04.11.2010: Jeg har i et kommentarinnlegg i Tidsskriftet nr. 16/2010 (1) minnet om nødvendigheten av å informere saklig og balansert for å innfri forutsetningene om informert samtykke når forebyggende helsetjenester tilbys. Jeg etterlyste i samme innlegg refleksjon om grunnlaget for det forebyggende folkehelsearbeidet og påpekte at ensidig vekt på sykdom som objekt for teknologisk inngripen kan føre til at vi får et økende problem med vår selvforståelse i samfunnet. Jeg kan ikke se at Geir Hoff & Michael Bretthauer eller Bjørn-Inge Larsen tar opp disse spørsmålene i sine leserinnlegg i Tidsskriftet nr. 21...

04.11.2010: I Tidsskriftet nr. 19/2010 kritiserer Tor Ingebrigtsen redaktørens omtale av et diskusjonsmøte han ikke selv var til stede på (1). Møtet i Oslo legeforening handlet om Oslo universitetssykehus (OUS). Utover å ta prosessene i sykehuset på kornet var redaktørens omtale fortrøstningsfull for de mange av oss som er frustrert, forbannet og ulykkelig over det som skjer med tre gode sykehus. Videre fikk mange erfare at vi ikke var alene om frustrasjonen. Thoresen og Dolva klarte ikke å overbevise om det smarte eller økonomisk fordelaktige med å lage et gigantsykehus. Det kan skyldes at oppgaven er...

04.11.2010: I Tidsskriftet nr. 19/2010 hevder Tor Ingebrigtsen (1) at Charlotte Haug går for langt i kritikken av prosessen ved Oslo universitetssykehus (OUS) (2) og at hun insinuerer at Dolva og Thoresen vil skjule «den egentlige sannheten» om prosessen. Han mener at hun bør beklage sine utsagn. Er dette rimelig? Bør hun beklage dem? Nå pågår den største omorganiseringen i norsk helsevesen noensinne, og det er et faktum at de ansatte lenge har vært og i økende grad er bekymret, frustrerte, etter hvert resignerte. Dette har ledelsen ved Oslo universitetssykehus taklet svært dårlig – referatet og...

21.10.2010: I en ellers utmerket artikkel om lårhalsbrudd i Tidsskriftet nr. 16/2010 skriver Frede Frihagen og medarbeidere at det ikke spiller noen rolle om disse pasientene må vente opptil to døgn på å bli operert (1). Dette er antakelig riktig hvis man studerer øvre femurende isolert. Hvis man derimot løfter blikket til det ekstraartikulære mennesket, er det helt feil. Delirium («akutt forvirring») er en av de vanligste komplikasjonene til hoftebrudd, forekommer hos nesten halvparten av pasientene, og er assosiert med alvorlig prognose, betydelig lidelse og store pleiemessige utfordringer (2). Vi har...

21.10.2010: Vi takker for interessen Vibeke Juliebø & Torgeir Bruun Wyller viser for vår artikkel i Tidsskriftet (1). Det er mangelfull kunnskap om betydningen av ventetid til kirurgisk behandling. Noen kohortstudier har vist en sammenheng mellom et ugunstig resultat og venting. Andre har ikke vist dette. En gjennomgang av nesten 30 000 hoftebrudd fra vårt nasjonale hoftebruddregister viste gjennomsnittlig ventetid på 27 timer, median 18 timer, mens 18 % ventet mer enn to døgn. Her fant man ingen innvirkning av ventetid på risikoen for død eller reoperasjon (2). Flertallet av studiene finner dog en...

21.10.2010: Vi leste med stor interesse artikkelen i Tidsskriftet nr. 11/2010 om en 59 år gammel mann som fikk store bekkenskader etter et anfall med kramper på grunn av hypoglykemi (1). Krampeanfall er en relativt vanlig hendelse i sykehjem (2). Mange sykehjemsbeboere har tablettbehandlet diabetes type 2 med fare for hypoglykemi (3), og sykehjemsbeboere har også høy forekomst av osteoporose (4). Vår pasient var en kvinne i 80-årene som ble innlagt i den ortogeriatriske enheten med omfattende bruddskader. Sykehistorien var uklar og vi var en stund i tvil om dette var en hendelse som burde meldes til...

21.10.2010: Vi har lenge prøvd å erte på oss folk til debatt om screening for kolorektal cancer. Vi er glad for at Eivind Meland i Tidsskriftet nr. 16/10 har tatt opp hansken (1). Han påpeker at angst og sykeliggjøring kan være et problem ved screening. En av oss (GH) blir kalt «ivrig forkjemper for tarmkreftscreening» med henvisning til et innlegg med en overskrift som bevisst inviterer til motforestillinger. Men hvis man leser hele innlegget, fremgår det at et slikt screeningprogram må tillegges ansvar for utprøvninger, bl.a. av ønskede og uønskede effekter av screening (2). Vi ønsker ikke å ha noen...

21.10.2010: Eivind Meland drøfter i en kommentar i Tidsskriftet nr. 16/2010 Helsedirektoratets rolle og håndtering av forslag til screening for kolorektal kreft. Han viser til et kort intervju med helsedirektøren. Meland diskuterer om leger i myndighetsposisjoner har evne og vilje til etisk refleksjon og etterlevelse av norsk lov. Insidensen av kolorektal kreft øker kraftig i Norge og er nå høyest i Norden. Innføring av screening er det eneste kjente tiltaket som vil redusere sykelighet og dødelighet ved denne sykdommen. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten drøftet innføring av...

21.10.2010: Vi må innrømme at vi leser Sven Knagenhjelms innlegg i Tidsskriftet nr. 19/2010 i den pågående nakkeslengdebatten på bakgrunn av hans virke som erstatningsadvokat (1). Vi tror dette også må være grunnen til at han kun siterer for lengst utdatert litteratur om bløtdelsskader, og at han avviser relevansen av nyere studier der man ikke har kunnet påvise noen skadebetingede endringer i nakken med en meget sensitiv teknikk som MR. Når han hevder at «Litauen-undersøkelsen» er blitt møtt med «omfattende» kritikk, kan han ikke mene den siste og viktigste litauiske studien, en kontrollert prospektiv...

21.10.2010: I lederartikler (1, 2) og på nett (3) signaliserer Tidsskriftets redaktør bekymring for pasientsikkerhet og ansattes arbeidsmiljø i den pågående fusjonsprosessen ved Oslo universitetssykehus. Hun etterlyser kvalitetsstyring og kommunikasjon mellom grunnplan og ledelse. Disse forholdene er ikke undersøkt i sin helhet, og redaktørens orwellske vyer skaper tvil og usikkerhet blant pasienter og kolleger og i offentligheten. Ord som «desperasjon og fortvilelse», som Legeforeningens representanter bruker i pressen om situasjonen, er vel mer passende i reportasjer fra Pakistan eller Darfur. Som aktiv...

07.10.2010: I Tidsskriftet nr. 13 – 14/2010 testet Skagen m.fl. medisinske historiekunnskaper hos studenter og leger (1). Som de antyder kan fasitsvarene for noen av hendelsene være diskutable, men for en av milepælene er fasiten i alle fall gal. Nyretransplantasjon som gjennombrudd kan tidfestes forskjellig. I 1933 utførte Yurii Voronoy i Kherson, Ukraina den første menneske-til-menneske nyretransplantasjon (2). Nyren produserte urin i to døgn før den stoppet opp, og pasienten døde. Senere ble det gjort en rekke transplantasjonsforsøk rundt om i verden, men den første vellykkede fant sted i Boston i...

07.10.2010: Vi takker Torbjørn Leivestad, og bøyer oss i full respekt for hans interessante redegjørelse for nyretransplantasjonens historie, både internasjonalt og i Norge. Han påpeker med dette en kjent svakhet ved datering av begivenheter som kjennetegnes av utvikling gjennom mange trinn, samtidig som han også bekrefter at vår artikkel tjener litt av sin tenkte hensikt. Våre «fasitsvar» kan som tidligere nevnt være diskutable, men en slik diskusjon kan bare ses på som konstruktiv og berikende. Vi kan dessuten berolige Leivestad og deltakerne i undersøkelsen med at avvikene fra «fasitsvarene» var såpass...

07.10.2010: Schrader og medarbeidere bagatelliserer i Tidsskriftet nr. 5/2010 risikoen for kroniske nakkeplager etter trafikkulykker (1). Ifølge Quebec Task Force-rapporten fra 1995 (2) kan nakkeslangmekanisme føre til skade på en rekke strukturer i nakken. I en svensk rapport med bidrag fra relevante spesialiteter legges det til grunn at nakkeslengskader har organiske årsaker (3). Slike skader synes ofte ikke på røntgen, CT eller MR. Når Dullerud og medarbeidere ikke oppnår positive funn i sin MR-undersøkelse (4), avkrefter dette derfor ikke at organiske skader oppstår ved slike ulykker. Med akutte...

07.10.2010: I Tidsskriftet nr. 17/2010 omtaler redaktøren på lederplass et informasjonsmøte om utviklingen av Oslo universitetssykehus. Hun tar utgangspunkt i George Orwells klassiske publikasjon Politics and the English language og antyder at kollegene Jan Eirik Thoresen og Øystein Dolva bevisst anvender manipulerende og undertrykkende hersketeknikker for å skjule den egentlige sannheten om Oslo universitetssykehus. Det er mulig at Thoresen og Dolva holdt dårlige foredrag, men redaktørens insinuasjoner går mye lenger, og hun bør beklage dem. Etter møtet satt redaktøren ifølge hennes egen leder igjen med...

23.09.2010: De synspunkter Sverre Sandberg og medforfattere fremfører her er delvis i tråd med vårt syn på kvalitetssikring av blodtrykksapparater (1). NOKLUS har både erfaring og logistikk for å kunne ta på seg kontroll av apparatene. De skal imidlertid ikke validere apparater. Validering foregår i regi av European Society of Hypertension International Protocol for Validation of Blood Pressure Measuring Devices in Adults. De siste ti årene er det blitt offentliggjort metoder for validering (2, 3) og lister over anbefalte blodtrykksapparater (4). NOKLUS skal heller ikke åpne de oscillometriske apparatene...

23.09.2010: Allerede ved arbeidsinnvandringen min for 12 år siden reagerte jeg med vantro på at det ikke fantes en form for kontrollmyndighet som regulerte regelmessig teknisk kontroll av medisinske apparater og måleinstrumenter. I Tyskland, f.eks., er dette nedfelt i flere føderale lovgivninger. Som driver av medisinsk virksomhet er man der pålagt å forholde seg til regelverket. Lokale justeringsmyndigheter (Eichamt) gjennomfører ordningen. Den ansvarlige for virksomheten er pliktig til å sikre at alt utstyr går gjennom teknisk kontroll med jevne mellomrom, noe som så dokumenteres med et statlig...

23.09.2010: Det var med stor interesse vi leste artikkelen til Moe og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 12/2010 (1) om blodtrykksapparater som finnes på norske legekontor. At det er stor variasjon blant instrumenter som brukes og at de mangler kalibrering og kvalitetssikring, er dessverre ingen stor overraskelse. Det er et tankekors at regelverket er stort og at det brukes mye penger på å kvalitetssikre riktig bruk av legemidler, mens det ikke er tilsvarende fokus på medisinsk utstyr, verken det som brukes i og utenfor sykehus eller det som brukes av pasienter. Norsk kvalitetsforbedring av...

09.09.2010: I Tidsskriftet nr. 16/2010 (1) undrar Gunnar Saunes seg over at nokon, inkludert underteikna, har tru på menneskeskapt klimaendring etter «… jukset som har kome fram med Climategate, Himalayagate og Hurricanegate». Til dette vil vi nemna at fem ulike granskingar har konkludert med at kunnskapsgrunnlaget for menneskeskapt klimaendring ligg fast og at juks ikkje har skjedd. Den siste av desse granskingane vart publisert i juli 2010 (2). Denne og andre granskingar er omtala på leiarplass i New York Times 9. juli i år (3). Vidare har ein omfattande rapportserie frå National Academy of Sciences...

09.09.2010: Anne Sofie Frøyshov Larsen etterlyser i Tidsskriftet nr. 6/2010 bedre struktur på informasjon i journaler samt bedre muligheter til å dele (strukturert) informasjon (1). Det ligger faktisk godt til rette for å få til dette, selv om det gjenstår en del arbeid på flere fagområder. Strukturert informasjon har den fordel at den kan deles uten informasjonstap (i motsetning til hviskeleken der informasjon kan gå tapt eller fordreies). Strukturert informasjon kan også være grunnlag for analyse, aggregering, visning av trender eller for varsler/påminnere av ulike slag. Den kan refereres til heller enn...

09.09.2010: Erlend Hem tar opp et meget relevant spørsmål i Tidskriftet nr. 13 – 14/ 2010 (1), nemlig om vi overhodet trenger bøker lenger. Bøker blir fort foreldet, og de sannhetene som doseres i bøkene, kan være gammeldagse og utgått på dato. Det tar tid, ofte uforholdmessig lang tid, å skrive og produsere en fagbok. Dessuten er denne type publikasjoner, som Hem påpeker, sjelden gjenstand for den samme kvalitetssikring i form av dialog mellom forfatter, fagvurderer og redaktør. Deler av innholdet kan derfor i varierende grad representere forfatternes personlige oppfatning. Ikke desto mindre er det mye...

09.09.2010: GABA-analogen pregabalin har vist seg å ha både antiepileptiske (1), anxiolytiske (2) og analgetiske effekter (3), selv om aspekter ved det siste nylig har vært diskutert i Tidsskriftet nr. 10/2010 (4). Disse egenskapene synes ut fra prekliniske undersøkelser ikke å skyldes stimulering av GABA A-reseptorkomplekset, men snarere en presynaptisk binding til α₂δ-subenheten av spenningsavhengige Ca 2+-kanaler. Dette skulle gi en dempende effekt uten de GABA-erge midlers misbruks- og avhengighetsproblematikk. Midlet ble imidlertid tidlig overvåket av både de europeiske og amerikanske...

26.08.2010: Redaktøren undrer i sin leder i Tidsskriftet nr. 12/2010 (1) på om norske helseøkonomer har lest Kenneth Arrows banebrytende artikkel «Uncertainty and the welfare economics of medical care» fra 1963 (2). Det har vi, og for dem som er interessert i temaet kan jeg videre anbefale Journal of Health Politics, Policy and Law, som i 2001 dedikerte et helt nummer til en diskusjon av Arrows artikkel (3). Gode diskusjoner finner man også i artikler av Thomas Rice (4) og Robert Evans (5) i samme tidsskrift i 1997, her også med motinnlegg fra markante forkjempere for markedsløsninger, som Mark V. Pauly...

26.08.2010: Thorleif Næss forsøker i sitt innlegg i Tidsskriftet nr. 12/2010 (1) nærmest å frata nevrologer autorisasjonen til å opptre som sakkyndige i nakkeslengsaker. Vi har ingen problemer med at Næss ikke liker resultatene av vår nakkeslengforskning. Vi kan imidlertid ikke akseptere at Næss gir et feilaktig bilde av de faktiske forhold. Hvis Næss hadde hatt vilje og evne til å studere resultatene av nyere forskning, inklusive studiene i Trondheim, Oslo og Bergen (2) –  (4), hadde han skjønt at det ikke finnes noe påviselig ledd- eller leddbåndskade etter vanlig nakkesleng. Problematikken dreier seg...

26.08.2010: Eg synest der er nesten ufatteleg at «klimaeliten» her i landet, representert ved bl.a. Drange & Kvåle i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2010 (1), enno ikkje har teke innover seg jukset som har kome fram med Climategate, Himalayagate og Hurricanegate. Like utruleg meiner eg det er at Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og dei vitskapsmennene som står bak denne organisasjonen framleis vert sett på som pålitelege. Trua på at menneskeskapt CO₂ skal kunne føre til katastrofal oppvarming har etter mi meining gått inn i ein religiøs dimensjon, og den får rikeleg støtte frå politisk hald...

26.08.2010: K. Brodwalls artikkel om mødredødelighet i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2010 (1) inneholder noen misforståelser som er såpass vanlige at de bør korrigeres. Han definerer mødredødelighet som død under svangerskap, fødsel eller innen 42 dager etter fødselen. Dette er samsvarende med den definisjonen som finnes i artikkelen han bruker som referanse (2). Men begge utelater en viktig årsak til det som kalles mødredødelighet, nemlig dødsfall knyttet til abort. Det som kalles mødredødelighet er egentlig graviditetsrelatert dødelighet (3). Globalt regner man at 13 % av mødredødeligheten skyldes farlige...

26.08.2010: Professor Thor Willy Ruud Hansen stiller i Tidsskriftet nr. 15/2010 det retoriske spørsmål «Kanskje vi bør slutte med å diskriminere de premature i Norge?» (1). Konsensus er en kvalifisert nasjonal mening om en handlingsstrategi som skal danne grunnlag for beslutninger (2). Det er vel nettopp for å unngå diskriminerende praksis vi bør være lojale og følge den til enhver tid gjeldende konsensus. Det er bred enighet om at vi ikke har sett noen bedret overlevelse eller redusert mortalitet for de minste premature fra slutten av 1990-årene og frem til i dag. Innenfor overskuelig fremtid er det ikke...

12.08.2010: I Tidsskriftet nr. 11/2010 beskriver Dag Bratlid & Anja Nordermoen utviklingen av og kostnadene ved prematurbehandling i Norge de siste tiårene (1, 2). Nyfødte med fødselsvekt < 1 000 g sies å være «den dyreste pasientgruppen av noe størrelse som behandles ved norske sykehus» (2). I en redaksjonell kommentar (3) hevder Dag Helge Frøisland at vi bør begrense behandlingen av disse. I 2007 kostet behandlingen av en ekstremt prematur ved St. Olavs hospital drøyt 900 000 kroner (2). Frøisland hevder at «for dem som er født etter 23 og 24 uker er det lav overlevelse» (3). I den norske...

12.08.2010: Høykostnadsmedisin gir store utfordringer når det gjelder rettferdig fordeling av helsegevinster. Helseøkonomiske evalueringer er i så måte et viktig teknisk hjelpemiddel for å tydeliggjøre helsekostnadene og for å kunne gjøre rettferdige prioriteringer på tvers av pasientgrupper. Standard helsemål i slike evalueringer er kostnad per vunnet leveår eller kvalitetsjusterte leveår (QALY) (1). I Nordermoen & Bratlids artikkel konkluderte de med at «behandling av nyfødte med fødselsvekt < 1 000 g er svært kostbart» – fordi det koster 900 000 kroner per pasient (2). De får støtte av Frøisland på...

12.08.2010: I vår artikkel ønsket vi å synliggjøre kostnadene ved behandling av svært premature barn. Ruud Hansen og Johansson & Miljeteig kobler dette opp mot en annen viktig problemstilling – nemlig prioritering av behandling av ekstremt premature. Vi er langt på vei enige med alle at kostnadene ved denne behandlingen ikke skal tillegges avgjørende betydning når det gjelder prioritering, bl.a. fordi svært mange nå overlever. Imidlertid dreier dette seg ikke bare om overlevelse. Nesten ingen født i uke 23 og svært få født i uke 24 overlever uten skade (hjerneskade, øyeskade, lungeskade og andre skader)...

12.08.2010: Anders Svare setter i en kronikk i Tidsskriftet nr. 7/2010 og i et leserinnlegg i nr. 12/2010 spørsmålstegn ved nytten av sykehusobduksjon (1, 2). Hans ubegrunnede mening er at det «skal foreligge en meget god grunn til å skjære i døde mennesker». Svare mener åpenbart at det sjelden er en meget god grunn. Etter mange år som patolog i tett dialog med klinikere finner jeg fortsatt at obduksjonen representerer nyttig kvalitetskontroll. Jeg kan ikke forstå Svare annerledes enn at han finner det verdiløst at behandlende lege og avdødes pårørende mottar informasjon om at: Kvinnen som i månedsvis ble...