30.04.2009: Det finnes situasjoner hvor en pasient – ev. med legehjelp – benytter løgn og dokumentfalsk for å skaffe seg en ikke-indisert erstatning fra trygdesystemet. En tidligere pasient NN kontaktet meg skriftlig i februar 2009, fordi hun var blitt nektet yrkesskadeerstatning. Hun hevdet at et arbeidsuhell i oktober 2003 var hovedårsaken til hennes uførhet. Grunnen til at hun var blitt nektet erstatning, var ifølge pasienten mitt journalnotat fra 2003 der jeg anførte at pasienten hadde hatt smerter i fire måneder. NN håpet nå på at jeg kunne korrigere de fire månedene til fire dager, da hun dermed...

30.04.2009: Kvinneandelen i Yngre legers forening er nå 57 % og blant turnusleger i sykehus nesten 62 % (1). Det har tatt tid å nå dit. Jeg kom nylig over to avisnotiser som sto på trykk for 140 år siden. Hovedstadsavisen Aftenbladet meddelte sine lesere følgende i 1869: «Antallet af kvindelige Læger, der have uddannet sig ved amerikanske Universiteter og for nærværende praktiserer, beløber sig allerede til 300. Den første amerikanske Dame, der promoveredes til Doctorinde i Medicinen, var Miss Blackwell i 1840. I Newyork findes der kvindelige Læger, der har en aarlig Indtægt af 10 – 15 000 Dollars.»...

30.04.2009: I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38 % aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90 – 99 % av alvorlige bivirkninger ikke...

30.04.2009: Erik Fosse har bedt Rådet for legeetikk å vurdere bruken av data fra «The Visible Human Project» i forskning ved hans avdeling (1). For dette skal han ha uforbeholden ros – det ville vært lett å vise til den store mengde litteratur som er publisert angående prosjektets etiske sider som en garanti for at den diskusjonen var tatt. Rådet for legeetikk gir en grundig gjennomgang (2). Det mannlige legemet ble tilgjengelig for prosjektet fordi vedkommende ble henrettet, og man har tvilt på gyldigheten av samtykket. Rådet mener at verken argumentet om at leger ikke skal delta ved dødsstraff, eller...

30.04.2009: På bakgrunn av mine egne erfaringer med psykose har jeg etter hvert utviklet noen tanker om dette som jeg ønsker å skrive om. Utgangspunktet er det bemerkelsesverdige faktum at mennesker med forskjellige former for hjerneskader: eldre, psykisk utviklingshemmede m.v., kan utvikle symptomer som er svært lik dem man ser ved schizofreni (for eksempel paranoide vrangforestillinger). Dette kan selvfølgelig være en tilfeldighet, men etter min mening kan det også muligens forklare hvorfor og hvorledes psykoser oppstår. Idet grepet om tilværelsen glipper, skapes det naturlig nok utrygghet med en...

16.04.2009: Spørsmål knyttet til vaksine reiser ofte debatt i Norge, særlig i forhold til effekt og mulige bivirkninger. Tilsvarende er det med spørsmål knyttet til menneskerettigheter, som de siste ukenes diskusjoner knyttet til hijab som del av politiuniform, blasfemi og politisk tv-reklame. Min lille tekst om innføring av HPV-vaksine i gjesteskribentspalten har ført til debatt. Redaksjonen har nå tatt inn to brev til redaktøren, og jeg har fått flere e-poster og kommentarer på de problemstillingene som ble reist i teksten. Og det er bra, for manglende debatt – og dokumentasjon og åpenhet – er nettopp...

16.04.2009: Norsk risikomodell for kardiovaskulær dødelighet, NORRISK, ble publisert i Tidsskriftet i 2008 (1). Den angir tiårsrisikoen for død av aterosklerotisk hjerte- og karsykdom etter kjønn, alder, systolisk blodtrykk, serum-totalkolesterol og røyking og tenkes anvendt til risikoberegninger for personer uten kjent hjerte- og karsykdom eller diabetes. Dødelighetsratene i modellen er basert på gjennomsnittsdødeligheten i befolkningen, altså både personer med og uten kjent sykdom. Videre er sannsynligheten for å dø av andre årsaker satt til null i modellen. Dermed blir tiårsrisikoen blant personer uten...

16.04.2009: Etter å ha slitt med hypotyreose i fire år, vært aktiv i Norsk thyroideaforbund og hatt bred kontakt med andre som har sykdommen, kan jeg konkludere med at man ikke nødvendigvis er frisk selv om man har «normale prøver». Dette er det store problemet til hypotyreosepasienter, at vi stadig får beskjed fra helsepersonell at vi er friske fordi prøvefunnene er «normale». De mener altså at det må være noe annet som er årsaken til de fysiske og psykiske symptomene. Om man orienterer seg litt blant pasientene, ser man at dette ikke medfører riktighet. En stor grad av utmattelse, psykiske symptomer og...

16.04.2009: Nå tilbys alle norske leger et gratis og effektivt verktøy til å lese og bruke diagnosekoder og operasjonskoder – både de internasjonale ICD-10-kodene (diagnosekoder) og de nordiske operasjonskodene (NOMESKO) (1, 2). Legene Ulrik Kähler og Michael Dahl har utviklet en hjemmeside for å vise koder på en ny, lettere og mer effektiv måte. Den er laget av og for leger for å fremme og forenkle bruken av korrekte koder i den kliniske hverdag, til operasjonsnotater, journaler, epikriser og DRG-takster. Dette er resultatet av et hobbyarbeid som har pågått over lang tid og som nå deles gratis med dem...

16.04.2009: Den økonomiske krisen er omfattende og alvorlig. Trusselen om over 100 000 arbeidsløse er lite hyggelig. Det er traumatisk for den det gjelder, selv om de arbeidsløse i Norge i motsetning til i USA er sikret uendret adgang til helsetjenesten. Reduksjon i familiens inntekt, tap av sosialt miljø, følelsen av ikke å være en nyttig del av samfunnet osv. kan samlet sett for mange virke nedbrytende på helsen. I den forbindelse kan det være interessant å ta et lite tilbakeblikk til forrige store depresjon, i 1930-årene. Det finnes ingen systematisk oversikt over sykeligheten i den norske befolkning...

16.04.2009: Leder av Norsk senter for menneskerettigheter, Njål Høstmælingen, er av en kollega blitt oppfordret til å se på innføringen av HPV-vaksine i Norge, og vakre er ikke hans betraktninger i Tidsskriftet nr. 5/2009 (1). Han insinuerer at Stoltenberg-regjeringen har vikarierende motiver for å bevilge midler til HPV-vaksine og at Kreftregisteret er i korrupt samrøre med en av produsentene. Dette er drøye påstander. Hva gjør andre land? Jo, de fleste land vi kan sammenlikne oss med, ligger foran Norge i løypa med å innføre HPV-vaksinen i vaksineprogrammet til unge piker. I Norge er vi smålige og...

16.04.2009: I Tidsskriftet nr. 5/2009 kritiserer Njål Høstmælingen myndighetene for å ha vært velmenende, men naive da de besluttet å innføre HPV-vaksinen (1). Det er etter min mening misvisende. Jeg vil ikke imøtegå alle de faglige momentene som Høstmælingen trekker frem, for de er grundig nok imøtegått i de dokumentene som ligger til grunn for regjeringens vedtak. Men jeg vil kommentere hans angrep på prosessen som lå til grunn for vedtaket. Det er ikke riktig at det ikke ble gjennomført en åpen høring. Siden dette ikke var et lovforslag, valgte departementet å holde et åpent høringsmøte istedenfor en...

26.03.2009: I Tidsskriftet nr. 20/2008 omtales utprøvningsproduktet i GISSI-Heart Failure-studien som «fiskeolje» (1). Dette stemmer ikke, og en slik omtale kan ikke bli stående uten kommentar. Studien ble publisert i The Lancet i slutten av august 2008 (2). Produktet som ble brukt i GISSI-HF-studien er et registrert og reseptbelagt legemiddel. I Norge og de fleste EU-land er produktet kjent som Omacor, det generiske navnet er omega-3-syreetylestere 90. Medikamentet brukes ved behandling av hypertriglyseridemi og som støttebehandling til annen adekvat medikamentell behandling og ved sekundærprofylakse...

26.03.2009: Mange sykehjem sliter med manglende legedekning. Det trengs utvilsomt leger i sykehjemmene – både til medisinsk oppfølging av pasientene og til beredskap (1). Forum for sykehjemsmedisin foreslår å opprette sykehjemsmedisin som egen spesialitet (2), mens Legeforeningen foreslår å etablere alders- og sykehjemsmedisin som formalisert kompetanseområde som «bør kunne bygge på spesialitetene allmennmedisin, generell indremedisin og muligens også nevrologi» (3). Å rekruttere og beholde leger i sykehjem burde ha høy prioritet i det norske helsevesen. I mine øyne er det flere faktorer som må til for...

26.03.2009: Jeg har med stor interesse lest presidentens leder om utdanning av spesialister (1). Veldig bra og gjennomtenkt fra foreningens side, så langt jeg kan vurdere det. Jeg har to spørsmål. For det første: Er det dokumentert at leger i Oslo «innenfor Ring 3» vil søke seg bort fra assistentlegestillinger etter ferdig utdanning, eller vil de forsøke å klore seg fast i en underordnet stilling for å kunne bli boende i hovedstaden? For det andre: Mitt inntrykk er at man minst må ha doktorgrad for å få en fast overlegestilling ved et sykehus i Oslo. Tar jeg feil, er det bra. Har jeg rett, bør det...

26.03.2009: Takk for muligheten til å komme med en kommentar angående faste stillinger for leger i spesialisering, som Legeforeningen nå arbeider for. Det må lages utdanningsprogram og utpekes veileder for leger i spesialisering ved ansettelsen, ev. også inngås avtale om hvor gruppe I-tjenesten kan gjennomføres og når. Det vil bidra til at legene blir ferdige spesialister og søker seg til overlegestillinger – med bedre vaktbetingelser, mer selvstendig arbeid og bedre lønn. Det kan være behov for noen tidsavgrensede stillinger for enkelte fag og sykehus for å hindre flaskehalser og for sykehustjeneste i de...

26.03.2009: I Tidsskriftet nr. 2/2009 kommenterte vi en bokanmeldelse ved Peter F. Hjort og påviste blant annet at han feilaktig skriver at pårørende «skal ønske» eutanasi (1). Helene Pande antyder i Tidsskriftet nr. 4/2009 at det er vi som tar feil her. Grunnen skal være at mange tilfeller «av aktiv eutanasi har vært utført uten at pasienten «explicitly» har bedt om det», og «det må jo bety» at «sannsynligvis også de pårørende» er involvert (2). Dette resonnementet hviler imidlertid på et sviktende premiss: Det Pande kaller en «form for» eutanasi, faller verken i Belgia eller i Nederland inn under...

26.03.2009: I Tidsskriftet nr. 24/2008 hevder de tre rettsmedisinerne O.A. Haugen, L. Uhlin-Hansen og I. Morild at jeg driver et «korstog mot en konstruert virkelighet » siden jeg har fremholdt at rettsmedisinere må ta sin del av ansvaret for at det er skjedd altfor mange justismord i Norge (1). Det er imidlertid et faktum at rettsmedisinere har medvirket til atskillige justismord ved at de har avgitt erklæringer til retten som i ettertid har vist seg ikke å være holdbare. En utbredt systemfeil er at rettsmedisinere altfor ofte har sluttet fra likhet mellom funn til at det er årsakssammenheng mellom dem...

26.03.2009: Vi er mange som kan skrive under på Steinar Hagens påstand i Tidsskriftet nr. 4/2009 om at samfunnet håner eldre leger (1). Eldre lægers forening har i flere år arbeidet med å få fjernet «diskrimineringsparagrafen», og dette var også oppe til behandling på årsmøtet siste høst. Etter et langt legeliv er det ydmykende å bli fratatt autorisasjonen utelukkende pga. alderen, uten at man har foretatt seg noe yrkesmessig eller etisk galt. De eldre legene representerer livslang erfaring og kan gjennom sine kunnskaper med enkle midler veilede og forskrive legemidler til familie og venner og dermed...

26.03.2009: Det er ikke vanskelig å slutte seg til Håkon Lasse Leiras bekymringer om yrkesastma i Tidsskriftet nr. 23/2008 (1). Antall tilfeller meldt til Arbeidstilsynet er foruroligende lavt. Mange arbeidstakere går derfor ikke bare glipp av den viktigste behandlingen, men også av dekning av rettmessige økonomiske krav og nødvendig hjelp til attføring. Det som forundrer meg er Leiras usvikelige tro på at svaret på to spørsmål – om arbeidstakeren har fått luftveisplager i forbindelse med arbeidet eller om luftsveisplagene bedret seg ved fravær fra arbeidet – er det viktigste verktøyet i diagnostikken av...

26.03.2009: Ragnvald Bjørgaas Petersen antyder i Tidsskriftet nr. 3/2009 at Mads Gilbert og Erik Fosse blandet rollene som leger og politiske aktører i skildringene fra Gaza (1). Leger som er vitne til at mennesker utsettes for lidelser, er moralsk forpliktet til å si ifra, jf. de etiske regler for leger kapittel I, §§ 1 og 11 (2). Gilbert og Fosse risikerte ikke bare liv og helse for å hjelpe medmennesker i nød, de oppfylte også informasjonsplikten overfor verdenssamfunnet på en forbilledlig måte. Nettopp fordi de er leger og rapporterte om sine egne opplevelser viste de oss hva krig betyr av menneskelig...

26.03.2009: Jeg er glad Johny Kongerud tar opp dette – det gir meg anledning til å prøve å oppklare noe som tydeligvis kan misforstås. I artikkelen brukes begrepene «yrkesastma», «arbeidsforverret astma» og «arbeidsrelatert astma» (1). De tilsvarende termene i engelskspråklig litteratur er «occupational asthma», «work-aggravated asthma» og «work related asthma». Benevnelsen yrkesastma brukes på tilstander som er forårsaket av eksponeringer på jobben. Arbeidsforverret astma har andre årsaker, men forverres av forhold på arbeidsplassen (støv, røyk, trekk, stress, anstrengelse o.a.). Arbeidsrelatert astma er...

26.03.2009: Per Arne Norum etterlyser i Tidsskriftet nr. 5/2008 større objektivitet i dekningen av voldelige internasjonale konflikter (1). Han anklager også Tidsskriftets redaksjon for ensidighet og manglende troverdighet i forbindelse med reportasjen fra Gaza. Hans bekymring for objektiviteten blir noe parodisk når hans ærend tydeligvis er å forsvare Israels massive angrep på Gaza. Norum påstår at forsvarerne er ansvarlige når sivile blir drept i deres egen by. Tillat meg en ytring fra en som selv har opplevd noe liknende (ikke i Gaza): Når en overlegen teknologisk krigsmakt bomber og beskyter en vanlig...

26.03.2009: Johny Kongerud synes at jeg i min leder i Tidsskriftet nr. 23/2008 gir for enkle råd om hvordan pasienter med arbeidsrelatert luftveisobstruksjon kan fanges opp hos fastlegen og henvises videre for utredning. Jeg er enig i at de to spørsmålene ikke fanger opp alt, og at de iblant kan fange opp for mye når de brukes løsrevet fra sin spørreskjemakontekst (1). Anamnesen kan gjøres grundigere enn det jeg la opp til, og undersøkelsen kan utvides, for eksempel med PEF-registreringer. Men fastlegene har et svært stort fagfelt å dekke. Mange oppgaver skal løses på begrenset tid. Poenget mitt var...

26.03.2009: Alle potensielle nyvinninger, særlig intervensjoner overfor friske mennesker, må gjennomgå kritisk vurdering av nytte, sikkerhet og kostnad. Tidsskriftets redaktør har følt ansvar overfor HPV-vaksinen. Vår undring er at dette har medført fire kritiske norske og én internasjonal lederartikkel som konkluderer med at dokumentasjonen av nytte er utilstrekkelig og at implementeringen bør utsettes – stikk i strid med anbefalingene fra fagmiljøene i de fleste land og fra sentrale redaktører. I en lederartikkel i The Lancet oppfordres det faktisk til å gjøre vaksinasjonen obligatorisk for jenter i 11 ...

26.03.2009: I Tidsskriftet nr. 3/2009 omtales håndrotsfrakturer i to artikler (1, 2) samt en leder (3). MR-undersøkelse ved spørsmål om skafoidfraktur er ikke ny praksis. Ved radiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Aker, har vi i flere år benyttet oss av MR-undersøkelse ved mistanke om fraktur der konvensjonell røntgenundersøkelse er negativ eller uavklart (4, 5). Våre MR-radiografer er meget fleksible, slik at vi kan undersøke disse pasientene mellom «oppsatte timer». Som regel rekker det med to sekvenser. I tillegg til knoklene får vi også undersøkt omliggende bløtdelsstrukturer (4). Det er...

26.03.2009: Jeg er enig med Tropé & Iversen i at dersom kostnad-nytte-vurderinger skal kunne brukes til noe fornuftig, må de være basert på realistiske og tilstrekkelig komplekse modeller av sykdomsforløp og utfall. Den største svakheten ved de publiserte vurderingene av HPV-vaksinen er at de har vært basert på altfor enkle modeller (1, 2). Jeg er derfor enig i at nytteeffekten av vaksinen når det gjelder premature fødsler etter koniseringer burde inkluderes i modellene. Tropé & Iversen bemerker at jeg valgte å omtale nobelprisen i fysiologi eller medisin på en annen måte enn det har vært gjort tidligere...

12.03.2009: I Tidsskriftet nr. 21/2008 henviser Brit Valaas Viddal til forsvarlighetskravet i helsepersonelloven (1). Det er lett å innfortolke en høy kvalitetsstandard i forsvarlighetskravet, men det er viktig å være klar over at dette er en juridisk gråsone. Forsvarlighetsprinsippet kommer til uttrykk i helsepersonelloven § 4 (2) og spesialisthelsetjenestelovens § 2-2 annet ledd. Forsvarlighetskravet har som hovedformål å bidra til en viss kvalitetsstandard på helsehjelpen. Skal man vurdere om ytelsen er forsvarlig, kan man stille seg spørsmålet: «Kunne vi eller burde vi handlet annerledes?». Hvis...

12.03.2009: Dersom omleggingen på Akershus universitetssykehus er så vellykket som den presenteres her, er det bra. Men jeg er likevel sterkt uenig i at dette i det lange løp er til det beste for pasienten. Skal bioingeniørene fortsatt være eksperter innen preanalyse, må vi også utføre mesteparten av det preanalytiske arbeidet. Internasjonale studier viser at når bioingeniører, laboratoriepersonell eller flebotomister tar blodprøver, oppstår det færre feil enn når annet helsepersonell utfører venøs prøvetaking. Prevalensen av preanalytiske feil ser ut til å være konstant i ulike studier (1). De fleste...

12.03.2009: Ragnvald Bjørgaas Petersen har i Tidsskriftet hatt et innlegg om Gaza (1). Der skriver han blant annet at de to legene Mads Gilbert og Erik Fosse fortjener respekt for risikoen de løper for å hjelpe mennesker rammet av krig. Så kommer det en reservasjon han deler med enkelte andre: Han mener at de to legene også opptrer som politiske aktører i en konflikt mellom Israel og palestinerne, og hevder at deres uttalelser grenser til politisk agitasjon. Utsagn om at det har foregått en systematisk bombing av sivile mål, massakre av sivile palestinere og at Israel bryter folkeretten har øyensynlig...