12.08.2010: Vi har alle forskjellige interesser. Noe av det jeg har likt veldig godt med Tidsskriftet, har vært forsidebildet – det har vært et friskt pust. Forsiden har vært et signal om at medlemsmassen vår driver med mye annet enn det vi gjør på jobben. Det har gjort meg stolt. Det kan ikke bare være meg som har latt Tidsskrift for Den norske legeforening ligge på stuebordet til allmenn fremvisning. Det har kledd enhver anledning. Av og til har forsidebildet gjort at noen som ellers aldri ville ha åpnet det – gjester, barn i familien eller venner – har latt seg friste til å ta en titt inni. De...

12.08.2010: Med forundring leste jeg P. Holcks anmeldelse av På helsa løs! i Tidsskriftet nr. 10/2010 (1). Den beskjedent utseende boken hadde fanget min interesse. Den så ut som en protokoll fra «gamle» dager, og det var kanskje også den effekten man ville oppnå, innholdet tatt i betraktning. Vi får en fyldig fremstilling av historien om et hus og om menneskene og aktivitetene i det – gjennom vekslende tider, i krig og i fred. Det er et stykke norgeshistorie og kulturhistorie – slik var dagliglivet, sykdommene, de sosiale problemene, kvinnenes liv. Ja hva det siste angår, er historien om Godthaap både...

12.08.2010: I Tidsskriftet nr. 9/2009 fikk boken Alle disse løfter om et tidssvarende sundhedsvæsen en etter min mening ufortjent laber anmeldelse (1). Den er skrevet som debattinnlegg av 16 danske forfattere som gjennom et langt yrkesliv har arbeidet i kliniske avdelinger i danske sykehus. Anmeldelsen var knusende – og dermed desto mer interessant å lese. Anmelderen antyder at forfatterne er sutrete, at innholdet ikke er relevant for norske forhold og at det i alle fall ikke har noen internasjonal betydning. Han bemerket også at kun én av forfatterne var kvinne. Dette er vel naturlig, da det i forrige...

12.08.2010: Yngve Mikkelsen, Trond Methi og Monica Kjeken forsvarer legemiddelindustrien i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2010 (1) –  (3). De tre innleggene gjelder Robin Holtedahls artikkel om pregabalin ved fibromyalgi (4) og min leder om det samme tema (5). I motsetning til Holtedahl fikk jeg – til tross for at jeg innstendig ba redaksjonen i Tidsskriftet om det – ikke besvare innleggene i samme nummer. Det liker jeg dårlig. Sist jeg diskuterte publiseringsetikk med Pfizer et al, var tema en legemiddelgruppe som for ettertiden vil være knyttet til den kanskje største sikkerhetsskandalen noensinne – de...

12.08.2010: I Tidsskriftet nr. 11/2010 beskriver Dag Bratlid & Anja Nordermoen utviklingen av og kostnadene ved prematurbehandling i Norge de siste tiårene (1, 2). Nyfødte med fødselsvekt < 1 000 g sies å være «den dyreste pasientgruppen av noe størrelse som behandles ved norske sykehus» (2). I en redaksjonell kommentar (3) hevder Dag Helge Frøisland at vi bør begrense behandlingen av disse. I 2007 kostet behandlingen av en ekstremt prematur ved St. Olavs hospital drøyt 900 000 kroner (2). Frøisland hevder at «for dem som er født etter 23 og 24 uker er det lav overlevelse» (3). I den norske...

12.08.2010: Høykostnadsmedisin gir store utfordringer når det gjelder rettferdig fordeling av helsegevinster. Helseøkonomiske evalueringer er i så måte et viktig teknisk hjelpemiddel for å tydeliggjøre helsekostnadene og for å kunne gjøre rettferdige prioriteringer på tvers av pasientgrupper. Standard helsemål i slike evalueringer er kostnad per vunnet leveår eller kvalitetsjusterte leveår (QALY) (1). I Nordermoen & Bratlids artikkel konkluderte de med at «behandling av nyfødte med fødselsvekt < 1 000 g er svært kostbart» – fordi det koster 900 000 kroner per pasient (2). De får støtte av Frøisland på...

01.07.2010: Som svar på vår artikkel om kirurgisk behandling av pilonidal sykdom, oppfordrer Jon Langeland i sitt innlegg til en mer konservativ terapi med bruk av hårlaserbehandling. Han hevder det vil «spare pasientene for plagsomme, ressurskrevende og av og til mutilerende kirurgisk behandling samtidig som det kunne være god helse- og samfunnsøkonomi». Vi stiller oss noe mer reservert til metodene beskrevet av Langeland for den aktuelle sykdomsgruppen vi omtaler (1). I vår oversiktsartikkel «Kirurgisk behandling av pilonidal sykdom» er det et hovedpoeng at den omtalte operasjonsteknikken (Bascoms kløft...

01.07.2010: I en oversiktsartikkel i Tidsskriftet Nr. 10/10 angriper Robin Holtedahl forskning gjennomført av legemiddelindustrien generelt, og de kliniske studier som foreligger for pregabalin spesielt (1). I en leder i samme nummer av tidsskriftet spør Lars Slørdahl retorisk om vi i det hele tatt kan stole på legemiddelindustrien (2). Det pekes blant annet på at studier konstrueres for å favorisere nye intervensjoner, at positive resultater overrapporteres, at kliniske effekter overdrives, at negative resultater underrapporteres og at bivirkninger underkommuniseres. Det er en viktig debatt Holtedahl og...

01.07.2010: I Tidsskriftet nr. 10/2010 fremmer Robin Holtedahl til dels alvorlige påstander om hvordan legemiddelfirmaet Pfizer utøver sin kunnskapsproduksjon (1). Det hele blir toppet med en leder der Lars Slørdal under tittelen «Kan vi stole på legemiddelindustrien?» fremmer ytterligere kritikk mot hele bransjens forskningsaktiviteter (2). Legemiddelindustriforeningen er kjent med at Pfizer svarer for seg selv på kritikken som fremkommer mot dem. Jeg ønsker å beskrive de faktiske prosesser som industriens kunnskapsproduksjon baserer seg på. Legemiddelindustrien utvikler og produserer behandling mot...

01.07.2010: I en artikkel av Robin Holtedahl med tilhørende leder av Lars Slørdal i Tidsskriftet nr. 10/2010 fremkommer en rekke uriktige påstander om Pfizer (1, 2). For det første, Pfizer anbefaler ikke bruk av pregabalin ved fibromyalgi innenfor EU eller EØS, fordi dette ikke er godkjent indikasjon i disse landene. Pfizer utfører sin kliniske forskning i henhold til de høyeste etiske og vitenskapelige standarder, og involverer uavhengige eksperter for å sikre at resultatene av våre studier er vitenskapelig robuste, objektive og pålitelige. Pfizer offentliggjør resultatene av alle studier som er fullført...

01.07.2010: I Tidsskriftet nr. 7/2010 spør Kristoffer Lassen «Hvor ble det av anestesilegene?». Han etterlyser at anestesileger bruker sin kompetanse og inntar en mer forpliktende rolle utenfor operasjonsstuen (1). De første, fåtallige anestesilegene arbeidet kun på operasjonsstuen med generell anestesi. Dette ga dem generelle kunnskaper og ferdigheter innenfor praktisk håndtering av patofysiologiske prosesser og livsviktige funksjoner, som igjen førte til fagets kraftige vekst innenfor fire «søyler»: anestesi, intensivmedisin, akuttmedisin og smertebehandling (2). Med sin brede faglige kontaktflate har...

01.07.2010: Pfizer har rett i at de to studiene A0081056 og A0081077 er blitt publisert (artikkelens referanser 23 og 24). Jeg ble oppmerksom på dette i april, og sendte inn revidert manus til redaksjonen, men dessverre for sent med hensyn til trykking. Manglende kryssreferanser mellom publiserte studier og studieregistrenes protokollnummer vanskeligjør oppsporing av slike koblinger. Vi kan enes om at det foreligger tre publiserte og én ufullstendig publisert studie av pregabalin ved fibromyalgi. Gjennomsnittlig prosentvis bedring på primære endepunkter på optimal dosering i de fire studiene var (etter...

01.07.2010: Det var med stor glede jeg leste innleggene til Anne Sofie Frøyshov Larsen og Dag Helle i nr. 6/ 2010 (1, 2). Tiden til kritisk å kvalitetssikre journalene er for lengst overmoden. Som leger er vi tilvent en tradisjon med betydelig tendens til overvurdering av egne evner til å prestere god sakprosa. Virkeligheten er dessverre at mange av oss skriver særdeles dårlig prosa – som nesten aldri blir kvalitetssikret. Avkrysningsskjemaer både for anamnese og funn kan lages meget presise. Elektronikken kan hjelpe oss til å finstemme dette til gode hjelpemidler med rullegardinmenyer og tilhørende...

01.07.2010: Arkeologer, språkvitere, antropologer og genetikere er enige om at øyfolket i Stillehavet, polyneserne, har utvandret fra Sørøst-Asia. Mest sannsynlig er det at de nedstammer fra urbefolkningen på Taiwan. Av en eller annen grunn fikk Thor Heyerdahl det for seg at de var kommet fra det amerikanske fastlandet. Han var senere ute av stand til å innrømme at han tok feil. I Tidsskriftet nr. 6/2010 har Erik Thorsby en interessant artikkel om genetiske studier av befolkningen på Påskeøya. Thorsby bekrefter at øyboerne er polynesere, men han konkluderer like fullt med at Thor Heyerdahl hadde litt rett...

01.07.2010: Hovedbudskapet i artikkelen om Påskeøya er at vi finner tidlige genetiske spor også etter amerikanske indianere. Vi regner disse sporene som temmelig sikre (1, 2). Vi kan ikke med sikkerhet si når de første amerikanske indianerne kom til øya, men har gode genetiske holdepunkter for at de kom dit før den ble oppdaget av europeere i 1722 (1, 2). Hvordan de kom seg dit, vet vi ikke. Jeg ville ikke, som Laake gjør, utelukke at noen amerikanske indianere kom til Påskeøya på flåte(r) fra Sør-Amerika, ev. via andre øyer i Polynesia. Mannskapet på Tangaroa viste i 2006 at slike balsaflåter lar seg...

01.07.2010: Gunnar Kvåle påstår i Tidsskriftet nr. 7/2010 at det foreligger alvorlig helserisiko grunnet atmosfærens oppvarming som følge av økt innhold av CO₂ (1). Den lille andelen CO₂ som menneskene slipper ut, skal være spesielt farlig. Litteraturlisten kan se imponerende ut, inntil man oppdager at det dreier seg om klimaalarmister. Flere og flere hevder nemlig det motsatte: De mener det ikke finnes vitenskapelige bevis for at menneskelige utslipp av CO₂ påvirker temperaturen i merkbar grad. Sammenliknet med klodens samlede, enorme kvantum CO₂, måles våre utslipp i brøker av promille. Fordelingen av...

01.07.2010: Svenn Korseth sr. hevder at mange mener det ikke er vist at menneskelige utslipp av CO 2 påvirker temperaturen i merkbar grad. Vi skulle ønske at dette var rett. Men dessverre er det overveldende støtte i faglitteraturen for at atmosfærens innhold av CO₂ øker år for år som følge av menneskeskapte klimagassutslipp, og at det er umulig å forklare den globale oppvarmingen de siste 50 år uten å inkludere virkningen av økt menneskeskapt drivhuseffekt (1). Korseth sår også tvil om at den globale temperaturøkningen vil kunne få alvorlige helseeffekter og hevder at litteraturhenvisningene er til en...

01.07.2010: I Tidsskriftet nr. 9/2010 er det en interessant artikkel om operativ behandling av pilonidalcyster fra en kirurgisk synsvinkel (1). Som det beskrives i artikkelen synes lidelsen å være knyttet til hår som på en eller annen måte havner under huden, og det skal være hyppigere forekomst blant annet hos sjåfører. Jeg har også hørt betegnelsen «kuskesykdom» pga. forekomst blant italienske kusker i middelalderen. Siden sykdommen er beheftet med hyppig residiv, er det overraskende at forfatterne ikke er mer opptatt av rådgivning og tiltak for å hindre at det havner enda mer hår «under» huden og...

17.06.2010: Benzodiazepiner og benzodiazepinliknende medikamenter skrives sannsynligvis ut for ofte til personer som har rusmiddelproblemer, skriver Helge Waal & Jørgen G. Bramness i Tidsskriftet nr. 6/10 (1). Zopiklon er det mest brukte sovemidlet i Norge. Få betrakter medikamentet som avhengighetsskapende. Det fremgår heller ikke av Felleskatalogen at krampeanfall kan oppstå etter seponering. Vi vil belyse disse problemstillingene med en sykehistorie fra egen praksis. En mann i 20 – 30-årsalderen kom for første gang til avrusingsavdeling i forkant av videre psykiatrisk behandling. Han hadde tidligere...

17.06.2010: Selv om zopiklon muligens kan ha mindre misbruksfare enn benzodiazepiner (1), binder medikamentet seg antakelig til samme sted som benzodiazepiner på GABA A-reseptoren (mellom β og γ₂-subenhetene av den pentamere reseptoren). Det vil derfor forekomme toleranseutvikling, noe det også gjøres oppmerksom på i teksten i Felleskatalogen. I tillegg nevnes abstinensplager. Et forbruk på 100 – 200 mg zopiklon per dag er meget høyt. Brå avslutning av slik tilførsel kan med stor sikkerhet gi store seponeringssymptomer med fare for kramper og fullt utviklet delirium. Man bør derfor, som i kasuistikken...

17.06.2010: Jeg registrerer at nevrologene Harald Schrader og Lars Jacob Stovner i Tidsskriftet nr. 5/2010 forsøker å trekke professor Per Holcks kunnskaper i tvil (1). For mange nakkeskadede er det ubegripelig at nevrologene nærmest har tiltatt seg et monopol på sakkyndighet når det gjelder alle typer nakkeskader. Jeg har ingen problemer med å se at de skal ha en slik funksjon i forhold til sykdom og infeksjoner eller ved direkte skade på nervesystemet. En stor del av nakkeskadene dreier seg imidlertid ikke om dette. Det gjelder skader på ledd og leddbånd som hører inn under muskel- og skjelettsystemet...

17.06.2010: Jeg tør påstå at jeg aldri har sett en styggere forside enn den som ble presentert i Tidsskriftet nr. 9/2010. Dette var rett og slett så estetisk vemmelig at morgenkaffen satte seg i vranghalsen. Over hele forsiden veltet rumpesprekk og rumpehull seg ekshibisjonistisk opp på frokostbordet i et zoomet nærbilde. Rumpa var dessuten nærmest gjengrodd av hår – noe jeg må medgi at jeg ikke har den store sansen for. Men prikken over i-en var den rødlige, væskende og pussbefengte «tvillingen» øverst i rumpesprekken som lyste mot deg. Naturligvis, for ellers hadde ikke dette hatt noen mening i et...

17.06.2010: I kronikken min om obduksjoner i Tidsskriftet nr. 7/2010 konkluderte jeg med at det – på tross av det patologer stadig hevder- ikke er grunn til å øke frekvensen av ikke-rettslige obduksjoner (1). I nr. 11/2010 var det innlegg fra to som begge mener at obduksjonsfrekvensen bør økes (2, 3). Både Alfsen og Ellingsen & Mæhlen fremstiller et romantisk scenario der obduksjoner er en viktig kunnskapskilde for klinikere. Et hovedpoeng med kronikken var nettopp å vise at den direkte kliniske nytten av obduksjoner er en myte. Ingen har vist at høy obduksjonsfrekvens gir bedre diagnostikk og behandling...

17.06.2010: I Tidsskriftet nr. 8/2010 argumenterer M. Mathisen for at den foreslåtte forandringen i dialogmøter kommer til å binde opp altfor mange legeårsverk (1), legeårsverk som kunne ha vært brukt til pasienter som trenger legehjelp. Jeg er enig i det. I forsøket på å få bukt med sykefraværet settes det etter min mening i gang mange tiltak som ikke blir evaluert på effektivitet i forhold til ressursbruk og resultat. Dette gjelder ikke bare tiden fastlegen skal bruke, men også andre tiltak. Det satses mye penger på arbeidslivssentrene, men vet vi noe om resultatet? Og hva med tiltak innenfor Raskere...

03.06.2010: Vi har med interesse lest Anders Svares kronikk om obduksjoner i Tidsskriftet nr. 7/2010 (1). Selv om obduksjonen historisk har hatt enorm innflytelse for utvikling av medisinsk kunnskap, betyr ikke det automatisk at den fortsatt har samme betydning. Det er heller ikke gitt hva som er en optimal obduksjonsfrekvens. Det kommer an på hva man ønsker å oppnå med obduksjonene. Obduksjonens formål er å avdekke tilgrunnliggende dødsårsak samt skader og sykdomstilstander som kan ha bidratt til dødens inntreden. Et annet formål er å utelukke skade og sykdom, f.eks. mistenkte behandlingskomplikasjoner...

03.06.2010: Men først må vi patologer skjerpe oss, vi som har mishandlet denne siste legeundersøkelsen på en måte som gjør at Anders Svare i sin kronikk i Tidsskriftet tror at sykehusobduksjoner er til for patologenes skyld (1). La det være helt klart: Sykehusobduksjonen er først og fremst til for de behandlende leger. Vår legevitenskap er kunnskapsbasert; årsak og virkning etterprøves. Den ultimate etterprøvning er fortsatt å se selv, autopsi. Sammenlikningen med håndverkeren kan synes banal, men er likevel illustrerende: Ville vi stole på en snekker som ikke sjekket årsaken til at huset han bygde ramlet...

03.06.2010: Jon Henrik Laake er provosert over min leder der jeg argumenterer for at vi må fornye måten vi organiserer og driver perioperativ behandling på og at dette krever en annen type samarbeid enn det vi har (1, 2). For ordens skyld: Jeg har, som i den forutgående temaserien i Tidsskriftet, brukt anestesilege i betydningen narkoselege, og har ikke tatt med verken akutt- eller intensivmedisinerne. Det er rollen i dagens sykehus jeg er opptatt av, ikke den medisinske spesialiteten. Dette kunne vært nevnt eksplisitt, men det fremgår tydelig at lederen dreier seg om pre- og postoperativ behandling ved...

20.05.2010: Jeg leste med undring Hatlebakk og medarbeideres emosjonelle kommentar i Tidsskriftet nr. 6/10 (1) til mitt innlegg om protonpumpehemmere solgt uten resept (2). Det kan synes som om de overhodet ikke kjenner til den danske studien som viste at friske, symptomfrie medisinstudenter får dyspepsi etter bruk av protonpumpehemmere (3) på grunn av økt syresekresjon (4). Allikevel hevder de at den kliniske betydning av tilbakefall med hypersekresjon av syre (acid rebound) ikke er vist (1). Hvorfor skulle ikke den økte syresekresjonen forverre reflukssykdommen der det på forhånd er en funksjonell...

20.05.2010: Vi er klar over at Tidsskriftet har redaksjonell frihet på eget ansvar. Likevel tillater vi oss å undre oss over at man i samme nummer som vi presenterer en fagartikkel om kjønnskorrigerende kirurgi, nr. 4/10 (1), trykker en kronikk av Folgerø & Hellesund (2) – uten at vi blir forespurt om tilsvar. I kronikken tillegger forfatterne GID-klinikken og Harry Benjamin Ressurssenter holdninger som de overhodet ikke dokumenterer og som vi selvfølgelig heller ikke kjenner oss igjen i. Vi oppfatter dog kronikken som såpass populistisk at noen videre diskusjon i Tidsskriftet vanskelig kan være av...

20.05.2010: Redaktør Charlotte Haug spør i Tidsskriftet nr. 6/10 om helseregistra våre er så nyttige for liv og helse at det rettferdiggjer innhenting av opplysningar utan samtykke frå pasienten. Ho er dessutan uroa for at registerinformasjon skal leke ut og misbrukast (1). Få tvilar vel på verdien av sentrale helseregister som fødselsregisteret og Kreftregisteret. Rapporten Gode registre – bedre helse skisserer modernisering og samordning av sentrale helseregister og medisinske kvalitetsregister (2). Slike register gjev viktig kunnskap som ikkje kan framskaffast elles – for eksempel om kva type sement...