06.05.2011: Vurdering av effekter og bivirkninger av fysisk aktivitet ved kronisk utmattelsessyndrom må bygge på systematisk kunnskap fra empiriske studier med adekvate utvalg og relevante utfallsmål. Vi har oppsummert effekten av treningsbehandling fra sju randomiserte, kontrollerte studier om utmattelse, smerte og helserelatert livskvalitet og finner positiv effekt på utmattelse, men usikre funn for smerte og helserelatert livskvalitet (1). En ny oversikt viser positiv effekt på utmattelse og selvrapportert fysisk funksjon (2). Ingen av våre primærstudier rapporterer bivirkninger. I en annen studie om...

06.05.2011: I Tidsskriftet nr. 3/2011 har Harald Vik-Mo en viktig artikkel om kombinasjonen av warfarin og blodplatehemmere (1). Det refereres til en artikkel der man tilråder seponering av alle blodplatehemmere ett år etter innsetting av koronar stent hos pasienter med behov for antikoagulasjonsbehandling (warfarin), og at man kan fortsette med warfarin alene (2). Vik-Mo refererer samtidig til artikler der det hevdes at warfarin alene ikke har noen plass etter koronar intervensjon (3, 4). Disse motsetningene skyldes at det ikke finnes randomiserte studier om beste antitrombotiske behandling etter koronar...

06.05.2011: Bendz og medarbeidarar har nyttige kommentarar og presiseringar til artikkelen om bruk av blodplatehemmarar hos pasientar med stent som treng warfarinbehandling. Det blir presisert at som hovudregel bør alle pasientar med stent ha langtidsbehandling med blodplatehemmar i tillegg til warfarin. Dette behandlingsopplegget er i samsvar med tilråding om behandling frå European Society of Cardiology (ESC) frå 2005 og med retningsliner publisert i Tidsskriftet (1). I artikkelen min, som vart skriven etter invitasjon frå Tidsskriftet, tok eg føre meg den vanskelege balansegangen mellom risikoen for...

06.05.2011: På bakgrunn av kommentaren fra Westin og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 7/2011 (1) ønsker vi å klargjøre dokumentasjonen på forbruket av pregabalin i Norge basert på Reseptregisteret (2). Vi mener vårt innlegg ikke var «misforståelig» (1), men vi kunne vært tydeligere på å presisere at det vi uttalte oss om, var omfanget av storforbruk av pregabalin, ikke antall misbrukere direkte. Vi mener ikke det er grunnlag for å påstå at én av 200 pregabalinbrukere er misbruker, slik Westin og medarbeidere påstår (0,6 %). Vi kan ikke fastslå at alle som bruker minst fem ganger definert døgndose er...

06.05.2011: Schrader & Stovner har i Tidsskriftet nr. 2/2011 (1) sluppet opp for saklige argumenter og gjør i stedet forsøk på å desavuere de kilder jeg oppga i mitt forrige innlegg (2). Jeg påpekte at Litauen-undersøkelsene er kritisert av tre svenske professorer, men kritikken gjør åpenbart ikke inntrykk – siden den fremkommer i en bok utgitt på forlaget Studentlitteratur. Mener Schrader & Stovner at litteratur beregnet på medisinstudenter er mindreverdig? I en anmeldelse i Tidsskriftet anbefalte Monica Drottning boken og uttalte (3): «Det gis en imponerende og grundig oversikt over litteratur på...

06.05.2011: Det er prisverdig at Karianne Flaatten i Tidsskriftet nr. 4/2011 tar opp problemet med uttelling for humanitært arbeid (1). Undertegnede har tjenestegjort i til sammen ti år i Afrika og to år i Østen som allmennlege og generell kirurg for forskjellige humanitære organisasjoner, FN, norsk misjon og NORAD. Jeg har erfaring for at det ikke bare er vanskelig å få godkjent slik tjeneste som tellende for spesialiteten, jeg har også hatt betydelige vansker med å få permisjon og med å kunne fortsette i pensjonsordninger som jeg har hjemme. Dersom man har fast stilling ved et offentlig sykehus, er det...

08.04.2011: I Tidsskriftet nr. 3/2011 bruker Landmark og medarbeidere tall fra Reseptregisteret for å studere omfang av pregabalinmisbruk i Norge i 2008 – 09 (1). Statistikken er interessant, men presentasjonen gir rom for misforståelser. De fant at 0,01 % av pregabalinbrukerne fikk forskrevet mer enn ti ganger den definerte døgndosen (DDD), og kommenterer dette med at «(…) [disse] ble definert som storforbrukere og potensielle misbrukere.» Setningen kan leses som at pregabalinmisbruk er svært sjeldent forekommende, med høyst én misbrukende per 10 000 pasienter, med andre ord høyst to tilfeller i Norge...

08.04.2011: Jeg kunne ikke sett meg mer enig med Gunnar Andersen om epikriser som gir læring i Tidsskriftet nr. 3/2011 (1). Begrepet epikrise kommer fra gresk epikrisiV fra epi «etter» og krisiV «vurdering». Den skal bestå av en oppsummering av sykdomsforløpet, interpretasjon av symptomene og funn samt overveielsene behandleren gjorde. Så skal den gjøre rede for terapien. I den faglige diskurs ligger den største læringseffekten. Epikrisens rolle er imidlertid blitt utvannet i den senere tid. Kortere liggetid fører til økt antall epikriser med komplekse undersøkelsesfunn. I en travel hverdag kan det bli...

08.04.2011: Nevrolog Karl Otto Nakken hadde i Tidsskriftet nr. 4/2011 en særdeles humoristisk artikkel om det å ha ski på hjernen (1). Til alt overmål var den timet slik at vi kunne lese den mens VM på ski ble arrangert i Oslo. En god latter forlenger som kjent livet, og Karl Otto Nakken fortjener all mulig takk! Karl Otto Nakken var i sine yngre dager en meget dyktig orienteringsløper, og for alt jeg vet, er han det kanskje ennå. Da er det mulig han har pådratt seg en såkalt okartose med tilhørende kompassitt. Denne tilstanden påvirker stedsansen og de såkalte gittercellene i hjernen på en positiv måte...

18.03.2011: Vi takker Nedrebø og Vaagbø for at de i Tidsskriftet nr. 3/2011 (1) kommenterte vår kronikk (2). Vi var ikke oppmerksomme på hyperbar oksygenering som metode for behandling av disse pasientene. Dette illustrerer godt vårt hovedpoeng med kronikken, nemlig at det er nødvendig med et faglig tilbud til disse pasientene som er bedre koordinert, både når det gjelder utredning og behandling. Vi vil i tillegg nevne at vi er blitt gjort oppmerksomme på at man i et forskningsmiljø knyttet til Høgskolen og Universitetet i Bergen prøver ut behandling med lavenergi laser mot stråleindusert oral mukositt...

18.03.2011: J. Frederik Frøen prøver igjen i Tidsskriftet nr. 23/2010 å overbevise andre om farene ved overtidige svangerskap her i landet (1), selv om dataene viser et annet bilde (2). Han påstår at ett av 400 barn i Norge dør i løpet av én svangerskapsuke når svangerskapet passerer 42 fullgåtte uker. Vi vet ikke hvor Frøen har dette fra – er det norske tall, må de være gamle. Tall vi har fått fra Medisinsk fødselsregister for årene 2004 – 08 viser at 72 593 kvinner fortsatt var gravide etter 41 fullgåtte uker. Blant disse var det 61 dødfødsler i den påfølgende uken – risiko 0,84 per 1 000. Etter 42...

04.03.2011: Jeg takker president Torunn Janbu for svar i Tidskriftet (1) på mitt innlegg i nr. 1/2011 (2). Dessverre svarer hun ikke på mitt konkrete spørsmål om å få en juridisk vurdering av lisens/autorisasjonssaken. Uten at hun har skrevet det i klartekst, oppfatter jeg svaret som at hun ikke ønsker å ta tak i dette på en ny måte. Det hun skriver er gammelt nytt som vel ikke har brakt saken til noen forbedring. Hun ser på tilbakekallelsen av en leges lisens omtrent likt med at en arbeidstaker ikke har krav på å få fortsette i sin jobb etter 70 år. Slik oppsigelse anses ikke for å være aldersrelatert...

04.03.2011: I Tidsskriftet nr. 21/2010 har Mosberg & Rivelsrud en kronikk om svelgevansker etter strålebehandling (1). De observerer blant annet at helsepersonell som møter pasienter med slike plager har «varierende grad av kjennskap til mulige tiltak». Vi er helt enig i dette og synes derfor det er underlig at de helt har utelatt hyperbar oksygenbehandling som ett av flere mulige tiltak. Hyperbar oksygenbehandling er definert som en prosedyre der man puster inn 100 % oksygen ved et omgivelsestrykk høyere enn 1 atmosfære absolutt (1 ATA). Haukeland universitetssykehus har landsfunksjon for elektiv...

04.03.2011: I Tidsskriftet nr. 22/2010 (1) ble det omtalt en amerikansk observasjonsstudie som viste at forutgående behandling med hemmere av renin-angiotensin-systemet (RAS-hemmere) (angiotensinkonverterende enzym (ACE)-hemmere og angiotensin II-antagonister) var assosiert med redusert størrelse av førstegangs-ST-segmentelevasjons-myokardinfarkt (STEMI) (2). Hos pasienter som fikk slik behandling var maksimal troponin I-verdi 79 ng/dl mot 120 ng/dl hos dem som ikke sto på behandlingen (p = 0,016). Tilsvarende verdier hos en undergruppe med hypertensjon var 79 ng/dl mot 130 ng/dl (p = 0,015). Forfatterne...

04.03.2011: I Tidsskriftet nr. 22/2010 hevder Nygaard og medarbeidere at patologiske tilstander i skulderen kan gi smerter i nakkeområdet (1). Jeg siterer fra artikkelen: «Man må også tenke på at kapsulitt, tendinopatier, akromioklavikulærleddsaffeksjon og andre patologiske tilstander i skulderen kan gi smerter i nakkeområdet» (1). Ifølge rådende oversiktslitteratur i Norge er alle strukturene i skulderen C5-dermatomstrukturer (2) –  (6) og muligens også noe C6-dermatom (4). Da vil smertene ved de nevnte lidelser ofte være i skulderen, dessuten som oftest nedover lateralsiden av overarm (7) og ikke så...

04.03.2011: Med vår artikkel hadde vi som mål å gi et praktisk hjelpemiddel i håndteringen av pasienter med nakkesmerter med og uten nerverotsaffeksjon. Vi har derfor lagt vekt på den kliniske undersøkelsen og tolkningen av denne. Cervikal nerverotsaffeksjon kan gi smerter i skulderområdet på samme måte som skulderpatologi kan være assosiert med nakkesmerter eller utstrålende smerter som kan likne nerverotsaffeksjon (1). Derfor er skulderpatologi viktig å vurdere ved behandlingen av disse pasientene. Videre var vårt poeng at de nevrologiske symptomene som sensibilitetsforandringer, pareser og ev...

04.03.2011: Atraumatiske skulderlidelser av Brox og medarbeidere i nr. 21/2010 er en nyttig oversiktsartikkel (1). Forfatterne har gjort et godt arbeid. Men noen kommentarer er allikevel på sin plass. Under sykehistorie står det følgende: «Subakromiale smerter er vanligvis lokalisert til lateralsiden av overarmen (…).» Videre står det: «Symptomene (ved subakromiale smerter) kan initialt likne adhesiv kapsulitt (...). I Lærebok i allmennmedisin (2) og i Norsk Elektronisk Legehåndbok (3) står dette etter min mening på en bedre måte. Her sier man at skuldermertene refereres til C5-dermatomet. Smertene kan...

04.03.2011: Vi takker for kommentarer og beklager at ikke Cyriax er referert for sin beskrivelse av kapsulært mønster. I artikkelen konkluderte vi med at klassifisering basert på kliniske enkelttester og bildediagnostikk har begrenset verdi ved atraumatiske skulderlidelser. Vi anbefalte en kombinasjon av sykehistorie og noen få enkle kliniske tester (som til dels også brukes i Cyriax-metodikk) ved undersøkelse av pasienter med atraumatiske skulderlidelser. Dette gjelder også ved tendinopati i rotatorcuffen (for eksempel supraspinatustendinopati), som i artikkelen og i klinisk praksis omfattes av diagnosen...

04.03.2011: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 22/2010 omtaler Kvistad & Espeland kort bruk av vertikale MR-maskiner slik at pasienter med spinal stenose kan undersøkes i stående stilling. Det ville kanskje være vel så interessant å undersøke pasienter som får mye av sine plager i sittende stilling mens de sitter. Eller man kan undersøke pasienter som får sine smerter mest i stående bøyde stillinger i flekterte posisjoner mens de står. Mange pasienter må reise seg etter en tids sitting for å gå litt rundt før smertene forsvinner. En del pasienter har nytte av elektrisk heve-senke-bord i kontorjobber. Ikke...

04.03.2011: Det är ovanligt och inte god ton att författare reagerar på recensioner av deras böcker. Vi vill trots det kommentera Reidun Førdes recension av vår bok Medicinska etikens ABZ i Tidsskriftet nr. 23/2010 (1). Førde anser att definitionen av vissa termer är präglade av våra egna värderingar, vilket leder till mer förvirring än klarhet. Det vore, om det stämde, en allvarlig invändning mot en bok som är tänkt att fungera som uppslagsverk i medicinsk etik. Vi menar dock att det inte stämmer. Det gäller termer relaterade till bland annat eutanasi. Förde menar att vi säger att eutanasi innebär att...

18.02.2011: I nr. 18/2010 omtalte Veierød og medarbeidere sammenhengen mellom solarier og hudkreft (1). Vi har i 30 år hevdet at soling, særlig bråsoling, er hovedårsaken til hudkreft og vist det ved nord–sør-gradienter i insidens, kroppsfordeling osv. (2). Dette er nå allment akseptert. For melanomer er epidemiologien mer komplisert (2, 3). Utearbeidende bønder og fiskere har forbausende lav risiko. Ikke-melanomer skyldes mest UV-B (280 – 315 nm), mens vi trodde at melanomer kunne forårsakes av både UV-B og UV-A (315 – 400 nm) (2), og at UV-A var særlig melanominduserende (3). Setlows banebrytende...

18.02.2011: Takk for interessen for oversiktsartikkelen (1). Sammenfallende resultater fra ulike undersøkelser er avgjørende når råd til befolkningen utformes. Som Juzeniene & Moan skriver, finnes det ikke fullgode dyremodeller for induksjon av malignt melanom, og dyrestudiene gir motstridende resultater om effekten av UV-B- og UV-A-stråling. Solarier gir begge typer stråling (1). Randomiserte, kontrollerte studier av solarier og risiko for melanom krever lang forsøkstid med mange forsøkspersoner og er uaktuelt av etiske grunner. Råd baseres på epidemiologiske studier, med den usikkerheten det innebærer...

18.02.2011: Amal Adens artikkel i Tidsskriftet nr. 23/2010 (1) fikk frem et snart 45 år gammelt minne i meg. Hun beskriver at det i Somalia ikke er uvanlig «å brenne med oppvarmet metall forskjellige steder på kroppen, for eksempel ved mistanke om lungebetennelse». Like etter Seksdagerskrigen i 1967 ble jeg som norsk pediater sammen med to sykepleiere sendt ned til palestinske flyktningleire for å ta oss av barna som ofte var i en sørgelig forfatning. 10 000 – 20 000 mennesker bodde i tilfeldige telt rett på sandbakken. Det var lite vann og ikke organiserte hygieniske tiltak. Som oftest gjorde...

18.02.2011: Vi takker for interessen for vår artikkel (1, 2). Bjørn Hagen og Kåre Augensen (3) synes å oppfatte at vi anbefaler direkte konisering uten histologisk verifisering ved positiv HPV-mRNA-test sammen med høygradig cytologi og dersom kvinnen er eldre enn 40 år. Vi understreker at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) følger de nasjonale retningslinjene slik de er nedfelt i Veileder for gynekologisk onkologi 2009, og vi er selvfølgelig også enige i at retningslinjene ikke kan endres på bakgrunn av en retrospektiv studie. Hensikten med masseundersøkelsen mot livmorhalskreft er å identifisere...

04.02.2011: Vi har brukt data fra Reseptregisteret (1) for evaluering av bruken av antiepileptika i Norge (2). På bakgrunn av brev til redaktøren om misbruk av pregabalin (3, 4) har vi sett på omfanget av pregabalinmisbruk i hele befolkningen i perioden 2008 – 09. Våre data viser at det uavhengig av indikasjon totalt var 20 274 og 17 111 pasienter som fikk resept på pregabalin i hhv. 2008 og 2009. Av disse var det 19 i 2008 og 25 i 2009 som brukte høyere dose enn ti ganger definert døgndose (DDD = 300 mg) og ble definert som storforbrukere og potensielle misbrukere. Dette tilsvarer ca. 0,01 % av...

04.02.2011: Brækhus og medarbeidere presenterer i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2010 den for mange leger vanskelige vurdering av fysisk og mental helse når det gjelder egnethet for innehav av førerkort for motorkjøretøy (1). Schanke og medarbeidere ved Sunnaas sykehus følger opp problemstillingen og diskuterer opprettelse av trafikkmedisinske sentre som en mulig løsning (2). De antyder en modell med sentre innen spesialisthelsetjenesten med spisskompetanse på førekortvurderinger ut fra problemstillinger som rus, psykiatrisk sykdom eller kognitiv funksjonsnedsettelse. Førerkortvurdering og egnethet vil i all...

04.02.2011: Håkon Lie tar til orde for simulatortesting av eldre med tanke på kjøredyktighet. Hos den store gruppen eldre der det mer er snakk om rutinemessig fornyelse av førerkortet, kan det være fristende å frata legene den belastningen de i dag utsettes for – dilemmaet mellom pasientlojaliteten på den ene side og medansvar for trafikksikkerheten på den annen. Ideen om differensierte vurderingsmetoder er etter vårt skjønn fornuftig. Vi tror imidlertid man bør beholde den legevurderingen som i dag gjøres hos alle over en viss alder. Det er mye skjult sykdom som kan og bør påvises ved de rutinemessige...

04.02.2011: Først min kompliment til Tidsskriftets julenummer, som inneholdt mye interessant stoff, ikke minst gjelder det det som har historisk vinkling. Jeg har et par spørsmål: Siv Frøydis Bergs artikkel omhandlet kloningen av sauen Dolly (1). Kan man klone en sau, skulle jeg i min grenseløse uvitenhet anta at det også skulle være mulig å klone f.eks. nyre, lever og ledd. Er dette fremdeles fremtidsmusikk, tro? I en omtale av Legeforeningens dekning i mediene gjengis et oppslag fra Aftenposten, der foreningen foreslår for Vegdirektoratet at sjåfører etter fylte 70 år skal gjennomgå ny førerprøve i...

04.02.2011: Jon Amund Kyte hadde i Tidsskriftet nr. 22/2010 en spennende og klok leder: Vi vet mer enn vi kan begripe (1). Han peker på at naturvitenskapen har frembrakt store mengder data, og undres på om det oppstår behov for helt andre verktøy. Han nevner at samfunnsvitenskapelige spørsmål sjelden kan besvares med testbare hypoteser og at dette ikke skyldes mangel på data. Det skyldes «snarere mengden og kompleksiteten av all informasjon som er tilgjengelig». I biologiske systemer er denne kompleksiteten ofte forårsaket av tilbakekoblingssløyfer. Skal man analysere sammensatte systemer, må man dele dem...

21.01.2011: Stor ble min forskrekkelse da jeg leste innlegget til gjesteskribenten i Tidsskriftet nr. 18/2010, Hans-Erik Dyvik Husby, av de fleste bedre kjent som Hank von Helvete i Turboneger (1). Her fremsto han som «kommisjonær i Citizens Commission on Human Rights», en organisasjon grunnlagt av Scientologikirken. Han benytter spalteplassen til et ekstremt usaklig og aggressivt angrep på psykiatrien, som han karakteriserer som «gjøkungen i medisinen», som må kastes ut. Han påstår at psykiatrien har fått sterk innflytelse på fastlegenes virksomhet, og at psykiatrien ikke dreier seg om vitenskapelig...