20.05.2010: Kristoffer Lassen gir i en lederartikkel i Tidsskriftet nr. 7/10 til beste sitt syn på anestesilegenes plass i behandlingen av kirurgiske pasienter (1). Artikkelen er krydret med selektive litteraturhenvisninger og rene uetterretteligheter og stiller redaksjonens evne til å kvalitetssikre innholdet i relieff. Lassen mener at «... kirurgen alene er den pasientansvarlige lege […] etter forskriften […]. Bare kirurgen har det totale ansvar for pasienten fra sykdommen mistenkes og utredes til behandlingen avsluttes […]». «Forskrift om pasientansvarlig lege» er kanskje vanskelig å forstå, men selv...

20.05.2010: I Tidsskriftet nr. 23/09 kritiserer fysikeren Vistnes (1) min bok Mobilstråling. Istedenfor saklige argumenter er det mistenkeliggjøring. Ifølge Vistnes blir det biologiske reaksjoner kun dersom vevet blir oppvarmet av strålingen. Han hevder dette med bakgrunn i retningslinjene til den internasjonale strålevernkommisjonen (ICNIRP). Disse ble fastsatt på bakgrunn av et referanseeksperimentet fra 1990-årene: Man fylte plastdukker med vann, bestrålte dem og målte temperaturen. Bioinitiativ-rapporten viser at vannfylte plastdukker er en dårlig modell for mennesket (2). I denne dokumenteres...

20.05.2010: En kasuistikk av Bjørn Brandsæter og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 4/2010 om akutt antikolinergt syndrom hos en pasient har interesse utover det å gi en påminnelse om det sjeldne (1). Den kvinnelige pasienten skal angivelig ha hatt «uttalt anoreksi med en kroppsmasseindeks (BMI) under 20». Pasientens anorektiske tilstand anføres senere som en mulig forklaring på at hun ikke tålte klorprotiksen. Normalvekt defineres vanligvis som BMI 18,5 – 25,0 (2). Vi må således anta at pasienten er normalvektig. Sammenhengen mellom vekt og leverfunksjon/redusert distribusjonsvolum blir da mindre sannsynlig...

06.05.2010: Mads Gilbert og Erik Fosse hevder i Tidsskriftet nr. 24/2009 at øyenvitnenes politiske farge var uvesentlig under krigen i Gaza (1). De tar Tidsskriftets redaksjon og Trond Markestad i forsvar og fremfører beskrivelser av den humanitære situasjonen sammen med nok et partsinnlegg om konflikten. Objektivt? Hamas har styrt Gaza siden 2007. De støttes militært av Iran, som ønsker å tilintetgjøre Israel. Det er ikke bare Israel som truer pressefriheten i Gaza (2). Palestinske journalister har søkt asyl i Norge etter forfølgelser og trusler fra Hamas (3). Amnesty International rapporterer at Hamas...

06.05.2010: I en anmeldelse af Walter Kraus’ bog Mobilstråling i Tidsskriftet nr. 23/2009 misinformerede Arnt Inge Vistnes om indholdet, fordi han kun forholdt sig til elektromagnetiske felter og ikke til tidens stigende mikrobølgebestråling (1). Modulerede og pulserende elektromagnetiske bølger eller stråler, der bruges ved UMTS (Universal Mobile Telecommunications System) og trådløse mobile bredbånd som WiFi (Wireless Fidelity) og Wlan (Wireless Local Area Network) blev forbigået i tavshed. Anmeldelsen blev desværre kun fulgt op af henvisninger til litteratur, der omtaler forskning med elektromagnetiske...

06.05.2010: I Tidsskriftet nr. 6/2010 undrer Robin Holtedahl seg over at jeg har valgt å bruke navneparet dr. Jekyll og dr. Hyde om to legeskikkelser (1). Han henviser til et intervju i Tidsskriftet nr. 24/2009 (2) og boken Penger og verdier i helsetjenesten (3). Holtedahl skriver: «Om det skyldes uvitenhet fra forfatterens side er uklart, men uansett vil lesere av Robert Louis Stevenson vite at dr. Jekylls onde alter ego het mr. Hyde, og slett ikke var lege» (1). Kapitlet det er snakk om, Penger i sykehus – dr. Jekylls lidelse (4), åpner med følgende sitat: «Det var i moralen, i min egen personlighet...

06.05.2010: I en for øvrig utmerket artikkel om behandlingen av multippel sklerose (MS) skriver Kjell-Morten Myhr ved Nasjonalt kompetansesenter for MS at natalizumab er annenlinjebehandling som kun er indisert ved gjentatte attakker på tross av førstelinjebehandling (betainterferon og glatirameracetat) (1). Dette er imidlertid bare halve sannheten. I Norge er natalizumab godkjent også som førstelinjebehandling ved raskt utviklende alvorlig relapserende, remitterende mutippel sklerose. Dette er i tråd med European Medicines Agency og Food and Drug Administration, og er et viktig poeng som ikke bør...

06.05.2010: Takk til Holmøy og medarbeidere for viktige kommentarer og refleksjoner til artikkelen om medikamentell behandling av multippel sklerose (1). Indikasjon for natalizumabbehandling ved multippel sklerose i Norge er en av følgende (2): Attakkvis multippel sklerose som til tross for førstelinjebehandling gir minst to moderate til alvorlige attakker siste år, eller tre attakker siste to år, eller ett attakk siste år med vedvarende betydelig funksjonssvikt. Raskt utviklende attakkvis multippel sklerose med minst to moderate til alvorlige attakker med betydelig funksjonssvikt i løpet av ett år, med...

06.05.2010: I Tidsskriftet nr. 5/2010 er forfatter og skribent Niels Chr. Geelmuyden gjestskribent (1). Han omtaler sin nefrologiske sykehistorie: medfødte cystenyrer og etter hvert utvikling av terminal nyresykdom og behov for dialyse. Hans kone er blitt utredet og akseptert som ledende giver av nyre til sin mann. Det er avtalt dato for innleggelse og for donoroperasjon og simultan nyretransplantasjon. På grunn av uventet stor pågang av organer fra nylig avdøde med det resultat at både operasjonsavdelingen og sykeposten blir tungt belastet, blir avdelingen nødt til å utsette planlagte operasjoner...

06.05.2010: I Tidsskriftet nr. 5/2010 angripes S.E. Gullestad for å bringe klassifikasjonssystemene ICD-10 og DSM-IV i miskreditt (1). Alv Dahl underslår at det er dype kløfter i synet på disse. Som kjent fester disse klassifikasjonssystemene i grove trekk diagnoser til symptomnivå og er dermed relevant for psykiateren som skal stille diagnoser. Dette er i og for seg greit. Trekkes imidlertid individet inn som bærer av symptomene, får man en helt annen historie. I dette perspektivet vil enheten «psykisk sykdom» løse seg opp på et sett som klassifikasjonssystemene ikke kan gjøre rede for. Man mister blikk...

06.05.2010: Bjørn Hofmann reiser i en kronikk i Tidsskriftet nr. 3/2010 en rekke viktige og prinsipielle spørsmål knyttet til screeningprogram som har som mål å finne medfødt metabolsk sykdom (1). Screening for fenylketonuri (Føllings sykdom) er i dag forskriftsregulert, med hjemmel i bioteknologiloven. Ny kunnskap, og ikke minst ny teknologi, gjør det mulig å utvide nyfødtscreeningen til også å omfatte en rekke andre medfødte metabolske sykdommer. Helsedirektoratet har gjennomført en bred prosess for å vurdere om vi skal ta denne muligheten i bruk. For dette formål er det gjort en kunnskapsoppsummering...

22.04.2010: Vi leste med interesse Per Holcks redegjørelse for cervikalcolumnas anatomi i Tidsskriftet nr. 1/2010 (1) og ble derfor overrasket over at avsnittet om skader i cervikalcolumna var så lite basert på oppdatert kunnskap om forekomsten av degenerative forandringer i normalpopulasjonen. Holck hevder at lokale forandringer i ett eller to nivåer i nakken («skivereduksjoner, kalkpåleiringer etc.») oftest er en følge av eldre skader, selv om pasienten ikke husker dette selv. Denne fremstillingen av sammenhengen mellom degenerative forandringer (spondylose) og tidligere skader mangler helt...

22.04.2010: Jeg kan ikke se at de innvendinger som kollegene Nygaard, Müller, Rø, Kvistad og Leivseth har mot min oversiktsartikkel, er innvendinger i det hele tatt. Jeg er faktisk enig i det meste av det de skriver – jeg er redd de har oppfattet meg altfor bokstavelig. Med begrenset spalteplass til disposisjon blir ofte artiklenes innhold for kort til at man kan få med alt man ønsker å uttrykke. Når jeg skriver «eldre skader», mener jeg ikke nødvendigvis større saker som bilkollisjoner etc. Det ville pasienten sikkert ha husket. Jeg tenker mer på de små, hverdagslige uhellene som de fleste av oss...

22.04.2010: I et innlegg i Tisskriftet nr. 4/2010 spør Jon Øyvind Odland «Er morsmelk giftig eller livreddende?» (1). Han svarer imidlertid ikke på det spørsmålet han stiller, antakelig fordi det er spissformulert. Et bedre spørsmål vil være «Er morsmelk så giftig at kvinner ikke bør amme sine barn?». Det er dessverre dokumentert utenfor enhver tvil at den miljøforurensning som rammer morsmelken, også kan skade barnets helse (2). Vi vet dessuten i dag så mye om hva dette kan bety at det ikke er noen grunn til å vente 20 – 25 år på det endelige svar, slik Odland synes å mene vi skal. Det er ingen grunn til...

22.04.2010: I Tidsskriftet nr. 2/2010 berettet Anders W. Carlsen og medarbeidere om forløpet av en vellykket gjenoppliving etter hjertestans (1). Først må vi gratulere med at pasienten overlevde. Imidlertid synes vi – ut fra et akuttmedisinsk og ikke minst prehospitalt synspunkt – at det er betenkelig at denne kasustikken er plassert under Noe å lære av. Etter en vellykket gjenoppliving som resulterer i spontan sirkulasjon (return of spontaneous circulation, ROSC), er én viktig prioritet å beskytte hjernen mot ytterligere skade. Dette bør skje med nevroprotektive tiltak hvis patienten ikke har våknet...

22.04.2010: Per P. Bredmose og medarbeidere fremhever i sin kommentar til vår kasuistikk at det var feil å ekstubere pasienten før ankomst sykehus. I etterpåklokskapens klare lys er dette en korrekt vurdering. I kasuistikken påpekte vi at et alternativ til ekstubering ved uro og mulig oppvåkning er sedering. Selv om vi ikke var så spissformulert som Bredmose og medarbeidere, tror vi de fleste lesere vil oppfatte at i slike tilfeller er prehospital ekstubasjon ikke det beste valget. Hovedbudskapet i kasuistikken var systemisk inflammatorisk respons-syndrom (SIRS) som en del av årsaken til sirkulasjonssvikt...

08.04.2010: Erlend Smeland og medarbeidere har i Tidsskriftet nr. 1/10 verdifulle kommentarer til mitt innlegg om forskning og ledelse ved Oslo universitetssykehus (1, 2). Jeg er helt enig med dem i at professor 1 ikke bør være belastet med for tunge administrative oppgaver. På den annen side blir det kanskje heller ikke riktig at de nye administratorene skal være faglige ledere i tillegg til den tunge administrasjonsbyrden de har. Det er etter min mening uheldig at professor 1 etter hvert står mer og mer utenfor påvirkningen av den faglige utvikling. I klinisk virksomhet ser vi jo også at professor 1...

08.04.2010: Jeg leste med interesse Dag Bruusgaards & Bård Natvigs kronikk om uklare tilstander som fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom i Tidsskriftet nr. 15/2009 (1). Jeg har arbeidet med disse symptomkompleksene i mer enn 20 år ut fra en ayurvedisk (indisk tradisjonell medisin) tankegang, og på Maharishi Ayurveda Helsesenter er det gode erfaringer med behandling av begge tilstandene (2). En oppfølgingsstudie over seks måneder med 30 fibromyalgipasienter som fikk behandling på helsesenteret, er nylig publisert (3). Studien viste statistisk signifikante resultater av seks av sju komponenter av...

08.04.2010: Min kommentar (1) til Arnt Inge Vistnes’ kritiske anmeldelse av Walter Kraus’ bok har tydeligvis falt Vistnes tungt for brystet (2). Det er uvanlig å kreve samme balanse av en legmanns presentasjon i en debattbok som det vil være i en lærebok eller fagartikkel skrevet av en fagperson. Kraus må ha lov til å komme med et velbegrunnet partsinnlegg uten å måtte trekke inn enhver tilgjengelig studie. Han klargjør i boken hvilke eksperter og rapporter han baserer seg på, i tillegg til å presentere perspektiver fra sin tyske fagbakgrunn (byggebiologi) og sin egen 25-årige erfaring med å avskjerme for...

08.04.2010: I Tidsskriftet nr. 4/2010 tar redaktør Charlotte Haug opp viktige temaer i en leder om «Ole Brumm-syndromet» Men hun bruker dessverre et feilsitat fra Ole Brumm for å få frem sine poenger. Hun mener at Ole Brumm ikke kan prioritere og bruker uttrykket «Ole Brumm-syndromet». Historien om da Brumm satt fast i huset til Sprett, finnes i den første Ole Brumm-boken. I oversettelsen til Tor Åge Bringsværd og Marianne Koch Knudsen heter det: Og da Sprett spurte.«Vil du ha honning eller boksmelk til brødet?» ble Brumm så glad at han svarte: «Begge deler.» Men for ikke å virke grådig, tilføyde han:...

08.04.2010: I Tidsskriftet nr. 4//2010 redegjør Trond Markestad i Rådet for legeetikk for pasienters klage på sakkyndig lege. Klager på sakkyndige leger kan være både berettiget og uberettiget. Jeg har selv ved flere anledninger hatt oppdrag som sakkyndig og har i mine 40 år som lege valgt å tro at både jeg, og legestanden for øvrig, har gjort en så rettferdig vurdering som mulig i slike saker. Jeg har i de senere år endret mitt syn noe, særlig etter å ha sett noen saker hvor den sakkyndige legen har formulert sine vurderinger slik at man får inntrykk av en fordel for oppdragsgiver. For eksempel skrev en...

25.03.2010: Helge Waldum fremsetter en rekke udokumenterte påstander i Tidsskriftet nr. 21/2009 vedrørende protonpumpehemmere (1). Hans innlegg er unyansert og vil bidra til å skape frykt og mistillit til behandlingen vi gir våre pasienter. Reflukssykdom er forbundet med plagsomme symptomer. Flertallet av pasientene som kjøper reseptfrie syrehemmende medikamenter har reflukssykdom og skulle hatt protonpumpehemmere uansett vurdert ut ifra vanlige anbefalinger. Salget av reseptfritt omeprazol er mindre enn 1 % av det totale salget av protonpumpehemmere i Norge. Få medisinske behandlingstilbud har forbedret...

25.03.2010: I Tidsskriftet nr. 20/2009 har A. Græsdal omtalt effekten av omega-3-fettsyrer til å forebygge hjertesykdom (1). For effekten på dødelighet er GISSI-Prevenzione-studien (2) behørig referert til. Græsdal unnlater å nevne noen problemer med denne studien som det er viktig å få frem. Totalt ble 11 324 pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt randomisert til åpen behandling med omega-3 (n = 2 836), vitamin E (n = 2 830), omega-3 + vitamin E (n = 2 830) eller ingen av delene (n = 2 828) i 3,5 år. Det primære endepunkt var en kombinasjon av død, hjerteinfarkt og hjerneslag. Man utførte en toveis...

25.03.2010: I Tidsskriftet nr. 5/2010 hevder Iver Mysterud at min omtale av Walter Kraus’ bok om stråling representerer et partsinnlegg (1). Da har Mysterud faktisk ikke skjønt kritikken jeg kom med, og det er kanskje ikke så rart. Det er nemlig store likheter mellom hvordan Mysterud selv skriver i tidsskriftet Mat og Helse, og Kraus’ presentasjonsform. Det setter Mysteruds kommentar i et spesielt perspektiv. Mysterud burde ha fått med seg at jeg ikke kritiserer Kraus for at han mener at elektromagnetiske felter er farlige. Jeg kritiserer ham først og fremst for å presentere forskningsresultater som...

25.03.2010: I Tidsskriftets kronikk nr. 2/2010 byr Elling Ulvestad og medarbeidere på etterpåklokskap rundt viruspandemien (1). Internasjonale data burde ført til klokere avgjørelser fra helsemyndighetene allerede før mange av tiltakene ble satt i gang. Influensa A(H1N1)-virus ble først påvist i Mexico i april 2009. Det spredte seg til USA, og per 28. april var det rapportert om 105 sykdomstilfeller fra sju land. Alarmen gikk fra WHO og det ble satt i gang tiltak for å stoppe spredningen, uten suksess. Viruset var fra første stund ganske smittsomt. Allerede 1. juni, midt på vinteren på den sørlige...

25.03.2010: Elling Ulvestad og medarbeidere belyser viktige sider ved pandemiberedskapen og tiltakene rundt svineinfluensa i sin kronikk i Tidsskriftet nr. 2/2010 (1). Fra mitt ståsted som kommunelege fikk jeg inntrykk av at helsemyndighetene hilste medienes skrekkhistorier om pandemiens alvorlighet direkte velkommen, og til og med forsterket frykten aktivt. Det var som om myndighetene glemte at en vesentlig del av krisehåndtering i kommunene dreier seg om å forhindre panikk og gi nødvendig, saklig og ikke overdreven informasjon til både helsearbeidere og befolkningen. Helsearbeidere som ikke bedømte...

25.03.2010: I Tidsskriftet nr. 12/2009 er Petter Gjersvik bekymret for universitetets nye skapning, Institutt for sykehusmedisin (nylig omdøpt til Institutt for klinisk medisin), og frykter at fakultetet er i ferd med å gi fra seg styring av sin egen virksomhet til Oslo universitetssykehus (1). Vi setter pris på hans engasjement, men håper å kunne berolige ham. Institutt for klinisk medisin er ansvarlig for universitetsvirksomheten ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. Det nyopprettede instituttet består av de fem tidligere fakultetsdivisjonene ved universitetssykehusene samt...

25.03.2010: I Tidsskriftet nr. 2/2010 ønsker Ola Didrik Saugstad seg tilbake til den tid da de vitenskapelig best kvalifiserte også hadde toppstillingene ved universitetssykehusene (1). Det kunne nok fungere den gang de formelle lederkravene, inkludert økonomi- og personalansvar, var betydelig mindre. Når nå klinikkene er på størrelse med middels store bedrifter, med 700 – 2 500 ansatte, vil det være altfor krevende både å være toppleder og i vitenskapsfronten. De fleste vil måtte velge hvor de vil sette inn hovedtyngden av sine personlige ressurser. Vi tror ikke det ville være riktig for våre...

25.03.2010: I Tidsskriftet nr. 2/2010 fremfører Ola Didrik Saugstad nok en gang tendensiøse opplysninger om hvordan ledere i Oslo universitetssykehus utnevnes (1). Saugstad konstaterer at dagens ledere er håndplukket av direktøren, og han er ikke i tvil om at det dreier seg om en kvalitetsreduksjon «fordi sjefer har en tendens til å ansette folk med lavere kompetansenivå enn dem selv». Det skulle vært interessant å se dokumentasjon for disse gufne og ubegrunnede påstandene. For kolleger som ikke kjenner ansettelsesprosedyrene i stillinger der stillingsinnehaveren har mer enn én arbeidsgiver, kan...

25.03.2010: I boken Penger og verdier i helsetjenesten (1) har Jan C. Frich skrevet om dr. Jekyll og dr. Hyde, og disse omtales også i et intervju i Tidsskriftet nylig (2). Om det skyldes uvitenhet fra forfatterens side er uklart, men uansett vil lesere av Robert Louis Stevenson vite at dr. Jekylls onde alter ego het mr. Hyde, og slett ikke var lege (3). I romanen fremstilles han som negasjonen av den forfinede og sosialt respekterte dr. Jekyll: et monster av et menneske, med en forkrøplet kropp og et demonisk sinnelag, uten sosiale skrupler. Det viktorianske samfunn var preget av dualisme, og særlig det...