har foregått en systematisk bombing av sivile mål, massakre av sivile palestinere og at Israel bryter folkeretten har øyensynlig...

12.03.2009: Vi reagerer som medlemmer av Den norske legeforening sterkt på at bildene fra Shifa-sykehuset ble trykt i Tidsskriftet. Tidsskriftet skal ikke være forum for politisk propaganda og sterke ytringer som ikke vedrører rent faglige eller fagpolitiske saker. Det finnes rikelig med andre kanaler hvor den slags ytringer kan publiseres. Vi mener det er uetisk å bruke bilder som ikke er faglig begrunnet, til å fremme politisk propaganda. Dette mener vi er brudd på legenes etiske regler, og grovt misbruk av legerollen. La oss slippe den slags overtramp i fremtiden.

12.03.2009: Det er med oppgitthet jeg mottar Tidsskriftet nr. 3/2009, der redaksjonen igjen opptrer såkalt politisk korrekt og i trygg forvissning om at den ikke risikerer noe som helst. Ved å pryde forsiden med et fotografi fra Mads Gilbert og Erik Fosse, har den misbrukt vårt tidsskrift til personlige politiske ytringer. Bildet viser en 12 år gammel gutts fot, stikkende frem under et ullteppe, med en ledsagende tekst. Jeg har ved flere anledninger opp gjennom årene lest uttalelser fra redaksjonen, der det uttrykkes klart og tydelig at vårt tidsskrift er upolitisk og upartisk, og ikke skal gjøres til...

26.02.2009: Solberg & Nydal kommer med interessante innvendinger mot min lederartikkel der jeg løfter frem Lise Kvandes tankevekkende funn om at etikken ble «ryddet unna» i ultralyddebatten i 1986, og spør om noe tilsvarende skjer i dag. Når Solberg & Nydal ikke gjenkjenner fraværet av etikkdebatt, kan det være fordi de ikke har lest beskrivelsen godt nok. De har rett i at det har vært en omfattende etikkdebatt om ultralyd i Norge (i perioden 1990 – 2003), men poenget mitt er at den har stilnet av nå som vi står foran viktige moralske valg. Jeg reiser spørsmålet om hvorfor det er slik, og jeg gir også...

26.02.2009: I Tidsskriftet nr. 23/2008 ga Torunn Janbu en oppsummering av Legeforeningens syn på legedekning og legekompetanse i sykehjem (1). Hun foreslo et formalisert kompetanseområde for alders- og sykehjemsmedisin bygd på spesialitetene allmennmedisin, geriatri og indremedisin. Jeg støtter dette forslaget og vil i denne forbindelse gjerne fremheve indremedisinerens forutsetninger for å gå inn i arbeid som tilsynslege ved sykehjem. Sykehjemsmedisinen blir i dag antakelig i det alt overveiende ivaretatt av allmennmedisinere. Allmennmedisinere har god erfaring i å vurdere og behandle eldre menneskers...

26.02.2009: I Tidsskriftet nr. 1/2009 omtales synspunkter som kom frem på 20-årsjubileet for klinisk farmakologi i Norge (1). Gisle Roksund, leder i Norsk forening for allmennmedisin, advarte angivelig mot en utvikling der farmasøyter, apotek og legemiddelindustri i samarbeid skulle klare å få fotfeste som en del av primærhelsetjenesten og derved bl.a. svekke fastlegeordningen. Denne konspirasjonsteorien var ny for oss. Det finnes farmasøyter uten skumle hensikter som ønsker å støtte oppunder primærhelsetjenesten. Dersom han er sitert rett, ønsker Roksund å demme opp for «en uheldig utvikling» der...

26.02.2009: I Tidsskriftet nr. 3/2009 spørres det på lederplass hva Tidsskriftets redaksjonskomité gjør (1). Svaret finnes delvis i valg av forside og i bildereportasjen fra Gaza inne i bladet (2). Eksemplene er mange på katastrofeområder som martrer verden: Kongo (seks millioner døde, kryssende kriger, systematiske voldtekter), Zimbabwe (svær koleraepidemi, tortur, drap, vanstyre, undertrykkelse), Sri Lanka, Darfur, Taliban – alle grusomme konflikter. Men de omfattes av liten interesse, og ingen bilder. Er de litt «oppgitte»? I perioden 2001 – 03 ble 400 sivile, kvinner og barn drept av Hamas’...

26.02.2009: I en artikkel om hormonbehandling ved prostatakreft i Tidsskriftet nr. 22/2008 forekommer det en del feil som er egnet til å forvirre pasienter og ikke-spesialister (1). Innledningsvis vil vi fastslå at norske urologer og onkologer følger anbefalingene fra Den europeiske urologforening om utredning og terapi av prostatakreft. Den største feilen Johansen & Berg gjør er at de legger vekt på et ikke-signifikant funn i SPCG-6-studien, som antydet økt dødelighet ved bruk av bikalutamid ved lokalisert prostatakreft (T1-T2) sammenliknet med placebo. Norske pasienter med lokalisert prostatakreft får...

26.02.2009: I Tidsskriftet nr. 22/2008 hevder T.E.B. Johansen & C. Berg at dagens behandling av prostatakreft gir et netto tap av ca. 1 025 norske pasientleveår for hver årgang behandlede (1). I studien kobles publiserte resultater fra to prospektive randomiserte studier sammen med grovt sammensatte pasientpopulasjoner hentet fra Norsk pasientregister, Kreftregisteret samt legemiddelstatistikk. Resultatene fra SPCG-IV-studien (radikal kirurgi versus vente-og-se) brukes i beregningen av vunne leveår, mens SPCG-VI-studien (bikalutamid 150 mg x 1 versus placebo ved lokalisert prostatakreft) brukes for å...

26.02.2009: Fosså og medarbeidere redegjør for hvordan hormonbehandling av prostatakreft er ment å skulle praktiseres. Vi beskriver hvordan virkeligheten faktisk er. Økningen i omfang og de store fylkesvise variasjoner viser tydelig at norsk praksis ikke kan følge europeiske retningslinjer. Vår undersøkelse er den første i sitt slag. Resultatene underbygger en økende internasjonal bekymring for overdreven bruk av hormonbehandling og har stor interesse for oss som behandler levende mennesker. At reseptregisteret ikke kjenner indikasjonen for hormonbehandling, svekker ikke leveårsregnskapet. Det er derimot...

26.02.2009: I Tidsskriftet nr. 24/2008 hevder Bjørn Hofmann at ultralydteknologien i dag på ny synes å unnslippe etisk debatt (1). Det er uklart hva Hofmann etterlyser. Dersom påstanden er at etisk debatt omkring tidlig ultralyd har vært fraværende, er en alternativ påstand fristende: Få land i verden har her hatt en mer langvarig og pågående debatt! I Sverige og Danmark ser man til Norge når man vil trekke frem et eksempel på et land med heftig etikkdebatt. I 1999 ble et forskningsprosjekt på tidlig ultralyd forsøkt stanset av en helseminister og ikke tilrådd av en etisk komité. Hendelsen avdekket et...

12.02.2009: At en lege ved fylte 75 år fratas autorisasjonen, er en hån og en diskriminering som har pågått altfor lenge (1). Disse legene har gjerne tjent samfunnet i 40 år. Hvorfor ble denne «frihetsberøvelsen», som man ikke har funnet grunn til å innføre i andre land, innført i Norge? Var det fordi eldre leger kunne gjøre skade, for eksempel ved å feilbehandle eller skrive ut narkotika uhemmet? Det var nok også en byråkratisk og en økonomisk side – ønsket om å ha sikker kontroll med legene – effektuert av økonomer og jurister. Verden har forandret seg, også i Norge. Vi stengte Reitgjerdet sykehus...

12.02.2009: Per Høie gir i Tidsskriftet nr. 1/2009 uttrykk for misnøye med at pensjonene fra Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) ikke tilsvarer pensjonene for overleger i staten med full opptjening og at undertegnede aksepterer at så er tilfellet (1). SOP er ikke en forsikringsordning. Det er altså ikke slik at medlemmene i SOP betaler inn en premie til SOP, som så gir tilsvarende rettigheter til ytelser. I stedet er SOP en stiftelse som kollektivt skal bidra til økonomisk sikring av medlemmene og deres familier i ulike situasjoner. Tilførsel av kapital til ordningen gjennom forhandlinger med...

12.02.2009: Takk for omtalen (1) av vårt prosjekt om pulsoksymetriscreening av nyfødte for å oppdage kritiske hjertefeil (cyanotiske, ductusavhengige) (2). Nylig har en svensk gruppe publisert en stor undersøkelse som også viser nytten av slik screening – ved å måle oksygenmetningen både på hånd og fot (3). I diskusjonen kommenterer de lav prevalens av kritiske hjertefeil i vår populasjon (35/50 008; 0,7 per 1 000). I vårt arbeid angir disse tallene kritiske hjertefeil i den screenede gruppen (tilsynelatende friske nyfødte overflyttet til barselavdeling). Vi ekskluderte fra screeningprogrammet prenatalt...

12.02.2009: Mjåset og medarbeidere redegjør i Tidsskriftet nr. 24/2008 med forbilledlig åpenhet for erfaringer gjort før og etter HLR minus-vedtak i en slagenhet (1). De fant bl.a. at et slikt vedtak for noen pasienter medførte andre behandlingsbegrensninger som synes å ha hatt alvorlige konsekvenser for muligheten til å overleve sykehusoppholdet (ikke-justert relativ risiko for død i sykehus = 1,88; NNH = 3,4). Uten mer detaljerte opplysninger om sykelighet og livskvalitet er det vanskelig å si om dette var et foretrukket resultat, men det illustrerer godt at vedtak om HLR minus på bakgrunn av en...

12.02.2009: Osmolaliteten for Ringer-løsninger er lavere enn den beregnede verdien anført på infusjonspakkene, målt til 254 mmol/l for Ringer-laktat, som brukes utenfor Skandinavia. Det er derfor galt når Sollid og medarbeidere i Skandinaviske retningslinjer for prehospital håndtering av hodeskader i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2008 (1) omtaler de refererte studiene som sammenlikninger av isotone og hypertone løsninger. Mer korrekt dreier det seg om effekten av en liten mengde hyperton væske gitt som tillegg til en stor og udefinert mengde hypoton væske. De mange arbeidene av Vassar og medarbeidere er alle...

12.02.2009: Per Størsets kritikk av de publiserte skandinaviske retningslinjene for prehospital håndtering av alvorlige hodeskader er berettiget. Han peker på et generelt problem i vekting og tolking av forskningsresultater i prosessen med utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. En slik prosess har flere faser, og vurderingen og vektingen av de ulike studiene som legges til grunn er ofte komplisert, som i dette tilfellet. I våre retningslinjer mener vi det er vist en gunstig effekt på sluttresultatet ved bruk av hypertone infusjoner hos hypotone pasienter med alvorlig hodeskade, og anbefaler dette...

12.02.2009: I Tidsskriftet nr. 1/2009 så jeg til min glede at medisinstudenter reagerer på at landets største krefthospital fortsatt selger tobakk i rikholdig utvalg fra kiosken (1). Gjennom et langt liv med hovedinteresse for forebygging av hjerte- og karsykdom har jeg helt siden 1980-årene – bl.a. som formann i Hjerte-Karrådet, medlem av Statens tobakksskaderåd, medlem av diverse utvalg for røykfritt sykehus og røykfritt universitet – også tatt opp det absurde forhold at sykehusenes kiosker (ofte det første man passerer ved inngangspartiene) selger en vare som har så negative effekter på helsen. Mange...

12.02.2009: Lars Johan Materstvedt & Reidun Førde hevder i sitt leserinnlegg i Tidsskriftet nr. 2/2009 at Peter F. Hjort tar feil når han hevder at «pasienten (og/eller pårørende) skal «ønske» eutanasi eller legeassistert selvmord». Materstvedt & Førde mener at pårørende ikke har noen slik rolle, snarere tvert imot. I Nederland og Belgia er det bare pasienten selv som kan sette frem en forespørsel om eutanasi (1). Den kongelige nederlandske legeforening utgir med jevne mellomrom grundige statistikker over hvilke former for eutanasi som har vært utført. Det har i disse årbøkene – i hvert fall til min siste...

29.01.2009: Situasjonen i Gaza har opprørt en hel verden. De to legene Mads Gilbert og Erik Fosse har reist inn i området og ytt legehjelp til palestinere i en svært vanskelig situasjon. Dette har de gjort med fare for egen sikkerhet, og de fortjener respekt for risikoen de løper for å hjelpe mennesker rammet av krig. Det bør likevel ikke være tvil om at de to også opptrer som politiske aktører i en konflikt mellom Israel og palestinere. Deres uttalelser fra området inneholder beskrivelser av den humanitære situasjonen blandet sammen med det som grenser til politisk agitasjon. Utsagn som at israelerne...

29.01.2009: I Tidsskriftet nr. 24/2008 presenterer Pål Gulbrandsen et nytt undervisningsopplegg i kommunikasjon for sykehusleger (1). God kommunikasjon preges av respekt og åpenhet, uansett om partene er fremmede eller kjent for hverandre og uavhengig av rollene partene måtte ha i en gitt situasjon. Det som blir sagt er viktig, men like viktig er hvordan det blir sagt (og hva som eventuelt ikke blir sagt). Gulbrandsen har sikkert et oppriktig ønske om å hjelpe leger til å forbedre sine evner til å kommunisere med pasienter, og jeg er helt enig med ham i at undervisning om og øvelse i (heller enn...

29.01.2009: Det er generelt gledelig å skape følelsesmessig engasjement, og det er godt å høre at Margitta Kampman er enig i at klinisk kommunikasjon bør få en større plass i legenes videre- og etterutdanning. Imidlertid kan det virke som kronikken min har såret henne. Hun føler seg ikke respektert som lege. Jeg beklager det, det var selvsagt ikke meningen. Innlegget hennes er i seg selv et tydelig svar på spørsmålet hun stiller i tittelen: Ja, så vanskelig er kommunikasjon. Bruken av «vi» i kronikken var bevisst, for å gjøre det tydelig at vi er mange som arbeider sammen om prosjektet jeg omtaler, selv...

15.01.2009: Jeg takker for Dagfinn Gleditsch’ kommentarer og håper vi kan få en diskusjon i Tidsskriftet om hva slags nekrologer vi ønsker. Det er lett å være enig med Gleditsch i at også nekrologer bør være korrekte. Press Complaints Commission påla ikke BMJ å korrigere faktafeil. Kommisjonens kjennelse kom etter en bred debatt og redaksjonens beklagelse. Jeg skrev at nekrologforfatteren hadde forsøkt å gi et balansert bilde av Horrobin. Dette er en ren gjengivelse av redaksjonens beklagelse: «our intention was to publish a balanced obituary». I referanse 1 i min lederartikkel har jeg anført lenken til...

15.01.2009: I mai 2008 utkom det svært omfattende og detaljerte verket Euthanasia and law in Europe. Det ble nylig anmeldt i Tidsskriftet av professor Peter F. Hjort (1). Boken har fått ham til å tvile på sin egen mangeårige motstand mot legalisering av eutanasi og har sendt ham «i tenkeboksen» (1). Hjort er svært rosende i sin omtale av verket som helhet. I egenskap av å være forfattere av kapitlet om Skandinavia er vi meget glad for denne positive mottakelsen. Bokomtalen inneholder imidlertid noen faktiske feil om nederlandske og belgiske kriterier for eutanasi. Hjort skriver at pasienten både i...

15.01.2009: Medisinsk redaktør Erlend Hems betraktninger i nr. 21/2008 omkring nekrologer i Tidsskriftet innledes med en omtale av lesernes reaksjon på nekrologen over David Horrobin i BMJ i 2003. Erlend Hem skriver at nekrologforfatteren hadde forsøkt å gi et balansert bilde av Horrobin (1). Erlend Hems fremstilling av saken er misvisende og kan ikke stå uimotsagt. Nekrologen over David Horrobin, skrevet av journalisten Caroline Richmond, er fra begynnelse til slutt en sammenhengende injurie (2). Den inneholder utilslørte beskyldninger om kvakksalveri, uetisk forskning, nepotisme, uansvarlighet og...

01.01.2009: I Tidsskriftet nr. 18/2008 beskriver Søvik & Larsen nytten av selvhjelpskurs ved kronisk sykdom (1). Jeg har bakgrunn i spesialitetene revmatologi og fysikalsk medisin og rehabilitering og vil gjerne supplere med noen erfaringer med og dokumentasjon om selvhjelpskurs. Så langt tilbake som i 1987 begynte vi med gruppetilbud til fibromyalgipasienter ved Arendal sykehus. Vi foretok en kontrollert klinisk ettårsstudie med grupper som fikk hjelp til selvhjelp med et program med informasjon, samtale- og avspenningsøvelser, kalt Agder smerteskole (2). Det ga positive evalueringer, men viste ingen...