25.06.2009: Jeg leste professor Per E. Børdahls anmeldelse av min bok Russerfangene i Tidsskriftet nr. 24/2008 (1) med undring. Det passer seg ikke alltid godt for en forfatter å svare på anmeldelser, men Børdahls fremstilling er så pass sær at jeg lurer på hvor godt han har lest boken. Hans anmeldelse faller i «fellow-traveller-tradisjonen», der man stiller seg ettergivende og sympatisk til kommuniststatene. Å bortforklare Stalins massemord med tradisjoner fra tsartiden er meget tynn suppe. Børdahl forteller at jeg ikke kan vurdere Sovjetunionens krigsseier uten å nevne Katyn-massakren og...

25.06.2009: Rørtveit & Hunskår diskuterer i Tidsskriftet nr. 8/2009 bl.a. forekomst og definisjon av hjertestans (1). Bakgrunnen er deres funn fra Austevoll, der man over en toårsperiode registrerte fire livløse og to drukninger med forsøk på resuscitering samt to personer som ble funnet døde og der resuscitering ikke ble forsøkt. Artikkelforfatterne spør bl.a. om forekomsten av hjertestans var lavere enn forventet. Norsk resuscitasjonsråd vil gjerne komme med noen bemerkninger i tilknytning til dette. Definisjonen av hjertestans omfatter i akuttmedisinsk sammenheng vanligvis pasienter uten livstegn som...

25.06.2009: I spalten Medisinsk nytt i Tidsskriftet nr. 10/2009 omtales en ny og interessant studie om dødsårsaker hos 204 snøskredfataliteter i et kanadisk 21-årsmateriale (1). Studien viser at 75 % av ofrene dør av kvelning, 24 % av skader og bare 1 % av fatal hypotermi. Det hevdes i et intervju med Øyvind Thomassen fra Haukeland universitetssykehus at det ikke er «gjort noen studier på dødsårsaken hos dem som blir tatt av skred i Norge, men fra Alpene er det publisert en del». Vi publiserte tilsvarende originale funn allerede i 1989 i en studie om dødsårsaker og dødsmekanismer hos norske snøskredofre...

25.06.2009: Elling Ulvestads kronikk i Tidsskriftet nr. 7/2009 (1) gjør det nødvendig å komme med noen kommentarer. Ekspertgruppen som Norsk pasientskadeerstatning konsulterte, uttrykte at symptomer på nevrologisk sykdom normalt vil oppstå mellom fem dager og tre-fem uker etter vaksinering. Vi valgte likevel å legge til grunn at også symptomer oppstått inntil åtte uker etter vaksineringen kunne anses å ha sammenheng med denne. Bakgrunnen var nettopp usikkerheten som var forbundet med tidsintervallet. Norsk pasientskadeerstatning har med bakgrunn i ekspertenes vurdering ikke utelukket at vaksinen kan være...

25.06.2009: I Tidsskriftet nr. 7/2009 stiller Bach-Gansmo & Bogsrud seg kritisk til de norske prosedyrene ved og premissene for evaluering av nytt medisinskteknisk utstyr, som positronemisjonstomografi (PET) (1). Vi er enige i at det er en utfordring å vurdere instrumenter og metoder som er i utvikling. En systematisk vurdering av forskningsbasert kunnskap er imidlertid viktig for å avklare hva vi vet om helsetjenestetiltak, også når det gjelder vurdering av PET. De fleste nye teknologier har et utviklingsforløp der nytte og risiko vurderes gjennom forskning, og PET-teknologien er i så måte ikke unik...

25.06.2009: Fastlege Alicja Alda beskriver i Tidsskriftet nr. 10/2009 sin opplevelse av at spesialisthelsetjenesten ønsker å instruere fastlegene og bruker dem i en sekretærrolle (1). Jeg tror de fleste fastleger tidvis har opplevd det samme, selv om mitt hovedinntrykk er at de har et tillitsfullt samarbeid med annenlinjetjenesten basert på likeverdighet, samråd og felles mål om å gi pasientene best mulig behandling. Hovedutfordringen i dag er først og fremst at det er altfor dårlig teknisk og ressursmessig tilrettelagt for god lege-lege-dialog på tvers av nivåene i helsetjenesten. Det er nok å nevne at...

25.06.2009: Vi ønsket med vårt innlegg å skape debatt og bidra til at fremtidig medisinsk teknologi ikke blir gjenstand for dokumentasjonskrav som forsinker innføringen, slik det skjedde med PET. Vi er helt enige i at det må foreligge god dokumentasjon og at det må stilles strenge krav før ny teknologi innføres. Makten i en rapport fra Kunnskapssenteret er stor. Urealistiske krav, som vi mener det ble stilt for PET, gagner verken forskning eller klinisk virksomhet. Selv om man ved Kunnskapssenteret hevder at deres rolle i prosessen ikke er å gi anbefalinger, men utelukkende å fremlegge kunnskapsgrunnlaget...

25.06.2009: I Tidsskriftet nr. 15/2007 fortalte jeg min personlige historie som psykiatrisk pasient gjennom mange år. Jeg har fått en rekke ulike diagnoser, og mange behandlinger har vært forsøkt – uten at jeg er blitt noe bedre. Den triste konklusjonen var at det eneste som egentlig hjalp meg, var å drikke øl (1, 2). Nylig fikk min yngste datter, som er i tenårene, diagnostisert den hyperkinetiske forstyrrelsen ADD (Attention Deficit Disorder) samt depresjon. Dette skapte flere spørsmål hos meg. Jeg er aldri blitt vurdert med tanke på AD/HD eller ADD, men da min datter fikk diagnosen, ønsket jeg å bli...

25.06.2009: Lisbet Sandtorv og medarbeidere tar i en artikkel i Tidsskriftet nr. 4/2009 opp hvordan det går med barn av mødre som er under legemiddelassistert rehabilitering (1). Undertegnede hadde i 1960-årene ansvar for en enhet som tok seg av kvinner med svære psykiske vanskeligheter etter fødselen. Som de første i Norden hadde vi med barnet for å fremme tilknytningen mellom mor og barn. Senere ble også ektefellen inkludert i avdelingen som nattpasient. Vi hadde familiegruppe, ektepargruppe samt flerfamiliegruppe (2). Noen kvinner med rusproblemer slutter med misbruket når de blir gravide. I den...

11.06.2009: Det var med vantro jeg nylig mottok Aktivitetshåndboken på hele 621 sider i «gave» fra Helsedirektoratet (1). Hva tror helsemyndighetene de kan oppnå med å forære denne boken til alle landets fastleger, kommuneleger og bedriftshelsetjenester? Har de tatt seg bryet med å spørre mottakerne om de føler behov for den og om de kommer til å anvende disse utrolig detaljfokuserte opplysningene for å få pasientene til å øke sin fysiske aktivitet? Jeg tror svaret hadde blitt: Nei! Boken vil bli nok en støvsamler i bokhyllen hos de aller fleste kolleger. I miljøkampens navn burde man i det minste klart...

11.06.2009: JUPITER-studien, som ble publisert i New England Journal of Medicine i november 2008 (1) har fått en noe nær panegyrisk mottakelse. Presidenten i American College of Cardiology, W. Douglas Weaver, uttalte at studien «takes prevention to a new level. It defines a new population of patients at risk» (2). Her hjemme kommenterte seksjonsoverlege Leiv Ose ved Lipidklinikken, Rikshospitalet blant annet at man med Crestor hadde fått data som viste at «hjerte- og karhendelsene reduseres med 45 – 50 prosent, og dødeligheten reduseres med 20 prosent hos nesten antatt friske personer [..] Jeg vil derfor...

11.06.2009: Krig er grusomt, helsepersonell har plikt til å varsle, slik Mads Gilbert gjør med NORWAC-bildeserien fra Gaza i Tidsskriftet nr. 3/2009 (1). Jeg kan likevel ikke helt forstå nødvendigheten av disse bildene i vårt fagtidsskrift, når vi allerede er grundig informert via fjernsyn og aviser. Og ansvaret for grusomheten legges overveiende på den ene parten. Gilberts ståsted er ikke skjult. Men jeg anmoder Trond Markestad (2) og Ragnar Stien (3) om å lese innlegget fra Per Arne Norum nok en gang (4), og spørre seg hvor Hamas’ ansvar ligger. I likhet med Norum har jeg en følelse av at hensikten med...

11.06.2009: Jeg undres over at Trond Markestad, som er leder for Rådet for legeetikk, i Tidsskriftet nr. 7/2009 hyller og støtter Mads Gilbert og Erik Fosse som våger å si fra om «urett» i forbindelse med Gaza-krigen (1). Jeg vil minne om at Mads Gilbert og Hans Husum etter angrepet på World Trade Center 11.9. 2001 sa at de «forsvarer den moralske retten til dem du kalte terrorister, til å angripe USA, som et legitimt svar på 25 år med angrepskrig, miner, utsultning og embargo» (2). Under dette terrorangrepet ble nærmere 3 000 mennesker drept. De hadde ingen plass i dr. Gilberts store hjerte. De var bare...

11.06.2009: Leiv Hove hevder i Tidsskriftet nr. 3/2009 at flere skafoidfrakturer bør opereres (1). Han argumenterer med bedre tilheling og kostnadseffektivitet, med kortere sykmelding og varighet før gjenopptakelse av sportsaktiviteter. En systematisk oversikt fra 2007 konkluderer imidlertid med at det ikke er noen fordeler med operasjon av udislokerte eller minimalt dislokerte skafoidfrakturer med tanke på tilheling, sykmelding, gripestyrke, bevegelighet eller pasienttilfredshet (2). Senere studier har støttet dette (3). Operasjon tenderer til raskere gjenvinning av bevegelse og styrke enn gipsbehandling...

11.06.2009: Magne Røkkum & Knut Melhuus viser bl.a. til «nyere studier» som er fra årene 1992 – 97 (1). I disse studiene undersøkte man imidlertid pasienter som hadde fått utført åpen kirurgi, og ikke perkutan operasjon med kanylert skrue som jeg argumenterte for. Problemet med skafoidfrakturer har vært at man kun har vært opptatt av å få bruddet til å tilhele. Man har lagt på gips uten å gjøre forsøk på å reponere en fraktur med noe dislokasjon. Dette fører til at et betydelig antall brudd tilheler med feilstilling (humpback deformity). Dette gir ofte langvarige eller permanente smerter fra håndleddet...

11.06.2009: I Tidsskriftet nr. 8/2009 viser Gro Hillestad Thune at rigide regler kan virke mot sin hensikt, og skade den som skulle beskyttes av dem (1). Hun oppfordrer leger til å praktisere på grunnlag av egne medisinskfaglige vurderinger, medmenneskelighet og sunn fornuft. Jeg ønsker å utvide Thunes bekymringer til å gjelde myndighetenes krav om valg av legemidler på blåresept. Staten har satt opp svært detaljerte lister over medikamenter legene skal bruke til gitte tilstander. Disse listene er satt opp på grunnlag av pris og ikke på grunnlag av beste medisinske behandling. Jeg har mange ganger kommet...

28.05.2009: Hvorfor havner de fleste nobelpriser i USA? spør Helge Stormorken i Tidsskriftet nr. 6/2009 (1). Han begrunner selv hvorfor nettopp USA topper denne listen. Men det er en side ved nobelprisvinnerne han ikke berører, nemlig at vinnerne for en meget stor del er jøder. Ifølge en liste oppført på nettstedet jinfo.org har 23 % av alle nobelpriser i perioden 1901 – 2007 gått til jøder (2). Jøde defineres som en person født av jøde (dvs. har jødisk mor) eller en som har konvertert til jødedom. Ifølge denne listen har 53 jøder mottatt prisen i medisin, 47 i fysikk, 30 i kjemi, 26 i økonomi og 13 i...

28.05.2009: Produktinformasjonen som er beskrevet på pakningen av husholdningssaltet Seltin er svært mangelfull. En slik mangelfull beskrivelse kan være direkte sykdomsfremkallende for både nyresviktpasienter og blodtrykkspasienter som bruker aldosteronhemmere og kaliumsparende diuretika. Seltin er et salt som innholder 50 % natrium og 40 % kalium. Det blir markedsført som «det sunne saltet» – uten restriksjoner på mengde som skal brukes og med avbilding av et hjerte på pakningen. Som kjent er hyperkalemi et stort problem ved nyresvikt. Antall pasienter med nyresvikt er økende også på grunn av en stadig...

28.05.2009: Da ønsker vi oss en tekst av deg ! «Etter avsluttet kontordag på et av stedene i kommunen skulle doktorbåten til å legge fra kai. På kaikanten fikk jeg øye på en eldre, meget blek mann som sto og så på meg. Jeg ba mannskapet om å vente litt, klatret opp på kaia, og snakket til mannen. Jo han ville gjerne snakke med doktoren. Han var blitt så slapp og kortpusten. Hadde jeg bedt ham om å komme om bord hadde han trolig falt i vannet. Det var ganske langt til det stedlige doktorkontoret, og enda lenger til der han bodde. Ting tydet på blodtap fra tarmen. Han syntes det var greit med en kort...

14.05.2009: I Tidsskriftet nr. 19/2008 omtaler Siv Hestenes og medarbeidere postoperativ smertebehandling til sectiopatienter (1). Dette er et vigtigt og relevant tema. Det undrer mig imidlertid, at forfatterne hevder at fentanyl har klare begrænsninger i brugen post partum, uden at netop dette udsagn diskuteres yderligere! Min undren skal yderligere sees i lyset af at en af forfatterne tidligere har skrevet om smertebehandling til ammende i NAF-forum (2), og beregnet hvor forsvindende lav serumkoncentration af fentanyl som barnet opnår, når mor behandles. I mine øjne er fentanyl et glimrende drug til...

14.05.2009: Vi takker Per Bredmose for et berettiget spørsmål. Det gir oss mulighet til å oppklare et punkt i vår artikkel om smertelindring etter keisersnitt (1). Alle opioider, også fentanyl, er fettløselige. På grunn av høy pKa vil man teoretisk kunne forvente at fentanyl utskilles i morsmelken i noe større grad enn andre opioider (2). Foreliggende data tyder imidlertid på at utskillingen er meget liten. Etter narkose er det vist at under 0,05 % av den tilførte fentanyldosen ble utskilt i morsmelk i løpet av de første 24 timer (3). En eldre studie bekrefter at fentanyl utskilles også i colostrum i...

14.05.2009: Norsk Thyreoideaforbund (NTF) er en pasientorganisasjon for alle med sykdom i thyreoidea. Vi har over 6 000 medlemmer og 46 aktive lokallag. Vårt medlemsblad Thyra kommer ut fire ganger i året, og vi tilbyr informasjonsmateriell til de forskjellige sykdomsgruppene. Særlig pasienter med hypotyreose har lenge følt at de er blitt underprioritert i helsevesenet. Vi har derfor etterlyst større oppmerksomhet omkring og mer forskning på denne sykdommen. Nå ser vi en gledelig økt interesse for forskning på sykdommer i thyreoidea. Bakgrunnen for dette er tallene fra thyreoideaprosjektet i...

14.05.2009: I Tidsskriftet nr. 15/2008 skrev jeg om mine frustrasjoner over at sykehusspesialistenes skyver ansvaret for sykmeldinger over på fastlegene (1). Siden jeg har fått så mange hyggelige tilbakemeldinger fra kolleger som har opplevd det samme, vil jeg nå supplere med refleksjoner angående et relatert tema: Hvordan overstyrer sykehusspesialistene fastlegen når det gjelder utskrivning av medikamenter? Alle vet at den lege som setter sin underskrift på en resept automatisk får fullt ansvar for behandlingens konsekvenser. Jeg skriver gjerne en resept når jeg føler meg trygg på et felt. Men det er...

14.05.2009: Kvar tredje norske lege får ein nekrolog i Tidsskriftet. Medisinsk redaktør Erlend Hem etterlyser friare og ærlegare minneord (1). Han viser til britisk tradisjon, der nekrologforfattarane er profesjonelle skribentar som trekkjer fram også det gjennomsnittlege og det mindre flatterande når det har relevans. Dagfinn Gleditsch kritiserer Hem for omtalen av ein nekrolog i BMJ og maner til takt og varsemd i minneorda (2). Dei fleste synest nok at minneorda bør vere vennlege og respektfulle, og at mindre positive sider ved avlidne ikkje treng nemnast. Eit nettsøk i minneorda i Tidsskriftet dei...

14.05.2009: Faren er nå økende for en storstilt spredning av atomvåpen til flere land og for at slike våpen kan bli brukt. Stilt overfor dette faktum har organisasjonen International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) nylig sendt brev med en internasjonal appell til de to nyvalgte presidentene i USA og Russland om å få fart på forhandlingene om atomvåpennedrustning (1). Brevet ble overlevert de to rett forut for deres første personlige møte i London i begynnelsen av april. Appellen er undertegnet av over 300 av verdens ledende medisinere fra 39 land og er signert av dekaner...

30.04.2009: Erik Fosse har bedt Rådet for legeetikk å vurdere bruken av data fra «The Visible Human Project» i forskning ved hans avdeling (1). For dette skal han ha uforbeholden ros – det ville vært lett å vise til den store mengde litteratur som er publisert angående prosjektets etiske sider som en garanti for at den diskusjonen var tatt. Rådet for legeetikk gir en grundig gjennomgang (2). Det mannlige legemet ble tilgjengelig for prosjektet fordi vedkommende ble henrettet, og man har tvilt på gyldigheten av samtykket. Rådet mener at verken argumentet om at leger ikke skal delta ved dødsstraff, eller...

30.04.2009: På bakgrunn av mine egne erfaringer med psykose har jeg etter hvert utviklet noen tanker om dette som jeg ønsker å skrive om. Utgangspunktet er det bemerkelsesverdige faktum at mennesker med forskjellige former for hjerneskader: eldre, psykisk utviklingshemmede m.v., kan utvikle symptomer som er svært lik dem man ser ved schizofreni (for eksempel paranoide vrangforestillinger). Dette kan selvfølgelig være en tilfeldighet, men etter min mening kan det også muligens forklare hvorfor og hvorledes psykoser oppstår. Idet grepet om tilværelsen glipper, skapes det naturlig nok utrygghet med en...

30.04.2009: Klopidogrel (Plavix) er blant de 5 – 7 % av legemidlene som klassifiseres som prodrugs. Felles for disse er at legemiddelmolekylene må gjennomgå en kjemisk omdanning i kroppen for å bli farmakologisk aktive. Enzymer innen cytokrom P-450 (CYP)-familien er sentrale i omsetningen av legemidler som brukes i behandlingen av en rekke lidelser, herunder hjerte- og karlidelser, kreft, psykiske og nevrologiske lidelser. CYP-enzymene utviser store individuelle forskjeller i fenotype, relatert til genetiske forhold, sykdomstilstander eller miljøpåvirkning. Medfødte mutasjoner gjør at om lag 10 % av...

30.04.2009: Jeg leste med stor interesse kollega Lars Myglands innlegg i nr. 1/2009 (1), hvor han fortalte om manglende støtte fra Legeforeningen. Jeg kjenner meg dessverre godt igjen og opplever at Legeforeningen ikke bryr seg om sine eldre medlemmer. Dette på tross av at vi i flere tiår trofast har betalt våre kontingenter og bidratt til utvikling og debatt innen våre ulike fagfelter. Norge har i dag akutt behov for nærmere 3 000 fastleger, og mange legekontorer står tomme. Samtidig er det mange friske, erfarne eldre leger som gjerne vil arbeide som fastlege utover fylte 70 år. Som kjent utløper vår...

30.04.2009: Begrunnelsen for vedtaket om at autorisasjonen ikke skal gjelde etter fylte 75 år er etter sigende at mange eldre leger ikke «er i stand til å vurdere når de bør legge inn årene» (1). Men skjønner ikke myndighetene at pasientene utgjør et absolutt korrektiv i så henseende? De vil umiddelbart bryte kontakten ved mistanke om alderssvekkelse i utførelsen av legevirksomheten. Denne frykten bør derfor ikke være noe argument for 75-årsregelen. Etter 50 års arbeid som lege ble jeg 75 år og har etter det søkt og fått innvilget til sammen fire års lisens. Til høsten utløper lisensen på ny, men denne...