11.12.2012: I tillegg til de ni leserbrevskribentene har en rekke kolleger kontaktet meg etter denne lederartikkelen (1). Alle har vært enige om at fornavn + etternavn er det riktige når man treffer pasienten første gang. Jeg trodde at dette var selvsagt – inntil studentene lærte meg noe annet. Leserbrevene utdyper og utfyller poenget, og eksemplene viser at studentene på ingen måte er alene. Selv om responsen på lederartikkelen har vært unison, er det ikke sikkert at flertallet – hvis det er et flertall – får rett. En parallell: Jeg vil tro at de fleste mennesker i Norge i 1950-årene syntes at sondringen...

11.12.2012: Jeg er glad for at det er kommet en liste over viktige medisiner og utstyr til å redde kvinner og barn, slik Lie og medarbeidere beskriver det i Tidsskriftet nr. 19/2012 (1). Allikevel er jeg nokså overrasket over listens innhold. Jeg vet at den initialt var lengre. Jeg ville trodd at sterile hansker var viktigere enn kvinnelig kondom. Jeg ville trodd at fungerende blodtrykksapparater og apparater for å måle hemoglobinnvå var helt essensielt. Disse tingene kom ikke med. Det kan være at prioriteringene ser ulike ut fra ulike ståsteder. Fra min erfaring i Afrika ser jeg at mange ikke vet når de...

27.11.2012: I Tidsskriftet nr. 18/2012 påpeker presidenten at legefordelingssystemet har utspilt sin rolle (1). Presidenten omtaler sykehustjenesten, men dette gjelder i høy grad også i primærhelsetjenesten, hvor ingen søknader om nye fastlegehjemler er blitt avslått hittil. Nå har Helse- og omsorgsdepartementet dessuten innført tilskuddsordning for å stimulere til opprettelse av nye hjemler, og det blir da et paradoks at kommunene må gjennom en byråkratisk prosess før hjemlene kan utlyses. Når det gjelder sykehusstillinger, er det neppe heller mange grunner til å opprettholde et fordelingssystem som er...

27.11.2012: Jeg takker Eystein Sverre Husebye og medarbeidere for en viktig artikkel i Tidsskriftet nr. 18/2012 om et flott tiltak som et supplement til SOS-kapselen, som vel aldri ble den suksessen man hadde ønsket (1). Det er dog veldig synd at pasientkortet er befengt med en klassisk orddelingsfeil i overskriften. Håper at man ved neste opptrykk av kortet kan passe på å få med en aldri så liten bindestrek mellom kortisol og mangel. Publisert som rask respons i nettutgaven 3.10. 2012.

27.11.2012: Kollega Tor Einar Calisch påpeker helt korrekt orddelingsfeilen i overskriften på steroidkortet. Den snek seg dessverre inn «under radaren» til alle forfatterne. Medisinsk redaktør så feilen, men da var kortet allerede trykt. I neste utgave vil dette definitivt bli rettet opp. Samtidig gleder vi oss over at kortet har fått oppmerksomhet, og jeg vil på vegne av medforfatterne benytte anledningen til å oppfordre alle leger til å gjøre seg kjent med det nye steroidkortet.

27.11.2012: Vi takker Arne Reimers og medforfattere for kommentarartikkelen om dosegrensene i veilederen for utfylling av helseattest for førerkort – IS-1437 (1). Dette er betimelige kommentarer som klart viser det dilemmaet spesialister og fastleger blir satt i ved reiterering av resepter, ikke bare for antiepileptika, men for alle medikamentene i tabellen. Det som også er med på å frustrere kolleger, er at tabellen «bare kom» uten at Helsedirektoratet gjennomførte noen informasjonskampanje om den. Fastleger og spesialister skulle plutselig bare begynne å praktisere de nye grensene, som av pasienten ble...

27.11.2012: I Tidsskriftet nr. 5/2012 hevder Roger Bjugn & Bjørn Tore Gjertsen at helseforskningsloven mangler klar regulering av forskningsaktivitet som involverer cellelinjer, og de ber om at Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) utvikler retningslinjer for etablering og bruk av humane cellelinjer (1). Komiteen anser at humane celler som er hentet direkte fra et individ, er å betrakte som humant biologisk materiale i henhold til helseforskningsloven. Studier der man skal høste/benytte humant materiale for å etablere alle typer cellelinjer må derfor forhåndsgodkjennes av...

27.11.2012: Vi takker Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for oppfølging og utfyllende informasjon. Vi synes spesielt at komiteens presisering av samtykkeerklæringens innhold med tanke på etablering av stabile cellelinjer er nyttig.

27.11.2012: Jeg takker Charlotte Haug for lederen i Tidsskriftet nr. 18/2012 (1). Jeg tror ikke lenger at de negative konsekvensene av innføringen av foretaksmodellen i helsevesenet var uforutsette, det som skjer er for systematisk og virker planlagt. Men de fleste av oss vil så lenge som mulig nekte å tro at det faktisk forholder seg slik, vi vil nemlig ikke at vår tillit til samfunnet og myndighetene skal bli ødelagt.  Jeg tror at det langsiktige målet med «reformene» i det offentlige helsesystemet er maksimal privatisering. For å kunne privatisere et offentlig, skattefinansiert helsevesen som har stor...

12.11.2012: Jeg har med interesse lest ingressen til artikkelen om «til orientering» og «til etterretning» i Tidsskriftet nr. 17/2012 (1). Det går frem at det i grunnen ikke er noen forskjell og at uttrykket «til orientering» ikke behøver å bli brukt.   Jeg tillater meg å være litt uenig. Etter å ha vært gift med en politiker/byråkrat i 20 år, har jeg lært at «til orientering» betyr at man mottar et budskap som man ikke nødvendigvis er enig i. Det kan være en flertallsbeslutning som man som del av mindretallet er nødt til å akseptere, eller en «ordre» man må rette seg etter selv om man ikke er enig i den...

12.11.2012: Jeg tar Arild Tandbergs innlegg til orientering. Når jeg sier det på den måten, betyr det altså, hvis jeg forstår det riktig, at jeg mottar informasjonen uten å være enig. Det er nok en betydningsnyanse som mange ikke vil oppfatte. Det kan godt være at Tandberg har rett, men hvis avsender legger noe annet i budskapet enn mottaker oppfatter, har man et klassisk opplegg for misforståelser. Det erfarte også Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen trodde at «til etterretning» var entydig. Det viste seg å være feil (1). Jeg har tidligere skrevet om såkalte pendelord (2, 3), det vil si ord som...

12.11.2012: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2012 beskriver Geir Lorem & Aud Obstfelder hvordan gjennomføring av forskningsprosjekter er blitt vanskeliggjort fordi regional etisk komité (REK) har vurdert prosjektene til å ligge utenfor helseforskingslovens virkeområde (1).   Etter at denne loven trådte i kraft for tre år siden har det vært mye diskusjon om hvilke prosjekter som er fremleggingspliktige. Loven omfatter medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker og humant biologisk materiale og helseopplysninger der formålet er å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom. Lovpålagt...

12.11.2012: Vårt innlegg tematiserte problemer knyttet til det å bli definert utenfor mandatet til helseforskningsloven. Ingen av de vedtakene vi bruker som eksempler er påklaget. Vi påstår altså ikke at regional etisk komité (REK) har vurdert dem feil, men tar beslutningene som avklaring av helseforskningslovens yttergrense. Vi peker på uklarheter og problemer som kan oppstå for prosjekter utenfor helseforskningsloven. Vårt poeng er heller ikke at disse prosjektene faller inn i et «lovtomt rom». Vårt poeng er at det organ som vurderer prosjektene, må inneha den medisinske og helsefaglige kompetansen som...

12.11.2012: Jeg takker Kiarash Tazmini og medarbeidere for interessant artikkel i Tidsskriftet nr. 17/2012 (1), men teksten til figur 3 er feil (må være feil!). Alt i bildet tyder på at dette er et skann tatt kort etter intravenøs kontrast (kontrast i aorta, oppladning i milt, fylling av levervener/portagrener, kontrastoppladning i ventrikkelvegg etc.). Det blir derfor også meningsløst å sammenlikne tettheten i leverparenkymet på figur 2 og figur 3. Den sammenlikningen forteller oss i dette tilfellet ikke noe annet enn at leveren i figur 3 har fått kontrast. Dere burde altså ha brukt et annet bilde for å...

12.11.2012: Fra tid til annen publiseres det i Tidsskriftet artikler der bildediagnostikk er en vesentlig del av innholdet – men der det ikke er radiolog eller ev. nukleærmedisiner som medforfatter eller en slik gis honnør for veiledning så leserne kan forstå at det har vært en fagperson innenfor bildediagnostikk med i bildet. Dette gjelder senest i Tidsskriftet nr. 17/2012 (1). I Kiarash Tazmini og medarbeideres artikkel er tre av fire figurer radiologisk bildediagnostikk. En av dem (fig 3) inneholder direkte feil. Det anføres i figurteksten at det dreier seg om CT abdomen uten kontrast (det formodes at...

12.11.2012: Tusen takk for tilbakemelding. Vi ble gjort oppmerksom på dette for et par dager siden og tenkte å sende en rettelse til Tidsskriftet. Figur 3 skulle illustrere CT-snitt gjennom leveren til pasienten som er omtalt i artikkelen (uten jodholdig kontrastmiddel intravenøst). Dette for å vise at leveren hennes hadde forhøyet attenuasjon, ca. 90 HU (normalt underkant av 50 – 60 HU, som vist på figur 2 (frisk pasient uten kjent leversykdom til sammenlikning)). Billedteksten til figur 3 er riktig, men selve bildet er feil, som dere påpeker. Dessverre er bildet i artikkelen (fig 3) tatt gjennom lever...

12.11.2012: Innleggene fra Jon Heger og fra Gaute Hagen og medarbeidere viser – igjen – hvor årvåkne Tidsskriftets lesere er. Det viser også hvor raskt rettelser nå blir publisert. Artikkelen med feilaktig CT-bilde ble publisert 18.9. 2012, innleggene fra Heger og fra Hagen og medarbeidere ble publisert på nett henholdsvis 24.9. og 25.9. Rettelsen kom på plass i Tidsskriftets papirutgave nr. 20/2012 (1). Hvorvidt radiolog burde ha vært medforfatter, bl.a. for å unngå feil som dette, er et tilbakevendende tema (2, 3). Vancouver-reglene inneholder bestemmelser om hvem som skal og hvem som ikke skal inngå i...

30.10.2012: I Tidsskriftet nr. 16/2012 omtaler Harboe og medarbeidere bruk av selektivt immunmodulerende midler mot revmatoid artritt (1). Dette er en komplisert problemstilling innen indremedisin og revmatologi, og jeg tillater meg å komme med noen korte kommentarer angående rituximabbruk. For det første bør man ta hensyn til pasientenes immunsviktstatus ikke bare transversalt, men også longitudinalt, da den endrer seg over tid (2). For eksempel kan økning av den daglige dosen av prednisolon under sykdomsforløpet øke infeksjonsrisikoen. For det andre minsker rituximab nivået av immunglobuliner ved...

30.10.2012: Emilio Besada utdyper og presiserer i sitt innlegg hvordan rituximabbehandling griper inn i immunsystemet. Vi takker for gode tilleggsopplysninger som vi slutter oss til.

16.10.2012: I Tidsskriftets gjesteskribentspalte hadde advokat Steinar Winther Christensen i nr. 14/2012 et interessant innlegg om pasientskadeerstatning (1). Han har flere gode poenger, men vi mener likevel det er grunn til å presisere noen forhold. Winther Christensen skriver at det store flertall som melder sin skade får avslag og at av dem som klager til nemnda får ca. 10 % medhold (1). Dette utsagnet kan være egnet til å forlede leseren til å tro at det kun er 10 % av sakene som meldes til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som får medhold. Det er jo ikke tilfellet. Om lag en tredel av dem som...

16.10.2012: I Språkspalten i Tidsskriftet nr. 15/2012 omtalast titlar på underordna legar i sjukehus (1). Eg vil gjerne få komme med nokre fleire forslag. Frå blant anna politiet har ein ein gradsstruktur der overbetjentar er overordna førstebetjentar (2). Det same kunne kanskje ha passa for overlegar og «førstelegar». For legar i spesialisering, som ofte blir kalla assistentlegar, vil kanskje «førstelege» følast som ei statusheving. Vidare har stammeordet to stavingar, slik Kashif Waqar Faiz etterlyser. Det kan likevel gå tapt noko informasjon i ein slik tittel – «førstelege» kan framstå som ein ferdig...

16.10.2012: Einar Skatteboe kommenterer i sitt innlegg i Tidsskriftet nr. 12/2012 (1) mitt korte inserat fra november 2011 (2). Jeg ser at jeg dessverre svarte altfor kort på hva jeg mente med den gode sammenlikningen mellom piloter og leger. Det er ikke riktig, som Skatteboe skriver, at leger har hatt samme rettigheter som piloter har til å fly privat (1). En yrkespilot har ikke rett til å fortsette å fly privat etter at han har latt sin lisens gå ut. Pilotene må fortsette å vedlikeholde de rettighetene som kreves for å fly privat, og det var disse kravene jeg fortalte om i mitt innlegg (2). Jeg tror de...

16.10.2012: I Tidsskriftet nr. 15/2012 tar Elling Ulvestad opp en viktig problemstilling som vi også har vært opptatt av – nemlig om man bør fortsette å tilby vaksine til befolkningen når de første fasene av epidemien ser ut til å bli mildere enn fryktet (1). I ettertid er det lett å konkludere med at den danske strategien med bare å vaksinere risikogruppene var like effektiv som den norske, målt i antall dødsfall det første året. Det er imidlertid viktig å huske at en pandemi består av flere bølger og at det endelige resultatet av en vaksinasjon først kan bedømmes når man har gjennomgått alle bølgene. I...

16.10.2012: At Norge trenger mer «forskning for fremtidige vaksineråd» synes åpenbart. Men det er ikke like åpenbart at det er medisinskfaglig forskning vi trenger mer av. I hvert fall var det ikke fravær av medisinskfaglig kunnskap som gjorde at vi i Norge valgte en annen vaksinasjonsstrategi enn Danmark høsten 2009. Begge lands myndigheter hadde tilgang til de samme observasjoner og det samme teoretiske rammeverket. Forskjellen var at der danske myndigheter valgte å forholde seg til observasjonene og oppdaterte teoretiske modeller, valgte norske myndigheter å forholde seg til scenarioer bygd på...

16.10.2012: Artikkelen En tipunktsplan for bedre rettspsykiatri i Tidsskriftet nr. 15/2012 (1) er interessant lesing. Ikke nødvendigvis fordi den er innovativ og nyskapende i sitt forsøk på å formulere en vei fremover for norsk rettspsykiatri, men fordi den er et eksempel på innhegning av hva som er relevante temaer og meninger og hvem som er meningsberettiget i den kommende debatten. De innledende avsnittene tilkjennegir riktignok en sunn inngang til hvordan debatten bør føres, ved å signalisere åpenhet overfor andre innfallsvinkler til diskusjonen om norsk rettspsykiatri og at andre typer kompetanser...

16.10.2012: Professor Øyvind Thomassen betegner undertegnedes tipunktsplan for en bedre rettspsykiatri som «ny vin på gamle krukker». Han er ikke alene om å karakterisere våre forslag i fiffige bilder. Tidligere forvaringsdømt Halvar D. Pettersen omtalte i Dagbladet 29.8. 2012 i år den foreslåtte planen «som et avkledd fagmiljøs forsøk på å sminke opp en gammel skjøge for å selge henne en gang til». Det er prisverdig og sunt med engasjement og diskusjon, samtidig har mange problemstillinger i rettspsykiatrien vært debattert og utredet i over 150 år. Og hva sitter vi igjen med? Forstemmende lite. Når...

16.10.2012: I Tidsskriftet nr. 15/2012 drøfter Eivind Meland en konkret hendelse der en ph.d.-kandidat fikk avvist sin doktoravhandling på bakgrunn av plagiat i sammenstillingsdelen (1). Undertegnede møtte i fakultetsstyret på det tidspunktet avgjørelsen falt og har, som Meland, allerede en mening om saken. Som nylig uteksaminert ph.d.-kandidat ønsker jeg likevel å kommentere hans innlegg. Det er mange utfordringer knyttet til det å avlegge en ph.d.-grad. Data skal samles og analyseres, artikler skrives, sendes inn og revideres, medforfatterskap fordeles. Tiden går fort. Når man har publisert et...

16.10.2012: Silje Skrede spekulerer i om en påstått krenkelseserfaring hos en utvist ph.d.-kandidat egentlig er uttrykk for skamfølelse over å ha blitt avslørt i forsøk på fusk. Anklagen om bevisst å ha forsøkt å føre bedømmelseskomité og fakultet bak lyset var kjernen i Det medisinsk-odontologiske fakultets (MOFs) prosess mot kandidaten. Disse beskyldningene er nå kjent usaklige og udokumenterte av Universitetet i Bergens eget granskingsutvalg (1, 2). At et fakultetsstyremedlem nå finner det opportunt å gjenta disse beskyldningene i full offentlighet, representerer en dobbelt krenkelse. Jeg har brukt...

02.10.2012: Younes Bakali må berømmes for grundig lesing! Forklaringen er enkel: Herpin døde i 1865. Hans hovedverk om epilepsi, «Des Accès Incomplets d`Épilepsie», ble utgitt posthumt, dvs. i 1867. Dette verket inneholdt en ikke tidligere publisert beskrivelse av juvenil myoklonusepilepsi (1).

02.10.2012: Bjørn Hilt og medarbeidere skriver i Tidsskriftet nr. 14/2012 at det sannsynligvis er økt forekomst av kognitive senskader etter kvikksølveksponering i tannhelsetjenesten, men at denne forekomsten antagelig er lav (1). På bakgrunn av at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2011 fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om kvikksølveksponering og helseutfall av slik eksponering for tannhelsepersonell (2), ønsker vi å kommentere innlegget. Vi identifiserte totalt 118 studier hvor grad av og/eller effekten av kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell var...