02.10.2012: Younes Bakali må berømmes for grundig lesing! Forklaringen er enkel: Herpin døde i 1865. Hans hovedverk om epilepsi, «Des Accès Incomplets d`Épilepsie», ble utgitt posthumt, dvs. i 1867. Dette verket inneholdt en ikke tidligere publisert beskrivelse av juvenil myoklonusepilepsi (1).

02.10.2012: Bjørn Hilt og medarbeidere skriver i Tidsskriftet nr. 14/2012 at det sannsynligvis er økt forekomst av kognitive senskader etter kvikksølveksponering i tannhelsetjenesten, men at denne forekomsten antagelig er lav (1). På bakgrunn av at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2011 fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om kvikksølveksponering og helseutfall av slik eksponering for tannhelsepersonell (2), ønsker vi å kommentere innlegget. Vi identifiserte totalt 118 studier hvor grad av og/eller effekten av kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell var...

02.10.2012: I sin kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 14/2012 presenterer Dag Bratlid noen tanker rundt fordeling av legers arbeidstid i sykehus (1). Med et nokså begrenset utgangspunkt i en analyse av akuttinnleggelser ved Akershus universitetssykehus og observasjoner fra egen avdeling hevder han at det foreligger en skjev fordeling av legearbeidstid i forhold til behovet, som av «kvalitetsmessige og forsvarlighetsmessige hensyn» ikke kan fortsette (1). Ved å sammenlikne bemanning i normal arbeidstid og på vakttid mer enn antyder han at en (hans egen?) sykhusavdeling er «overbemannet» på dagtid. En...

02.10.2012: Det er nettopp sammenlikningen av epler og pærer som er inntrykket også jeg sitter igjen med etter å ha reflektert over hvordan fordelingen av arbeidstiden er for de fleste sykehusleger. Legenes arbeidstid har svært liten relasjon til pasientpågang og pasientbehandling, det ene betraktes som epler og det andre som pærer og har derfor lite med hverandre å gjøre! I motsetning til Tomm Brostrup Müller mener jeg imidlertid at dette er et galt utgangspunkt. Som i enhver annen produksjonsbedrift må det være et mål at også sykehusene tilpasser produksjonsmidlene til produksjonsbehovet. Som Brostrup...

02.10.2012: Merete Telstø skiller i Tidsskriftet nr. 14/2012, slik jeg forstår henne, mellom grupper basert på personers grad av identifikasjon med bestemte identiteter (1). Medisinsk hørselsstatus er i denne forbindelse ikke relevant. Jeg personlig kjenner til mennesker som medisinsk sett ville blitt definert som lett tunghørte, men som kaller seg selv for døve. Dette fordi de definerer seg selv som døve identitetsmessig. Døv identitet handler om språk (tegnspråk) og kultur, ikke medisinsk hørselsstatus. Det handler heller ikke om å ha en funksjonshemning, men at man føler tilhørighet til en kulturell og...

02.10.2012: Sikring av funksjonshemmedes helse og deres mulighet til å leve et mest mulig normalt liv står sentralt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØKS) (1). Staten skal altså sikre retten til helsetilbud på et ikke-diskriminerende grunnlag, særlig at disse også sikres for sårbare og marginaliserte grupper. Retten gjelder altså den høyest oppnåelige helse, jf. konvensjonens artikkel 12. Oppnåelsen av dette avhenger dels av forholdene i samfunnet som helhet, sosialt og miljømessig, forholdene i den gruppen eller det miljøet, enten det er tegnspråkmiljø eller...

02.10.2012: I Tidsskriftet nr. 14/2012 belyses avhengighetsfaren ved kvetiapin (1). Det er bra at potensialet for misbruk av antidepressiver blir kartlagt og tatt på alvor. Samtidig er det overraskende at en artikkel som omtaler avhengighet ikke nevner de psykologiske faktorene som spiller inn. Avhengighet av medisiner som bedøver og demper angst er en ekstern og midlertidig løsning på et internt problem. Så lenge det ikke blir tatt tak i årsaken til problemet, vil avhengighet bli en logisk konsekvens (2). Publisert som rask respons i nettutgaven 20.8. 2012.

02.10.2012: I Tidsskriftet nr. 14/2012 om temaserien om ryggmargsskader problematiserer Ragnar Stien to felter (1): begrepet «spinalenhet» på den ene siden og viktigheten av tette bånd mellom akuttbehandling og rehabilitering og oppfølging av ryggmargsskader på den andre.  Det er viktig at akuttbehandlere har kunnskap om langtidsutfall som grunnlag for evaluering av sin virksomhet i tillegg til at det bør være tett kontakt og felles vurderinger når det gjelder eventuell kirurgisk behandling av komplikasjoner. Stien har nok et poeng i at samarbeid mellom akutt- og rehabiliteringsmiljøene kan forbedres...

02.10.2012: Erik Fink Eriksen & Johan Halse diskuterer i Tidsskriftet nr. 14/2012 indikasjoner for seponering av bisfosfonater (1). Jeg har selv ingen kompetanse innen osteoporosebehandling og har ikke innvendinger mot konklusjonene i kronikken, men vil kommentere det jeg oppfatter som en bagatellisering av kjeveosteonekrose som bivirkning. Bisfosfonatrelatert kjevebeinsosteonekrose ( bisphosphonate-related osteonecrosis of the jaws, BRONJ) er en alvorlig bivirkning som definisjonsmessig innebærer blottlagt nekrotisk kjevebein. Alvorlige infeksjoner og sekvestrering oppstår ofte sekundært. Slik nekrose...

18.09.2012: Konflikten mellom sentral styring og institusjonenes autonomi er ikke særegen for Oslo, men tvert imot aktuell i de øvrige helseforetakene og i diskusjonen om museer, utdanningsinstitusjoner m.m. Eksemplet med Molde/Kristiansund er i denne sammenheng egnet til å avspore debatten, ikke til å opplyse den. Her er det et åpenbart motsetningsforhold mellom to mindre institusjoner, ikke mellom institusjoner og sentral styring. Magnussen gjentar et dogme om motsetning mellom institusjonenes/fagmiljøenes autonomi og de tilgjengelige ressursene. Det er lite som tyder på at dette er tilfellet, tvert...

18.09.2012: Jeg takker Rune Slagstad, som i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2012 nøster i hvordan Oslo-sykehusene havnet i den nåværende situasjonen (1). Jon Magnussen mener Slagstad er for personfokusert og vil ha en mer prinsipiell debatt. Jeg opplever ødeleggelsen av Oslo-sykehusene som en ubegripelig realitet og vil gjerne vite hvordan de styrende prosessene faktisk foregikk og foregår. Slagstad får frem hvordan det er en blanding av personligheter og prinsipper som har ledet oss dit vi er. Slagstad tar faktisk opp mange ikke-personrelaterte faktorer, som for eksempel faktagrunnlaget man bygde...

18.09.2012: Ja, jeg sporer av. Jeg er mer glad i en debatt som går på prinsipper og løsninger snarere enn på personer, det var hensikten med innlegget. Nei, jeg hevder ikke at det er en nødvendig motsetning mellom institusjonenes/fagmiljøenes autonomi og tilgjengelige ressurser. Tvert i mot reiser jeg som en problemstilling (uten å ha noe svar) i hvor stor grad beslutninger kan/skal/bør være (sentralt/desentralt) politiske/administrative/faglige. Nei, jeg sier ikke at fagmiljøene «i første rekke» forfekter egeninteresser, jeg sier at det er nødvendig å ta med i diskusjonene at også fagmiljøene har...

18.09.2012: Professor i helseøkonomi Jon Magnussen er åpenbart irritert over min artikkel Helsefeltets strateger i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2012 (1). Det er en irritasjon jeg ingenlunde vil frata ham. Han mener jeg burde ha skrevet en annen artikkel og anfører flere momenter til en slik, så som det mest rasjonelle politiske nivå for helsepolitiske beslutninger og formålet med finansieringssystemet og dets utforming. Dette er viktige spørsmål som Magnussen gjerne må skrive flere artikler om, utover dem han allerede har begått. Hva de har med min analyse av fusjonsprosessen ved Oslo universitetssykehus å...

18.09.2012: I Rune Slagstads kronikk i Tidsskriftet nr. 12 – 13/2012 (1) fyres det av i alle retninger – noe treffer, mye bommer. Men debatten om helsepolitikk bør ikke dreie seg primært om hvorvidt direktøren i Helse Sør-Øst og departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet er gode eller dårlige mennesker. Derimot kunne den omhandle viktigere spørsmål, som for eksempel: Hvor skal grensen gå mellom helsepolitikk og helseadministrasjon? Dette dreier seg både om hvilke beslutninger som skal/bør/kan ligge på politisk nivå og på hvilket politisk nivå beslutningene skal/bør/kan ligge. Når man eksempelvis i...

04.09.2012: Takk for utmerket kronikk i Tidsskriftet nr. 11/2012 om interessekonflikter (1). Den har sikkert også relevans for ikke-norsktalende. Er det mulig å få en «offisiell» oversettelse på engelsk? Tidsskriftet har jo informert om at de nå kan publisere artikler samtidig både på norsk og på engelsk (2).

04.09.2012: Tidsskriftet tilbyr oversetting til engelsk av alle typer artikler, og det er forfatter som står for bestillingen (1). Artikkelen publiseres både på norsk og engelsk på Tidsskriftets nettside ved utgivelsesdato. Dette er spesielt fordelaktig for artikler som indekseres i PubMed, da det der blir opplyst om både den norske og den engelske versjonen (2). Men det er også mulig å bestille oversettelse av en artikkel som allerede er publisert på norsk. Denne vil bli publisert på Tidsskriftets nettside, men i PubMed nevnes da kun den norske versjonen (3).

04.09.2012: I Tidsskriftet nr. 12/2012 er det en artikkel om forebyggende behandling av brennmanetskader (1). Jeg ser at en av forfatterne er styreleder og daglig leder for firmaet som markedsfører den substansen som (naturlig nok) kommer best ut i testen. Vedkommende har oppgitt interessekonflikten. Men det er likevel påfallende at en slik «reklame» publiseres i Tidsskriftet idet badesesongen begynner. Hva har man i redaksjonen tenkt om dette?

04.09.2012: Vi takker Olav Sandstad for en kommentar om den kanskje største utfordringen for seriøse medisinske tidsskrifter for tiden: Kommersielle interessekonflikter. Det er knapt noen originalartikler om behandlingsmetoder som publiseres – her hjemme eller i andre land – som ikke har minst én forfatter med potensielle interessekonflikter. Interessekonflikten kan være kommersiell – som her – eller det kan dreie seg om andre typer interessekonflikter som f.eks. at ett fagmljø ønsker å sentralisere en metode til sitt sykehus. Å la være å publisere artikler der det er potensielle interessekonflikter er...

04.09.2012: Takk for interessant artikkel i Tidsskriftet 11/2012 om habilitetskonflikter hvor det bl.a. etterlyses informasjon om håndtering av habilitet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten (1). Jeg har bare en opplysning når det gjelder håndtering av habilitet i dette rådet. Rådet er satt sammen av ledere i helseforvaltning, de regionale helseforetak, kommunehelsetjenesten, universiteter og høyskoler, og interesseorganisasjoner. Det ble fra rådets oppstart erkjent at en generell erklæring om interessekonflikt var vanskelig å gjennomføre i praksis, med så mange «interesser» til...

04.09.2012: Vi takker Berit Mørland for kommentar og faktaopplysninger til vår kronikk. Der etterlyste vi at sentrale beslutningstakere i Helse-Norge offentliggjør sine eventuelle interessekonflikter i form av mottatte goder fra kommersielle aktører. Vi mener at en forskuddsvis innrapportering av økonomiske interessekonflikter vil øke legitimiteten til alle råds- og nemndsmedlemmer som arbeider med helsespørsmål for offentlig myndighet, og at det også vil tydeliggjøre habilitetsgrenser og -vurderinger. Vi forstår at en slik øvelse kan være ubekvem, men ikke at det er «vanskelig å gjennomføre i praksis»...

21.08.2012: Christina Grandalen advarer i Tidsskriftet nr. 10/2012 mot svineinfluensavaksinen (1). 45 % av den norske befolkning ble vaksinert, men bare hos 35 barn har vaksineringen fått alvorlige følger. Statistisk sett gir det svært liten risiko. Jeg må si at det finnes verre ting! Leger skriver ut farlige medisiner hver dag. Jeg er lei av å høre mediene og andre fremstille svineinfluensavaksinen som en slags «høyrisiko bivirkningsvaksine». Jeg er helt enig med Grandalen angående eksperimentell vaksinasjon og at man i aller høyeste grad bør informeres om dette. Jeg forstår likevel ikke helt...

21.08.2012: Christina Grandalen skriver at influensavaksinen ikke var så god som man trodde (1). Vel, vaksinen har vist seg å være svært effektiv (2) i å beskytte mot influensa A(H1N1). Videre skriver hun også at hun frarådet gravide å ta den. Ingenting tyder på at vaksinen var farlig for denne gruppen. Tvert imot har man i ettertid vist at den var helt trygg (3). Grandalen skriver deretter at de 35 som fikk narkolepsi, ikke ville fått sykdommen om de ikke var blitt vaksinert. Dette vet vi ikke. Mye tyder på at de som fikk narkolepsi, var genetisk predisponert for dette (4). De var altså ikke «tilfeldige...

21.08.2012: Jeg takker Andreas Wahl Blomkvist for hans innspill. Statistikk er virkelig en fin ting – men man kan også bruke den til å bortforklare uønskede effekter. Det er vel sant at det «bare» var 35 barn som ble syke, sett i forhold til at det var mange andre som ikke fikk svineinfluensa etter vaksineringen. Men 35 syke barn er tross alt 35 for mange. Det er her snakk om en alvorlig sykdom som narkolepsi som disse barna må slite med resten av livet, ikke bare en liten forkjølelse som er borte etter få dager. Statistikk er et mektig instrument – men den må brukes med fornuft. Til Gunnar R. Tjomlid vil...

07.08.2012: Vi takker Ragnar Stien for kommentarer til vår temaserie om ryggmargsskader. Artikkelserien er ikke fullstendig. Flere viktige områder er ikke dekket, som akuttbehandling, urologiske komplikasjoner og forandringer i seksuallivet. Behandlingen av ryggmargsskadede ved Haukeland universitetssykehus følger til enhver tid rådende internasjonale retningslinjer. Pasienten innlegges ved Nevrokirurgisk avdeling eller Ortopedisk avdeling for initial stabilisering og behandling. Vi har tidlig kommunikasjon mellom avdelingene, og rehabiliteringen starter mens pasienten enda ligger på akuttavdelingen. Vi...

07.08.2012: I en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 7/2012 skriver Kjetil Løland at norske faglige retningslinjer og forskrivningspraksis bør oppdateres etter gjeldende kunnskap og ikke baseres på spekulative statistiske ekstrapolasjoner og gamle vaner (1). Han mener at de norske retningslinjene (2), der tiazider anbefales som aktuelt førstevalgspreparat, ikke er tillitvekkende fordi dokumentasjonen på tiazider også omfatter klortalidon, et preparat som er avregistrert i Norge. Han henviser til NICE-retningslinjene og til dokumentasjon på blodtrykkseffekter for å begrunne at tiaziddiuretika er...

07.08.2012: Siden jeg sendte inn min kommentar i oktober 2011 (1) har Fretheim og kolleger publisert metaanalysene som lå til grunn for de nasjonale faglige retningslinjene i BMC Medicine i april 2012 (2). Artikkelen er et imponerende stykke statistisk og metodologisk arbeid og viser godt hvordan moderne modelleringsmetoder kan gi ny innsikt i eldre data. Det er et eksempel til etterfølgelse. Metaanalysen illustrerer i tillegg godt mitt opprinnelige poeng: det å skjele til litteratur om høydose tiazider og lavdose klortalidon for å begrunne forskrivning av lavdose hydroklortiazid er en vanlig...

07.08.2012: I lederartikkelen om assistert befruktning i Tidsskriftet nr. 8/2012 presenterer Romundstad & Sunde to kreative eksempler på økonomien som er knyttet til virksomheten (1).  De skriver: «Vi mener staten bruker lite penger på behandling av barnløse». Fem hundredels prosent (5/10000) høres umiddelbart ut som et ørlite stykke av helsekaken, om den er aldri så stor. Men isolert sett gir påstanden liten mening både for dette og et hvilket som helst annet helsetiltak. Som eksempler tatt ut av luften: Er 0,05 % av helsebudsjettet mye eller lite til nye ambulanser, til obduksjoner eller til behandling...

07.08.2012: Juristene G. Molven og C. Svenningsen redegjør for påtalebegjæringer (politianmeldelser) fra Helsetilsynet rettet mot leger (1). Artikkelen inneholder en vesentlig feil. Anmeldelser av to leger ble henlagt, ikke på grunn av foreldelse (2), men på grunn av at Statsadvokaten ikke prioriterte saken. I den aktuelle saken ble det reist alvorlige anklager mot to leger. Anklagene ble utformet av et tilsynsorgan (Helsetilsynet) og, basert på ensidige negative opplysninger fra Helsetilsynet, ble legene uthengt i mediene med insinuasjon om at pasienter var påført smerte og varige skader. Blir slike...

07.08.2012: Arne Høiseth påstår at vi i artikkelen vår har angitt feil begrunnelse for at saker mot to leger ble strafferettslig henlagt. Dertil fremmer han en del generelle påstander, synspunkter og refleksjoner av mer generell art knyttet til forhold som vi ikke har tatt opp i artikkelen. Han reiser også til slutt noen spørsmål. Vi kommenterer påstanden om at vi har gjort «vesentlig» feil, men alt det øvrige han tar opp gjelder i liten grad artikkelen, og dette blir derfor bare kort berørt. Når det gjelder grunnene vi oppgir for henleggelse av sakene, er det grunnene som vi har fått opplyst fra Oslo...

07.08.2012: «Det er klart at Erlend Hem peker på en verdibasert utfordring, for å si det sånn, når han i Tidsskriftet nr. 9/2012 anbefaler å styre unna moteordene (1), hadde jeg nær sagt.»  En slik setning ville Harry Frankfurt (2) kalle «bullshit», og støtte seg på Max Black (3) , som mente moderne språkbruk var full av «humbug». Begge er enige om at de to ordene står for det samme, men at det siste er mer dannet.  Black definerer humbug som forførende tilsløring – grensende til usannhet – særlig om egne eller andres tanker, følelser, gjerninger eller holdninger. På norsk står ordet for bløff og svindel...