29.11.2011: Erlend Hem peker i sin lederartikkel på det økende antallet tilgjengelige tidsskrifter som tilbyr «open access»-publisering mot forfatternes betaling (1). Han trekker parallellen til kvaliteten på forskningen, og konkluderer med at den er dårlig, i beste fall middelmådig, spesielt i åpent tilgjengelige tidsskrifter, som «ubegrenset tar alt» og hvor utgivere eller redaktører knapt bryr seg om lengde og innhold. Kanskje Hem har rett i noe, men bildet synes å være ganske forenklet. Om forskningskvaliteten ikke er blitt bedre, er det da antallet tilgjengelige tidsskrifter som er problemet? Samme...

29.11.2011: I Tidsskriftet nr. 19/2011 skrev Erlend Hem en interessant leder om de nye elektroniske tidsskrifter (1). Han skriver, at han endnu ikke har fået afvist en artikel i et elektronisk tidsskrift, og til det må man selvfølgelig gratulere. Jeg hører til i en anden gruppe, hvor jeg flere gange har fået afvist artikler i de elektroniske tidsskrifter. For nylig afviste BMC Anesthesiology en af vores artikler, og de anbefalede så, at vi sendte den til BMC Research Notes, som helt sikkert ville tage den. BMC Research Notes afviste den dog også. En anden artikel fra min gruppe blev for nylig afvist af...

15.11.2011: Bøhmer & Fink Eriksen kommer med interessante kommentarer og tilleggsopplysninger angående vår omtalte pasient med anoreksi, hypokalemi og kramper. Ett av våre hovedpoenger var å belyse hvor farlig hypokalemi kan være (hos anorektikere) og hvordan pH og ventilasjon påvirker kaliumverdiene. Man kunne ønsket seg mer plass til å utdype en del av blodprøvene, men fremstillingen ble valgt slik den ble ut fra forsøket på å tydeliggjøre mekanismene i en ellers vanskelig fysiologi. Når det gjelder s-Ca – pasienten kom inn til sykehuset i Bodø kl 0845. Vår første verdi for s-Ca er registrert på...

15.11.2011: Ulrike Waje-Andreassen og medarbeidere understreker i Tidsskriftet nr. 19/2011 (1) at slagbehandling er en kompleks utfordring med behov for godt tverrfaglig samarbeid. Det var nettopp hovedbudskapet i vår artikkel (2). Således er vi hjertens enige. Men vi er ikke enige i at organiseringen av slagbehandling i Oslo fører til dårlig kontinuitet eller for svak vekt på akuttbehandling, nevrologisk utredning eller yngre slagpasienters behov. Behandlingskontinuiteten ivaretas av det tverrfaglige teamet ved slagposten, bestående av sykepleiere, terapeuter og leger. At det ved akutte tilstander på...

15.11.2011: Redaktør Charlotte Haug påpekte nylig hvordan reaksjoner på hennes betimelige advarsler mot utviklingen i Oslo universitetssykehus kom per e-post og i fortrolige samtaler, ikke i det offentlige rom (1). Akkurat det samme har skjedd etter at en av oss (TBW) nylig påpekte offentlig at Oslo universitetssykehus nå er i en enda mer kritisk situasjon, noe som rammer både pasientbehandling og arbeidsmiljø (2). Det resulterte i et stort antall sympatierklæringer på følgende formel: «Strålende, men at du tør!» Reaksjonen er tankevekkende. Den indikerer at Oslo universitetssykehus er gjennomsyret av en...

15.11.2011: I Tidsskriftet nr. 4/2011 omtales en kvinne med anoreksi, hypokalemi og kramper (1). Pasienten hadde hatt langvarige brekninger, kroppsmasseindeks på 14 kg/m², serum-kaliumnivå på 1,7 mmol/l og krampeanfall som ikke lot seg stoppe med diazepam. Forfatterene vektlegger hypokalemi, uten at det er opplyst om serumverdier for Ca, Mg, fosfor, tiamindifosfat eller urinutskilling av elektrolytter, selv om disse kunne bidratt til forståelsen av sykdomsbildet. Det er i det hele tatt uklart om disse undersøkelsene bare er utelatt fra fremstillingen eller om de overhodet er gjort. Redusert s-Mg er vanlig...

01.11.2011: I Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011 gir Rasmus Lossius og medarbeidere synspunkter på EUs førerkortdirektivs bestemmelser om epilepsi, og implementering av dette i norske forskrifter og retningslinjer (1). Vi ville gjerne oppklart uklarhetene som påpekes, korrigert feiloppfatninger og forklart valg ved implementering av direktivet. Vi er kun gitt plass til korrespondanseinnlegg, så i korthet dette. Forskriftens karenstider etter anfall er ikke endret som følge av direktivet. Både for utredende leger og for oss som behandler førerkortsakene, er det ofte usikkert om det er epilepsi eller annen årsak...

01.11.2011: Jeg takker Tone Aarholt Hegna for den betimelige artikkelen i Tidsskriftet nr. 17/2011 om spesialisthelsetjenesten for palestinere (1). Som hun påpeker er den israelske okkupasjonen blitt en helt spesiell utfordring for det palestinske helsevesenet. Problemene henger sammen med administrative så vel som fysiske hindringer. Situasjonen forverres så å si fra dag til dag på grunn av den israelske bosettingspolitikken i de okkuperte områdene. Denne politikken har som mål å «endre fakta på bakken», noe man i vesentlig grad har oppnådd. Det situasjonskartet som medfølger Hegnas artikkel, er derfor...

01.11.2011: Einar Skatteboe kommenterer i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011 (1) mitt innlegg om eldre leger og lisens (2). Jeg synes den ideen Skatteboe fremmer er meget god. Jeg kan være enig i at bruk av kronologisk alder ikke er et godt kriterium på en leges evne til å fungere som lege, fordi det er så stor forskjell på kronologisk og fysiologisk aldring (3). Kravet til en privat pilot er, kort fortalt, delt i 3: klasse/typerettighet (4), rettighetsfornyelse (5) og medisinske krav (6). Omskrevet til den aldrende lege vil tredelingen være meningsfull slik: autorisasjon, fornyelse av rettigheten til å virke...

01.11.2011: I Tidsskriftet nr. 15/2011 forklarer Karita Bekkemellem pent hvorfor legemiddelindustrien sluttet å sponse reise på kongresser for norske leger (1). En av årsakene til dette var at de mente sponsing av deltakelse på kongresser kunne gjøre at leger ikke forskrev beste medisin for sine pasienter, men i stedet skrev ut medisin fra det firmaet som hadde sponset dem. Jeg har praktisert i Norge i 30 år og jeg har vært på mange kongresser som ble betalt av firmaer. Men jeg har aldri utskrevet en eneste medisin som jeg ikke var overbevist om var den beste for pasienten, uansett med hvilket firma jeg...

01.11.2011: I Tidsskriftet nr. 20/2011 stiller Arne Tveit spørsmål ved nødvendigheten av Moros refleks ved seksukerskontrollen (1). Refleksen inngår i det refleksbatteriet som brukes til å vurdere barnets nevrologiske utvikling de første levemånedene. Refleksen ble første gang beskrevet i 1918 av Ernst Moro, en av Europas ledende barneleger i begynnelsen av det forrige århundre (2): «Når barnet ligger på undersøkelsesbenken og man banker med hendene på begge sider av puten, følger det en rask strekke-abduksjon av begge armene som deretter umiddelbart nærmer seg til hverandre i en adduksjon» (3). Før jeg...

01.11.2011: Takk til Aina Schiøtz for en artig artikkel i Tidsskriftet nr. 16/2011 (1). Det er imidlertid et par punkter som jeg har lyst til å kommentere fordi de vakte minner om min sveitstiske mor som et par ganger kom ulykkelig hjem etter å ha blitt verbalt ganske så hatsk angrepet av kjente kvinner i det norske politiske miljø: «Er De fra Sveits! Ja det går ikke an at de ikke har stemmerett, det er en skam.» Du skriver «vi er vant til å betrakte Sveits som noe tilbakestående når det gjelder kvinners rettigheter» (1). Hvem er «vi»? Denne setningen skriver du i presens: Mener du at du fremdeles...

01.11.2011: I Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011 fikk vi presentert den nye metoden kateterbasert innsetting av klaffeproteser i pulmonalostiet (1). Artikkelen ble ledsaget av to kritiske ledere (2, 3). Den type studier som Vegard Bruun Wyller har utført (ikke-kontrollerte observasjonsstudier), er vanlige i medisinsk forskning (4). De likner på registerstudier, de er hypotesegenererende og vil noen ganger initiere randomiserte studier. Før gruppen startet studien, hadde de oppsøkt personer som har utført prosedyren, diskutert med dem hvilke problemer de hadde hatt og hvilke inntrykk de hadde av prosedyrens...

01.11.2011: Som en av de største medisinske organisasjonene med mange utsendte unge leger hvert år ønsker Leger Uten Grenser å møte Legeforeningen for å diskutere hvordan vi kan standardisere og forenkle prosessen rundt godkjenning av internasjonal tjeneste i spesialisering. Det er derfor med stor glede jeg leser Legeforeningens Hilde Engjoms svar i Tidsskriftet nr. 17/2011 både til mitt og til Tor H. Kristiansens innlegg vedrørende godkjenning av legearbeid ute (1) –  (3). Engjom påpeker at det er forholdsvis få søknader om å få arbeid i lavinntekts- og mellominntektsland godkjent som en del av en norsk...

18.10.2011: Takk for artikkelen om epilepsi og religion i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011 (1), som var interessant og lærerik (1). Forfatterne viser at temporallappsepilepsi i noen tilfeller er fulgt av sterke religiøse forestillinger. De gir også en troverdig gjennomgang av en rekke kjente profeter, helgener og sektgrunnleggere som sannsynligvis led av slik sykdom. Eksempler som nevnes er profeten Esekiel, Buddha, apostelen Paulus, Muhammed, Jeanne d’Arc og grunnleggeren av kvekersamfunnet George Fox. Til og med Bjørnstjerne Bjørnsons Vis-Knut led av temporallappsepilepsi. Dessverre trekker ikke...

18.10.2011: Administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI) Karita Bekkemellem kommer i Tidsskriftet nr. 15/2011 med sin begrunnelse for at leger ikke lenger skal sponses av industrien (1). Foreningens medlemmer skal ikke ha anledning til å betale helsepersonells reiser til fagkongresser i utlandet. Argumentet er at det er blitt stilt kritiske spørsmål til om det er industriens oppgave å «sponse» etterutdanning for leger og at dette kan skape uheldige bindinger mellom firmaer og leger. Det er selvfølgelig helt i orden å stille spørsmål ved dette, men samtidig undrer man seg over tidspunktet dette...

18.10.2011: I Olav Hamrans artikkel Et lite, korrupt gammelt vesen – apotekloven av 2001 i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011 (1) er det vanskelig å finne dekning for ordet «korrupt». Kan det være der Hamran omtaler Strøm-utvalgets innstilling (2)? Han viser til kritikk av den tidligere praksis for etablering av apotek og tildeling av bevilling og skriver: «Det ble pekt spesielt på at 14 ansatte i Helsedirektoratet/-tilsynet hadde fått apotekerbevilling eller blitt ansatt som sykehusapotekere.» Som nestleder og senere toppsjef i det meste av den aktuelle perioden vil jeg peke på at Hamran burde, som Strøm...

18.10.2011: Jeg er helt enig med Vidje Hansen, som i Tidsskriftet nr. 2/2011 (1) kritiserer redaktøren for mangel på dømmekraft fordi innlegget til Hans-Erik Dyvik Husby kom på trykk i nr. 18/2010. Der refset han, som representant for Citizens Commission of Human Rights, psykiatrien i kraftige ordelag (2). I lesingen av Dyvik Husby gikk mine tanker tilbake til 1980-årene, da jeg selv var medlem av scientologikirken, som Citizens Commission of Human Rights er en del av. Å lese dette var som et ekko fra fortiden, et hakk i platen. De samme ordene ble sagt den gang. Scientologikirken hevder at en av...

18.10.2011: Erik L. Werner og medarbeidere går i Tidsskriftet nr. 15/2011 i rette med mine uttalelser om at ryggpasienten ikke blir tatt på alvor i de nasjonale retningslinjene (1) –  (3). I retningslinjene anføres det at 85 % av ryggpasientene har kun uspesifikke ryggsmerter. «Uspesifikke smerter» åpner opp for uspesifikk behandling. Det ser vi ikke minst innen ryggmedisinen, der ingen behandling hos 85 % av ryggpasientene, etter de samme nasjonale retningslinjene, tydeligvis ikke er bedre eller verre enn annen håndtering. Det tjener ikke pasienten, men muligens noen behandlere. Problemet er at...

04.10.2011: Jeg vil få kommentere «Utredning ved sterk mistanke om kreft» av Sølve Hodnestad i Tidsskriftet nr. 13 – 14/ 2011 (1). Jeg har ingen problemer med å støtte forfatteren i hans syn på at utredning skal igangsettes snarlig ved symptomer som umiddelbart leder vår oppmerksomhet mot å bekrefte eller avkrefte diagnosen kreft så snart som mulig. Men når forfatteren lister opp symptomene «blødning» og «svulster/knuter» savner jeg symptomer som bare kvinner opplever. Når hematuri og vedvarende blødning i avføringen nevnes, burde det være en selvfølge å nevne vaginalblødning hos postmenopausale som et...

04.10.2011: Antje Reichenbach og medarbeidere presenterer i Tidsskriftet nr. 9 – 10/2011 det lokale opplegget for hjerneslagbehandling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål (1). Etter vårt skjønn representerer organiseringen i Oslo en uheldig medisinsk logistikk. Oslos befolkning har per i dag ikke tilbud om slagbehandling med samlet nevrologisk, nevrokirurgisk og nevroradiologisk spisskompetanse på ett sted. Det øker risikoen for tidstap når det gjelder å oppnå rask rekanalisering av arteriene. Artikkelen redegjør godt for reparativ rehabilitering, men den underestimerer viktigheten av preventiv...

04.10.2011: I vår kronikk i Tidsskriftet nr. 4/2011 ønsket vi å sette søkelys på bruken av diagnosene KISS-syndrom (øvre nakkeledd-indusert symmetriforstyrrelse), og KIDD (KISS-indusert dysgnosi og dyspraksi) (1). Diagnosene benyttes uten at det foreligger dokumentasjon vedrørende diagnostisk validitet. De påståtte symptomene ved KISS og KIDD er uspesifikke, og kan forekomme både ved ufarlige og alvorlige tilstander. Vår erfaring er at barn som har fått diagnose KISS, har vist seg å ha til dels alvorlige tilstander som kunne forklare de symptomer som ble tilskrevet KISS. Vi rettet også et kritisk søkelys...

04.10.2011: Kardiolog Morten Grundtvig fra Lillehammer argumenterer i Tidsskriftet nr. 18/2011 for en så desentralisert behandling av akutt hjerneslag som mulig (1). Han viser blant annet til introduksjonen av streptokinase som ekstramural behandling av hjerteinfarkt, men unnlater samtidig å fortelle at de fleste pasienter med hjerteinfarkt i dag jo fraktes direkte til invasiv behandling (PCI) sentralt. «Tid er hjerne» og ideelt sett burde selvsagt pasienter med hjerneslag vært behandlet så nær hjemmet som mulig. Men akutt cerebral svikt er en komplisert og alvorlig tilstand. I motsetning til ved...

20.09.2011: I redaktørens leder i Tidsskriftet nr. 11/2011 påpekes det at systemfeil bør kunne forebygges (1). I den senere tid har det også i dagspressen vært pekt på at helsevesenet har IT-problemer som truer pasientsikkerheten (2). Det kan se ut som at viljen og evnen til å innrømme feil, for så gjøre noe med dem, er begrenset. Det kan være både administrative og økonomiske årsaker til at systemfeil opprettholdes. Men i siste instans har legene selv et stort ansvar for å identifisere, påpeke og gjennomføre kvalitets- og sikkerhetsarbeid. Jeg vil spesielt nevne en uheldig rutine som har vært utbredt så...

20.09.2011: I Tidsskriftet nr. 11/2011 hevdes det med referanse til en artikkel i JAMA at «slagsentre gir lavere dødelighet» (1). Den absolutte reduksjonen var på 2,5 %. Den som leser artikkelen i JAMA, vil imidlertid se at det var store forskjeller i de demografiske dataene for slagsentrene og «ikke-designerte slagsentre» (2). Forskjellene var spesifikke for slag, for forskerne fant ingen forskjell i dødelighet når det gjaldt gastrointestinale blødninger og hjerteinfarkt mellom de samme enhetene. Pasienten som ble innlagt i slagsentre med lavere dødelighet var signifikant yngre og hadde høyere årsinntekt...

20.09.2011: I Tidsskriftet nr. 8/2011 blir Trond Aarres bok Manifest for psykisk helsevern omtalt under overskriften Populistisk om psykiatritjenesten (1). Hvorfor er denne overskriften valgt? Populisme er ikke noe honnørord, det betyr at man opportunistisk hevder synspunkter som er populære blant folk. Anmelderen bruker uttrykket «populistisk fremstilling» når han omtaler Aarres redegjørelse for bruk av tvang, og han hevder boken egentlig inneholder lite nytt. Han avslutter imidlertid med å si at den er lettlest og at det fortjenstfulle er at det er samlet en del synspunkter i sammenhengende...

20.09.2011: I Tidsskriftet nr. 4/2011 oppfordrer Charlotte Sinding-Larsen og medarbeidere helsepersonell som har med barn å gjøre til å være kritiske til praksisen rundt diagnostisering og behandling av det antatte «KISS» (øvre nakkeleddsindusert symmetriforstyrrelse) hos spedbarn (1). Tilstanden «KISS-KIDD» er ikke noen anerkjent diagnose – og er omdiskutert. Syndromet har en nettside, der «KIDD» defineres som øvre nakkeleddsindusert dyspraksi (klossethet)-dysgnosi (sanseintegrasjonsforstyrrelse). Det hevdes at det er en følge av ubehandlet «KISS». I tillegg til de motoriske vanskene beskrives...

20.09.2011: Takk til Karianne Flaatten og og Tor H. Kristiansen, som i innlegg i Tidsskriftet nr. 4/2011 (1) og nr. 8/2011 (2) tar opp problemstillinger knyttet til arbeid ute. Legeforeningen mener at det ville være et gode om flere norske leger fikk erfaring med arbeid i lavinntekts- og mellominntektsland (3). Det er tankevekkende at det er få søknader om godkjenning av sliktjeneste. Kravene til tjenestens innhold og supervisjon må oppfylles. Tjenesten må ha en varighet på minimum tre måneder, og legen må ha supervisjon fra spesialist i faget. Har legen dette klart for seg på forhånd, kan...

20.09.2011: Wyller & Fure kommenterer i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011 (1) våre artikler om hjerneslag i Bergen (2, 3). Forfatterne er overrasket over den lave årsinsidensen på 105 per 100 000 og antyder seleksjonsmekanismer som årsak til dette. Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus har en åpen innleggelsespolitikk. Alle pasienter med mistenkt hjerneslag innlegges som øyeblikkelig hjelp. Hos 50 % av de innlagte viser det seg at det ikke er nevrovaskulær sykdom. Dette indikerer at det ikke foretas seleksjon ved innleggelse. Befolkningsgrunnlaget er representativt og inkluderer alle...

20.09.2011: Takk til Jan C. Frich & Per Olav Vandvik (1) og til Per Olav Vandvik og medarbeidere (2) for deres tilsvar i Tidsskriftet nr. 16/2011 og 17/2011 til min kommentarartikkel om styrker og fallgruver i evidensbasert medisin (3). Jeg er glad for at artikkelen vekker debatt – det var hensikten! Jeg kan berolige Frich & Vandvik (1) med at forslaget til eksamensoppgave som jeg harselerte over (og som aldri ble brukt), ikke kom fra faget Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK), der de har en sentral rolle, men fra et klinisk miljø der man åpenbart hadde forlest seg på dogmatisk...