05.02.2013: Takk for en interessant kasuistikk i Tidsskriftet nr. 22/2012 med en diagnose som sikkert mange flere kunne være oppmerksom på (1).  Vi reagerer imidlertid på et annet aspekt ved artikkelen. Forfatterne har benyttet både et scintigrafibilde av den aktuelle pasienten og et normalt bilde av en annen pasient. Vi kan ikke se at bildediagnostikere er kreditert for bruken av bildene, og det er heller ikke nevnt ved hvilken avdeling bildene er utført. Vi mener at dette er et gjennomgående trekk i publiseringen av mange artikler. Man har første-, annen- og tredjeforfattere, men sjelden er...

05.02.2013: De beste fagartiklene blir ofte til gjennom tverrfaglig samarbeid. Tidsskriftets redaksjon og artikkelforfattere har gjentatte ganger møtt kritikk fordi radiologen, patologen eller mikrobiologen ikke har vært involvert i utarbeidingen av artikkelen. Saken ble senest drøftet i spaltene høsten 2012 (1). I Tidsskriftet har vi nylig formulert en presisering på dette punktet: «Ofte vil det også være hensiktsmessig å involvere forfattere fra ulike faggrupper og institusjoner i utarbeidingen av manuskriptet» (2). Hvordan kan redaksjonen, fagvurdererne og forfatterne bidra for å involvere relevante...

05.02.2013: Jeg refererer til bokomtale av Sofie Hexebergs bok om lavkarbokosthold i Tidsskriftet nr. 22/2012 (1) og stiller følgende spørsmål: Er det kun enkeltstående pasienthistorier Hexeberg viser til i sin bok, eller har hun noe som likner på seriøs forskning? Jeg må si Hexeberg går mange alternativmedisinere en høy gang når hun ramser opp hvor mange sykdommer som kan kureres med dette regimet. At folk uten kunnskap om forskning og statistikk bruker glade historier som bevis for behandlingen sin, er til en viss grad forståelig, men det er trist og forstemmende at en lege gjør det. Det er på sin plass...

05.02.2013: I Tidsskriftet nr. 22/2012 berømmer redaktør Charlotte Haug Mons Lie for ærlighet i Dagsnytt Atten 16.11. 2012 (1). Er det prisverdig ærlighet å spørre som Mons Lie gjør i VG samme dag: «Hvor mange pasienter mener du det er rimelig å ofre, Otto?» (med adresse til klinikksjef Otto Smiseth)? og «Dette er ikke den eneste pasienten som har fått dårligere behandling enn han ellers ville ha fått, hvis de hadde fått lov til å operere pasienten på Ullevål» (2). Lies påstander var en del av oppfølgingen etter at fire «toppleger» fra Ullevål universitetssykehus hadde publisert et anonymt brev i VG 14.11...

05.02.2013: I Tidsskriftet nr. 21/2012 er det en artikkel av Helene Pande om omskjæring av guttebarn (1). Det er oppsiktsvekkende med en medisinsk kommentarartikkel som til de grader er tuftet på personlige følelser og fantasier og så lite fakta og rasjonell argumentasjon. Pande skriver at omskjæring av gutter i USA oppsto etter en artikkel i The Lancet i 1860 «som et effektivt middel mot onani». En påstand om at amerikanere den dag i dag omskjærer sine guttebarn på grunn av redselen for onani eller fare for «sand under preputiet» som hun også oppgir som en årsak, faller på sin egen urimelighet. Pande...

05.02.2013: Farrukh Chaudhry og medforfatteres kommentars form forundrer meg. Omskjæring av nyfødte gutter må kunne diskuteres uten personangrep («følelser», «fantasier») og dertil en særdeles grov insinuering om at jeg påstår at amerikanere den dag i dag omskjærer sine guttebarn på grunn av redselen for onani. Det er vel kjent at inngrepet nå diskuteres rundt i verden, og her hjemme kom det nye barneombudet svært raskt ut med krav om forbud. Mediene fulgte opp med hjerteskjærende innlegg om «å skjære i friske guttekropper». Slikt forbud og den slags kampanje tar jeg sterkt avstand fra, og det var første...

22.01.2013: Ordningen med elektroniske resepter (e-resepter) innføres nå i Norge og skal være i bruk i hele landet i 2013. Hver dag ekspederes ca. 100 000 resepter fra norske apotek. Nye systemer vil alltid kreve tilvenning og omstilling hos brukerne, i dette tilfellet leger, apotek og kunder/pasienter. Allerede i 2007 uttalte Legeforeningen at innføring av elektroniske resepter ville kunne støtte opp under kvalitet og effektivitet i reseptbehandlingen (1). Det er sørgelig at Kai A. Olsen i sitt innlegg i Tidsskriftet nr. 21/2012 reiser tvil om det apotekfaglige personellets håndtering av e-resepter og...

22.01.2013: Jeg har ikke påstått at apotekansatte er «uærlige snokere som ikke vet å skjøtte jobben sin rett». Mitt poeng er at det er risikofylt å gi 7 000 nye personer adgang til sentrale helseopplysninger. Nå har selvfølgelig apotekansatte taushetsplikt, men vi kan ikke løse personvernproblemer med å gi alle adgang så sant de underskriver en erklæring om taushetsplikt. Skal helseopplysninger virkelig være konfidensielle, må tilgangen begrenses til et minimum av personer. Vi har allerede eksempler på leger og annet helsepersonell som «snoker» i arkivene. Mange blir tatt av elektroniske...

22.01.2013: I Tidsskriftet nr. 21/2012 (1) omtales Børge Lillebo og medarbeideres studie om innleggelser som kunne vært unngått (2). Den er politisk svært aktuell, siden Helse- og omsorgsdepartementet som ledd i samhandlingsreformen har påbudt kommunene å tilby akutte døgnopphold (3). Ordningen synes faglig svakt fundert (4, 5).  Studerer man Lillebo og medarbeideres originalpublikasjon (2), fremkommer en del forhold som gjør fortolkningen usikker. For det første ble studiens registreringsskjema bare utfylt ved 37 % av pasientkontaktene i registreringsperioden. Siden det klart fremgikk av skjemaet at...

22.01.2013: I Tidsskriftet nr. 21/2012 hevder Dag Bratlid & Thor Willy Ruud Hansen at det brukes for mye ressurser på doktorgrader og at nytteeffekten for samfunnet er for liten til at ordningen kan opprettholdes (1). Jeg vil i det følgende tillate meg å komme med en motmelding: Det er faktisk lovpålagt for medisinske fakulteter og store sykehus å drive forskning. Den viktigste årsaken til at antall avhandlinger årlig nå er oppe i 396 er omleggingen som ble gjort for noen år siden. Obligatoriske kurs inngår nå som en del av graden, og de kvalitative og kvantitative krav til forskningen er blitt redusert...

22.01.2013: Som hobbybakere er det ikke lett verken for Tore Midtvedt eller undertegnede å få med alle ingredienser og i riktig forhold når forskningsdeigen skal lages. Vi er enig med Midtvedt i at det norske fokus på doktorgradssporet også har sine positive sider. Vi trenger jo faktisk å utdanne 40 dyktige bakere hvert år, og disse må vi få frem gjennom en prosess som i utgangspunktet bør omfatte flere kandidater. Imidlertid er det vel også i bakerfaget som i kokkefaget, jo flere deltakere (bakere), jo mer søl. I denne sammenheng kan sølet være sløsing med ressurser. Uenigheten mellom Midtvedt og oss...

22.01.2013: Jeg har merket meg lanseringen av Tidsskriftet på iPad, omtalt i en leder i nr. 21/2012 (1). Svært mange av oss bruker Android-plattformen, og jeg synes ikke vi skal diskrimineres. Derfor – kommer Tidsskriftet på iPad, bør det samtidig komme på Android-plattformen! Publisert som rask respons på nett 19.11. 2012

22.01.2013: Vi i Tidsskriftet har fått mange spørsmål og tilbakemeldinger på e-post, Twitter og i kommentarfeltet i nettutgaven etter at vi lanserte vår iPad-app. Mange er glade for det nye tilbudet og sier at de opplever produktet som enkelt og funksjonelt. En del lurer også på hvorfor vi har valgt å prioritere tilrettelegging for iPad fremfor andre nettbrett på markedet, og om vi har planer om tilsvarende tilbud til brukere av andre nettbrett generelt og Android-brett spesielt. Hvorfor er Tidsskriftets nettbrettversjon blitt en app for iPad, låst til Apple? Det er flere grunner til at vi valgte en iPad...

22.01.2013: Vi er einige med Kai A. Olsen, som i Tidsskriftet nr. 21/2012 hevdar at e-reseptordninga slik ho er no, gjerne kan betrast (1). Å bruke spalteplass på å påstå at apotektilsette er uærlege snokarar som ikkje veit å skjøtte jobben sin rett, og ikkje på å utdjupe betringsforslag meir, synest vi derimot er både krenkande og unødvendig.  Apotektilsette er helsepersonell som pliktar å følgje helsepersonellova. Vi har ikkje lov til å tileigne oss opplysningar om pasienten som ikkje skal brukast spesifikt for å utøve helsehjelp (jf. § 21a i helsepersonellova). Vi har ikkje lov til å «snoke», korkje på...

08.01.2013: I Tidsskriftet nr. 20/2012 får vi en skremmende tilstandsrapport (1). Er utviklingen ved norske sykehus virkelig slik at et smidig organisasjonssystem går foran hensynet til pasientens ve og vel? For undertegnede som ikke har kontakt med helsevesenet annet enn ved sykdom – enten egen eller i familie/vennekrets – er dette høyst foruroligende informasjon. Foruroligende fordi varslerartikkelen tyder på et beinhardt sykehusmiljø hvor viktige innvendinger og korrektiv ikke bare neglisjeres, men kan føre til tragiske konsekvenser for den som varsler. Siden jeg ikke kjenner nærmere til norske sykehus...

08.01.2013: Jeg må si jeg ble svært overrasket over at artikkelen «Gode råd til en mulig varsler» i Tidsskriftet nr. 20/2012 ble publisert, sågar også anonymt. For meg syntes artikkelen å være bittert, nærmest injurierende og ondsinnet oppgulp fra en person som ikke våger stå frem med sitt navn (1). Selv har jeg arbeidet utenfor sykehussektoren siden midten av 1970-årene, så jeg skal ikke påstå at jeg kjenner dette vesenet, utover kontakter som allmennlege tidligere og ikke minst fra mediene det seneste tiåret. At det er vanskelig å drive og styre sykehus, skjønner jeg godt, men jeg har fortsatt tro på at...

08.01.2013: Gode råd til en mulig varsler ble publisert som kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 20/2012 (1). I de sosiale mediene fikk artikkelen stor oppmerksomhet, den ble mest delt og fikk også flest lesere på Tidsskriftets nettside (2). I tillegg har flere kolleger kontaktet redaksjonen med ris og ros for at vi publiserte denne artikkelen. Den har altså vakt interesse hos mange og gitt opphav til ulike reaksjoner. De ulike reaksjonene speiles også i innleggene til Olav Hjeljord og Øistein Løvoll. Teksten ble grundig vurdert i redaksjonen før publisering, og forfatterens ønske om anonymitet var godt...

11.12.2012: Tusen takk til Erlend Hem for et etterlengtet innlegg i Tidsskriftet nr. 19/2012 (1)! Jeg mener at bruk av fornavn overfor pasienter og pårørende ikke gir den nødvendige faglige avstand. Dette gjelder også overfor andre samarbeidspartnere. I møtereferater fra førstelinjetjenesten er jeg flere ganger blitt sitert med følgende: «Sigmund mente at ...» I slike sammenhenger er man enten «dr. NN» eller overlegen fra sykehuset. Man deltar og har meninger i egenskap av profesjon (altså dr. NN), ikke som privatperson. Det er også et problem internt i avdelinger hvor legene (og andre profesjoner) blir...

11.12.2012: Jeg takker Vidar Hjellvik og medarbeidere for en interessant artikkel i Tidsskriftet nr. 19/2012 (1). Det er forståelig at innbyggere i Norge med høyere utdanning og god lønn har økonomi til å finansiere alternative behandlingsmetoder for sine «problemer». Det er for lett tilgang på narkotika og vanedannende medisiner. Jeg tror faktisk personer med lavere inntekt oftere tyr til en medisinsk behandlingsmetode. Forestill deg for eksempel antidepressiver kontra en samtale med psykolog. Det er både lønnsommere med medisiner, og det gir forhåpentligvis raskere behandling av eventuelle «problemer»...

11.12.2012: Takk for fin lederartikkel i Tidsskriftet nr. 19/2012 (1)! Dette er en spennende diskusjon. På medisinstudiet blir det etter min oppfatning lagt altfor liten vekt på refleksjon omkring legens rolle i yrkeslivet. Å bruke fullt navn når man presenterer seg for en pasient er ikke bare ledd i en høflighetskonvensjon, det handler også om hvilke sosiale roller vi spiller i det daglige, og hvordan vi spiller ut disse rollene. I forbindelse med praksis i allmennmedisin i fjor fant jeg det fruktbart å bruke sosiologiske begreper for å diskutere legerollen (2). Spesielt er tilnærmingen til den...

11.12.2012: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 19/2012 påviser Vidar Hjellvik og medarbeidere at den delen av befolkningen som har lavest utdanning, har høyest uttak av nesten alle typer medikamenter (1). En fellesnevner for en god del av disse medikamentene er at de på en eller annen måte griper inn i inflammasjonsprosesser. Dette gjelder blant annet TNF-α-hemmere, midler mot obstruktiv lungesykdom, protonpumpehemmere og statiner. Forfatterne fant også høyere uttak av antidepressiver og sovemidler hos dem med kortest utdanning. De diskuterer en rekke mulige årsaker til de forskjellene som er observert...

11.12.2012: Takk til redaktør Erlend Hem, som setter lyset på en lei trend som rir samfunn og helsetjeneste som en mare (1). Jeg har undervist medisinstudenter i (for?) mange år og råder studentene på samme måte som Hem: Bruk fornavn og etternavn. En eldre kvinnelig bekjent gjennomgikk nylig en større operasjon. Senere under oppholdet møtte hun en yngre lege i korridoren. Han hadde rekruttert henne til et forskningsprosjekt som ledd i utredningen. Under samtalen ba hun ham si hva mer han het enn fornavnet han hadde brukt første gang. Da hun fikk vite det, utbrøt hun gledestrålende: «Ja, men da vet jeg jo...

11.12.2012: Tusen takk for anmeldelsen av Elektrolyttveileder i Tidsskriftet nr. 19/2012 (1). Vi vil gjerne knytte noen kommentarer til den. Det står at heftet er gratis, noe som ikke stemmer helt. Den er tilgjengelig på helsebiblioteket.no, men den trykte versjonen koster kr 45, kr 35 dersom man bestiller 50 eller flere eksemplarer. Dette går til trykk og forsendelse. Vi informerte om dette i e-post til Tidsskriftet da vi ba om en omtale av veilederen. Vi synes at en del av kritikken mot veilederen er uberettiget. Hans Flaatten skriver at omtale av den viktigste elektrolyttforstyrrelsen, nemlig...

11.12.2012: Takk for en elegant og velformulert lederartikkel i Tidsskriftet nr. 19/2012 (1). Jeg er helt enig i konklusjonen. Det første møtet mellom mennesker kan være avgjørende for senere tillit og respekt, uavhengig av rolle. Historien om Sigvald gir en for meg overbevisende demonstrasjon av hva det betydde for pasienten at studenten presenterte seg med fullt navn. Jeg tolker pasientens reaksjon som respons på at han ble møtt som likeverdig, noe som igjen utløste hans ønske om å bli tiltalt som Sigvald deretter. Ingen kan vite hvordan Sigvald ville kjent det uten den formaliserte innledningen – neppe...

11.12.2012: Rune Karlson mener i Tidsskriftet nr. 4/2012 at kronisk utmattelsessyndrom er en tilpasning i evolusjonær forstand som har fungert som en adaptiv barriere mot kollaps i fortiden (1). Jeg mener det er mer sannsynlig at sentrale årsaker til kronisk utmattelsessyndrom er nye miljøfaktorer som ikke eller i langt mindre grad var til stede i fortidsmiljøet og som vi derfor verken tåler godt eller har effektive forsvarsmekanismer mot (2). Når sykdomstilstanden først er utløst av infeksjoner, vaksiner eller dramatiske livshendelser, vil slike evolusjonært sett nye faktorer bidra til å vedlikeholde den...

11.12.2012: Det Erlend Hem skriver om i Tidsskriftet nr. 19/2012, har ikke bare med høflighet å gjøre (1). Jeg har to ferske personlige erfaringer. Jeg var pasient ved et universitetssykehus og lå i sengen og ventet på en lege som skulle utføre et lite inngrep. Hun kom, bøyde seg over sengen og hilste: «Hei, jeg er Hanne.» Så fikk jeg narkose. En tid etter utskrivningen så jeg et papir hvor hennes fulle navn sto. Søren, tenkte jeg da jeg så det relativt sjeldne familienavnet, kanskje hun er datter til en kollega jeg samarbeidet med for mange år siden. Kunne vært interessant å spørre henne hvordan det sto...

11.12.2012: Takk for en ærlig og klok leder i Tidsskriftet nr. 19/2012 (1). Som legestudent kjenner jeg meg godt igjen i diskusjonen. Jeg vil først og fremst berømme lederskribenten for å diskutere denne problemstillingen med studentene. Hvis studentene får lov til å ta del i læringsprosessen på denne måten – altså selv avgjøre hva som er rett og galt under god, faglig forankret veiledning – har nok faglærer en bedre mulighet til å nå ut til dem. Hem tar også opp profesjonalitet i lederen. Slik synet på hva som er høflig og hva som er uhøflig varierer med tiden, er nok også profesjonalitet et begrep som...

11.12.2012: Erlend Hems lederartikkel Privat eller profesjonell i Tidsskriftet» nr. 19/2012 bør være en tankevekker for mange (1). Selv har jeg alltid vært litt opptatt av omgangsformer, høflighetskonvensjoner om man vil, men har nok fått en følelse av å være ansett som gammeldags, kanskje nærmest bakstreversk. På en universitetsklinikk får man alltid en viss kontakt med og et visst instruksjons- eller i det minste forbildeansvar for medisinstudenter, sykepleiestudenter og sykepleiere. Der har jeg ofte opplevd de samme «joviale» eller uhøytidelige omgangsformer med pasientene som Hem beretter om. Jeg har...

11.12.2012: Jeg var litt forbauset da jeg leste artikkelen i Tidsskriftet nr. 19/2012 (1). Jeg kommer fra et land midt i Europa som er kjent for konvensjoner og formell stivhet. Der skiller man også mellom du og De, holder dørene åpne for kvinner, hilser med god morgen eller god dag ved møte eller på gangen – og håndhilser. Disse vanene er nok sikkert blitt mindre formelle der også. Blant annet likner dresskoden den vi har i Norge: uformell. Noen oppfatter det som kulturelt forfall, andre er helt fornøyd. Jeg har akkurat fylt 66 år og følgelig av en annen generasjon enn du. Jeg har nå vært overlege i...

11.12.2012: De beste innleggene skaper alltid diskusjon, så takk til Erlend Hem for et viktig innlegg i Tidsskriftet nr. 19/2012 (1). Det du gjør er å belyse et emne jeg trodde jeg visste hva jeg mente om under medisinstudiet, men som jeg har endret mening om etter at jeg begynte i klinikken. Jeg ble ferdig med medisinstudiet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i juni 2012. Under studiet hadde vi blant annet undervisning i kommunikasjon og legens rolle. Jeg trodde jeg hadde skjønt det, at vi, den nye generasjonen, i møtet med unge pasienter kan være kule og på fornavn. Men da jeg begynte i...